Stryke shorte

Dagen har kommet! Minstemann ska døpes og storfamilien skal samles i nytt hus. Jeg har blitt pisket rundt av en DøpZilla de siste dagene. Jammen meg ikke måte på hvor mye som skal fikses, ordnes og styres. Til tross for at hun er drømmedama er det ikke måte på hvor petimeter hun blir når dåpsplaner skal legges og bord skal pyntes.

Vi snakker blod, svette og tårer. Ved midnatt i går sendte jeg søknad om å få ta meg en brødskive for å hente nye krefter – det ble blankt nei. Ikke før de sist bordkortene var plassert og gjestedassen gnikket ren og pen fikk jeg unne meg en skarven skive med gullsalami.

Vi kom oss gjennom, til tross for ivrige svigermødre og uenigheter. Klokka var etterhvert blitt så mye at jeg ikke tok sjansen på å høre om hun ville stryke penskjorta mi. Såpass har jeg lært etter 10 år; det handler om timing! Med økedøgn på dåpsdagen blir amming prioritert høyere skjortestryking, så da var det bare å ta fatt på oppgaven selv.

Innlegget fortsetter under bildene.

Kvinnene i mitt liv har gjort seg selv en bjørnetjeneste! På alle andre områder har jeg måttet lære å gjøre alt selv, men skjortene mine, de har alltid blitt servert ferdig strøket. Så der stod jeg da, med et rykende strykejern i den ende hånda og en motvillig skjorte i den andre hånda. Har tidligere observert at de spruter litt vann på, prøver det samme. 10-12 trykk på spruteknappen – æsj, skjorta ble klissvåt. Stryke litt ekstra mye der da, så tørker den nok. Lite lurt, brant hull i skjorta. Stort hull! Umulig å skjule…

Jeg hadde ikke mange skjorter å velge mellom i utgangspunktet. Nå enda færre. Så da står jeg her som et nek og funderer på hvilken skjortefarge som vil være minst presteprovoserende. Hva tenker du?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *