Koble ut – takknemlig

I går kveld badet jeg i sjøen. Det blir det garantert mer av fremover, for makan til deilig opplevelse. Forfriskende, kommer tett på naturen og bryter med alle tanker som eventuelt kverner i topplokket. I en hektisk hverdag går det fra det ene til det andre. Jeg har alltid et mål med det jeg gjør, en tanke om hva jeg skal gjøre etterpå og en lang avkrysningsliste om det mot formodning skulle bli tid til overs. Det er uhyre sjelden at jeg ikke gjør noe, at jeg bare er.

I går hadde jeg 20 minutter hvor jeg satt og så på solnedgangen. Det bruset i kroppen etter det iskalde badet. Jeg var helt alene, telefonen ble liggende urørt i lommen og alt jeg hørte var egen pust. Og bølgene. Fuglene. Sivet som beveget seg i takt med vinden. Så uendelig vakkert. Kroppen avslappet og harmonisk. En helt spesiell ro.

Jeg hadde godt av dette. Det har vi alle! Koble ut. Koble av. La telefonen, pliktene og tempoet ligge dødt. Åpne øynene. Kysten, havet og måkene har aldri vært så fine som de var i går. Og i tillegg så kjente jeg meg takknemlig.

Takknemlig over de tingene jeg ellers tar for gitt, som friske barn og flott kone, familie, en jobb og god vennekrets. For ikke å nevne helsa og muligheten til å være i aktivitet. Med Wings for Life i nær fremtid blir dette ytterligere forsterket. At jeg i det hele tatt er fri til å gjøre det jeg vil er én ting, at jeg har kropp som lystrer er en annen. For det er ikke gitt å kunne løpe, være i bevegelse og aktivitet. Det finnes så mange der ute med smerter og diagnoser som ikke har denne muligheten.

Det er kunstig og unaturlig å være overdådig takknemlig til enhver tid. Men jammen er det dårlig gjort overfor mange med store utfordringer å ikke prise seg lykkelig over en velfungerende kropp. Og har du en – så bruk den!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *