Andre bra = jeg dårlig

Det går faktisk an å beundre andres egenskaper, væremåte og utseende uten å sette spørsmålstegn ved, eller rakke ned, deg selv! Jeg bare nevner det…

Jeg nevner det for meg selv. Og jeg nevner det for deg. For det er utrolig lett å gjøre!

Det var søndags morgen, tre timer før starten på Amsterdam Maraton gikk. Klokka var 06.45 og jeg var godt i gang med frokosten. Kjente meg lett i kroppen, positiv og klar for å overraske med en knalltid. Hotellbacon, to glass juice og….shit, det der må være han Cherono-typen. Og han andre der, er ikke det Abraham Kiptum? Det er helt sprøtt at de kan løpe et maraton på bare to timer! Helt umulig å forstå. Tenk da, å løpe fire tikilometere etter hverandre på 30 minutter hver. Jeg klarer ikke engang én tikilometer på 40 minutter!

Jeg kjente meg med et treg og i dårlig form. Alle som kom inn i frokostsalen så sprekere ut enn meg. Med lange ben, tynne singleter og null i fettprosent. I løpet av få sekunder kjenner jeg meg både lubben og dekondisjonert. Et ganske merkelig fenomen, egentlig! For ingenting endret seg reelt sett med meg, opplevelsen var likevel at jeg gikk fra lett i kroppen og positiv til å kjenne meg småfeit og utrent.

Helt likt er det sikker for damer som ser andre damer de mener er penere. Det er jo den sammen kjolen jeg har – årh, hun bærer den mye finere enn meg! Se da, hun stråler jo. Stramme pupper og tynne, solbrune lår. Mens jeg er gammel og slapp i fisken. Jeg visste jeg skulle valgt en annen kjole. Jeg skjønner ikke at du liker meg, hvordan kan du egentlig like meg når jeg ser slik ut?

Der er han igjen. Han naboen har alltid så mye energi og overskudd, er med barna sine på alt, klatrer i trær, de gjør så mye gøy sammen, drar på turer, ferier, alt. Mens jeg, jeg er en sånn kjedelig pappa. Sliten og sløv, leker ikke med barna og sitter bare hjemme. Han er en god pappa, jeg er en dårlig pappa. 

Det er ganske rart egentlig, hvordan vi hele tiden sammenligner oss med andre. Og ikke minst, hvordan andre vi opplever som bedre eller penere gir oss dårlig selvfølelse! Hva er egentlig greia her? Ingenting endrer seg med oss selv, men brått blir vi mindre verdt, dårligere og mindre pene? HÆ!?

Det er faktisk mulig å beundre andre uten å la det gå ut over deg selv!
Vit at; beundrer du andre, betyr det at også andre beundrer deg!
Og begynner du å beundre deg selv, vil flere enda flere følge etter!

– Lars

2 kommentarer

  1. Takk for en fin og reflektert blogg! ☺️ I går var jeg ute og løp med ei venninne. Hadde psyket meg skikkelig ned på forhånd, for hun er jo så godt trent. Bedre enn meg. Tenk hvis hun synes jeg er i dårlig form? Tenk hvis hun må vente på meg? Det surret hele dagen, og jeg lette etter unnskyldninger for å slippe unna. I mangel av noen gode, stilte jeg til løpetur rimelig langt nede. Vi begynte og det gikk bra, og jeg opplevde at vi faktisk var ganske like og var fornøyde med samme tempo. Tenk det! jeg som hadde grudd meg hele dagen.. nå gleder jeg meg bare til neste løpetur 😄 ha en fin dag ☺️

    1. Lars Zachariassen

      Hjertelig takk, Stine!

      Ikke minst er kommentaren din gledelig lesing 🙂 Eller, utfallet og lærdommen i det minste! Rart det der, hvordan tankene våre ofte gir oss ubehag og magevondt helt uten grunn!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *