Jeg drepte han nesten!

På fredag var jeg millimetere fra å drepe et annet menneske… Det har satt tydelige spor!

En helt vanlig morgen hos familien Zachariassen. Sebaltann-showet begynner senest 06.00. Første akt varer frem til barnehagelevering 07.30. God stemning, stor innlevering og høy sabelføring! Alltid kos frem til ytterklærne skal på og avreise nærmer seg. På fredag skjærer det seg skikkelig. Stor motstand, armer, bein og høyt lydnivå – kaos. Piratene har sjeldent vært på tøffere tokt, men etterhvert sitter de fastspent i hvert sitt bilsete. I håp om å redusere støy- og kaosnivå prøver jeg å sette på musikk i det vi ruller ut av gaten…

Blikket ned i dashbordet for å velge sang, fokuset på barna som skriker. Så, ut av intet kommer en syklist, sneier biler, ut i veigrøfta og ruller videre. Han snur seg og slår ut i luften. Jeg kjører 50 meter videre før det går opp for meg hva som har skjedd, så stopper jeg bilen og går ut. Hjertet er i full galopp og jeg er uvel i hele kroppen.

Jeg drepte nesten et annet menneske! Jeg tok nesten livet av en pappa. En sønn. En ektemann. Det var maks 2 millimeters klaring. Hadde han lys? Var jeg så uoppmerksom at jeg ikke så han selv om han hadde lys? Shit…

Foto: Henriette Erken Busterud

Jeg er svært lite redd av meg, men har siden fredag fått en annen forståelse av livet. Hvor robust, men samtidig så skjørt det er. To millimeter var alt som skilte livet fra døden den dagen! Hva om andre er like uoppmerksomme som meg, mens mine barn er ute og leker? Hva om folk er uoppmerksomme når jeg er ute å trener, om jeg ikke kommer hjem fra en treningstur.

Jeg har så uendelig mye å leve for. Jeg elsker livet! Elsker de jeg har i livet mitt!

Og nettopp slik tenker nok de aller fleste av oss. Nettopp derfor skal jeg gjøre det som står i min makt for å unngå å være uoppmerksom. Nettopp derfor skal jeg gjøre tiltak for å sørge for at meg og mine bli sett. Vær så snill; gjør det samme!

Legg fra deg telefonen når du kjører! Drit i om du ser ut som en gjøk med hjelm! Og gi beng i om du ikke oppfyller alle motekrav fra Paris i refleksvest. Sist jeg sjekket har det aldri vært siste skrik å være død! Sist jeg sjekket blir du ikke klassens mest populære om du lær flokken din stå igjen uten deg!

Jeg fikk meg en real lærepenge, nå håper jeg du har gjort det samme.

– Lars

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *