Onsdag 10. januar

Jeg våkner i køysenga, tett innpakket mellom to små guttekropper. Det høres idyllisk ut, men jeg er gjennomsvett etter et mareritt om å ha sovnet i sofaen under et direktesendt TV-program på TV2; God morgen Norge. Når jeg kommer til hektene fremstår det tydelig at det kun har vært en drøm, og at jeg ikke er svett men at en av guttene har tissa i senga. Jaja, det er tross alt bedre å være marinert i urin enn å sovne på direktesendt TV.

Den luktende trioen fra køysenga må i dusjen, mens husstandens gjenværende tospann sover søtt i en dobbelseng som måler 2 x 2 meter. Vi krangler om å holde dusjen, vanntemperaturen er vi enige om. Når jeg sitter på rumpa i dusjen og venter på at det er min tur å holde dusjhodet, undrer jeg meg over barns medfødte angst for såpe i øynene. Det popper om en gründeridé om å produsere såpe og shampoo som ikke svir i øynene og på den måten være med å påvirke evolusjonen.Tenk bare; om 10 millioner blir det kanskje ikke lenger født barn med såpe-i-øyet-angst. Utrolig! Ideen er like hot som jeg er kald, det er nemlig 5 minutter siden jeg fikk styre stråla. Og når det endelig er min tur er gutta boys selvsagt ferdige. Å være ferdig dusjet er forøvrig synonymt med et ønske om å bli tørket omgående. De får klare å vente litt, tenker jeg. Men neida, det ropes høylytt om frostskader og gråten når nye desibelrekorder. Dette med såpeangsten var kanskje en overdrivelse, men min redsel for at mor skal bli vekket fra sin dype skjønnhetssøvn tiiiidlig på morgenkvisten – vel, den er helt reell.

Med tørre gutter og en pappa luktende kun svakt av urin, oppdager vi at alle matboksene er borte. Argh….det har skjedd igjen. Alle de 40 matboksene vi har står nå stablet i en haug på barnas skap i barnehagen. Eventuelt har det samlet seg en del i bilen. Innholdet med dens lukt og konsistens er et ikke-tema pappa må ta seg av fordi mamma på finurlig vis lurer seg unna. En plastpose duger som matboks i dag, det er tross alt kilokaloriene som er viktigst 🙂

Til tross for en våt start på dagen er denne onsdags morgenen egentlig ganske så fin. Relativt harmonisk, påkledning uten for mye styr og vennlighet under nistesmøringen. At det havner 4 desiliter melk på gulvet og må byttes klær etter et syltetøyuhell er bare bagateller. Smiler, ler og sloss – på vei mot barnehagen til passelig tid. Det er først når jeg kommer inn på avdelingen og har begynt å kle av minsten at jeg oppdager det; SMUKKEN!!! Det skal helt seriøst ikke være mulig å glemme den flere ganger!?! Noen er ikke sinte, bare veldig veldig skuffa – tro meg, jeg er fly forbanna! Men det kan ingen se utenpå… Mini rusler inn på avdelingen med en matbokspose i hånden og snue på overleppa; Ha en fin dag, pappa elsker deg!

Levering av nummer to. Får beskjed om at turdagen er endret fra torsdag til onsdag. Smukken må hentes hjemme. Det samme må tursekken. Smukken leveres. Tursekken leveres. Jeg sykler til jobb.

Klokka er 08.05 når jeg entrer kontoret. Det er god stemning i gangen, smalltalken går lett og jeg er fornøyd med dagens første vits. Janne rynker plutselig på nesen; lukter det litt rart her?
Det viser seg at tre spray med parfyme ikke var nok, urinlukta sitter fortsatt i.
Resten av dagen sitter jeg inne på kontoret.
Med døra igjen.
Mens jeg ler.

– Lars

Her altså, i denne hylla skulle smukken ha ligget. Men den ligger selvsagt hjemme på kjøkkenbenken!
Fikk meg en ekstra, høyintensiv sykkeletappe om ikke annet.
SÅNN!
Den deilige lukta av urin kan få enhver til å få latterkrampe på morgenkvisten.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *