Jeg må være ærlig…

Det er noe som har plaget meg en stund.
En følelse av å være uærlige.
At jeg har løyet.

Jeg setter høye krav til meg selv. Med disse kravene følger også tanker om at andre stiller minst like høye krav – til meg. Når jeg til stadighet roper ut mine og forskningens synspunkt rundt fysisk aktivitet, helse og trening i det offentlige rom, så er det klart at det følger med forventinger om mitt aktivitetsnivå. Jeg sier ikke at det er slik, men i mitt hode har det bygget seg opp en tanke om at jeg må være i forbanna god form.

Over en lenger periode har den fysiske kapasiteten min falt, og vekta økt. Det kom sammen med 30-åra. Det er langt fra noen krise, men når selvtilfredsheten påvirkes og tankene berøres – ja, da er det faktisk ikke greit lenger. I det minste ikke for meg. Likevel har jeg ikke tatt tak. På tross av dårligere selvbilde og tidvis ganske så kjedelige treningstanker, så har jeg forblitt sittende. Med dataen i fanget.

Jeg har prioritert stillesitting med data, fremfor trening og aktivitet. Med hvilepuls og dansende datafingre har jeg tenkt at du tror at jeg har trent. Fordi det kanskje kan virke slik, uten at jeg har sagt verken det ene eller det andre. Så da kommer den vonde følelsen av å føre deg bak lyset poppende opp. Jeg har ikke løyet med vilje, men fryktet at sannheten skulle nå dagens lys.

Foto: Frode Ueland

Kanskje teit, men noen ganger har jeg trekt inn magen når jeg føler folk ser på meg.

Hvilken mange lurer du kanskje på? Den jeg ikke har vist frem. Den som på sett og vis ikke er en mage å snakke om i dette selskapet, fordi igjen; det er ikke så viktig med det ytre – spør meg heller hvordan jeg har det på innsiden. Sånn egentlig.

Stillesitting og data har blitt prioritert fordi jeg elsker den nye jobben min. Fordi jeg elsker å kunne være med å gjøre en forskjell. Sette ting på dagsorden. Fordi jeg elsker en utfordring. Og fordi jeg, ja nettopp; har høye krav til meg selv. Nå er ting oppe og går, jeg ser effekten, ringvirkningene og kjenner hva økonomisk trygghet har å si på kroppen. Det er tydeligere enn noen gang at det er dette jeg skal gjøre. Drive med folkehelsearbeid i sosiale medier! Fytti katta så GØY!

Ja, jeg mener det. Rett og slett helrått!!
Folk <3

Og når LarsZachariassen AS virkelig er oppe og kjører, da kan ting normalisere seg. Da kan trening og annet prioriteres høyere. I går bestemte jeg meg for de første treningsmålene for 2018:

Løpe 10 kilomter på mindre enn 40 minutter.
Løpe halvmaraton på mindre enn 1 time og 30 minutter.
Løpe helmaraton på mindre enn 3 timer og 15 minutter.

Jeg har aldri løyet til deg. Nå føler jeg heller ikke at jeg gjør det. I kveld løper jeg 17 kilometer rundt Frøylandsvatnet når klokka slår 20.00. Heng deg gjerne med om det passer deg og du bor i nærheten 🙂

– Lars Z

Foto: Frode Ueland

4 kommentarer

  1. Ingvild

    Eg heie på deg <3

    1. Lars Zachariassen

      Og det kjennes veldig, veldig godt! Tusen takk, Ingvild 🙂

  2. Annette

    Du sørger for at jeg finner motivasjon til å slepe kroppen min på trening og får gjennomført ukens økter! Takk! Heie på deg. Godt å se at du ikke er helt supermann, men et menneske med hverdag som består av mer enn bare trening 😊

    1. Lars Zachariassen

      I aller høyeste grad et menneske! Og i aller høyeste grad normal!

      Også derfor mine følelser bruser over av en tilbakemelding og kommentar som dette. Så gøy at jeg kan være med å påvirke din hverdag, til tross for at du gjøre hele jobben selv. Ikke glem det 🙂

      Heia heia!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *