Utslitte sko og uten en krone…

På vei hjem fra jobb, innom Posten for å hente en pakke. Selvsagt ute i dårlig tid.
Det er flere som skal i Posten i dag. Mens jeg prøver å få igjen pusten legger jeg merke til en mann som stirrer på meg. Intenst.

Han har bustete hår, skitne klær og et par utslitte joggesko. Jeg smiler tilbake til han, nikker og sier lavt Hei.
Da kommer han plutselig stormende mot meg.. Oh shit, er alt jeg rekker å tenke før han nærmest overfaller meg. Gir meg en klem. Altså, en sånn skikkelig varm, hard og lidenskapelig bamseklem.

– Du er han Lars, ikke sant?
– Det stemmer, sier jeg mens jeg småler.
– Han med bloggen og skritta og sånn?
– Haha, ja!

Jeg glemmer at jeg skal hente noe i posten. Vi setter oss ned ved et bord og han forteller sin historie. Den er lang og vond. Jeg prater med en mann som har opplevd alt for mye vondt i livet sitt, som virkelig har havnet «på kjøret». Historien er hans, og den skal forbli hans. Mens vi prater skiftet blikket mellom øynene hans og de slitte joggeskoene. De må være minst 5 år gamle. Trolig det eneste skoparet han har. Hullete og en helt nedslitt såle. Men han leser altså bloggen, tar til seg tips og trener. Flere ganger hver uke, om så joggeskoene så vidt henger sammen.

Til stor kontrast fra mange andre! Jeg opplever relativt ofte at folk peker på økonomi og utstyr som begrensende faktor til trening og fysisk aktivitet. Det er for dyrt å trene på treningssenter, har ikke riktige klær, ikke gode nok sko, må bare kjøpe meg en sykkel først eller spare en periode slik at får råd til….

Drit i å gjøre ting så vanskelige!
Drit i å gjøre ting så kompliserte!

Det handler om å gjøre noe, ikke hva som gjøres eller hvordan det gjøres. Enda mindre hvordan du ser ut når du gjør det.
Naturen og omgivelsene er verdens største og beste arena for bevegelse, uansett hvor du bor – se mulighetene, ikke begrensingene.

Og dersom du er i tvil om hvordan, spør meg!

– Lars Z

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *