Wow!

I dag er jeg helt tom!
På en merkelig, god måte…

Ikke fordi det har vært for mye, jeg har gått på veggen eller mistet motivasjonen. Men fordi flere store prosjekter begynner å gå fra idé- og utformingsplan, til å bli spikret og kontrakter signert. Jeg klarer knapt vente, for dette muliggjør å nå ut med budskapet til enda flere, i nye kanaler og med stor tyngde hva gjelder folkene jeg har i ryggen.

I går hadde jeg fem møter i hovedstaden, ett foredrag og stor sosial hygge i etterkant. Utrolig gøy å treffe både nye og gamle, til mat, drikke og engasjert drøs! Også blir jeg gang på gang fascinert over hvor godt mennesker kan gå sammen, til tross for å akkurat ha møttes. Og hvor underlig det er at jeg kjenner folk jeg aldri har møtt, fordi de leser og kommenterer det jeg driver med…

På onsdag mens vi spiste middag sa jeg til Caroline at ”Jeg er så sykt heldig! Vet du, jeg gleder meg som et barn på julaften til å dra på jobb HVER dag. Og når klokka er 15.15 gleder meg minst like mye til å dra hjem. Hver ENESTE dag!”

 

Ikke forveksle dette med at det er en dans på roser og at ting går av seg selv, for det er det virkelig ikke. Men tro meg når jeg sier at jeg trives!

Litt rart i grunnen, hvordan jeg har en indre frykt for at folk skal tro at ting kommer av seg selv. At jeg får alt på sølvfat og lever et bekymringsløst, glamorøst liv. Og aller verst, frykter for at det kan finnes folk som snakker om meg, enda mer familien min, på en nedlatende måte. Det er nødvendigvis ikke vel berettighet. Kanskje til og med imbilsk, for hvorfor skulle noen prate om meg?

Forhåpentligvis er det hele mer tanker enn realitet. Og skulle det vise seg å være mest sistnevnte får jeg ikke gjort noe med det likevel…  At jeg legger opp til det selv? Helt klart. For makan, 2018 vil bli noe å huske!

God helg!

– Lars Z

Tog er blitt en stor favoritt…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *