Løpe fra kaoset

En god kompis av meg, Ole, skrev for litt tid tilbake et blogginnlegg om hvordan løpingen ble hans psykolog i forbindelse med et samlivsbrudd. At når det ble stille i huset og de virkelig tunge tankene kom, var det eneste som fungerte å løpe. Langt. Tårer, snørr og kort pust – mye kan løsne på det viset. Jeg kjente meg umiddelbart igjen…

Ikke nødvendigvis i stillheten, men det å bruke løping som psykolog. For det er nettopp det jeg gjør. Jeg løper når det bikker over – løper praktisk talt fra kaos! Og da mener jeg ikke hverdagskaoset, for det er hos oss til enhver tid komplett. Jeg tenker på dager som i går, og slik dagen i dag trolig vil bli. Hvor barna er syke, nattesøvnen minimal og motstandskraften lav. På et eller annet tidspunkt får alle fnatt av å være inne, uansett hvor kreative vi prøver å være. Og når dette skjer; når alle begynner å gå i tottene på hverandre, nagge, gråte, bite og slå – da er tiden inne!

Frem med løpevogna. Én eller to av apekattene oppi, masse klær på, regntrekk for å beskytte er helt nødvendig, det samme er kosedyr og smukk. Sette den ene foten foran den andre. Med ett blir det ro. Jeg trekker pusten ned i magen, lager et høyt sukk når jeg puster ut. Ser naturen rundt meg, kjenner sola varme i ansiktet – det er lenge siden.

Jo høyere intensitet, jo bedre kjennes det. Det har bygget seg opp noe innvendig, nå får det endelig komme ut. Mens jeg etterhvert ser verden med nye øyne og evner å tenke at det kunne vært langt verre, hører jeg vogna snorke. Jeg stopper opp, ser ut over Frøylandsvatnet som er delvis dekket av is, fem svaner svømmer på rekke, sivet danser i sola – og jeg, jeg lever.

Vissheten om at barna sover så lenge vogna holdes i bevegelse gjør at løpeøkta blir lang. Og når jeg kommer hjem møtes jeg av et smil; Dette trengte du, Lars! 

To store glass med vann og en kjapp dusj senere er jeg klar for alle verdens utfordringer. Tankene har gjort en 360 graders vending. Under middagen sier jeg at om jeg bare trener hardt og lenge nok, trenger jeg egentlig ikke sove på natten! Caroline ler, sier jeg er teit. Så får vi se om jeg er like høy i hatten om vannkoppene og omgangssyken får has på meg…

– Lars Z

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *