Taperen vinner!

Jeg prater mye med personer som opplever at de sinker andre. At de er en byrde å ha med seg på tur. Eller som synes det er flaut å delta på ulike arrangement fordi de kommer sist. Mange opplever også at andre ser på dem og tenker: Se så dårlig form hun er i! Han der ser ut som et fleskeberg!


Jeg hadde nylig to slike samtaler. Denne gang var det med to kjendiser som skal være med under Holmenkollstafetten. Viser seg at kjendiser er folk, akkurat som meg og deg. Det fikk meg til å tenke på en hendelse som utspant seg under fjorårets Wings for Life – et løp til inntekt for forskning på ryggmargskadde. Den gang var det en person som fikk en mindre god opplevelse fordi det var mye publikum tilstede og tempoet etter egen opplevelse for lav. Hun var helt fra seg, sikker på at publikum tenkte nedlatende og stygge ting om vedkommende. Blant annet at hun var i mye dårligere form enn alle andre, at hun ikke hadde riktig klær, teit løpeteknikk og så feit ut.

Dette, kjære dere – er tanker! De kommer med stor kraft og utgir seg for å være fakta og sannheter. De kan gjøre fryktelig vondt og gjøre store skader, men det er langt fra ofte at de er reelle. Som i dette tilfellet. Tankene om hva andre tenker er svært sjelden sanne! Det er nedbrytende bullshit av verste sort.

Under Wings for Life deltok 1600 personer på løpet – det gir 1600 vinnere. I mine øyne er det deltakerne som kommer sist i mål som er av størst betydning, og det er nettopp fordi de blir så synlige for publikum. Deltakeren som per definisjon presterer dårligst gjør altså den viktigste jobben! Vi sammenligner oss alle med andre, selv om det er en uting. Å se at andre stiller til start med mål om å gå, kun med mål om å ha det gøy, være aktiv og en del av et fellesskap – ja, da blir det mye enklere for andre å delta neste gang. Klarer han det, skal jammen meg jeg også klare det!

Fortsetter under.

Herlig gjeng! I år skal vi prøve å samle enda flere, men da til et annet arrangement til høsten. Info kommer – håper å ha deg med.

 

Å være med på noe, uansett hva det er, skal være en seier. Det ér en seier! Publikum som ser på er ikke med, men skulle garantert ønske at de turte. Altså er det du som er den tøffe parten her. Og dersom du tar motet til deg og spør hva de tenker når de ser deg, så får du helt sikker til svar at: Det er imponerende å se at du er med! Skulle ønske jeg våget å være som deg. Du er flink som er så aktiv!

Det fungerer med andre ord særdeles dårlig å tenke hva andre tenker om deg. De gir i det minste ingen reelle svar, og er således lite fornuftig å bruke tiden sin på. Er du i tvil er det eneste du kan gjøre å spørre hva de faktisk tenker om deg. Ellers kan du eventuelt undre deg over hva du hadde tenkt om situasjonen var motsatt. For hvor ofte tenker egentlig du om folk som deltar på idrettsarrangementer at: Æsj så feit og dårlig form han var i?

 

Det samme gjelder med venninner som spør om du vil være med på tur, men du takker nei i frykt for å sinke dem. De spør jo helt sikker bare for å være snille, for egentlig opplever de det som en stor byrde å ha deg med. Hvis folk spør om du vil være med på tur eller andre ting, så er det fordi de vil ha deg med! Og om det går litt saktere enn ellers, så vet de det men prioriterer samtalene og samholdet høyere enn tempoet. Det var nettopp derfor de inviterte deg med, fordi de liker deg. Fordi de vil være med deg!

Ut på tur! Delta! Fordi du er en vinner! Fordi andre liker deg, akkurat slik du er!

– Lars Z

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *