Redd!

Dear Optimist, Pessimist, and Realist.
While you guys were busy arguing over the glass of water, I drank it.
Sincerely, the Opportunist.

De siste tre månedene har jeg blitt kontaktet av spennende mennesker og havnet i snodige situasjoner jeg ikke ante jeg noen gang ville havne i. Toppledere som spør om tips, ansvarlig for strategi og markedsføringsplaner, bistå i arbeidet med å utvikle og skape, eller snu skuter. Det er folk og selskaper som ønsker å få til noe; Realisere en gründertanke, endre eller effektivisere ulike prosesser, skape samhold eller tjene mer penger.

Jeg har ingen utdannelse på området og ingen erfaring – helt ærlig, så vet jeg ikke hvorfor de spør meg. Samtidig ser jeg at store ting skjer i prosessene vi setter i gang, selv om jeg har få løsninger å komme med. Akkurat det er ganske rart… Likevel, helt naturlig! For det er med bedrifter og folk i næringslivet som med folk ellers. Kanskje også som det er med deg? For du vet hvor du vil, du vet langt på vei hva som skal til for å komme dit – likevel gjør du ikke det som trengs for å komme dit du ønsker.

Mellom idé og suksess står mennesket!

Troen på deg selv er ikke høy nok, faktisk er den urettferdig lav. Du tenker på hva andre vil tenke om deg, dersom du gjør ting på denne måten. Sammenligner deg med andre. Planlegger, diskuterer og ser på muligheter. Da kommer også frykten for å mislykkes. Redselen for å gjøre noe feil, tape ansikt. Det ender med gode tanker, men ingen fysiske endringer og tiltak. For ting fungerer jo slik de er nå også.

Jeg analyserte mer før. Var også mer redd for å drite på draget, redd for å stikke meg ut. Usikker på hva folk kom til å tenke dersom navnet mitt stod med store bokstaver på bilen. Var det teit å ha ansiktet avbildet i avisa og deler av privatlivet brettet ut på internett? Jeg var flau av å presentere meg som blogger, bare for kort tid tilbake. Og generelt drakk jeg langt færre glass med vann.

Dear Optimist, Pessimist, and Realist.
While you guys were busy arguing over the glass of water, I drank it.
Sincerely, the Opportunist.

Det er mulig å være opportunist uten å ødelegge for medmennesker og tre utenfor egne verdier og prinsipper. Jeg har fått det betydelig bedre med meg selv etter at jeg sluttet å være like redd for alt det ovennevnte. Og ikke minst har mye skjedd etter at jeg begynte å gjøre, ikke bare tenke. Jo mer vi gjør, jo mer lærer vi. Av tusen forsøk, lykkes vi kanskje med 5. Da er det synd om du aldri kommer i gang med forsøkene. Slik viser det seg også at det nødvendigvis ikke alltid er de beste ideene som slår gjennom, men de ideene som faktisk blir fulgt opp, prøvd ut og realisert.

Vil du – gjør det!
Folk heier, stort sett mer enn du tror.

– Lars Z

Jeg var, og er fortsatt til dels, flau over å ta en selfie. Spesielt om noen ser meg…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *