Redd for å løpe!

Jeg pratet med en dame tidligere i uka som ikke ville delta på et løp, fordi hun visste at hun i etterkant kom til å få mange spørsmål om tiden hun hadde brukt. For henne selv var det ikke så nøye hvor lang tid hun brukte, men når andre hadde fokus på tiden var hun sikker på å sitte igjen med en følelse av å ikke være god nok. Fordi å bruke mer enn én time på 10 kilometer er tregt, alle er raskere enn meg. 

På torsdag skulle jeg løpe 5 kilometer så raskt jeg kunne på Bislet Stadion mellom 5 møter og et foredrag i hovedstaden. I forkant av dette testløpet, for å sjekke formen, fikk jeg selv de samme tankene… Nevner jeg dette på Instagram vil jeg få mange spørsmål om tiden. Det vil resultere i at mange vil mene noe om formen min. Farten jeg holder. Hadde jeg vært i min livs form hadde ikke disse tankene kommet. Men med et helt normalt liv, hvor jeg tidvis har måttet/ønsket å nedprioritere treningen litt, visste jeg at det ville bli tungt. Vondt. Og heller ikke gå så fort som tidligere.

Etter å ha pratet med denne dama som ikke ville delta i konkurranser, så hun raskt ting på en annen måte. Fra et nytt perspektiv. Hun har meldt seg på et løp, og gleder seg. I det minste har hun blitt bevisst på hvorfor hun løper, hva det betyr for henne og hva folk egentlig mener når de spør etter tiden. For kanskje handler det mest om å vise interesse? Engasjere seg? Bry seg? Gi oppmerksomhet… Og om det ikke skulle være tilfellet, så finnes det gode svar å gi når spørsmålet dykker opp.

For min egen del merker jeg at det er stor forskjell på å snakke med og hjelpe andre til å tenke annerledes, kontra å faktisk gjøre det selv. Mine tanker er liksom vanskeligere å snu… Og jeg var redd, ikke bare for tiden jeg ville bruke på å løpe 5 kilometer, men spørsmålene og kommentarene i etterkant. Han skal jo være en treningsguru, også løper han så sakte!? 

Det er ganske sykt. Og synd! For jeg elsker jo å løpe. Uansett hvor fort det går. Og jeg elsker hverdagslivet mitt, selv om det har gjort at jeg en periode har vært mindre aktiv enn ellers. At tankene mine og andres meninger om farten min skal få ødelegge noen ting som helst, det går jeg ikke med på.

Så da varmet jeg opp, da. Og løp 5 kilometer med fanden i helene, pulsen dundrende og til melkesyra sprutet ut av øynene mine. Side om side med Norgeseliten på Bislet Stadion. Og vet du hva? Jeg følte meg som en fuckings vinner! For jeg vant over tankene og fikk en fantastisk opplevelse. Jeg er i gang, jeg er motivert og jeg har muligheten til å drive med det jeg liker best.

I ærlighetens navn, og for min egen del, skal jeg innrømme at jeg har et stort konkurranseinstinkt. Det fører med seg at jeg registrer tiden. Bruker den ved neste anledning og konkurrer med meg selv. Jeg ble fornøyd med tiden på torsdag, selv om jeg har løpt betraktelig raskere før. Men enda viktigere, jeg kom fire hakk videre i tankespinneriet! Fant på et vis fasiten. For jeg løper for min egen del. Fordi jeg liker det! Jeg skal jobbe for at det skal gå raskere i tiden som kommer, men jeg slutter ikke å løpe om det skulle vise seg motsatt.

Du er så god!
Så flink!
Var det gøy?
Fikk du en fin opplevelse?

Ord og spørsmål som kan brukes neste gang du treffer noen som har deltatt på et løp eller en konkurranse. Det finnes skilpadder og harer, noen kommer først og noen kommer sist – alle har hatt en opplevelse. Alle har deltatt. Alle har grunn til å smile.

Punktum.

Haha! Jeg startet ikke slik, men trodde det ville se tøft ut på et bilde…
Men slik så det ut da jeg løp…
…og slik kjentes det etter 5 harde, vonde og fantastiske kilometere.
Hurra!

2 kommentarer

  1. Jeg liker å løpe. Jeg løper sakt, men jeg blir bedre og bedre (ikke så mye på tid, men på den følelse etter å løpe). En gang spurte en venn hvor fort løpe jeg 10 km. Jeg svarte litt over én time. Så han sa at en gjennomsnitt runner løper 10 km i 50 min. Jeg ble litt lei meg fordi jeg følte at min innsats ikke er nok for å kalle meg en runner. Jeg fortsetter å løpe og bryr ikke meg om sånne kommentarer.

    1. Lars Zachariassen

      Og nøyaktig det håper jeg du fortsetter med, Lorena!

      Gjennosnittet og andre mennesker betyr ingenting – kos deg videre med løpingen 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *