Individualistene knekker oss!

Den siste uka har jeg vært syk, sett fotball-VM, vært i tett dialog med en Tippeliga-klubb og deltatt i en ansettelsesprosess for en spennende bedrift. Jeg vet ikke om det er feberen, men plutselig ser jeg tydelige likhetstrekk mellom sykdom hos familiefedre, fotball og ansettelsesprosesser.

Det startet da jeg satt i «brakka» hos denne fotballklubben og diskuterte et kommende prosjekt. Selv er det 14 år siden jeg avsluttet min fotballkarriere. I ettertid har det blitt med en sjelden løkkekamp med gutta og tidvis ballunderholdning på TV. Nå begynner interessen altså å ta seg opp, om det så nødvendigvis ikke handler om resultatene. Kan det medføre riktighet at fotballen og samfunnet som sådan, har endret seg de siste 20 årene? At individualistene er i ferd med å ta over?

Jeg undrer meg rett og slett over om mange setter seg selv og egne interesser over fellesskapet? Tidligere var i det minste min opplevelse at det viktigste i fotballen var å vinne med laget og sammen kjempe om gode resultater og fremgang. Alle dro i samme retning, alle ressurser til de 11 på banen ble utnyttet i størst mulig grad for å sørge for at helheten ble så god som mulig. I dag kan det virke som at det eksisterer flere personlige enn felles mål innad i en spillergruppe. Hvor det kanskje er viktigere for Sondre å komme seg til Premier League enn at han vil gjøre resten av gruppa gode. At Sigve vil bli den yngste profilen i klubben med personlige sponsorer og at Ragnhild skal komme på landslaget overskygger interessen for lagets beste.

Media fokuserer oftere og oftere på enkeltspillere og enkeltprestasjoner, mens laget i stadig mindre grad omtales som en enhet. Med sosiale medier ligger også forholdene tilrette for å bygge opp under egosentrismen… Christiano Ronaldo har mer enn dobbelt så mange følgere på Instagram som Real Madrid, klubben hans. Betyr det at han er dobbel så viktig? Det er ingen tvil om at mannen er dyktig, men ingen vinner fotballkamper alene.

På fotballbanen er det 11 spillere. Omtrent like mange som de fleste mellomstore bedrifter i landet. Og som overgangsmarkedet i fotball forekommer det også utskiftninger og nyansettelser i bedriftsmarkedet. Hva er egentlig det viktigste når nye personer skal ansettes? Utdannelse, erfaring, sosiale ferdigheter? Helt klart en kombinasjon, og trolig er variasjonen som følge av stillingen som skal tilsettes.

Jeg vet i det minste, at dersom jeg skulle ansatt flere i min bedrift, skulle det vært noen som gjorde meg bedre. Som hadde mer kunnskap enn meg, utfylte meg og bidro. En som kjente eierskap og hadde en genuint ønske om videre fremgang, flere mål, flere seiere, cupgull og VM-deltakelse. For oss, for hen og for meg. Jeg ville ikke ansatt en person med eneste ønske om personlig vekst, CV-fyll og anerkjennelse fra andre. Selvsagt er ikke dette svart hvitt, og det ene trenger ikke utelukker det andre.

Men ingen stjerner skinner lysere enn dem som også kastes glans på av andre.

Og sist men ikke minst, mens snuen renner og antibiotikaen gjør jobben. En familie fungerer ikke om den enes behov alltid er større enn, og skal tilfredsstilles i større grad, enn den andres.

Falle sammen, reise seg sammen, vinne sammen! I denne heimen går vi for VM-gull. I 2058.

– Lars Z

For den observante leser vil jeg avkrefte at blå negler ikke er et symptom, men skyldes en ivrig sønn og neglelakk.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *