Ukultur i HelseNorge

Jeg skjønner det ikke!

Det finnes utrolig mange gode helse- og treningstilbud der ute. Alt fra sykehus, Frisklivssentraler, fysioterapiklinikker, treningssenter og enkeltstående, personlige trenere. De kan hjelpe deg – uansett situasjon og utfordring. Bli frisk, kvitt smertene, livsstilsendring, bedre form… Kunnskapen og antall tilbydere øker drastisk. Men når utviklingen bare går én vei, nærmere 7 av 10 voksne er overvektige og Norge har verdens høyeste sykefravær, da må noen stille spørsmålet: Hvorfor funker det ikke?

Når noe ikke gir ønsket effekt må ting endres. For fortsetter vi som nå vil utviklingen gå i samme retning. Det betyr ikke at alt i HelseNorge ikke fungerer, eller at alle landets helsearbeidere ikke gjør en god jobb – for det gjør de virkelig. Det viser bare at det totalt sett ikke er godt nok!

For meg fremstår det tydelig hva som må gjøres!

Faktisk er det så enkelt å få øye på, at jeg ikke begriper at flere tar tak. At det ikke finnes føringer og styringsdokumenter, at det ikke finnes pasientforløp og strategier som roper: SAMARBEID! 

Tenk om stat og kommune kunne samarbeidet med treningssenterkjeder. Tenk om Frisklivssentralene kunne øke sitt tilbud med ekstern hjelp fra personlige trenere. Tenk om alle fastlegekontor hadde gågrupper for alle sine pasienter. Om kunnskap ble overført, flere ble sett, hørt og hjulpet.

Tenk om treningssenterne ikke lenger var skumle å oppsøke, selv uten en flott kropp, sminket ansikt og høy selvtillit. For slik kunne det vært, både fordi treningssenterne selv tar grep – men også fordi stat og kommune brukte deres tilbud og kompetanse som en del av sitt. Flere kunne vært i aktivitet, ventelistene kortere eller ikke-eksisterende. Folk hadde blitt friskere, gladere og hatt det bedre.

Problemet?
Anerkjennesle, lite raushet og egosentrisme!

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett muligheter, spilt inn forslag og presentert ideer til ulike helseforetak – men blitt avfeid fordi jeg er en «konkurrerende virksomhet». Om tankene rundt konkurrerende virksomheter skal gå direkte ut over tilbudet og hjelpen pasientene mottar, er det veldig synd!

For mange vil vise hvor flinke de selv er. Bygge opp sitt tilbud. Holde på, og verne om sine pasienter. Mange små konger/dronninger på hver sin tue! Mens de hjelpetrengende ofte befinner seg i de mørke dalene mellom disse tuene. Vi må bygge et flatere HelseNorge med færre daler og større samarbeid! Spille på hverandres kunnskap og tilbud – nettopp for å nå målet om bedret folkehelse.

Får vi til det, vil det ikke bare gagne innbyggerne. Alle vinner! Samarbeidspartnere gjør nemlig hverandre gode…

I tiden som kommer skal jeg i møter med Helsedirektoratet, Virke Trening og SATS. Om omdømmebygging, samarbeid og folkehelse. Jeg gleder meg! Og det beste av alt; det gjør de også 🙂

– Lars Z

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *