Skal på TV2

#1MillionSkritt er virkelig med på å utgjøre en forskjell!
Det er så fint, flott og meningsfullt!
Betyr noe!

Per nå er det nærmere 1500 aktive skrittsamlere på Facebookgruppa og aktiviteten er stor. Jeg får drøssevis med meldinger fra folk som forteller om viktigheten og hva dette har betydd for de personlig. Historier som er vanskelige å fortelle, men som er tydelig bevis på at det er i ferd med å skje endringer. Det viser seg at #1MillionSkritt ikke bare skaper motivasjon og gjør dørstokkmila kortere, men at bevegelsen rett og slett skaper samhold og vennskap. Tanken på at flere er aktive og får mer overskudd i hverdagen gjør meg så gira! Helt Spinnvill! Ikke minst når jeg vet at mange vil fortsette med dette over lang, lang tid. Vi snakker livsstilsendringer 🙂

I går var jeg hos NRK Rogaland for å ta del i et radioprogram og snakke om #1MillionSkritt. Det ballet etterhvert på seg og endte i tillegg som en sak hos NRK Livsstil på nrk.no sine nettsider. I dag, rett før lunsj, ringte God morgen Norge, så i morgen kl. 06.05 sitter jeg og Kjell Arild på flyet mot hovedstaden. Skru på TV2 i morgen cirka klokken 09.15, om du vil å se en Rogalending eller to sette fyr på TV-studio!

– Lars Z

 

Nye Mizunoambassadører!

Endelig!

I lang tid har jeg jobbet sammen med Mizuno for å sette sammen en ambassadørgruppe. Nå er gruppa endelig, og jeg kan ikke vente med å komme igang med alt vi skal finne på. Noen skal løpe sitt første maraton og sette solide personlige rekorder, andre skal fortsette sin livsstilsendring eller trene for å holde helsa i sjakk. Jeg opplever at gruppa består av ærlige og flotte mennesker, med et genuint ønske om å skape engasjement og mestringsopplevelser i bevegelse. Det er positive mennesker som tar i et tak, engasjerer seg i lokalsamfunnet og som går foran som gode eksempler. Jeg er uendelig stolt og gleder meg til å stifte skikkelig bekjentskap med hver og én av dem i løpet av tiden som kommer. Nok snakk, her er de nye Mizunoambassadørene:

Maria Nymo
26 år – hverdagsaktivitet – utelivet – løpeinstruktør – jobber i DNB – smiler.
Instagram her – blogg her.

Svein Kjetil Riska
42 år – blitt i superform siden late dager i 2011 – brannmann, ultraløper – moroklump – vant konkurranse og reiste med meg til Amsterdam i 2017, 3 barn.
Instagram her.

Tor Olav Aakre
25 år, byggingeniør med løpsdilla, vil løpe maraton i 2018, søker store naturopplevelser.
Instagram her.

Linda Christine Helgerud
37 år – triatlon – konkurranseinnstinkt – selger og treningsinstruktør – hunder og barn.
Instagram her.

Anna Tien Nguyen-Skaret
39 år – Vietnam – vårruller – tidligere dans – løpefrelst mot alle odds – eiendomsforvalter og mamma – sosialt vesen.
Instagram her – blogg her.

Ole Kristian Bakkene
41 år – Midtlivskrise i lycra – allsidig aktivitet – triatlon – content marketing – energisk – Lillestrømsupporter – tobarnsfar.
Instagram her – blogg her.

Hilde Moen
26 år – livsstilsendring – vektreduksjon – fysisk og psykisk helse – datter –  VG-kjendis.
Instagram her.

Til alle dere som ønsket en ambassadørrolle, men ikke fikk muligheten; Beklager! Hadde det vært opp til meg skulle vi vært en gjeng alle mann. Men ikke la dette gå ut over verken motivasjon eller pågangsmot – gyv løs på 2018 og ha det gøy gjerne mens du gjør det!  For eksempel kan du utfordre deg selv til å gå 1 million skritt på 100 dager! Det er 10 000 skritt om dagen –  meld deg inn i Facebookgruppa til folkehelsetiltaket her og bli en del av gjengen.

– Lars Z

 

Snart…

Jeg har koblet helt av.
Hatt ferie.

Vært sammen med gode venner, lekt enda mer med barna, vært tilstedeværende og skrudd av hodet. Kanskje er det når vi skrur av hodet av vi egentlig skrur det på? Det kjennes i det minste slik; og det har vært deilig å være 100% tilstede i alle situasjoner og samtaler. Jeg har ikke tenkt en tanke på kommende blogginnlegg, foredrag, kontrakter eller nye konsepter. Tidvis har bevisstheten rettet seg mot #1MillionSkritt, men faktisk i helt minimal grad.

Vi fikk foresten dunsoveposer til jul. De håper jeg dufter lett svette, bål og har kakaoflekker på seg innen utgangen av måneden. Og foresten; siste helga i januar er jeg invitert med på ett døgns spa, hotellopphold og kjærestetid med Caroline <3

Nå er fokus i ferd med å endre seg fra ferie til jobb. Fra og med i morgen er det bånn gass! Jeg tror aldri jeg har gledet meg mer til å ta fatt på et nytt år enn dette. 2018 skal inneholde alt! Hardt arbeid og høsting av frukt! Da tenker jeg ikke på kroner og øre, men på opplevelser, mennesker og at andre skal ha utbytte av det jeg bruker tiden på.

Faktisk holder jeg på å sprekke. Jeg vil gjøre ALT med en ENESTE gang! I morgen lanserer jeg de nye Mizunoambassadørene på bloggen, deretter går det slag i slag… Først en siste kveld med ferie; den skal nytes. For jeg skulle jo bare innom og si hei!

Vi snakkes i morgen!
Og hver dag det kommende året!

– Lars Z

 

1 million skritt

Jeg møtte et menneske for en tid tilbake.
Kjell Arild.
Han hadde nylig blitt sykemeldt i 4 uker.  Fått beskjed av legen om at kropp og psyke ikke lenger orket mer. Han var flau, skamfull og deprimert. Kjente seg som en pyse.

Samtidig var han lettet. Det hadde vært tungt å leve med diabetesen på toppen av et hektisk liv, med høye forventinger til seg selv om å levere på alle plan. Flink på jobb, god ektemann og pappa, hjelpsom sønn, kul kamerat, med i vellaget og på dugnaden i idrettslaget… Mange senkomplikasjoner og lite overskudd – Kjell Arild møtte til slutt veggen.

Han kom seg etterhvert sånn noen lunde på beina. Fikk god hjelp og gjorde noen endringer. Kjell Arild tok rett og slett tak, fysisk og psykisk. Faren for å bli uføretrygdet er fortsatt overhengende, men etterhvert har helseutfordringene blitt mer akseptert. Han kom til meg primært for hjelp til et mer aktivt liv. Kjell Arild skal aldri vinne en gullmedalje, men ønsker betydelig mer aktivitet i hverdagen. Kontinuitet! Gode rutiner!

Kjell Arild på rusletur. Han skulle gjerne ønske på mer av dette i 2018.

Han har funnet ut at han må trene for å overleve. Trene for å leve det livet han ønsker. Likevel har det ikke vært lett. De siste 4 årene har Kjell Arild hatt mange, store mål og nyttårsforsetter i fleng: X antall treninger i uka, X antall kilo i vektreduksjon, mindre Pepsi Max i ukedagene, mer fisk og grønnsaker… Hver gang har han holdt til slutten av januar. Én gang varte det helt til februar, men ikke lenger.

Sammen jobber vi om å finne gode mål. Første juledag klokka 07.36 tikket det inn en melding fra Kjell Arild.

Jeg skal gå 1 million skritt!
– Har det klikka for deg!? Lov å spise pinnekjøtt med god samvittighet!
– 1 million skritt på 100 dager! Jeg starter 1. januar 😉
– Aha… Kult! 10 000 skritt om dagen, altså. Rått!
– Jepp! Er i mål 10. April, men da regner jeg med at nye vaner gjør at det går av seg selv videre.

 

For et genialt mål! 10 000 skritt om dagen i 100 dager. Ett eneste nyttårsforsett med stor positiv helseverdi! Overkommelig, samtidig som det virkelig er noe å strekke seg etter. Hverdagsaktiviteten er og blir viktigst; sitte mindre i ro – være i mer bevegelse. Så godt er målet at Kjell Aril og jeg vil ha deg med på laget.

1 million skritt.
10 000 skritt i snitt per dag.
Tar du utfordringen?

Link til Facebookgruppa her.

Meld deg inn i Facebookgruppa; 1 million skritt! Her kan vi heie hverandre frem, rapportere inn skritt og vise bilder fra ferden mot millionen. Kanskje finner vi andre i nærområdet å være aktive sammen med, også?
Inviter og utfordre gjerne venner og kjente. Sammen løfter vi egen og andres helse i 2018!

Er du aktiv på Instagram? Følg @1millionskritt og bruk #1MillionSkritt

Link til Instagramprofilen her.

Hver uke trekkes det vinnere! Løpesko, pulsklokker og lignende. Alle som når 1 million skritt er også med i trekningen av en større premie.

Fytti katta! Dette gleder jeg meg til å være en del av 🙂

– Lars Z

 

Det som kommer…

Folkens!
Hjertelig tusen takk for alle lykkeønskninger i forbindelse med oppsigelse av fysioterapistillingen min ved LHL-klinikkene Nærland. Jeg skal svare alle, trenger bare litt tid 🙂 For fytti katta, her går det unna!

Mizunoambassadørene vil snart bli annonsert, noe som skal bli et fint eventyr i 2018. Nye sprell, nye bekjentskaper og masse læring der altså. Så har jeg nettopp funnet ut at det vil bli en del reising, i både inn og utland – også for hele familien. Flere foredrag står for tur, deretter flere spennende oppdrag for ulike foreninger, lag og arbeidsgivere. Første helga i juli blir det Ironman i Haugesund – det gleder jeg meg veldig til. Før den tid snuser jeg på et maraton og kontinuitet. I forbindelse med nyttår og alle nyttårsforsettene skal jeg være med på en del morsomme ting i media og annet, forresten.

Det kan nemlig se ut som helårskroppen, hverdagsaktiviteten, samt helse og fysisk aktivitet i all sin enkelthet endelig oppfattes som sexy og viktig av media!
Jeg tror ikke jeg er alene om å tenke at det er bedre med ett nyttårsforsett som fungerer enn 10 som varer til midten av februar. Det er bedre med litt og ofte enn mye og sjelden. Og ikke minst; alt slår ingenting! Blir gøy å se hvordan det hele utartet seg.

Jula skal feires hjemme, men romjul og nyttår hører gode venner og Østlandet til. Deilig skal det også bli med skikkelige snøforhold, kalde tær og for varm kakao.Telefonen skal bli mindre brukt; rett og slette logge av for å logge på. Skjegget ble tatt i går, så mulighetene for klinings er tilstede i kveld. Er det virkelig slik, at koselig skjegg og liten bart kan stikke til blods?  I det minste gjøre vondt? Samma det, nå må jeg bare få barna i seng slik at voksenkvelden kan begynne…

Nei steike, jeg vil jo fortelle mer! Mye mer! Kontoret begynner å komme seg – fått opp navnet på dør og i vindu, nå mangler bare stor logo på bygget. Stakkars, hele Jæren vil få navnet mitt i fanget når kjørende inn i Brynebyen.
Jo, det må jeg også si: Glutenfrie pepperkaker er faktisk godt! Og spiser barna nok ferdiglaget glasur av typen grønn, ja – så blir avføringen samme farge påfølgende dager. Selvsagt til stor forundring og glede for alle små. Og store! Julekort: Tusen takk for julekort! Jeg har sendt ut 120 stykker og håper alle jeg har mottatt av også har fått tilsendt til seg.

Kilden til grønn bæsj.

Mangler bare to julegaver, så er vi i mål! Og en finskjorte til undertegnede etter jeg selv måtte stryke skjorta sist gang. Svært så fort de brenner seg om strykejernet ikke holdes i bevegelse! Pensokker er forøvrig en diskusjon her i huset; Du er enig i at det er for ille å kjøpe nye pensokker når jeg har sorte sokker liggende fra før? Mulig det er en hvit Mizunologo på, men det er jo bare som krydder å regne. Shit nå vil jeg kline, bare én siste ting: Takk for at du leser!

God kveld!

PS. Julegavetips til verdens beste mormor som har alt? <3

– Lars

 

Jeg har sagt opp

Sagt opp jobben min, altså! Fra 1. Januar er jeg ikke lenger fast ansatt ved LHL-klinikkene Nærland. Akkurat det kjennes….surrealistisk. Rart.

Jeg hadde en romantisk drøm om å ha én fot i hver leir. Et ønske om å klare å kombinere og få det beste fra to verdener. Det kom til slutt til et punkt hvor totalbelastningen ble for stor og den romantiske drømmen ble knust av for mange ting på gjørelista. Jeg strakk ikke til! Leverte ikke etter eget ønske og det ble mer mas enn gøy.

Et veiskille. Her har jeg gått mange turer med pasienter på jobb. Foto: LHL-klinikkene Nærland.

Følelsene er mange og store. Å følge drømmen – virkelig satse, det innebærer også å gi slipp på noe. Da valget måtte tas var jeg aldri i tvil, likevel er det tungt å ta farvel med LHL-klinikkene Nærland. Min første skikkelige jobb etter studiene og en fantastisk plass å være. Det er vanskelig å begripe alt jeg har lært og alle jeg har møtt. De beste kollegaene og den beste ledelsen i verden! På ekte; den fineste arbeidsplassen på jord. Med omsorg, undring og velvilje i sentrum. Det er denne skolen jeg virkelig har lært av. Alle samtalene med pasienter, diskusjoner med annet fagpersonell og utfordringer som må løses.

Jeg er evig takknemlig! Tusen, tusen takk!

Det blir noen turer til. Frem til mai fortsetter jeg i et vikariat i 20% stilling. Foto: LHL-klinikkene Nærland.

Mange og store følelser, altså. Men de aller fleste positive. Veeeeldig positive! For det er noe i meg som trives utenfor komfortsonen, som må jage det usikre og realisere drømmer. 2018 blir et spennende år. Mulighetenes år!  Jeg kan knapt vente med å komme i gang! Til tross for nye arbeidsoppgaver, muligheter til å være med på flere sprell og øke kvaliteten i alle ledd gir det også muligheter for mer normalitet. Jeg ser frem til mindre kvelds- og nattesjobbing rett og slett.

Til deg som er rask med å ta på deg mammarollen; økonomien er sikret, jeg får mer tid med de viktigste i livet og verdiene og tankesettet forblir det samme. Jeg skal jo egentlig gjøre den samme jobben bare gjennom andre kanaler.

Trening. Motivasjon- og endringsarbeid. Psykisk helse.

Så spørs det om jeg ikke skal trene en del selv, også.
Dra på eventyr – utgjøre en forskjell.
Jeg tar sats – hopper i det.
Med hele kroppen.
Og hjertet.

– Lars

Mest grunn til å smile. Spent! Foto: Morten Sivertsen
 

Vinner av GoPro-kamera

Konkurransen: Gøy med stort engasjement og mange smil!
Jeg håper det blir mer av dette ansiktsuttrykket i 2018. Flere som har det godt – som trives i eget liv.

I januar holder jeg foredraget; Fra nyttårsforsett til varig livsstilsening i Bergen og Oslo. For mange setter seg nyttårsforsett, ønsker å endre noe! Eksempelvis den fysiske formen, matinntaket, vekten eller røyken. Det kan være lett å komme i gang, men vanskelig å opprettholde den nye livsstilen over tid.
Hvorfor er det slik? Hva er det egentlig som skal til for å for å komme i mål – og bli der?

Faglig foredrag med et humoristisk skråblikk og stort engasjement. Om motivasjon, være god nok og selv ta kontroll!
For alle som har satt seg et mål, og virkelig vil nå det.

Av Lars Zachariassen;
Fysioterapeut med videreutdanning innen kognitiv terapi og idrett. Lidenskapelig engasjert i folkehelse, motivasjon- og endringsarbeid.

Håper å se deg der! Link til Facebookarrangementet for mer info og billettbestilling under.

Bergen her!
Oslo her!

Vinneren av GoPro-kameraet ble Susanne Andreassen – gratulerer!
Sendes til deg per post og rekker forhåpentligvis frem før jul =)

– Lars

 

Jul og samvittighet

I går kveld fikk jeg en melding fra en av mine PT-kunder, bare minutter etter jeg hadde lest en fin Instagrampost fra Sølve Sunderhagen. Meldingen kom fra en person som er i gang med en livsstilsendring, som har begynt å trene og gjort endringer i matveien og ellers. Jeg har måttet jobbe mye overtid i det siste og må på juleavslutning og julebord i kveld. Jeg blir virkelig stresset av hele jula. Kan jeg stå over treningen i dag? 

Det er problematisk! Desember og jula fører med seg mye godt, men også mye dårlig samvittighet.
Dårlig samvittighet for å spise mye sukker, julekaker og fet mat. Dårlig samvittighet for å bevege seg for lite. Dårlig samvittighet for å ikke rekke over alt. På samme tid dundrer helseguruene og treningsbransjen på med motiverende smil og aktivitetspropaganda: En times trening utgjør bare 4% av dagen din! Slik holder du deg i form i julestria! Oppskrifter på sunne pepperkaker! Det handler tross alt bare om prioriteringer og gjennomføringskraft…

Det er helt riktig; det handler om prioriteringer. Men jeg, med folkehelsa i fokus, tenker at vi setter for høye krav til oss selv om det absolutt alltid må gjennomføres en treningsøkt. Noen ganger må vi forstå at trening må nedprioriteres og gjøre det med god samvittighet. For noen ganger er andre ting viktigere. Som julebord, juleavslutninger, dugnader, vennemøter eller andre ting i forbindelse med jula. Ikke tren på deg et asosialt liv uten overskudd – der er det ingen helse å hente. For høye krav gir deg en følelse av å ikke strekke til og være lite flink, men i realiteten stemmer ikke dette.
Kravene er feil – tankene blir feil – følelsene blir feil.

Det er lov å kose seg! Det er lov å hoppe over en treningsøkt eller to! Og det er nødvendig å forstå at jula er annerledes enn hverdagen. Variasjon og annerledeshet er en berikelse. Det er ikke farlig å nyte en pepperkake proppfull av sukker og skylde ned med julebrus. Ei heller bør det gi dårlig samvittighet.

Det er snittet som teller. Og alt med måte. Å hoppe over noen treningsøkter i en hektisk førjulstid er ikke det samme som total inaktivitet eller avslutte påbegynt aktivitet eller livsstil. I bunn og grunn handler det om å ha det godt med seg selv. Og veien dit må du finne selv, uten å bli for påvirket av verken den ene eller andre på skulderen din.

God førjulstid!

– Lars

 

 

Kort ønskelister…

Jeg skrev tidligere i år et flåsete innlegg om julegaveønsker. Sannheten er at ønskelista mi er kort. Veldig kort! Noen mener den er irriterende kort og vanskelig å forholde seg til…

Som liten hadde jeg tilsvarende lange ønskelister. Mange og store ønsker. Brukte dagevis på å se gjennom katalogen fra leketøysbutikken og krysset ut alt som fenget meg. For hvert år som har gått har lista blitt kortere. Nå, i voksen alder, er lista kortere enn noen gang.

Nøyaktig det samme sporer jeg hos andre voksne. Ønskelista til vennene mine, kollegaene mine og foreldrene mine; de er korte! Noen mener det er fordi vi har alt. Fordi mange har penger nok til å kjøpe seg det de ønsker. Og når de trenger noe, ja – så kjøper de det. Derfor er det ingenting igjen når jula kommer; alle behovene er dekket. Det er nok en hvis sannhet i dette, men jeg tror det handler om andre ting.

Jeg tror at jo eldre vi blir, jo tydeligere blir det at det vi virkelig ønsker oss ikke kan kjøpes for penger!
Relasjoner, samhold og gode samtaler. Opplevelser, nærhet. Trygghet og tilhørighet.

I år ønsker jeg meg en telttur med barna og en alenehelg med kona.

Foto: Pixabay
 

Avhengig

/Inneholder reklame/

Det begynte som det ofte gjør. Jeg hadde flyttet til et nytt sted, alle de kule gutta i bygda gjorde det. Jeg ble nysgjerrig på hva dette var, de viste meg hvor enkelt det var å få tak i. Kun noen tastetrykk på internett for å få det hjem i postkassa. Ingen risiko.

Jeg sto lenge mot presset. Men en dag etter å ha vært ute med gutta var det gjort. Jeg ga etter. Bestilte på nett og ventet i spenning.

Samme kveld det hadde kommet med posten gikk jeg i garasjen etter at barna var i seng. Åpnet den lille zip-posen med stor møysommelighet og nøt innholdet. Effekten var stor! Se bare hvor rå sykkelen ble med navnet mitt på!

Endelig! Nå var også min sykkel merka på skikkelig vis.

 

Så gikk det som det måtte gå. Jeg ble avhengig. Fullstendig avhengig! Begynte å merke alt. Først temposykkelen før Norseman – det fikk stor betydning for prestasjonen, hvor tankene til enhver tid ble styrt av initialene til de jeg setter høyest. Deretter hjelmene og alt annet utstyr. Godt fornøyd! Men en dag viste det seg at jeg ikke var den eneste som merket i familien. Jeg skulle bare snike til meg litt snop i godteskapet, men det viste seg at…

– I alle dager, vi er da voksne mennesker!
– Hahahaha… Den snopeposen er MIN!
– Slutt å tull, vi er gift – vi skal dele alt…

 

Og tro meg, Caroline hadde merket mer enn snopet sitt. Plutselig var alle eiendelene jeg har oppfattet som felles blitt hennes.

Hadde jeg bare hatt kjennskap til Merka.no i studietiden…
Ting tyder på at jeg har lånt tannkosten hennes for siste gang.
Men altså, det blir jo bare enda mer spennende å bruke deoen og barberhøvelen hennes nå!

Det verste av alt? Barna har blitt smittet! Nå skal de også merke alt. Klær, sko, leker, vegger og kroppsdeler. Om ikke annet er barnehagen strålende fornøyd! Og pappa har sluttet å ta på feil klær på feil barn.

Vi har brukt merkelapper, sportslapper og egendesignede merker fra Merka.no de siste 2 årene. Norges billigste, god kvalitet og en mengde selvvalgte design. Lag dine merker på www.merka.no du også 🙂
Refleks- og sjørøvermerkene er favorittene for øyeblikket!

– Lars