Treningsprogram for gravide

I møte med Marit Bjørgen ble det snakket om så mangt. Hun er ikke lenger toppidrettsutøver og møter vanlige utfordringer når det kommer til implementering av trening i hverdagen. Ikke minst under graviditeten. Plutselig fremstod det tydelig! Vi måtte lage et treningsprogram, tips og råd for gravide. Her er mine, Marit sine og forskningens beste råd og tips til deg som er gravid, samt et enkelt treningsprogram.

Det viktigste først; Gratulerer med en liten spire i magen! Enten du venter en prins eller prinsesse er graviditeten et av livets store mirakler. Usikkerhet og et bredt følelsesregister kan ofte vise seg, også i forhold til trening. Vit at fysisk aktivitet er bra for både deg og barnet i magen, enten du starter opp med trening nå eller fortsetter på godt innarbeidede rutiner. Trening gjør godt helt frem til fødsel så lenge det ikke gir smerter eller ubehag.

Statens anbefalinger for fysisk aktivitet gjelder også gravide; 150 minutter med økt intensitet per uke. Uavhengig av oppdelingen og hvor hardt du tar i vil du likevel ha effekt. Forsøk gjerne å ta i såpass at pusten går hurtigere og tyngre enn normalt, men at du likevel klarer å prate. Ønsker du å presse deg litt ekstra kan du gjerne ta i mer, gitt at smerter og ubehag uteblir. Ved oppstart begynner du rolig og øker gradvis til du når anbefalt mengde, har du trent tidligere fortsetter du som før. Unntaket er maksløft, trening til utmattelse, enkelte tyngre mage- og bekkenøvelser og tøff kontaktidrett.

En kombinasjon av styrke- og kondisjonstrening anbefales. Forhold deg gjerne til øvelser og aktiviteter du er kjent med fra tidligere. På det viset er det enklere å kjenne igjen stølhet og muskelbruk mot eventuelle andre symptomer. Ta trappen, la bilen stå og gå eller sykle til ulike gjøremål. Begrens langvarig stillesitting ved å ta korte avbrekk der du beveger deg.

Litt aktivitet vil alltid være bedre enn ingenting. Det viktigste er at du beveger deg jevnlig, får pulsen opp og ikke sitter for lenge stille av gangen.

Marit Bjørgen forteller at hun har vært heldig under graviditeten har trent når hun har hatt tid. To til fem ganger per uke med relativt kort varighet. Hun har gått på ski, løpt og gjort styrkeøvelser hjemme i stua. Sammen har vi laget et enkelt treningsprogram som vil passe for deg som er frisk gravid, uten smerter og ubehag. Programmet utføres 2-3 ganger per uke. Hver øvelsene gjentas to ganger, som forklart i programmet.

Liggende bekkenløft: Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet. Kryss armene over brystet. Knip setet sammen og løft bekkenet og nedre del av ryggen fra underlaget, hold i ca 5 sek. Hvil tilsvarende.

Øvrige treningsråd til gravide

  • Du kan være fysisk aktiv hver dag og trene gjennom hele graviditeten.
  • Trening av bekkenbunnen er særlig viktig både under svangerskap og etter fødsel, blant annet for å forebygge urinlekkasje.
  • Kondisjonstrening med moderat intensitet anbefales. Rask gange, sykling, dansing, langrenn, svømming og badminton eller bordtennis er eksempler på aktiviteter som er mer skånsomme for bekkenbunnen enn løping og hopping.
  • Moderat styrketrening, særlig for muskler i rygg og mage, er bra. Du kan trene med lette vekter, men unngå øvelser som medfører kraftig økning av buktrykket, for eksempel tung benkpress.
  • Når du løfter, bøy i knær og hofter og hold det du løfter rett foran deg og tett inntil kroppen. Unngå de tyngste løftene når du er gravid.
  • En god måte å trene magemusklene på er å stå på alle fire mens du trekker magen inn. Du kan også stå oppreist, stramme magen og runde nederste del av ryggen slik at bekkenet vippes fremover.
  • Unngå aktiviteter med stor risiko for fall eller harde støt mot magen, som kampsport, håndball, fotball og stuping.
  • Dykking kan være uheldig for fosteret på grunn av trykkforandring, og frarådes derfor.
  • Gravide bør ikke trene hardt når det er for varmt og når det er høy luftfuktighet.
  • Kvinner med risiko for for tidlig fødsel, eller som har hatt flere spontanaborter, bør rådføre seg med lege eller jordmor for å få tilpassede råd.
 

Toppidrettsutøvere – folk, det også!

Da jeg begynte å studere fysioterapi hadde jeg en plan. Jeg skulle bli Norges beste idrettsfysioterapeut! Jobbe med Marit Bjørgen og Petter Northug, dra til OL og VM og sørge for at de beste kunne prestere sitt ypperste når det gjaldt som mest. Jeg fulgte planen, kom stadig nærmere målet. Men så skjedde det noe!

Jeg møtte en ung, syk dame. Hun hadde kun uker, kanskje måneder igjen å leve. Relasjonen vi fikk, dialogen vi hadde – det resulterte i at alt endret seg. Jeg endret yrkesretning totalt. Plutselig var det vanlige folk, vanlige utfordringer, vanlig sykdommer som var interessant. Livsstilsendring og motivasjon! Jeg ville ikke jobbe med toppidrettsøvere som nærmest var maskiner, for å jobbe med små, nærmest ubetydelige endringer.

Sammen med Mizuno har jeg reist land og strand den siste uka. Holdt skokurs for alle som jobber i sportsbutikk, slik at du skal få best mulig hjelp og veiledning. Men også for å møte sponsede utøvere og videreutvikle produktene. Jeg har møtt Marit Bjørgen, Simen Hegstad Krüger, verdens beste sandvolleyballspillere, slått av en drøs med Emil Hegle Svendsen, Oddbjørn Hjelmeseth og mange flere andre. Prestasjoner på nivået disse har prestert fascinerer meg stort. Best i verden! Det har resultert i at jeg har stilt flere spørsmål enn de noen gang har fått fra en journalist. Etterhvert har jeg fått et ganske godt innblikk i deres treningshverdag, tanker, oppturer og nedturer.

Da er det utrolig fint å se hvor ekte, ærlige og normale de er. Akkurat som deg og meg, på mange vis! Hvordan påvirker det tanker, motivasjon og trening å vinne OL-gull ett år, for så å bli vraket påfølgende VM? Marit Bjørgen er tidenes mestvinnende vinterutøver, hun er på TV og i alle landets aviser – men likevel det mest hverdagslige mennesket jeg har møtt! Det er så kult!

Hun har termin denne uka, forresten! Jeg fortalte at jeg hadde tatt i mot min siste sønn i bilen på motorveien. Så med jordfar på plass var det få hindringer for å sette i gang en skikkelig treningsøkt. Hun smadret meg i samtlige øvelser =P

Toppidrettsutøvernes treningsprinsipper. Alle forberedelser, endringsprosesser, mentale svingninger og tanker – det bygger på de samme prinsippene som for Kari og Ola Nordmann! Grunnleggende og enkelt, det handler bare om å gjøre det. Igjen og igjen! Jeg har alltid hatt sansen for disse folka, stått i sofaen, heiet og grått. Nå er jeg ikke lenger fan, men bergtatt!

Tusen takk til Mizuno for spennende uker, hyggelig selskap og store opplevelser. Vil du lese mer om hvordan jeg har hatt det på tur, se her! Borte bra, hjemme best. Det skal blir helt magisk å gå inn døra og gi Caroline verdens største klem i kveld 🙂

– Lars Z

 

Akutt hjemlengsel! Naturen <3

Jeg liker naturen. Jeg liker familien min. Og jeg liker familien min i naturen. Det resulterer i at vi er mye ute. Ved sjøen, i fjellet, den lokale turstien og rett utenfor huset. En halvtime, to timer, en halv dag eller en helg. Vi går ikke over Grønland, klatrer ikke Mount Everest eller krysser av alle nasjonale fjelltopper. Vi er bare ute. Ofte alene. Familien, meg og naturen. Det er deilig!

For tre uker siden var vi på Leos Lekeland. Der var vi ikke alene. Så langt derifra! Det var barn og voksne over alt. Kø, rett og slett. Nå skal ikke jeg bli han bitre gubben (Finnes det en nedre aldersgrense for gubbebenevning? Jeg er i det minste grå i håret!) som klager og syter. Ikke skal jeg prate om maten som serveres, prisene eller annet jeg har vanskelig for å forstå. At lekeland tilrettelegger for lek og fysisk fostring er nemlig helt sikker. Jeg skulle bare ønske at naturen ble enda mer brukt.

Kanskje kunne det vært attraktivt med utendørs lekeland? Eller kanskje ikke. For utendørs lekeland finnes allerede. Treet du kan klatre i, steinene du kan kaste, hula du kan gå inn i. Hadde naturen blitt mer brukt tror jeg også enda flere ville tatt vare på den?

Jeg tror vi lar oss lure. At tankene våre forteller oss at lekeland er enkelt! Behagelig. Det trodde i det minste jeg da vi satte oss i bilen og kjørte 25 minutter til lekebonanza. I etterkant finner jeg naturen enklere. Og mer behagelig. Misnøye kan oppstå både ute og inne, men roen, lydene og luktene er annerledes ute. Naturen legger tilrette for kreativitet og samspill på en helt egen måte.

Det er deilig å ha verdens beste lekeplass for seg selv. Enda bedre om vi kunne delt den med flere!

Hilsen fra Ålesund, etter å ha besøkt Kristiansand, Drammen, Oslo og Trondheim de siste dagene. Akutt hjemlengsel medførte bildetitting på telefonen. 80% av bildene viste seg å være tatt utendørs. Flest smil.

 

#MeToo – er det ikke nok nå?

Det har blitt skrevet mye om #metoo.
Sagt mye om #metoo.
Over lang tid.

Mange begynner å gå lei.
Aksept for at «det er nok nå».

«Det som har vært, har vært».
Sympatisere med den andre siden.
Og «jeg kan ikke lenger gi et kompliment eller klemmer uten å vite om jeg går over grensen».

Det er noe forbanna tull! Aldri før har behovet for kjærlighet, klemmer og komplimenter vært større. Ingen har bedt oss slutte. Gjør heller mer av det. Men er du i tvil, så spør. Ikke ta deg tilrette! Ikke sett krav! Skap gjensidighet eller hold deg unna.

Historiene har vært mange. Alt for mange. Men det vil komme flere. Mange flere. Og alle er like viktige! Nå er jeg bare redd for at de vil slutte å komme. For med tiden viser det seg at offeret får mer kritikk, ordbruken blir bagatelliserende og oppslagene kan oppleves hverdagslige for mottakeren. Det skaper mindre engasjement, færre klikk – jeg frykter det vil forsvinne fra dagsorden.

Min venninne som fortalte om overgrep 20 år etter er ikke feig, har skyld i det selv eller er oppmerksomhetssyk. Hun er sterk, tøff, gjør noe viktig og riktig. Han derimot…

VG skrev i går om 43 personer som hadde hatt sex mot sin vilje. Men ingen har sex mot sin vilje. Det kalles voldtekt.

Metoo er ingen kampanje med en gitt varighet.
Metoo er en holdningsendring.
Og holdningsendringer tar tid.
Lang tid.

Derfor må historiene fortsette å komme til det ikke finnes flere!
Vi må aldri gå lei.
Aldri!

– Lars Z

 

Oppdatering! – 200x330cm seng

Jeg får ofte en del mailer og meldinger i forbindelse med publiserte blogginnlegg. Spesielt om jeg er personlig eller stiller kritiske spørsmål. Likevel var det et innlegg om senga vår som skapte størst mailrush i 2018. Litt snodig, men så er heller ikke nattesøvn noe å kimse av. Nå har vi sovet med stor «familieseng» i to måneder; her er erfaringene!

Før: Kort oppsummert!

Tre små barn i barnehagealder.
Enorme mengder sykdom.
Bleieavvenning.
Trangt i senga.
Vått i senga.
Ingen søvn.

Gjennomsnittlig 20 runder hver natt, hvor én av tre måtte geleides tilbake i egen seng. Slitne og trøtte foreldre kapitulerte. Fem menneskekropper fordelt på 200 x 180cm er trangt. For trangt! Riktignok mye kroppskontakt, men ikke slik en ofte drømmer om. Det ble survival of the fittest, barnefingre i ører, øyne og nese, spisse albuer, knuffing og oppgitt frustrasjonsstønning. Når mor i huset i tillegg skulle varme kalde tær på mitt minimale territorium, fikk jeg nok. Jeg rømte! Til sofaen, en barneseng, badegulvet… En gang krøllet jeg meg sammen i sprinkelsenga! Men av én eller annen grunn kom alltid gutta løpende etter. Og dersom du tror det er trangt å dele dobbelseng, kan du tenke deg hvordan det er med to i en sprinkelseng. I 5 år har vi stått opp mellom kl. 05.40 og 06.10. I seg selv er vel det som forventet, men om nettene har utartet seg som rene boksekamper får pipa en annen lyd. Når de små i tillegg har knockout-egenskaper og evig utholdenhet er det ikke bare søvnen det går ut over, men de involvertes ve og vel.

Nå: Kort oppsummert!

Fortsatt tre små barn i barnehagealder.
Fortsatt enorme mengder sykdom.
Fortsatt bleieavvenning.
IKKE trangt i senga.
Litt vått i senga, men det finnes alltid et tørt område.
Masse søvn.

Jeg tuller ikke! For første gang i historien må vi ha på vekkerklokke om morgenen. De sover i snitt 1,5 time lenger! Og det har de gjort siden dag én. Vi voksne sover natta gjennom, uten å merke når de kommer inn eller hvor de ligger. Ypper de til kamp er det bare å flytte seg til en fredeligere sone. Så lenge det finnes dyner og puter nok tilgjengelig er alt godt! På dagtid har vi en innendørs trampoline for de som vil trene på salto. Når de voksne på magisk vis disponerer 330cm på egenhånd er det plass til flørting og lekeslåsskamp. Det eneste gjenværende problemet er Caroline sine kalde tær!

I tillegg til å sove 2-4 timer mer i snitt hver natt, er jeg ikke fremmed for å tenke at dette også skaper trygghet, tillit og nærhet. Det funker i det minste for oss! ZzzZZzzzZZZzZZz….

– Lars Z

 

Ut av komfortsonen!?

Tenk deg at du har jobbet 20, 30 eller 40 år i samme jobb. Du har ingen utdannelse, ensformig erfaring, vet at jobbmarkedet er tøft, og må stå noen år til i inntektsgivende arbeid før pensjonisttilværelsen er et faktum. Så mister du jobben! Og kanskje også selvfølelsen, fremtidsoptimismen og identiteten.

Det er faktumet for 2000 ansatte i Posten og Bring. Jeg holdt et foredrag for mange av disse i Lillestrøm i dag. Motivasjon og mestring i omstilling og motgang. I forkant var spenningsnivået høyere enn normalt, for det er en heavy situasjon og vanskelige prosesser å stå i for de ansatte. Etter sigende skal det ha gått mer enn bra! I det minste helt til hjemreisen stod for tur. Etter å ha omtalt meg selv som en stor tidsoptimist fra scenen endte det selvsagt med at jeg ikke rakk flyet til Stavanger. Haha!

Men altså! Vi snakket om komfortsone, og de endeløse oppfordringene om å tre ut av denne for å nå potensialet sitt. For å lære, oppleve, realisere og skinne. At ved å trå utenfor komfortsonen kan til og med det å miste jobben være en stor mulighet! En dør lukker seg, mange nye åpnes! 

Dette er en klassisk presentasjon av komfortsone og muligheter.

Selv trives jeg utenfor komfortsonen. En nødvendighet for et fullverdig liv! Men slik er det ikke for alle. Bildet over presenterer det hele på en svært forenklet måte, uten å ta høyde for sterkt varierende, individuelle behov. Alle trenger både trygghet og variasjon, men i ulike former og intensitet. Det er også stor forskjell på om du selv tar valget med å tråkke ut av komfortsonen eller blir presset ut av den fra utenforstående krefter.

Jeg ønsker å være en bidragsyter til at privatpersonen, bedrifter og samfunn utforsker egne grenser. Tenker, prøver, feiler, lærer, mestrer. Men det bør skje på den enkeltes premisser, til riktig tid og med den endringssøkende selv bak roret! Målet kan ikke settes av andre, sparket bak kan ikke være for hardt og provokasjonen ikke for stor. For utenfor komfortsonen ligger også frustrasjonssonen og og panikksonen. Hvor utfordringen overstiger kapasiteten, det kompenseres eller blir gitt opp. I disse sonene kan håpløsheten, fysiske og psykiske symptomer komme på løpende bånd.

Vennlige push kan være fint! Veddemål om å delta på maraton kan være gøy. En sjef som maler til nytt tankesett og effektivisering kan være motiverende. Men på et tidspunkt kan det også bikke over. Alle skal ikke løpe maraton! Alle skal ikke utforske alt nytt og spennende. Kun du har kraften til å gi beskjed hva som passer for deg, og velge din vei. Så gjelder det å være løsningsorientert når du presses ut i det skumle og ukjente – for det vil skje før eller siden. I det daglige holder det med korte turer i nytt miljø.

Etter en dag i læringssonen har jeg nå entret komfortsonen. Med en lett løpeøkt, sofasnakk med Caroline og en episode av hennes valg før sengetid. Men én ting er sikker! Det er siste gang jeg går for makspulsøkt, asmtaanfall og svettesjokk på Gardermoen, med påfølgende strafferunde og ny, dyr flybillett.

Tror jeg.
Håper jeg.
Kanskje.

– Lars Z

 

Gratis løpeprogram – nivå 3, Halvmaraton

Jeg har laget tre gratis løpeprogram over 12 uker. Inndelt i tre nivåer. For deg som kommer fra en inaktiv hverdag med mål om å bli glad i jogging, til deg som drømmer om å løpe ditt første halvmaraton. Programmene er enkle, motiverende og effektive – gitt at du gjør din del av jobben!

I går ble løpeprogrammene til nivå 1 og 2 presentert på bloggen. Trykk HER om et av disse programmene passer best for deg. Du kan gjerne begynne på nivå 1 og gradvis trene deg opp til å gå videre til de andre programmene. I dag er det programmet for nivå 3 som står for tur.

Programmet består av tre ukentlige økter. Blir du syk eller av andre grunner forhindret fra trening, går du tilbake til programmet når muligheten byr seg. Du skal ikke å ta igjen tapte treningsøkter. Løpeprogrammet er bygget opp med jevn progresjon for å unngå belastningsskader, være motiverende og bygge opp kroppens tåleevne og utholdenhet. Skriv gjerne ut programmet, heng det opp på kjøleskapet og kryss ut øktene etterhvert som de er fullført. Legg igjen en kommentar på Facebook dersom du ønsker programmet i en utskriftsvennlig versjon 🙂

Dersom det er praktisk mulig bør øktene spres ut over uka, gjerne med en hviledag mellom.

Begrepsforklaring

Oppvarming: 10-15 minutter. Begynn rolig, sørg for å være varm og god til første intervalldrag skal gjennomføres. Svettedråpene skal piple frem i pannen, men du skal ikke måtte hive etter pusten. Gjør gjerne to stigningsløp før øktens hoveddel kommer for å få kjent på fartsfølelsen.

Nedtrapping: 5-15 minutter i tempo tilsvarende rolig langtur.

Intervaller: Programmet viser til flere typer intervaller. Noen er korte, andre er lange. Tilpass tempo og intensitet etter intervallenes varighet. En tommelfingerregel er at du alltid skal ha krefter igjen til en ekstra intervall når økta avsluttes. Prøv deg frem, og pass på at de første intervallene ikke er for harde. Se for deg at du skal tilbakelegge like lang distanse på hver intervall, som betyr at den første intervallen vil oppleves som den letteste og den siste oppleves som den tyngste.

(45/15 x4) x4: Høyt tempo i 45 sekunder, for så å ha 15 sekunders aktiv pause. I pausen kan du gå eller jogge rolig. Som beskrevet skal du gjøre dette 4 ganger, deretter en lenger pause. Eksempelvis 2-3 minutter. Gjenta hele sekvensen 4 ganger.

Høyt tempo: Hjertet pumper og pusten går. Du er andpusten, men det er fortsatt mulig å prate i korte setninger og enstavelsesord.

Rolig langtur: Tempoet oppleves behagelig og muliggjør normal prat med en partner. Løper du alene kan du forsøke å synge en sang. Må du til stadighet stoppe opp for å trekke pusten løper du for raskt.

Konkurransefart: Farten du ser for deg å holde under konkurransedagen.

Progressiv økt: Intensiteten og farten øker utover i økta.

Veldig motivert? Ønsker du å legge inn flere økter i uka? Det kan du gjerne, gitt at den totale økningen ikke blir for stor og vondtene kommer. Dersom du vil løpe mer anbefaler jeg at dette gjøres som rolige langturer.

Nivå 3 – halvmaraton

Uke 1
Dag 1: Oppvarming, 6×2 minutter høyt tempo, nedtrapping.
Dag 2: Rolig langtur, 8 km.
Dag 3: Oppvarming, (45/15 x4) x4, nedtrapping.

Uke 2
Dag 1: Rolig langtur, 8 km.
Dag 2: Oppvarming, 4×4 min, nedtrapping.
Dag 3: Rolig langtur, 5 km.

Uke 3
Dag 1: Oppvarming, 3×7 min, nedtrapping.
Dag 2: Rolig langtur, 9 km.
Dag 3: Oppvarming, 6×2 min, nedtrapping.

Uke 4
Dag 1: Progressiv økt, 8 kilometer. Start rolig, øk gradvis farten siste 4 km.
Dag 2: Rolig langtur, 10 km.
Dag 3: Oppvarming, (45/15 x4) x5, nedtrapping.

Uke 5
Dag 1: Rolig langtur, 8 km.
Dag 2: Oppvarming, 5×4 min, nedtrapping.
Dag 3: Rolig langtur, 13 km.

Uke 6
Dag 1: Oppvarming, 3×10 min, nedtrapping.
Dag 2: Rolig langtur, 14 km.
Dag 3: Oppvarming, (60/30 x5)x5, nedtrapping.

Uke 7
Nå er du halvveis. Godt jobba!
Dag 1: Oppvarming, 4×6 min, nedtrapping.
Dag 2: Rolig langtur, 16 km.
Dag 3: Oppvarming, 8×2 min, nedtrapping.

Uke 8
Dag 1: Rolig langtur, 8 km.
Dag 2: Oppvarming. 5×4 min, nedtrapping.
Dag 3: Rolig langtur, 10 km.

Uke 9
Dag 1: Oppvarming, 4×6 min i tiltenkt konkurransefart, nedtrapping.
Dag 2: Rolig langtur, 19 km.
Dag 3: Rolig langtur, 6 km.

Uke 10
Dag 1: Oppvarming, (45/15 x5) x5, nedtrapping.
Dag 2: Rolig langtur, 8 km.
Dag 3: Oppvarming, 4×6 min, nedtrapping.

Uke 11
Dag 1: Oppvarming, 3×12 minutter i tiltenkt konkurransefart, nedtrapping.
Dag 2: Rolig langtur, 14 km.
Dag 3: Oppvarming, 8×2 min høyt tempo, nedtrapping.

Uke 12
Dag 1: Rolig langtur, 12 km.
Dag 2: Oppvarming, 6×1 min høyt tempo, nedtrapping.
Dag 3: Konkurransedag. Lykke til!

 

Idrett for alle – selv de uten råd!

Jeg var trener for 20 barn. Dagen etter fakturaene med medlemskontingent ble sendt ut var det 16 igjen. De fire som ikke lenger kom på trening var trolig de som trengte det mest.

Idrett og aktivitetstilbud for barn blir dyrere. Mye dyrere. Så dyrt at mange foreldre ikke har råd til å la barna sine delta på denne typen aktiviteter. Og med det går de glipp av samhold, læring, integrering, mestringsopplevelser og opplevelser. Det skapes et klasseskille i ung alder som er tungt å tette også på sikt. Det er dårlig samfunnspolitikk, dårlig integreringspolitikk og dårlig folkehelsepolitikk – men først og fremst rammer det barna på individnivå.

Det finnes gode intensiver, tanker om løsninger og planer. Dessverre har ingen vist seg å fungere godt nok i praksis, og politiske initiativ tar lang tid fra idé til gjennomføring. Deltakeravgiftene og prisene som tidligere var inkluderende og i tråd med Norges Idrettsforbund sitt eget mål: Idrett for alle, beviser dette.

Jeg tror jeg har funnet en løsning som kan få bukt med problemet! Men jeg klarer det ikke på egenhånd…

Selvsagt er det viktig å finne roten av problemet og gjøre endringer her. Fra mitt ståsted som forelder, trener, i styrer og komiteer er det flere ting som peker seg ut. En dugnadsånd som smuldrer opp og mindre frivillighet fremstår som det viktigste. Men om så alle verdens røtter til dyre medlemskontingenter føres frem i lyset, vil det ta lang tid å reverse tilstanden. Kanskje er det heller ikke mulig med et prisnivå i 2019 som tilsvarende 1994. Da må vi være fremtidsrettet og innovative for å gjøre nødvendige endringer. Sakens kjerne er nemlig at noe må gjøres. Og det må gjøres nå!

Løsningen

Vi danner en veldedig organisasjon eller stiftelse. Deretter skaper vi en nettside og en app hvor samtlige idrettslag, foreninger og aktivitetstilbud kan opprette en brukerprofil. Ved å være en del av tilbudet kan familier med barn søke om å få betalt treningsavgiften direkte til idrettslaget de er en del av. Basert på telefonens posisjon vil det i appen være mulig å søke opp aktivitetstilbud som er en del av ordningen i lokalmiljøet.

For meg er det vanskelig å forstå at ikke alle idrettslag og andre tilbydere vil benytte seg av et slikt tilbud. Flere aktive barn, større samhold, mer penger i klubbkassen. Med en slik løsning vil stigmatisering unngås og terskelen for å søke om å få dekket medlemskontingenten lavere. Pengene hentes fra næringslivet, privatpersoner og ulike støtteordninger. La oss si at 5000 søknader innvilges årlig, og snittprisen per kontingent er 1500 kroner. Da må det hentes inn i overkant av 7 millioner kroner. Det tror jeg er fullt mulig! Hovedpunktene i strategien er allerede klar.

De største utfordringene vil være å finne tydelige, men gode kriterier for avslag og godkjennelse av søknader. Samt en sømløs og enkel digital plattform. Men det kan løses! Tenk bare, om 5000 flere barn kan ta del i idretten. Hva det betyr for dem! For familiene, lokalmiljøet og samfunnet.

Klasseskille vil ikke forsvinne, men et slikt tiltak vil være med å skape en betydelig forskjell! Så spørs det om det finnes frivillighet, ønske og engasjement der ute til å få dette til? Er noen med meg?

Vi må sikte på at det er 20 barn på trening. Ikke 16.
Men 20!

– Lars Z

PS. Vil nevne det fantastiske tilbudet til BUA. En nasjonal forening som jobber for at barn og unge skal få mulighet til å prøve flere og mer varierte aktiviteter. Det gjør vi ved å gjøre det enklere for deg å låne utstyr til sport og friluftsliv. Finnes stadig flere steder i landet. Sjekk ut hjemmesiden HER!

Foto: Kat Jayne, Pexels.com
#allemed
 

Jeg falt. Slo meg.

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.
Heller ikke hvor det ender…

Jeg friskmeldte meg selv fra utbrenthet i et blogginnlegg lille julaften. Åpenbart fordi jeg trodde de tungene dagene var over, men også fordi jeg trodde det var nødvendig overfor omverdenen, lesere og alle som viste omsorg. Den siste måneden har det likevel vært stille. Dette innlegget skriver jeg for min egen del. For å oppsummere og avslutte en tøff periode, før en ny start venter.

Det er ikke synd på meg. Verken jeg eller situasjonen jeg har vært i er spesiell. Men for mange kan det fremstå slik. Med et referansegrunnlag hentet fra sosiale medier, hvor middagene er lekre, fjellturene majestetiske, smilene store, barna lykkelige og treningshyppigheten uoppnåelig – kan det virkelige livet fremstå mindre greit. Andres øyeblikk som strømmer mot oss på Facebook og Instagram viser ikke helheten, men vi påvirkes i større grad enn vi tror. Lista for livet øker gradvis uten at vi merker det. Plutselig har vi kommet til et punkt hvor lite overskudd og selvrealisering er synonymt sykdom og diagnoser.

Vi har tre barn i barnehagealder. Selv om Instagram forteller noe annet, sier livet og all erfaring av at vi ikke bare kan ha lite overskudd, men at vi skal ha lite overskudd. Det er ikke unormalt, ikke farlig. Det er en realitet. Og et tydelig tegn på at kreftene brukes der det er viktigst.

Vi har tre centimeter snø på Jæren. De siste dagene har mine små hatt et ønske om å lære å gå på ski. Tre dager med intense forsøk, utallige fall, irritasjon, frustrasjon og sinne. Kombinert med mestringsopplevelser, kalde fingre og kakao. I går, med ski og staver i alle retninger, sa femåringen: Jeg tror det er de som faller flest ganger som blir best å gå på ski!, før han ga monsterbakken enda et forsøk.

Ingen må lære seg å gå på ski, men alle bør lære seg livet. Det innebærer fall, frustrasjon og sinne. Men også mestringsfølelser og kakao. Perspektivet og innstillingen til fallene avgjør turens videre retning. Lærdommen blir kompassnåla, åpenheten og dialogen turens innhold. Bare den som reiser seg får se hele horisonten.

Jeg falt.
Slo meg.
Reiste meg igjen.

Slikt skjer…

Nå vil jeg ut på nye turer! Og jeg gleder meg. Sånn skikkelig 🙂

– Lars Z

 

Bilen stjålet!

Vi bor i verdens beste nabolag.
I verdens tryggeste gate.
Trodde jeg.

Vi har snart bodd to år i det nye huset. Virkelig funnet oss godt tilrette. Naboene har med tiden akseptert oss med alt som følger med av rariteter og pågående oppførsel. Barna løper mellom husene, til middag er det vanskelig å vite om vi blir 3 eller 13 og alle er behjelpelige bidragsytere til fellesskapet. Jeg kan hente melk i kjøleskapet til naboen kl. 06.15 kun iført boxershorts, verktøy hentes i nr. 16, sukker i nr. 7, vin i nr. 10 og alt annet i nr. 3.

De få bilene som kjører gjennom gaten holder 15 kilometer i timen, nabohunden ble trolig født uten stemmebånd og kattene vet mer om toalettskikk enn mitt eget avkom. Det er så trygt å bo i Torvald Tus veg at jeg sjeldent låser bilen og boden. Garasjen står til stadighet på vidt gap og syklene står tilgjengelig for enhver nabo til fri distribusjon.

Det er så fredelig og trygt her, at dørselgere av innbruddsalarmer blir ledd av. Dog invitert inn på kaffe og god drøs, selvsagt!

Men når vi våknet i dag brast illusjonen. Det trygge nabolaget vårt hadde fått besøk av politiet. Naboen sin bil var stjålet over natta! Innbrudd i to andre biler og en husnøkkel var sporløst borte. WHAT!? Det gikk kaldt nedover ryggen… Rett og slett skikkelig ekkelt!

Bilen er en Hyundai i40, nøyaktig lik som på bildet under, med registreringsnummer DN69314. Nå står gata på hodet og leter iherdig! Nabohunden uten stemmebånd er oppgradert til vaktbikkje og naboungen med oransje belte i karate øver på ballespark med millimeterpresisjon.

Jeg mener å ha lest en gang at «man sparer en del tid på å bare hate forbrytere i gjerningsøyeblikket». Det er nok sant, men bileieren og gata vil ha bilen tilbake! Del gjerne om du bor i området og hold øynene åpne 🙂

Lars Z

PS. Er det du som er tyven? Jeg holder foredrag på Bryne/åstedet om «Nytt år – Nye muligheter. Men i å skal du ta dem! Og holde på dem. Lever tilbake bilen, og kom! Mer info HER.