Vinn aktiv helgetur for to til Tromsø!

/Annonse Mizuno/

Jeg har sett verden, men ikke Norge!
Derfor er jeg helt fra meg av glede over muligheten til å utforske Tromsø og delta på Midnight Sun Marathon i midten av juni. Tenk å kunne løpe i kanskje verdens vakreste landskap, og i midnattssol… Drømmene mine løper løpsk!

Midnight Sun Marathon blir ett av mine hovedmål dette året. Og uansett hvordan prestasjonen blir, er jeg overbevist om at det ender opp som ett av årets høydepunkt. Ekstra gøy er det å kunne dele dette høydepunktet med deg! Mizuno dekker startkontingent, bekledning og sko. I tillegg til reise og opphold, selvsagt. Hvor kult er ikke det!? Jeg stiller som reiseguide til tross for lite forkunnskaper og lover mer enn gode samtaler. Fredags kveld blir det pastaparty, lørdag løper vi og søndag har jeg planer om å få til en tur i kajakk. Natur og sightseeing står høyt på min liste når det ikke står andre ting på programmet, så er det opp til deg og reisefølget hvordan dere tilbringer tiden 🙂

Du og den du reiser sammen med vil ligge på det offisielle deltakerhotellet, Scandic Ishavshotell. Nevner at det vil bookes dobbeltrom, så tenk deg om før du inviterer med svigermor.

Distanse og fart er uvesentlig – dette handler om opplevelsen. Du kan velge blandt 10 kilometer, halvmaraton og maraton. Midnattsola vil uansett henge over oss og publikum heie oss i mål rundt midnatt. Ikke vanskelig å forstå at det kommer folk fra hele verden for å delta, og kanskje er det mest ikoniske maratonet som finnes.

Avreise fredag 15. juni – hjemreise 17. juni. Du har altså 2 måneder på deg til å komme i form, og du trenger ikke vente til vinneren av konkurransen kåres med å starte treningen. I verste fall blir det ingen Tromsøtur, men helsa får seg likevel en real seier! Trenger du nye treningsklær eller sko får du 30% ved bruk av rabattkoden LarsZMizuno.no.

Jeg GLEDER meg!
Lørdag morgen annonseres konkurransen, påfølgende torsdag blir de heldige plukket ut.

Nå skal jeg ut og nyte solnedgangen på beste vis.  Vi snakkes!

– Lars Z

Foto: Run the World
Foto: Visit Norway
 

Redd!

Dear Optimist, Pessimist, and Realist.
While you guys were busy arguing over the glass of water, I drank it.
Sincerely, the Opportunist.

De siste tre månedene har jeg blitt kontaktet av spennende mennesker og havnet i snodige situasjoner jeg ikke ante jeg noen gang ville havne i. Toppledere som spør om tips, ansvarlig for strategi og markedsføringsplaner, bistå i arbeidet med å utvikle og skape, eller snu skuter. Det er folk og selskaper som ønsker å få til noe; Realisere en gründertanke, endre eller effektivisere ulike prosesser, skape samhold eller tjene mer penger.

Jeg har ingen utdannelse på området og ingen erfaring – helt ærlig, så vet jeg ikke hvorfor de spør meg. Samtidig ser jeg at store ting skjer i prosessene vi setter i gang, selv om jeg har få løsninger å komme med. Akkurat det er ganske rart… Likevel, helt naturlig! For det er med bedrifter og folk i næringslivet som med folk ellers. Kanskje også som det er med deg? For du vet hvor du vil, du vet langt på vei hva som skal til for å komme dit – likevel gjør du ikke det som trengs for å komme dit du ønsker.

Mellom idé og suksess står mennesket!

Troen på deg selv er ikke høy nok, faktisk er den urettferdig lav. Du tenker på hva andre vil tenke om deg, dersom du gjør ting på denne måten. Sammenligner deg med andre. Planlegger, diskuterer og ser på muligheter. Da kommer også frykten for å mislykkes. Redselen for å gjøre noe feil, tape ansikt. Det ender med gode tanker, men ingen fysiske endringer og tiltak. For ting fungerer jo slik de er nå også.

Jeg analyserte mer før. Var også mer redd for å drite på draget, redd for å stikke meg ut. Usikker på hva folk kom til å tenke dersom navnet mitt stod med store bokstaver på bilen. Var det teit å ha ansiktet avbildet i avisa og deler av privatlivet brettet ut på internett? Jeg var flau av å presentere meg som blogger, bare for kort tid tilbake. Og generelt drakk jeg langt færre glass med vann.

Dear Optimist, Pessimist, and Realist.
While you guys were busy arguing over the glass of water, I drank it.
Sincerely, the Opportunist.

Det er mulig å være opportunist uten å ødelegge for medmennesker og tre utenfor egne verdier og prinsipper. Jeg har fått det betydelig bedre med meg selv etter at jeg sluttet å være like redd for alt det ovennevnte. Og ikke minst har mye skjedd etter at jeg begynte å gjøre, ikke bare tenke. Jo mer vi gjør, jo mer lærer vi. Av tusen forsøk, lykkes vi kanskje med 5. Da er det synd om du aldri kommer i gang med forsøkene. Slik viser det seg også at det nødvendigvis ikke alltid er de beste ideene som slår gjennom, men de ideene som faktisk blir fulgt opp, prøvd ut og realisert.

Vil du – gjør det!
Folk heier, stort sett mer enn du tror.

– Lars Z

Jeg var, og er fortsatt til dels, flau over å ta en selfie. Spesielt om noen ser meg…
 

10 tips til deg som omgås gravide!

På én og samme dag har en god kompis av meg fortalt at han skal bli pappa for første gang (GRATULERER!), en annen kompis har blitt trebarnsfar (GRATULERER!) og vi har begynt å selge unna babyklær og leker. Det fikk meg til å tenke på et blogginnlegg jeg skrev for ett år siden, om hvordan det er å leve med en gravid partner. Det passet ekstra godt å børste støv av dette innlegget i dag; Hormonubalanse eller ei, jeg kommer til å ha baby i hus!

En epoke i livet er kanskje over, like fullt har jeg opparbeidet meg en bachelor i hormonsystemet, master i aktiv befruktningslære og en professorgrad i samliv med gravide. I løpet av de 4 siste årene har hun vært gravid 3×9 måneder. Det tilsvarer godt over 2 år med hormonubalanse! I disse periodene er det lett å trå feil, miste alle kommunikasjonsegenskaper og puste for høyt om natta. Men fortvil ikke; ved å følge mine 10 tips vil det gå som en drøm å omgås din(e) hormonelle kvinne!
1. Ikke kommenter økt prompeproduksjon og lange dobesøk
Med mindre hun er stolt av det! For ja, det blir nye lukter og nye mengder. Hemorider og forstoppelse blir like hverdagslig som melk og brød. Nå er det din tur til å angre på at du brøt reglene om promping i senga.
2. Ikke fortell henne hvor fin hun er
For hun vet nemlig at du ikke mener det. Du vet det nødvendigvis ikke selv, men du sier det bare for å være snill – hun ser ut som et takras ingen kan elske. Og for guds skyld, ikke prøv å argumenter deg ut av denne situasjonen om at hun stråler, har fått fine former osv. Alt hun hører er at hun har blitt feit og fått kviser.
3. Se, men ikke røre
Naturen er ute etter å teste deg! Hun får nemlig en sinnsyk glød, ekstra fine/store pupper og en bakende i verdensklasse, mens du må leve i sølibat. For hun har lest på et forum at sex i første trimester kan føre til spontanabort, like greit å ikke ta noen sjanser de siste 6 månedene heller. Før helt på slutten selvsagt! Da er hun så lei av å gå gravid at absolutt alle tiltak iverksettes for å fremskynde fødsel.
4. Mat henne konstant
En gravid og sulten kvinne er livsfarlig! Mat og snacks er den beste måten å avvæpne henne på. Vil hun ha noe, må hun få noe. NÅ! Vær oppmerksom på at ingenting annet enn nøyaktig det hun ønsker er godt nok. Smaksforskjellene mellom Nidar og Freia sjokolade er eksempelvis enorm. Vær beredt, går til innkjøp av en snackssekk så fort graviditetstesten viser positiv.
5. Si aldri: «Nå overreagerer du litt, vennen min…»
Med mindre du vil deg selv veldig, veldig vondt. Ordet «hormonell» bør også fjernes fra vokabularet i denne graviditetsperioden.
6. Oppfør deg eksemplarisk, men ikke for fint
Hjelp henne med tunge løft, la hun få sitte mens du står, åpne bildøra – vær en skikkelig gentleman! I det minste helt til hun skriker: » Graviditet er ikke en sykdom, jeg er en voksen dame og kan passe på meg selv»!
7. Du må ikke klage – på noen ting
Uansett hva du klager på vil hun alltid alltid ha det verre! Hun sitter med et trumfkort som kan spilles når hun vil og så ofte hun vil. Finn noen andre som kan synes synd på deg for en periode, eller øk selvmedlidenheten enda noen hakk.
8. Kjøp inn Kleenex og forbered deg på mange tårer
Det gråtes nemlig av alt! Først og fremst Grey’s Anatomy og triste filmer som er delt på Facebook om barn og dyr, men det gråtes også om mye annet. Som at noen har kjøpt feil type dopapir, at ungen har blitt kledd på med to forskjellige sokker eller at det måtte regne akkurat i dag. Av og til gråtes det helt uten grunn, tårene bare kommer. Gledestårer like ofte som triste krokodilletårer.
9. Alt som er forbudt får økte konsekvenser – bruk hodet
Her om dagen ble jeg oppdaget da jeg lånte tannkosten hennes, det kunne fort ha blitt slutten på min eksistens! Det var også svært nære den gangen jeg glemte å lukke igjen dolokket, kastet plastikk i matavfallet og la skittentøyet på siden av og ikke oppi skittentøyskurven.
10. Senga, dyna og puta di tilhører henne
Regelen om at alt skal deles 50-50 gjelder ikke lenger. Det gjelder forøvrig også mat og snacks. Sørg for at alle midler blir tatt i bruk for å sikre henne en god natts søvn. En gravid og hormonell kvinne bør ikke bli til en hormell, gravid og trøtt kvinne! Ta med deg den tynne gjestemadrassen inn i stua, brett en genser til en pute og bruk det tynne ullpleddet som klør til dyne.
I tillegg må du være klar over at din egen BMI vil stige parallelt med hennes livmorsmål og at hus- og klesvask gir ekstra bonuspoeng under graviditeten. Men viktigst: Du slipper å være gravid i 9 måneder, og premien for ubalansen er større enn noe annet!
Jeg kunne levd med en gravid Caroline konstant, om det kom noe slikt ut av henne en gang i blant!

– Lars Z

 

Vinner av valgfritt skopar fra Mizuno

Først og fremst; beklager overfor alle med mindre enn 10 tær… Vinnersjansene er like store, enten du har færre eller fler. Det gjør deg bare unik. Selv har jeg tre nipler og trives med det 😉

Stikker du ikke av med premien i dag kommer det nye sjanser neste helg! Og da snakker vi virkelig premie.

Trenger du løpesko eller treningsklær får du 30% med rabattkoden LarsZ på mizuno.no – bestill og kom i gang med turene og løpinga du drømmer om. Olaug Iren Rasmussen, du trenger ikke bestille. Du må bare bestemme deg for hvilken modell du ønsker, så kommer de hjem til deg i postkassen. Gratulerer!

Takk for deltakelse og engasjement!

Med ønske om en finfin uke 🙂

– Lars Z

 

På bekostning av familien…

I går kveld dro jeg til kontoret klokka åtte på kvelden og ble der til midnatt. Det passet seg slik, og jeg har mye på agendaen om dagen. Etter noen timers jobb for å komme à jour med mailer gikk jeg til kjøkkenet for å hente meg et glass vann. Der var det hengt opp en kalender for ansatte på regnskapskontoret til å føre opp sine ferieønsker. Da kom jeg på en film jeg så på nettet for noen dager siden… Mer enn halvparten (amerikanere) tar ikke ut full ferie!

Jeg måtte sjekke… Det viste seg å være reelle tall! Hvorfor tar vi ikke ferie? Hvorfor kobler vi ikke av? Og hvorfor i granskauen er jeg på kontoret klokka 23.10 en lørdags kveld!?

Det er skummelt å tenke på hvor lite vi lærer av de som har levd før oss. Øverst på lista over ting vi, altså mennesker, angrer på når livet går mot slutten, er; Jeg kunne ønske jeg ikke jobbet så hardt og så lenge, på bekostning av familien. En annen ting som hyppig nevnes er Jeg skulle ønske jeg hadde hatt motet til å leve livet til det fulle –  at jeg lot meg selv være mer lykkelig.

De siste 5 årene er det spesielt noen fraser som har gått igjen i mitt liv. Flere ganger i uka sier vi nemlig til hverandre: De vokser så fort! Hvor har tiden blitt av? Og vet du hva? Livet, det går unna. I dag kanskje raskere enn noen gang tidligere. Minuttene er like lange, men fylt med mer. Multitasking er ikke bare normalen, men befolkningens mellomnavn. Og med dette mellomnavnet glipper øyeblikkene, glipper oppmerksomheten og glipper blikkontakten. Plutselig, er poden fuckings 5 år! HVOR HAR TIDEN BLITT AV?

Kanskje er det også slik, at vi ikke bare multitasker oss bort fra her og nå, men glemmer å glede oss over nuet fordi ting snart blir enda bedre! Ja, for tenk bare hvor deilig det blir når barna er store nok til å…. Eller når vi har økonomi til å… Og når vi har mulighet til å bo slik, da kommer vi til å få det fint, da! Jeg jobber ekstra hardt og ekstra mye de neste fem årene, så kan livet virkelig begynne!!

Livet handler om øyeblikk. Ingen kan ta vare på, eller spare et øyeblikk. Vi kan ikke, som på Netflix, spole tilbake og oppleve et øyeblikk på nytt. For min egen del opplever jeg å miste noen øyeblikk, fordi fokuset allerede er på det neste. Det er så lett å tenke at det neste blir bedre. Og at det beste øyeblikket ligger i fremtiden. Men, det finnes ingen garanti. Livet er faktisk bare NÅ! Det er alt vi har. Alt jeg har.

Jeg skal ikke slutte å jobbe. Heller jobbe enda hardere enn før, men også med øyeblikkene! Små steg. Hva egentlig skjer om en samtale over Messenger byttes ut med en i det ekte liv, en Snap erstattes av en klem og en Like på Facebook blir til en high five? Hva skjer om én av dagens mange runder med nettavisscrolling byttes i innholdsrik dialog, jobbmailen før leggetid legges bort til fordel for massasje av kona og hjerter på Instagram erstattes av like mange smil til folk på gata?

Jeg vet ikke, men jeg er overbevist om at vi er tjent med å prøve!
Start i dag.

– Lars Z

Øyeblikk!
 

Taperen vinner!

Jeg prater mye med personer som opplever at de sinker andre. At de er en byrde å ha med seg på tur. Eller som synes det er flaut å delta på ulike arrangement fordi de kommer sist. Mange opplever også at andre ser på dem og tenker: Se så dårlig form hun er i! Han der ser ut som et fleskeberg!


Jeg hadde nylig to slike samtaler. Denne gang var det med to kjendiser som skal være med under Holmenkollstafetten. Viser seg at kjendiser er folk, akkurat som meg og deg. Det fikk meg til å tenke på en hendelse som utspant seg under fjorårets Wings for Life – et løp til inntekt for forskning på ryggmargskadde. Den gang var det en person som fikk en mindre god opplevelse fordi det var mye publikum tilstede og tempoet etter egen opplevelse for lav. Hun var helt fra seg, sikker på at publikum tenkte nedlatende og stygge ting om vedkommende. Blant annet at hun var i mye dårligere form enn alle andre, at hun ikke hadde riktig klær, teit løpeteknikk og så feit ut.

Dette, kjære dere – er tanker! De kommer med stor kraft og utgir seg for å være fakta og sannheter. De kan gjøre fryktelig vondt og gjøre store skader, men det er langt fra ofte at de er reelle. Som i dette tilfellet. Tankene om hva andre tenker er svært sjelden sanne! Det er nedbrytende bullshit av verste sort.

Under Wings for Life deltok 1600 personer på løpet – det gir 1600 vinnere. I mine øyne er det deltakerne som kommer sist i mål som er av størst betydning, og det er nettopp fordi de blir så synlige for publikum. Deltakeren som per definisjon presterer dårligst gjør altså den viktigste jobben! Vi sammenligner oss alle med andre, selv om det er en uting. Å se at andre stiller til start med mål om å gå, kun med mål om å ha det gøy, være aktiv og en del av et fellesskap – ja, da blir det mye enklere for andre å delta neste gang. Klarer han det, skal jammen meg jeg også klare det!

Fortsetter under.

Herlig gjeng! I år skal vi prøve å samle enda flere, men da til et annet arrangement til høsten. Info kommer – håper å ha deg med.

 

Å være med på noe, uansett hva det er, skal være en seier. Det ér en seier! Publikum som ser på er ikke med, men skulle garantert ønske at de turte. Altså er det du som er den tøffe parten her. Og dersom du tar motet til deg og spør hva de tenker når de ser deg, så får du helt sikker til svar at: Det er imponerende å se at du er med! Skulle ønske jeg våget å være som deg. Du er flink som er så aktiv!

Det fungerer med andre ord særdeles dårlig å tenke hva andre tenker om deg. De gir i det minste ingen reelle svar, og er således lite fornuftig å bruke tiden sin på. Er du i tvil er det eneste du kan gjøre å spørre hva de faktisk tenker om deg. Ellers kan du eventuelt undre deg over hva du hadde tenkt om situasjonen var motsatt. For hvor ofte tenker egentlig du om folk som deltar på idrettsarrangementer at: Æsj så feit og dårlig form han var i?

 

Det samme gjelder med venninner som spør om du vil være med på tur, men du takker nei i frykt for å sinke dem. De spør jo helt sikker bare for å være snille, for egentlig opplever de det som en stor byrde å ha deg med. Hvis folk spør om du vil være med på tur eller andre ting, så er det fordi de vil ha deg med! Og om det går litt saktere enn ellers, så vet de det men prioriterer samtalene og samholdet høyere enn tempoet. Det var nettopp derfor de inviterte deg med, fordi de liker deg. Fordi de vil være med deg!

Ut på tur! Delta! Fordi du er en vinner! Fordi andre liker deg, akkurat slik du er!

– Lars Z

 

Bli med på ferie til Bali!

Valget stod mellom all inclusive charterferie til Syden eller en oppdagelsesreise i verden. Det var fryktelig nære å bli førstnevnte, for det fremstår så enkelt og greit. Ting går av seg selv, ingen oppgaver, slappe av i solsenga og spise is. Det høres jo deilig ut, og det er det sikker også. Det er bare at jeg er så redd for å kjede meg, ikke få oppleve ny kultur, smake ny mat, kjenne nye lukter og lære mer om verden. Utvide horisonten! For vår del kommer vi hjem like fattige uansett hva valget hadde havnet på, men rikere på opplevelser og inntrykk ved å velge Bali. Er det ikke godt at vi er forskjellige!? 🙂

Og opplevelser, det skal vi jammen meg få! Villaen vi har leid er alt for stor, og alt for fin. Her har de små god plass til å boltre seg på, bade og sloss. Mat serveres som vi vil og når vi vil av egen kokk. Tenk for noen smaksopplevelser voksenkveldene vil inneholde! Samtidig som det er et fint sted å bo, så vil det meste skje utenfor villaens eiendom. Endelig skal jeg virkelig få testet å surfe! Toppturer, strender, rismarker, solnedganger, rafting, soloppganger, kunst, snorkling, frodig jungel – fytti katta som vi gleder oss!

Skulle du bli gira selv har vi god plass, stikk gjerne innom en natt eller to 😉 Jeg tuller ikke!

Sjekk plassen. Deilig, ikke sant?

Spørs om ikke våre valg er av mer lokal art enn dette!
Kan nok tenkes jeg må være litt på jobb i løpet av de tre ukene vi skal ha på Bali.
Men drikke kaffe, det får Caroline ta seg av. Fortsatt ikke smakt!
Selv med tre rom og tre bad tilgjengelig, blir det vel som hjemme. Fem mann i én seng!

Alle bildene er publisert i samråd med utleier, Benjamin.

 

Vond skje – ingen sex!

Romantiske filmer og TV-serier er proppfulle av koselige kvelder i senga! Morgener også. Jeg ser at de ligger i skje – nyter det. Puster dypt ned i magen, trekker inn hverandres duft. Smiler og koser seg. Morgensex forekommer. Ja, og kveldssex, selvfølgelig. Nevnte jeg at de ligger i skje?

Det ser jo unektelig fint ut, men fy fasan så virkelighetsfjernt. Her i huset vil faktisk begge ligge i skje. Vi drømmer om å få det til, trives i posisjonen. For sannheten er nemlig at vi hater det! Den nederste armen visner jo bort, det blir umenneskelig varmt og klamt. Skjegget stikker og hun nevner noe om dårlig ånde. Innen 90 sekunder begynner boxeren å vokse – «det går an å bare kose, Lars»! Som om jeg liksom kan overstyre naturens krefter…
Fortsetter under.
Så pinte vi oss gjennom 2 minutter i skje den kvelden også. Entrer drømmeland og ser for meg rolig og koselig morgenkos, kanskje våkner jeg til noe helt spesielt i morgen. Men nei, i dag som alle andre dager: Dårligere ånde, sølepytter av brystmelk, dårlig tid og 3 barn i senga.
Så kan skuespillerne på TV bare ha det så godt… For hoppende barnekos i senga en onsdags morgen slår det meste, selv om klokka ikke har slått 06.00.
Sex får det bli en annen gang!
Ligge i skje gir vi opp!
– Lars Z
 

Så imponert jeg tørker tårer…

/Inneholder annonse – Mizuno/

Det har snart gått 100 dager siden jeg først nevnte utfordringen om å gå 1 million skritt på 100 dager. Mer enn tre tusen mennesker er aktivt deltakende – mye har skjedd i mellomtiden…

Husker du Kjell Arild som hadde gått på veggen, var deprimert og sykemeldt? Husker du Jan Eivind med sin sykelige overvekt, lave selvtillit og en ventende fedmeoperasjon? Husker du Ingvild som slet med angst? Trykk på navnet deres for å lese hele historien. Jeg har hatt tett dialog med dem hele tiden, slik er tilstanden og fremtidsutsiktene akkurat nå. Jeg tar av meg hatten og tørker tårer, for 1 million skritt betyr plutselig mye for mange. Dette er kun tre av mange mektige historier.

Han veide 220 kilo og slet med flere fysiske og psykiske sykdommer. I en periode var alt vanskelig, selvtilliten lik null. Han trosset usikkerhet, redsel og bekymring i det han stilte opp på intervju med Aftenbladet. Siden har han gått og gått, skritt etter skritt. Sanket personlige rekorder og høstet mang en mestringsfølelse. Han har ikke gått flest skritt, men kanskje har de vært viktigst. Likevel har han aldri satt seg selv i fokus, men heiet på alle andre i Facebookgruppa – hver eneste dag. Nå Jan Eivind, vil jeg heie litt på deg!

Jeg tenker ikke på de 50 kiloene du har gått ned i vekt, fedmeoperasjonen du har gjennomgått eller ditt nye ansikt uten skjegg. Enda mindre bryr jeg meg om liksene du har fått på Facebook og den faktiske distansen du har tilbakelagt. Jeg bryr meg om at du har fått det bedre, Jan Eivind! Jeg heier på deg fordi du har gjort et solid stykke arbeid – og det skal du være stolt over. At du kjenner det på kroppen og humøret, gjør ikke bare noe med deg men også alle rundt deg. Gratulerer, du er en sann kriger!

Hadde jeg hatt fyrverkeri hadde jeg skutt det opp! Send en virtuell high five til Jan Eivind, folkens 🙂
Jeg sier ikke at 1 million skritt er tiltaket som ordner alt, men det viser tydelig at ting skjer om en faktisk gjør noe. Endrer noe.

Det er Ingvild et tydelig bevis på. Hun var helt normal, på alle vis. Men å være normal betyr ikke at en slipper unna depresjon og angst. Ingvild kjente seg mislykket, alene og annerledes. At hun ikke var god nok! Det er lett å forherlige situasjonen og endringsprosessen i et innlegg som dette. Sannheten er at reisen for Ingvild har vært tøff. Skikkelig tøff. Med mange angstanfall, tunge dager og utallige runder med seg selv. Nå mener hun likevel at hun har funnet ut hva som er friske og hva som er syke tanker, hvem hun er og hvordan hun ønsker å ha det. Ingvild har fått seg ny jobb og ikke minst; hun er ikke lenger like dømmende overfor seg selv. Selv mener hun det viktigste har vært å komme seg ut, gjøre noe selv om hun ikke alltid har hatt så lyst og faktisk våget å starte prosessen rundt seg selv som person.

Jeg er stolt av deg, Ingvil! Fortsett den gode jobben, for det går ikke helt av seg selv selv om du er på et langt bedre sted i livet. Om ikke historien var nok til å smile rundt, er bildet dråpen som får begeret til å renne over.

Sist men ikke minst må jeg få nevne Kjell Arild. Mannen med tanken bak 1 million skritt. Diabetikeren som hadde gått på en skikkelig smell, sykemeldt og befant seg i kjelleren. At han er i bedre form, har mer overskudd og er i bedre humør – helt klart. Men det er enda tydeligere at hodet hans fortsatt er fullt av sprelske ideer. Om det ikke har klikket helt, så er det jammen ikke langt fra. Kjell Arild har nemlig gått sine 1 million skritt, men vil nå fortsette sin kamp for å sette fokus på diabetes og folkehelse. Hvordan han skal gjøre det? Han skal gå Norge på langs, så klart!! Startskuddet går allerede 28. april! Mer uredd og engasjert fyr skal du lete lenge etter. Du kan følge reisen hans på blogg og Facebook.

Det skal i det minste jeg. Lykke til, kompis!

Jeg vet han har et håp om å slippe noen netter i telt. Så bor du i området, gi et pip 🙂 Kanskje vil du traske noen kilometer sammen med han også?

Tusen takk til Mizuno for stor støtte og tro på #1MillionSkritt, premier og den perfekte gå-Norge-på-langs-skoen til Kjell Arild. Myk og god sko med vanntett GoreTex-membran, for det er vel vanskelig å unngå nedbør når turen går over 100 dager. Regner det også hos deg får du 30% på denne og alle andre produkter ved bruk av rabattkoden LarsZMizuno.no

Snakk om god deal!

– Lars Z

 

11 år sammen – tidenes gave!

I går hadde vi vært sammen i 11 år.
Jeg er helt seriøst mer forelsket enn noen gang!
Og akkurat det feiret vi med å gi hverandre tidenes jubileumsgave 🙂

Men før vi går over i romantikkens verdens må jeg få lov å skrive noen korte setninger om påsken. I forkant av ferien nevnte jeg noe om forventningspress og om å være meg selv. Gjøre ting på mitt vis. Og påsken, den har virkelig vært på mitt vis. Koblet av, vært ute og sammen med de jeg bryr meg mest om. Fregner, bål, hytter, snø, strand, tur, snue, påskeegg og familie. Eggetrilling, god mat, god drikke, gode venner. Utforske verden med barna, for første gang i år uten kjelerdress. DIGG!

Men nå, altså… Vi har vært sammen i 11 år! Mer enn én tredjedel av livet. Og dama blir bare bedre og bedre. Ikke skjønner jeg hvordan! Èn ting er at hun ser bedre og bedre ut, men det samme gjør samtalene, øyeblikkene og samværet. At vi er heldige? Helt klart! Om det kommer av seg selv og kun er en dans på roser? Absolutt ikke!

I kveld gleder vi oss til de 11 neste årene og feirer med Pepsi Max, bretting av klær og støvsuging. Mer trengst ikke! Den virkelige feiringen er nemlig gaven vi ga hverandre. Om noen uker reiser vi 3 uker til Bali, Indonesia! Der frykter jeg vi kan få det mer enn fint 🙂

Har du vært på Bali? Setter stor pris på om du legger igjen et tips eller to! 🙂

– Lars Z

Er det rart jeg er mer forelsket enn noen gang?!
Foto: Lonely Planet
Foto: Lonely Planet
Foto: Lonely Planet
Foto: Lonely Planet