Jeg ansetter! Vil du ha drømmejobben?

Jeg har alltid hatt mange ideer.
Det fleste har vært dårlige.
Noen har vært veldig, veldig dårlige.
Denne ideen er derimot veldig god!

Det tok lang tid før jeg forstod at ikke alle ideer nødvendigvis må settes ut i livet. At ikke alle tanker må gjennomføres. Men skapelsesprosessen er kanskje det nærmeste jeg selv kommer en lang gravididet og påfølgende fødsel. Hormonell ubalanse og store følelser, høyt spenningsnivå og våkenetter. Spedbarnsperioden er utfordrende og tabber gjøres på daglig basis. Men det læres også noe nytt hver eneste dag og det eneste du er redd for er at tiden skal gå for fort.

Per i dag har jeg ikke kapasitet til å følge opp alle tilbud og etterspørsel. Markedet viser tydelig behov for et nytenkende firma, hvor du eller noen du kjenner skal bli ansatt som daglig leder. Vi skal være annerledes, kreative og skapende. Fra starten av vil jeg være med i alle deler av prosessen. Sammen skal vi peile ut kursen, deretter skal du stå ved roret og føre skuta ut i åpent farvann. På sikt er det sjanser for at vi må ha med oss flere matroser. Kanskje til og med mange.

Jeg har et håp om at mine fantastiske lesere har nettverket jeg trenger for å finne riktig person. Kravene i ansettelsesprosessen er skyhøye, men ikke til formell utdannelse eller kilometerlang CV. Begge kan riktignok være en fordel, men langt fra et krav. For meg er det viktigere at du har guts! At du er positiv, god med mennesker og er realistisk eventyrlysten. Jeg må like deg, og du må like meg. Så må du være en god historieforteller – flink til å formidle gjennom tekst, bilde og video. Du trenger ikke selv stå foran kamera, men må ha egenskaper til å forevige gjennom fotoapparatet. I min drømmeverden håper jeg å finne noen som virkelig kan Facebook og eventuelt har drevet med markedsføring på denne kanalen tidligere. Noe salgsvirksomhet vil det bli.

Sulten!
Du må være sulten! Ha lyst til å være med å skape noe stort. Gjennom morsomme arbeidsdager, pågangsmot og gjennomføringskraft!

Den daglige lederen må være fremoverlent og ha egenskaper som humørspreder. Du må se halvfulle glass, ikke halvtomme. Se muligheter, ikke begrensninger! Og du må glede deg over dagen i dag, men se frem til julebordet!

Jeg kan ikke fortelle så mye mer her på weben, men lover hyggelig arbeidsmiljø og felleslunsj, fancy kontor og utstyr, fornuftig lønn og mange «high fives». Alt skjer i hjertet av Bryne!

Blir du gira?
Send meg en mail til kontakt@larszachariassen.no med noe som ligner en søknad og CV. Jeg kan selvsagt utdype mer utover dette dette blogginnlegget hva gjelder innhold og stillingsbeskrivelse. Slår du til med en introduksjonsvideo får du en stor stjerne i boka!

Kom du på en aktuell kandidat blir jeg også superhappy for ethvert tips!

– Lars Z

 

Aldri en toppblogger!

Det finnes mer enn 300 000 blogger i Norge. Det gir 300 000 bloggere. Noen av dem er med i Skal vi danse, noen er ukentlig å se i Dagbladet eller VG, mens andre har ingen av oss det minste kjennskap til. På det jevne har jeg Norges 70. mest leste blogg, landets mest leste mannlige treningsblogg. Etter å ha publisert en liste over alt jeg vil gjøre før jeg dør, fikk jeg i går noen meldinger med beskjed om at jeg burde sikte høyere: Være gjest på Skavland/Lindmo, egen TV-serie og få Norges mest leste blogg.

Men vet du hva?
Det vil jeg ikke!

Det handler ikke om pågangsmot, gjennomføringskraft, motivasjoner eller iver. Alt dette finnes i bøtter og spann. Hver celle i kroppen min inneholder en god dose iver. Så mye at det tidvis kan bikke over. Med et ønske om å være mest lest, tror jeg målet kan hellige middelet. Jeg ser hva som engasjerer mest og hvem som engasjerer mest i dag, uten at jeg selv ønsker meg dit. For om ikke jeg er tro mot meg selv, mine verdier og mitt mål – da kan jeg like gjerne slette bloggen umiddelbart.

Jeg ønsker heller å øke avstanden ytterligere fra toppen, i den form at mitt budskap blir enda tydeligere. Bloggen er endelig helt fri fra reklameplakater. Det eneste som dukker opp av markedsføring er ført i pennen av undertegnede å i trå med mitt overordnede mål: Fysisk og psykisk folkehelse! Skape refleksjon, normalisere og ufarliggjøre. Jeg vil motivere, inspirere og skape endring og åpenhet. I vanlige liv, til vanlige mennesker. Og spre godt humør og noen smil på veien, selvsagt!

Kropp, intriger og voldsomt pengesnakk – det hører ikke hjemme på denne bloggen. Ei heller retusjering, botox og plastiske operasjoner. Intensjonen er det stikk motsatte; å være en motvekt til det jeg mener er ødeleggende for samfunnet og enkeltmennesker. Spesielt for dem i en sårbar alder og med et usikkert vesen.

I starten var jeg flau da jeg presenterte meg selv som blogger, nå er jeg mer ambivalent. Fortsatt opplever jeg å tidvis bli satt i bås og ledd av, spesielt av menn. Men kanskje er det bare min egen konklusjon etter et fånyttes forsøk som motpartens tankeleser. Mormor forstår i det minste ikke hva jeg driver med. Når jeg forklarer at det er som å drive fysioterapi og kognitiv terapi gjennom ord og internett, blir det tydeligere. I det minste forstår hun hva et foredrag er 🙂 Med et samfunn og teknologi i omveltning, tror jeg vi er helt avhengig av nytenkning. Kanskje er ikke ideen om fysioterapi, trivsel og utløsende årsaker til endring gjennom internett en dum idé, likevel?

Men det kommer ikke til, og det skal aldri, ta over for menneskelig kontakt. Det er det viktigste vi har! Som supplement kan det dog være en gode.

Om jeg skal nå bloggtoppen og intervjues på Skavland, skal det skyldes at den Norske bloggleser opplever min agenda viktigere enn dagens toppbloggere. Ikke på grunn av meg som person alene, og spesielt ikke på grunn av at jeg har ofret integritet og selvverd på veien. Jeg stortrives slik det er nå; som en helt normal, trøtt og lykkelig småbarnspappa – med en jobb jeg opplever betyr noe!

Takk for at du leser, liker og kommenterer. Uten deg hadde ikke dette fungert <3

– Lars Z

 

Min bucket list

Jeg er bevisst på og forsøker å leve i nuet. Like fullt er jeg en drømmer! En drømmer med store drømmer. Ikke bare for meg selv, men for de rundt meg, medmennesker og samfunnet. Jeg leste en gang at alt for mange av oss har himmelen full av ballonger med påskriften «Tenk om». Hvorfor tar vi ikke flere av dem ned? Det har for meg vært en til stor inspirasjon. Samtidig må noen drømmer få lov til å bare være drømmer – ikke alt skal realiseres. For drømmen er også et pauserom som det kan flyktes til for snille tanker og gode følelser, før ferden går tilbake til virkeligheten.

Med døden i umiddelbar nærhet har tankene mine den siste tiden gått til hva jeg har i livet og hvordan jeg vil bruke tiden min på. Hvem er jeg, og hvem vil jeg være? Men tankene mine har også gått over i drømmer. Det har gitt næring til min første bucket liste på papiret. Slik ser den ut, når de familiære og fetisjlignende punktene er fjernet!
(Caroline har stått for sensuren da det viser seg at jeg tidvis kan være i overkant åpent rundt eget sexliv)

BUCKET LIST

  • Få den sinte bibliotekaren til å smile/le
  • Stoppe en butikk- eller vesketyv
  • Danse uten noen hemninger med 0 i alkoholprosent
  • Løpe et ultraløp
  • Fortsatt gjøre backflip når jeg er 60
  • Gjøre barna flaue når de har med seg kjæreste hjem
  • Oppdra de jeg kan til ikke å bli perfekte, men trygge og sterke
  • Smake kaffe for første gang
  • Ha fullskjegg
  • Ta en betydningsfull tatovering
  • Lære mer om religion
  • Lære mer om politikk
  • Hoppe i fallskjerm, rafte, elvepadling
  • Sende en flaskepost
  • Være tilskuer under et OL
  • Delta i prideparaden
  • Dra på SUP-tur, uten telefon og klokke, alene på et øde vann
  • Oppleve flere land og flere kulturer
  • Oppdage hva landet vårt egentlig har å by på av natur, med Nord-Norge i spissen
  • Laaaaaang sykkeltur over minimum 4 uker
  • Laaaaaang gåtur med telt, minimum 4 uker
  • Gå en lang skitur med telt, minimum 2 uker
  • Bestige ett av de høyeste fjellene i verden
  • Skrive en bok som gjør en forskjell
  • Bygge opp LarsZachariassen AS til det jeg ønsker – i tråd med meg selv og egne verdier
  • Spille rullestolbasket
  • Lære å spille 2 sanger på gitar
  • Synge to sanger rundt leirbålet mens jeg spiller gitar
  • Få has på spansken jeg trodde jeg kunne på ungdomsskolen
  • Jobbe som lærer/underviser
  • Gjøre mange tabber
  • Ri på en hest
  • Oppleve så mange bryllupsdager som mulig
  • Arrestere en METOO-handling
  • Dykke i ukjent farvann
  • Slappe av en hel dag
  • Gjøre verden til et bedre sted
  • Holde den villeste talen i mine sønners bryllup
  • Sykle og oppleve Tour de France
  • Ta med en trengende hjem over en lenger periode
  • Jobbe mer frivillig
  • Gjøre psykisk sykdom synlig og mindre skummelt
  • Lage grøt uten å svi den
  • Lure Caroline helt vilt trill rundt
  • Endelig få gjort garasjen om til et skikkelig trenings- og aktivitetsrom for meg og gjengen min
  • Klatre høyt utendørs uten (alt for mye) høydeskrekk
  • Være fosterhjem
  • Få nye venner
  • Reise alene på tur med far når han er pensjonist
  • Reise alene på tur med mor når hun er pensjonist
  • Ta enhver utfordring barna måtte komme med når jeg blir gammel og grå
  • Bygge noe – samme hva
  • Reise på backpackingreise med familien i voksen alder på lavt budsjett
  • Seile

Dette var i det minste en start!
Hva står på din liste?

– Lars Z

Nuet er fint – fremtiden er fin! Jeg feirer begge deler 🙂 Nå en løpeøkt…
 

Kontorjobben dreper deg!

For en tid tilbake hadde TV2 et innslag i God morgen Norge, som forklarte hvor skummelt det er at mange har en stillesittende arbeidshverdag. Det ble fortalt at denne stillesittingen kunne resultere i overvekt, diabetes, hjerteinfarkt og kreft. Mange ble redde, noen ønsket å bytte jobb og flere begynte med panisk trening i arbeidstiden. Det er så frustrerende at skremselspropaganda engasjerer og selger mer enn vitenskapelig, forskningsbasert kunnskap. Når dette utnyttes av kommersielle aktører og media, uten noen form for konsekvenstenkning er vi på ville veier.

La oss gå tilbake i tid. Det er faktisk ikke lenge siden de fleste av oss hadde fysisk krevende arbeid. Folk ble slitne av å være på jobb – fritid og ferie ble brukt til avslapping. Med industrialiseringen og teknisk utvikling har ting endret seg. Nå er det stikk motsatt; Arbeidshverdagen er stillesittende og fritiden/feriene ofte aktive.

Betyr det at jobbene våre dreper oss? At alle som har en kontorjobb blir overvekt, får diabetes, hjerteinfarkt og kreft?
På ingen måte!

Har du en vanlig kontorjobb, eller annet type arbeid som innebærer stillesitting – ikke fortvil. Vi vet at lavt nivå av fysisk aktivitet er en av hovedfaktorene til mange helseplager og stillesitting kanskje den største samfunnsutfordringen vi står overfor. Men sitting i arbeidstiden har liten, eller ingen, sammenheng med diabetes, kreft og hjerte- og karsykdom. Skummelt blir det først om du sitter stille også etter arbeidsdagen er over.

Helsa vår bygges ikke av innholdet i arbeidsdagen eller hva du spiser til lunsj. Det er totalen som teller! Helsedirektoratets anbefalingene viser til minimum 30 minutter aktivitet for voksne og 60 minutter for barn hver dag. Her snakker vi allsidig og variert aktivitet; alt fra husarbeid til idrett og lek. Velge trappa fremfor heisen og alt det der. Tretti minutter er ikke uoverkommelig, om bare øktene deles opp i små nok bolker. Intensiteten skal variere fra moderat til høy. Dette betyr at det er bedre med en aktiv hverdag uten faste treningsøkter, kontra en inaktiv hverdag med to korte treningsøkter i løpet av uka. For mer inngående informasjon rundt anbefalinger for barn, voksne og eldre; les her.

Med viten om at kontorstolen ikke dreper deg, vil jeg likevel påpeke at en 5-minutters bevegelsesøkt i løpet av arbeidsdagen gjør godt. Både som en del av de 30 minuttene med daglig aktivitet, men også for å klarne hodet og opprettholde effektiviteten. Økt selvfølelse er også ganske deilig! Under har jeg foreslått 8 øvelser som enkelt kan utføres på jobb. Velg ut 3 øvelser 3 ganger i uka – 3×10 repetisjoner på hver øvelse. Utfordre gjerne en kollega for en morsommere, mer effektiv og aktiv arbeidshverdag. Som bonus blir du også litt sterkere!

– Lars Z

 

Kriterier for Norseman 2019

På lørdag ble Norseman arrangert. Verdens kanskje hardeste og tøffeste triatlon. Men også det vakreste. Min egen deltakelse i 2017 ble en gedigen opptur. Som mosjonist var det en stor mestringsfølelse, som menneske utvidet det horisonten! Like fullt har det vært vanskelig å komme skikkelig i sving igjen etter den store kraftanstrengelsen. Det må nok ses i sammenheng med familieforøkelse og oppstart av egen bedrift, dog har motivasjonsbristen for de virkelig harde og lange treningsøktene vært et faktum.

Jeg hadde lurt meg inn på badet for å sjekke oppdaterte resultater. Måtte jo følge med, se hvordan årets Norseman-utøvere taklet 3,8 kilometer svømming, 180 kilometer på sykkel over Hardangervidda og 42,2 kilometer løping til Gaustadtoppen.

– Skulle ikke du bare tisse?
– Jo! Kommer snart… Norseman er i dag. Ville se hvordan det går med gjengen!
– Er det Norseman i dag? Kjenner du noen som er med?
– Ja! Kjenner flere. Utrolig jevnt i toppen!

Jeg bytter en bæsjebleier og pakker sekken til dagens utflukt. Ti minutter senere kommer Caroline bort til meg, gir meg i klem og ser meg inn i øynene. Du bør være med på Norseman neste år, Lars! 

Hjertet dunker, magen knyter seg. Spenningsnivået gjør 0 til 100 raskere enn noe menneskapt fremkomstmiddel. Øynene blir våte; Hvorfor gjør hun egentlig dette? Alle treningstimene det fører med seg, og…

– Men det kommer med noen kriterier, sier hun med tydelig, klar røst.

Som om ikke spenningsnivået var høyt nok. Hva slags kriterier? 

Det viste seg at kriteriene er ganske enkle. Først må jeg vite at jeg har skikkelig lyst. Så må jeg vite at det er mulig å balansere med familie, jobb og venner – slik at jeg fortsetter å leve det livet jeg ønsker å leve. Deretter, om jeg skal få velsignelse og oppmuntring til gjennomføring, må jeg nå Gaustadtoppen på kortere tid enn sist. Pluss få mer kontinuitet, samt komme tidligere i gang med treningen. Sist år ble det sjokktrening de siste 2,5 månedene i forkant. 04.30 til 08.00 hver dag. Og for å si det slik; det er ikke å anbefale!

Det siste kriteriet: Jeg må skaffe barnevakt, for denne gang får jeg ikke dra alene. Norseman skal være en kjærestehelg!

Kort oppsummert er jeg mer forelsket og kjenner meg mer elsket enn på lenge. Jeg er motivert og klar å gjøre et betydelig planleggingsarbeid for å forsøke å få kabalen til å gå opp. Det må den jo bare! Men uansett hvor lyst jeg har å delta. Uansett hvor lyst Caroline har at jeg skal delta. Så er det først og fremst trekningen som er det vanskeligste nåløyet å komme seg gjennom. Med over 4000 som kjøper lodd til 250 plasser, trenger jeg først og fremst en god dose flaks for å kunne ta del i Norsemaneventyret 2019.

Så fort barna var i seng måtte jeg ut på den nye sykkelen. Godfølelsen er i høyeste grad tilstede!

– Lars Z

 

Snart begynner mobbingen igjen!

Barnehage, skole og jobb. Hverdagen nærmer seg for de fleste. Mange gruer seg. Jeg pratet nylig med en mor som var bekymret for hvordan det ville bli for hennes barn i forbindelse med første skoledag. De hadde ikke økonomi til noen ferie å skryte av, heller ingen fancy skolesekk fra Beckmann. Det fikk meg til å tenke på et innlegg jeg skrev for en tid tilbake.

Jeg hadde vært på et foredrag med Silje Marie Strandberg.
Om mobbing.

Mobbing.

Silje Marie begynte å bli mobbet i 7. klasse. Utestengt. Kjenner seg verdiløs. Hun blir ikke sett. Hun blir ikke hørt. Ikke lyttet til. Tankene blir etterhvert tydelige stemmer i hodet; Du er stygg! Du er ikke verdt noen ting! Hun roper om hjelp. Men ingen lytter. Ikke på skolen. Ikke hjemme. Silje Marie finner noe å kontrollere, får makt over matinntaket og kaloriene. Løper i timesvis hver dag. Kutter seg. Tankene og stemmene utvikler seg. Så kollapser hun. Blir innlagt på psykiatrisk avdeling. Hallusinasjoner og vrangforestillinger. Hun gir opp. Avviser alle som forsøker å hjelpe.

Silje Marie Strandberg gir opp livet.
Prøver gjentatte ganger å ta selvmord.
Må skjermes. Ligger fastspent i belteseng.
Fordi hun ble mobbet.
Utestengt.

Publikum klapper, jeg går rett ned til Silje Marie og gir hun en klem. Noen velvalgte, rosende ord. Deretter hjem. Så begynner jeg å gråte. Hva om våre gutter blir mobbet? Hva om de blir mobbere?

Og hvordan kunne det gå så satans langt? Uten at noen reagerte?
Hvorfor mobbes det, i det hele tatt?

Jeg har mange tanker. Mange følelser. Det er første gang jeg kjenner en reell engstelse for mine egne barns fremtid. Og jeg er ikke alene. Spørsmålene haglet fra publikum…

– Kan du tenke deg et tiltak som kunne ha reddet deg den gang? Et tiltak som var iverksatt av skolen som kunne ha gjort at du ikke endte opp med å bli mobbet?

Silje Marie svarer etter beste evne. Fra sitt ståsted. Men på akkurat dette spørsmålet har hun ikke noe konkret svar. Hun vet ikke hvilke tiltak skolen kunne ha iverksatt for å redde henne. Avkrysningsskjema, spørreundersøkelser eller lignende?

Jeg rekker opp hånda og sier; Du er tiltaket, Silje Marie! At du er her i kveld, det er tiltaket.

For jeg er ikke den eneste som gråt i går kveld. Det er jeg sikker på! Jeg er ikke den enste som kommer til å snakke med mine venner, mine barn, min sjef og mine foreldre om mobbing i dagene som kommer. For meg er tiltaket å sette mobbing på dagsorden og gjøre noe med mennesket. Praktiske tiltak er fint, men vi må ikke glemme menneskene i det hele. For det er tross alt mennesker det handler om.

Åpenhet. Dialog. Medmenneskelighet. Blikkontakt. Kroppskontakt. Smile.

Vi må tørre å bry oss!

Tørre å se!
Selv om vi ikke liker det som er foran oss.

Tørre å lytte!
Selv om vi ikke liker det vi hører.

Tørre å stille spørsmål!
Selv om vi ikke liker de svarene vi får.

Og vi må faktisk tørre å handle, selv om det innebærer at vi involverer oss i noe som påvirker oss. Som gjør vår egen hverdag litt mer komplisert.

– Lars Z

Første dag i barnehagen etter ferien var spennende. Slik er det ikke for alle. Også i barnehager foregår det utestengelse og mobbing.
 

Døden

Jeg skal dø. En dag.
Alle andre skal jeg leve.
Men jeg skal dø.

En dag skal alle jeg er glad i dø.
Jeg vet ikke når. Men de skal det.
Dø.

Vibeke Skofterud.
Jeg møtte deg i mai. Vi var i kontakt bare en uke før den forferdelige beskjeden kom. Det var så mye liv i deg. Så mye godhet. Så mye…..av alt.
Nå er det ikke mer.

I nabobygda er en 13 år gammel jente drept. En 17 år gammel gutt er siktet for drapet. Starten på eventyret ble slutten på livet.
Slutten.

Jeg har alltid likt Per Fugelli sine ord om døden: Hvis døden ikke var, ville livet ditt, følelsene, forholdene, forelskelsene, alt ville vært uutholdelig. At livet er avgrenset, gir det potens. Akkurat nå kjennes ikke livet uutholdelig, og jeg er langt fra potent. Jeg er trist. Lei. Sint. Og redd.

Redd for livet, fordi jeg ikke kan beholde det. Enda reddere for livet til de jeg er glad i. For hvor lenge vil de beholde sitt?

I natt delte jeg seng med barna mine. Ikke fordi det var trygt for dem, men fordi det var trygt for meg. Tiden med mine uerstattelige skatter kjennes mer kostbar. Samtalene med kona kjennes mer verdifulle. Livet kjennes mer tidsbegrenset. Det lille sekundet jeg er bevilget av evigheten, hvordan kan jeg forlenge det? Hvordan kan jeg fylle det til randen? Med hva? Og med hvem?

Jeg kjenner det nå, Per Fugelli. Tankene er potente. Følelsene likeså. Jeg vil ikke spare på kjærlighetserklæringer og tilstedeværelse.  Detaljene forsvinner og verdiene stiger frem.

Hvem vil jeg egentlig være?

Min dypeste medfølelser tanker går til familie, venner og etterlatte <3

– Lars Z

 

Hjelpe meg! Første video…

Haha!
I dag er jeg virkelig utenfor komfortsonen…

I vår bestemte jeg meg for å ansette en person med betydelig mer foto- og videokompetanse enn meg. Nå har jeg plutselig kommet på andre tanker. Så fra og med i dag har jeg fått nye titler; regissør og filmskaper. Det går neppe knirkefritt, men jeg vil lære meg video. Lære meg å bli bekvem foran kamera. Lære å bruke redigeringsprogram og skjønne innstillinger på kamera. Nå er jeg neppe kjent for å være særlig høytidelig, men å legge ut min første video uten «trening» i forkant, det kjenner jeg litt på. Med tiden er jeg overbevist om at video er et godt virkemiddel, både hva gjelder formidlingsplattform og som redskap for å nå ut til folk.

Per i dag er både objektet, kvaliteten og innholdet milevis unna. Kan tenke meg andre har et manus å forholde seg til og sjekker vinkler og lysforhold i forkant. Kvaliteten ble tydelig også bedriten etter en tabbe hos YouTube. Men jammen, om jeg skal sitte bak tastaturet og oppfordre andre til å trø ut i det ukjente. Ja, så må jammen jeg tørre å gjøre det samme. Dagens film er altså mitt første forsøk, både hva gjelder å stå foran og bak kamera!

Så… Hva synes du?

Enten du liker det eller ei blir jeg superhappy for tilbakemeldinger. Dønn ærlige og rett på sak. Så skal jeg gjøre mitt beste for at læringskurven blir bratt 🙂

– Lars Z

 

Tips til hverdagen etter ferien

En kjapp telefon til to ølprodusenter og Hennig Olsen bekreftet dagens lunsjsamtaler. Det er blitt konsumert rekordstore mengder øl og is i sommer. Jeg blir ikke overrasket om det samme gjelder andre kalde leskedrikker, grillmat og kaloritett snacks til varme sommerkvelder. Det er deilig å kose seg, herlig å nyte sommerværet og godt selskap. Spørsmålet er om det ved rekordstort konsum følger rekordstor dårlig samvittighet.

Jeg håper ikke det.

Min opplevelse er at mange ser seg i speilet når hverdagen står for tur. Mens du står der gir du deg selv noen tydelige beskjeder. Stiller deg selv noen spørsmål. Problemet er bare at speilbildet ikke svarer! Det er helt tyst. Likevel får du svar. Av tankene.
Konklusjonen kommer kjapt.

Jeg må gjøre noe med dette! 

Hverdagen skal bli annerledes nå. Du vil skifte fokus, gjøre endringer, ta tak. Og det er jo en fin ting. Positivt for deg, helsa og selvfølelsen. Det kan i det minste være det. I virvaret som finnes av «Slik kommer du i form etter sommeren» og «Bli kvitt sommerkiloene» vil jeg komme med noen anbefalinger.

  1. Ikke flykt
    For mange kan det være god motivasjon å ønske seg bort fra dagens tilstand, men ikke la flyktet være det eneste som driver deg. Tydeliggjør og finn ut hva du trekkes mot. Det er langt hyggeligere, og som motivasjonskilde vil det fungere betydelig bedre over tid.
  2. Ta deg tid
    Begynn rolig, øk gradvis og ikke forvent resultater umiddelbart.
  3. Også med maten
    Er målet vektreduksjon? Gjør små endringer og skryt av deg selv som om du har gjennomført en knallhard treningsøkt. De fleste har ikke behov for store utskiftninger, men økt bevissthet og litt mindre porsjoner.
  4. Trykk HER! og les mine 14 tips om livsstilsendring

– Lars Z

Her er min treningsplan for de neste ukene under utarbeidelse. Helt enkelt, én farge hver hver aktivitet.
 

Så SYKT motivert og høstyr!

I dag er en god dag.
En magisk, fortryllende dag.
Første arbeidsdag etter ferien.
Starten på et nytt halvår, og resten av mitt liv.

I forkant av ferien var jeg i tvil. Skulle jeg legge bloggen helt død gjennom juli? Virkelig koble helt av? Svaret kom av seg selv. Det var det eneste riktige, for meg! På hjemmebane feiret vi to dager på rad. Først at de første 6 månedene med eget AS var over. Med 25 foredrag og opptredener på konferanser, endringsledelse og coaching i bedrifter, hjelp i sosiale medier, innholds- og plattformutvikling for ulike kunder og mye folkehelseinnhold i egne kanaler. Deretter feiret vi at ferien skulle starte, og hvilken ferie det har vært!

Skal det konkluderes i korte trekk måtte det bli som følger: Bali var helmaks! Norge nesten råere… Færre selvlagde behov og det enkle liv gir grobunn for store gleder, til tross for noe svettelukt og varmt telt i morgensola. Ikke minst; jeg elsker å være pappa! Og kjæreste. Og meg selv.

Men nå begynner et nytt kapittel. Denne høsten her, skal bli helt spesiell. Jeg har satt opp retningslinjer, mål, ønsker og drømmer. Kontorpulten og hjernen er ryddet, hjertet slår ekstra og følelsene tar nesten overhånd. Dette er starten på det jeg alltid har ønsket å få til: Jobbe med det som betyr mest for meg. Jobbe med det som betyr mest for folk. Livet! Og finne nye måter på å nå massene på. Den fysiske og psykiske folkehelsa!

Jeg gleder meg som et lite barn til å ta fatt på nye oppgaver, nye prosjekter og møte nye mennesker. Går ting som planlagt skal jeg få være med på å påvirke millioner av innbyggere til å gjøre noe de har lyst til å gjøre, som også gjør helsa godt! På den planlagte foredragssiden skal barn, ungdom og voksne ikke snakkes til, men engasjeres. Jeg skal få være med på kompetanseutvikling i flere kommuner og lavterskelarrangementer skal gjennomføres. Lista er for lang til at den kan nevnes her, men vit at jeg smiler mens jeg skriver dette.

Aller viktigst; Jeg skal fortsette å le, fortsette å lære, fortsette å være meg selv.
Jammen var det deilig å skrive litt igjen!

Høsten 2018 kommer én gang, ta deg selv på alvor!

– Lars Z