Gleder meg til i morgen!

Bianca Simonsen skrev nylig at livet er forunderlig ironisk, fælt og deilig. Jeg er enig. Mest deilig.

For å kjenne sorg, må du ha følt ekte kjærlighet.
For å nyte stillhet, må du ha opplevd skikkelig bråk.
For å nyte tanken på fremtiden, må du ha en fortid.
For å nyte en deilig kopp kaffe, må du ha smakt en fæl en.
For å kunne gi skikkelig faen, må du ha gitt alt og likevel kjent på tilkortkommenhet.
For å lage deg en fin dag, må du også ha tulla det til for deg selv.
For å være gal og spontan, må du ha kjent på kjedsomheten ved fornuft.
For å kunne stå i de kjipe dagene som kommer, kos deg når du har muligheten.

Hva med akkurat nå?

Jeg koser meg faktisk akkurat nå. Med tanker om at i morgen ringer vekkerklokka tidlig. Oslo og TV2. Krysser fingrene for at jeg får tid nok til å virkelig fremme mine tanker om saken, samt at resten av panelet bidrar til å skape verdifull diskusjon for seerne. Om noen frykter at jeg drar en Frank Løke og stiller i «kostyme», kan jeg garantere at det ikke blir tilfelle.

Men lykkertrusa må på, selv om det er hull i den 🙂

Kos deg, om du har muligheten!

– Lars Z

Spørsmålet er om jeg må ta skjegget eller ei. Hva mener du?
 

To runder på TV2!

Jeg skriver dette på flyet. Oslo – Stavanger. Flight number DY536 er i rute. Hjemme til middag 16.15. Familiekaos venter. Nydelig familiekaos, sådan. Begge naboene på flyet har sovnet. Han ene snorker, han andre sikler. Personlig blir det oftest en kombinasjon.

Rett før flyet lettet ringte TV2. Blogginnlegget de delte har skapt så stort engasjement at de ønsker å følge opp med paneldebatt og/eller God morgen Norge førstkommende mandag. Mest sannsynlig begge to. Drita gøy! Best av alt; jeg får muligheten til å utdype og gi et bredere bilde av et komplekst tema.

Jeg har vært i tre spennende møter i dag. Viktige møter. Med folk som har hjertet på riktig sted, engasjementet utenpå klærne og dype nok lommer til å fokusere på hva de kan gi uten å få dobbelt igjen. Treningssenterkjeden jeg skulle møte for å se hva de kan gjøre for å redusere terskler og ta ansvar? Det gikk prima! Fortsettelse følger 🙂 Troen på å bidra til den Norske folkehelsa i stor skala er større enn noen gang tidligere! Fytti katta hvilken følelse det gir å være i slike prosesser.

Fysioterapi og kognitiv terapi fungerer godt én til én og i grupper. Men jammen kan det fungere mot større menneskemengder i sosiale medier også. De samfunnsøkonomiske cellene i meg jubler!

Klokka er 16.14. Jeg er snart hjemme. Fokus endres. Alle celler i kroppen er pappaceller nå.

– Lars Z

Tidlig opp. Slag i slag. Glad.
Karoline feirer nylansering med Jærbumøte og god lunsj!
 

10 tips for å overvinne dørstokkmila

Høstvær, syke barn, mange baller i lufta.
Dørstokkmila har blitt både lang og bratt i det siste.
Slik er det. Livet. Opp og ned. Frem og tilbake. Frem igjen.

Her er mine 10 beste tips for å ta knekken på dørstokkmila:

Mål den reelle lengden på dørstokken med et metermål
Nå har du reist deg opp og er så nærme, at det er like greit å bare gå ut.

Sett deg gode mål
Og da mener jeg ikke mål som høres fine  eller fornuftige ut, men mål som faktisk betyr noe for deg. Mål som er forankret i ditt innerste indre, verdiene og livskvalitet.

Sett deg flere delmål enn du hadde tenkt
Hver dag og hver treningsøkt bør ha minimum 10 delmål, gjerne 20. Ta på meg treningsklærne! Knytte skoene! Varme opp! Holde tempoet til neste lyktestolpe! Skryte av meg selv! Bare to til sit-ups! Hvert delmål du når gir deg en liten dose mestringsfølelse – mange nok doser gir deg en god treningsøkt. Overdose er en umulighet.

Finn en aktivitet du trives med…
…eller som du misliker mindre enn alle andre! Godt mulig du må gi det en del forsøk før du virkelig treffer. Veien dit kan være krevende, men verdt det. Med tid og innsats kommer resultater og treningsglede etterhvert.

Planlegg og gjør klar dagen i forveien
Bestem deg for når du skal trene, finn frem treningsklær og klargjør nødvendig utstyr i forkant. Legg det lett synlig ved utgangsdøra.

Alarm på telefonen
Er planen å trene klokka 20.00? Sett på en alarm med en motiverende setning klokka 19.50. Gå direkte og kle på deg når alarmen ringer.

Gjør avtaler, tren sammen med andre
Finn og allier deg med én eller flere venner, en gruppe, etc. Det er langt mer forpliktende å trene sammen med andre, i tillegg blir ofte intensiteten og kvaliteten høyere = større effekt. Vinn vinn! Gå utenfor egen komfortsone og oppsøk nye mennesker og arenaer – du vil ikke angre.

Fiks deg en heiagjeng
Inkluder og involver menneskene rundt deg. Sammen med andre står du sterkere i møtet med dørstokkmila. Personen du deler livet med kan jage deg ut, heie og hjelpe til på alle mulige måter. Treningsøktene gir deg ekstra overskudd til å være mer på tilbudssiden både i for- og etterkant. Vinn vinn!

Oppvarming er nok
Litt er bedre enn ingenting. Er det tøft å starte på en lang og hard treningsøkt? Bli enig med deg selv og se viktigheten av at det er nok å kun gjennomføre oppvarmingen. Når du er ferdig med den har du nådd dagens mål. Men dersom du etter oppvarmingen kjenner at ting har løsnet kan du som bonus gjennomføre hele eller deler av treningsøkta som var planlagt i utgangspunktet.

Bruk kunnskapen din som motivasjonskilde
Trening er godt for deg på så mange vis. La kunnskapen være som et spark bak om nødvendig.

Ta et tankeoppgjør
Hvorfor vil jeg trene? Hva er positivt/negativt med å gjennomføre den planlagte økta? Hvordan vil det kjennes etterpå? Hvem vil jeg være? Viktig at du er ærlig med deg selv, og i minst mulig grad lar følelsene dine påvirke tankene.

Tren for din egen del
Så kan de rundt deg høste fruktene.

Men viktigst av alt; Finn det som funker for deg!
For det som funker – funker! Uavhengig av ekspertenes og mine tips. Det må fungere i hverdagen, o ditt liv og for din familie. Så da kan alt kokes ned til Whatever makes your boat float! Regn med at det kreves innsats for å finne ut hva som skal til for at akkurat din båt flyter, men når den først flyter – da synker den ikke med det første 😉

Ha en strålende tirsdagskveld!

– Lars

 

Oppklaring etter avisartiklene

Med mål om å nå ut til flere med budskapet mitt, er det selvsagt stas når et blogginnlegg havner i regionale og nasjonale aviser. Ikke minst når det skaper engasjement, diskusjon, selvransakelse og endring. Det er rørende med all tilbakemelding uansett form og i hvilken kanal det kommer. Vit at jeg leser alt og forsøker etter beste evne å svare! At det kommer surt oppgulp og negative kommentarer fra noen kan jeg leve med, selv om det provoserer.

Jeg opplever det ikke nødvendig å forsvare meg selv eller handlingen min på flyet hvor jeg ga beskjed til de to unge mennene. Blogginnlegget som nå er lest av flere titals tusen står jeg fullt og helt inne for. At det kan oppleves annerledes for de som leser mine ord for første gang, kontra faste leser har jeg forståelse for. Det er heller ikke vanskelig å forstå, dog urimelig, at noen der ute tenker det er en oppdiktet situasjon med eneste mål for å øye å fremheve meg selv, havne i pressen og tjene penger på det. Til de som mener blogginnlegget øker terskelen for å gå på treningssenter og således gjør mer skade enn nytte – jeg skjønner tankegangen, men er ikke enig!

Jeg har møtt mange som enten er redde for å melde seg inn i et treningsstudio eller lar være, nettopp på grunn av stygge blikk og baksnakking. Tidligere har jeg alltid formidlet at den største utfordringen ligger hos dem selv. I det minste er egne tanker og egen selvfølelse det eneste en har påvirkningskraft over. For ingen kan bestemme hva andre skal si eller gjøre, men alle kan påvirke hvordan vi forholder oss til det som blir sagt til oss. At jeg i blogginnlegget endret fokus ble naturlig etter den nedlatende samtalen jeg overhørte, det betyr ikke at tidligere budskap ikke lenger er viktig.

Dette er med andre ord en kamp som må kjempes på flere arenaer! Som samfunn og enkeltindivid må vi tørre å gi beskjed og gå i oss selv; det skjer noe om vi går fra bak- og nedsnakking til framsnakking. At noen omtaler førstnevnte som humor er bare trist. Det går et tydelig skille på hva som er greit og ikke. Videre må enkeltindividene som opplever dette se på mulighetene for å selv jobbe med egne tanker/tankefeil, fokus og selvfølelse. De aller fleste, enten det er på treningsstudio eller i butikken, har nok med seg selv og er lite observante overfor alt og alle. Et blikk er oftes bare et blikk, uten stygge tanker om deg som person. Tankelesing er skummelt, nettopp fordi ingen av oss egentlig kan vite hva andre tenker om oss.

Ikke minst mener jeg at treningsstudioene/senterkjedene har et ansvar her! «Trivselsregler» er én ting, etterlevelse, holdningskampanjer og aktive tiltak er noe annen. I tillegg til bedre miljø er det ikke utenkelig at det også ville gitt bedre treningskultur, flere kunder, mer salg i butikken og drøssevis med koselige kaffeprat 🙂

Personlig vil jeg ikke ha alle inn på et treningssenter, da det finnes mange like gode alternativer til fysisk aktivitet. Enten det er ute, hjemme eller i en kommunal gymsal. Men jeg vil at alle skal oppleve seg velkomne, trygge og verdige nok til å begynne å trene på studio dersom de selv ønsker det.

Bloggen min handler ikke om meg, men om budskapet jeg formidler. At jeg tidvis deler ting av personlig karakter er for å bygge opp under budskapet, ikke med ønsker om å gå på rød løper eller delta i Ex on the Beach. En blogg bestående kun av fagartikler tror ikke jeg vil skape nok engasjement til at budskapet får konsekvenser i en slik størrelsesorden jeg ønsker. Husk også at det er store forskjeller på personlig og privat 😉

Og om jeg hele situasjonen på flyet var oppdiktet for å få oppmerksomhet ville jeg ha skrevet romaner, ikke blogg!

Med det takker jeg for en fin helg!

– Lars Z

I helgen har det nye kontoret blitt innredet. Nå mangler bare sofa, sofabord og bilder til veggene før det hele er i boks 🙂
Jo, disse to gjør noe galt! Og mitt blogginnlegg velger jeg å tro at hjelper 🙂
 

Nedlatende treningsdrittsekker!

På flyet hjem i dag overhørte jeg to personer snakke nedlatende om andre individer de møtte på treningssenteret sitt. De lo og forsøkte hele tiden å overgå hverandre med ufin, harselerende personkarakstikk. Men hva vet de egentlig om sine medmennesker på gymmet?

Han lite effektive, gamle mannen som prater til deg hele tiden. Han kan ha oppsøkt treningsstudioet for å ha det som en aktiv og sosial arena etter nylig å ha blitt enkemann.

Den bleke dama som bruker alt for lang tid i apparatene slik at du må vente, kan være en sliten småbarnsmamma med kolikkbarn og maksimalt søvnunderskudd.

Den overvektige mannen du dømmer som lat og feit, kan allerede ha endret livsførsel, gått ned 50 kilo og har en vilje av stål.

Jenta du sier er oversminket og bruker mer tid på telefonen enn trening, kan gå med en drøm om å leve av treningsveiledning på nett og er nå i gang med filming av øvelser til bruk på sin første kunde.

Mannen med store bicepser som alltid går i singlet og løfter manualer foran speilet, kan være en tidligere spe og usikker ungdom som har funnet sin måte å bygge opp eget selvbilde og selvtillit på.

Damen som gjør alle øvelser feil og har stygge klær. Hun har ikke kunnskap eller erfaring, er ufør og prioriterer treningsavgiften foran fancy treningsbekledning.

Mannen som så ekkelt puster, peser, hoster og harker på tredemøllen i 3 kilometer i timen. Han har KOLS, men etter oppfordringer fra legen har han sluttet å røyke og begynt å trene.

Gutten som stikker av så fort du kommer bort til apparatet han trener på og aldri dusjer. Han kan ha sosial angst og bruker treningssenteret som eksponeringsterapi.

Jenta du omtaler som skjelettet overfor kompis din, som verken har pupper eller rumpe. Hun kan kjempe sitt livs kamp mot spiseforstyrrelser.

Samtalen til disse ungguttene kunne trolig fortsatt i evigheter, men jeg kunne ikke sitte og høre på lenger. En tydelig beskjed og et skarpt spørsmål fikk dem til å holde kjeft. Jeg tror ikke det finnes mange som fører slike samtaler! Treningssenteret er for alle – uansett forutsetninger. Målet må være å redusere den allerede høye terskelen for å trø inn på et treningssenter for første gang, ikke øke den.

Forsøk å forstå før du dømmer! Og vit at du egentlig ikke vet noen ting om andre, før du spør, undrer og bryr deg om å vite. Gi et smil, en tommel opp eller en hyggelig kommentar. Har du ikke noe godt å si; KLAPP IGJEN!

– Lars Z

Der satt! Nesten rart at ingen andre reagerte…
Smil!
 

Et døgn i Mosjøen

For en dag!

Til tross for nada søvn før klokka ringte 04.30 har denne dagen kun bydd festopplevelser. Landet i Mosjøen klokka 09.10, først foredrag for elevene ved Mosjøen videregående skole klokka 10.00 og deretter rett til tidenes Zipline! Jeg er ikke overdrevent glad i høyder, men naturopplevelsen gjorde sitt til at skrekkbølgen aldri bygget seg opp til tsunaminivå.

Praktisk nok førte ziplinen meg rett inn i hagen til det historiske hotellet jeg sover på. Lunsj og møte med Frisklivssentralen i Vefsn kommune. For noen damer! Når du leser dette holder jeg foredrag for en fullstappet sal, hvor samtlige har fått goodiebags, mat og drikke. 300 Mosjøværinger men store forventinger, så her er det bare å levere sakene!

I dag jukser jeg med en Red Bull og mater på! I morgen klokken 07.00 blir det felles treningsøkt for hele gjengen, sosial frokost og treningsprat, løpsteknikk, tips og triks. Klokka 09.00 sitter jeg forhåpentligvis på flyet hjemover!

Glad.
Glad!
GLAD!

God mandagskveld 🙂

– Lars Z

PS. Link til Helgelendingen sin dekning av ett av dagens foredrag finner du HER.
PSS. Noen få billetter igjen til foredraget på Bryne om Livstrivsel, se HER!

Foto: Stine Skipnes, Helgelendingen
 

Ingen ny bedrift!

Jeg skulle starte en ny bedrift, jeg!
Ansette en daglig leder, lære nye ting og tjene masse penger.
Ideen var god, det virket nesten for enkelt.
Mer enn 200 søknader.
Mange på intervju.
Tre oppgaver.
Tre runder.

Jeg fant den perfekte kandidaten. Lønnsforhandlinger. Brikkene falt på plass. Jeg begynte å drømme om millionene som skulle strømme inn på bankkontoen. Alt jeg kunne bruke pengene på.

Så skrinla jeg hele prosjektet. Feiga ut, om du vil!

Alt forandret seg på onsdag.
Forlagsfest med Jæren Forlag. Hundre inviterte. Fra før av kjente jeg bare én. Det ble en kveld jeg aldri skal glemme. Ikke fordi jeg er gira på å skrive boken jeg er blitt oppfordret til å skrive, men for hvilken betydning det fikk for meg personlig. Jeg antar jeg introduserte meg selv 40 ganger:

Lars Zachariassen. Fysioterapeut og kognitiv terapeut, men lever av å holde foredrag og skrive blogg. Fysisk og psykisk folkehelse. Om det viktige i livet, egentlig!

På vei hjem begynte jeg å drømme igjen. Om overskudd, kroner og ører. Da stilte jeg meg selv spørsmålet: Neste år på forlagsfest, hvordan vil du introdusere deg da? Jeg kom vel aldri frem til et klokkeklart svar, men det ble med ett veldig tydelig: Ved å starte en ny bedrift hadde jeg mistet fokus på det som betyr mest for meg. Penger hadde vært hovedmotivasjonen og mine egne verdier hadde gått til grunne som resultat av mer jobb og mindre familietid. Jeg hadde ikke skrevet like mye, holdt like mange foredrag og kjempet for fysisk og psykisk helse.

Noen tenker nok at jeg mangler baller. Det får så være. Min egen opplevelse er at det har krevd mer baller enn noen gang tidligere å hoppe av en god idé og en drøm. Jeg hadde hatt råd til en hytte, men ikke tid til å være med familien på hytta! Timingen stemte rett og slett ikke. Kanskje en gang i fremtiden…

Jeg tror fortsatt på at det er utenfor komfortsonen mest skjer, men ikke for enhver pris!

Ingen ny bedrift, altså. Men jeg ansetter likevel. I LarsZachariassen AS. Kapasiteten må økes for å være i nærheten av nivået jeg ønsker å være på, og for å kunne ha fokus på det jeg virkelig brenner for. Den nyansatte har alle kvalifikasjoner og mer til! Hun sendte verken CV eller søknad, men har lagt inn jevnlige aksjer de siste 12 årene.

Nå er vi ikke bare gift, men også kollegaer!
Gratulerer med ny jobb, Caroline!
Det burde skjedd for lenge siden 🙂

 

STOPP! Til kamp mot skjermen

Vi må våkne opp.
Kjempe.
Ta opp kampen med skjermen, før det er for sent!

Ungdommer bruker mindre tid med hverandre og mer tid foran skjerm. Over halvparten bruker mer enn tre timer daglig foran skjerm – utenom skoletid. Mobiltelefon, nettbrett og TV spiser 91 av 365 dager i året. Økningen er markant! Mest skremmende er det kanskje at det er direkte sammenheng mellom økt skjermtid og redusert møtetid med den virkelige verden. Satt opp mot problematikk som overvekt, inaktivitet og psykisk helse er det store bildet malt i dystre farger.

Vel finnes det lysglimt, men det sterkeste lyset skinner ut fra skjermer.
Sosiale medier blender oss.
Spiser oss.

Lek, rampestreker og ring på spring byttes ut med likes, LOL’s og selfies. Med filter, selvsagt. Fotball på løkka nedprioriteres for Snapchat, og besøket hos venninna kan like gjerne gjennomføres som videosamtale fra sofakroken. Med Paradis Hotell i reprise på TV i bakgrunnen er det to fluer i én smekk.

Når maten leveres på døra, mobiltelefonen vinner over det sosiale rom og helsa streiker… Da tenker jeg for første gang at ønsket om å finne liv i andre galakser ikke bare er spennende, men nødvendig. For hva om det finnes arter der ute som er i stand til å interaktere, uten bruk av skjerm? Som ser deg, smiler til deg og tar på deg.

Om ikke annet kunne vi gitt dem et forvarsel. En advarsel.

Det er ikke for sent, men noe på gjøres. Nå! Jeg kjenner deg ikke, men visst har du et ansvar! Det har vi alle. Overfor oss selv, barn og barnebarn. Et ansvar for å delta i formingen av samfunnet vi lever i. Selv slår jeg et slag for alt som skjer utendørs. For hverdagsaktivitet, lek, organisert og uorganisert aktivitet. For samhandling og samhold. For å kjede seg, utforske og selvlært risikoanalyse.

Mindre skjermbruk = mer kreativitet.
Mer kreativitet = mer aktivitet.
Mer aktivitet = mer samhandling.
Mer samhandling = større samhold.

Flere smil. Bedre liv.
God folkehelse.

Et tydelig nei. To skjermtimer, ikke tre. Vipps står 7 timer til rådighet hver uke.
Ut og lek.
Ut og lev.

– Lars Z

 

Fått skikkelig kjeft!

Jeg oppfører meg stort sett ganske fint.
Men nå har jeg altså fått skikkelig, skikkelig kjeft!
Fra flere hold!

Jeg har en tendens til å bli i overkant gira når jeg har det morsomt, får en idé eller skal lære noe nytt. Akkurat nå står jeg i en situasjon hvor alle tre er gjeldene. Etter X antall dager med vekkerklokka på 04.15 og ny arbeidsøkt mellom 20.00 og midnatt, mener noen at jeg bør ta til vettet før det smeller. Og når «noen» setter øynene i meg og «kjefter» med på omsorgsmåten, vel – da vet jeg av erfaring at jeg bør lytte!

Så nå skrur jeg av dataen, tar på meg løpeklærne og tar meg en hardøkt før påfølgende Netflix og sofakos! Begge deler bør det nok bli litt mer av fremover 🙂 Hva er den beste TV-serien/filmen du har satt? Etter 3 år er vi nemlig snart i mål med Suits og har behov for noe nytt!

Finfin mandagskveld!
Glad mandagskveld!

– Lars Z

 

Bryllupsdag!

I dag har jeg vært gift med Caroline i 7 år.
Bloggen min har alltid vært personlig, i dag er den privat.

Kjærlighet er å skape et vi – uten å ødelegge et jeg. Det er kanskje et av de fineste utsagnene jeg vet om! Jeg er så heldig å ha min næreste relasjon til et menneske som både dyrker samholdet, medmennesket og seg selv.

Å stå sammen med et ærlig, lojalt og altoppofrende menneske i krigen – gjør at hele kampen oppleves som en reise, ikke en slagmark. Utfordringene blir morsomme, ikke skumle. De dårlige tidene blir lærerike, ikke fatale. Og om hverdagen er aldri så grå, setter du kursen mot lyset. Du er lyset! Nå skal du bare se deg selv skinne!

Flest solskinnsdager. Mest latter. Gode blikk. Kroppskontakt.

Jeg elsker livet, fordi jeg elsker deg <3

Nå fra privat til helprivat feiring!

– Lars Z