Quotes meg i ræva!

Jeg tror vi har et problem! Et stort et…

Jeg sitter med en følelse av at Instagram og Facebook kan endre navn til Quotstagram og Quotebook! Spesielt Instagram. Alle, især de større profilene, bruker gamle sitater. Sitater av stor verdi, stor klokskap og stor kraft. Sitater som får meg til å tenke, fundere og reflektere. Det er jo vel og bra, og jeg har nok brukt noen klisjesitater en sjelden gang selv.

Doubt kills more dreams than failure ever will
Whether you think you can or you think you can’t, you’re right
If you fall I’ll be there –
Floor

Men altså, hva skjer om vi bare bruker gamle sitater? Kun ser bakover og henter frem gammel visdom, gammel kunnskap? Utviklingen stopper! Og vi blir lite originale. Det er synd at vi alltid trekker til andres ord og uttrykk for å formidle egne tanker. Det er synd at vi ikke i større grad fronter egne ord, egne tanker og egne sitater.

For det går jo an å se bakover og lære av det som har vært, for så å se fremover og skape fremtid! Akkurat det var jo faktisk et sitat, laget av meg. Et annet kom tidligere i dag i forbindelse med snakk om deltakelse til tross av dårlig form. Dersom ingen kommer sist er det ingen som deltar. Da står vi igjen uten vinnere. Og vinnerne er selvsagt alle som deltar!

Del og kommenter gjerne ditt eget sitat! 🙂

 

Lurt på live radio!

Morsomt hvordan ting baller på seg!

Ble på tirsdag invitert til å delta i et radioprogram på NRK P1+. Tema skulle være en forlengelse av artikkelen de hadde lest i Aftenposten: folkesporten triatlon! Eller, det var i det minste det jeg trodde.

Jeg tok på meg de fiktive boksehanskene og slo noen slag ut i rommet, gurglet litt vann og kjørte en kort peptalkmonolog! Klar som et egg. Norseman, Norseman, Norseman – det var alt radioverten ville snakke om. Jeg er glad for å ha muligheten til å være på radio, rent språkteknisk gikk det greit og tonen var selvsagt hyggelig. Dog er jeg redd at det bare ble nok et innslag som bygger opp under at triatlon som noe helt spesielt. At det kun er for de tøffeste av de tøffe. At det er langt, hardt og uoppnåelig.

Innslaget hører du her.

Sannheten er jo en helt annen. Derfor er jeg ekstra glad for at andre i lokalet snappet opp min tilstedeværelse, ble interesserte og slo av en prat. Det ene førte til det andre, og vips satt jeg med øreklokker og mikrofon til nok et intervju. Her ble vinklingen en helt annen, med folkehelse og hverdagsaktivitet som fokus. Triatlon er for alle! Fysisk aktivitet er for alle!

Skru på NRK P1 Rogaland i morgen tidlig! Sånn cirka mellom 06.00 og 09.00. Kjempespesifikt, I know =P

Mitt eneste notat før jeg gikk live.

En eller annen mann som jobber i NRK-bygget gjør ikke jobben sin etter å ha tisset.

 

Onsdags morgen 3. mai – Hårstyling

Onsdags morgen! Deler av kroppen våkner på en tynn madrass i loftstua etter nok en nattevakt i byssetjenesten. Overraskende uthvilt og klar for en ny dag. Av alle ting våkner jeg av vekkerklokka, kidsa sover. Jeg vet at det finnes muligheter til å få på meg klær og smøre matbokser før det koselige kaoset starter. Kanskje blir dette en av de salige morgen med god tid som andre foreldre prater om.

Nye klær fra Boys of Europe ligger klar, ferdig brettet på badet. Stretchbuksene er fortsatt like stretchy og behagelige – det har vist seg å være lettere enn antatt å kle seg normalt. Det eneste som er mer tidkrevende er å stelle håret. Rekker å ta på meg buksa og en halv sokk før små barneføtter kommer løpende. Få ting imponerer meg mer enn hvordan disse små tassene kan gå fra dyp søvn til hysterisk lek på null komma ingenting. Rekker ikke å kle meg ferdig eller fikse hårsveisen, nå er jeg i andres tjeneste.

Finne smukken som forsvant i løpet av natten, sette sammen 2 små antrekk som noen mener aldri matcher, leke kappløp, tiger og tørke snue. Så var det matboksene – helst sunne og varierte. Mens jeg tørker opp den tredje melkekoppen som havnet på gulvet ser jeg at klokka har løpt fra oss. Steike! Rask og effektiv tannpuss uten å forkludre den gode stemningen. Å nei, jeg har jo helt glemt å fikse håret!!

 

Voks i! Vaske hendene. Godt fornøyd med resultatet. Kommer på at jeg har blitt tipsa om at hårspray kan gjøre at «looken» holder seg bedre gjennom hele arbeidsdagen, ettermiddagen og kvelden. Jeg prøver! Griper sprayen og mater på…

… bare synd at det var barberskum.
Skummelt like barberskum- og hårsprayflaska er! Får sjekke nøyere neste gang.

 

Hva eller hvorfor?

Er det viktigste hva vi gjør, eller hvorfor vi gjør det? For ganske ofte sier vi at det er tanken som teller, men stemmer egentlig det? Jeg kjenner i det minste ingen som har tenkt seg til god fysisk helse eller toppform. Og nettopp dette er noe jeg formidler ofte: At den viktigste treningen, det er den som faktisk blir gjennomført! At det viktigste ikke er hvor hardt og langt, men om det blir gjort eller ei.

Hva så om aktiviteten blir gjennomført, men på feil premisser? Jeg observerer, ser og hører at mange trener og gjør livsstilsendringer på annet grunnlag enn det jeg selv tenker er ønskelig. Eksempelvis for å fylle andre sine forventinger, for å passe inn i samfunnet og kjenne seg akseptert. Kall det gjerne et opplevd press fra omgivelsene, med kroppspress som én av undergrenene.

Press eller ei, mange gjør livsstilsendringer for andre enn sin egen del. For å vise til helsepersonell, venninna, barna eller samfunnet at: Se, jeg kan! Og det skjønner jeg godt, for hvem vil ikke imponere, få oppmerksomhet og bekreftelse?

Tingen er bare den, at det fungerer dårlig over tid. Og er det ikke ganske betydningsfull hvordan vi har det? Hvordan du har det! For du vil ha det bedre om du finner motivasjon andre steder enn i det ytre presset. Ikke minst kroppspresset. Du er bedre, og du fortjener bedre! Jeg er overbevist om at du kan finne gode og betydningsfulle grunner til å være aktiv. Kunne finne bevegelsesglede og ha det gøy. Leke og ha det gøy.

Gøy!

Det er en prosess og krever arbeid å finne de virkelig gode grunnene. Ikke minst er det utfordrende og prøve nye aktiviteter og gjøre ting utenfor komfortsonen – gevinsten, om du treffer på aktiviteten, er dog altoverskyggende positiv!

 

Puh… Takk!

Det kjennes rart! Jeg vet utmerket godt at jeg har satt meg i denne situasjonen selv. Ikke er det veldig tilfeldig heller, for jeg har brukt mye tid og krefter på å komme hit. Men rart, ja – absolutt! Å lese om seg selv i Jærbladet, Stavanger Aftenblad og Aftenposten. Å ha muligheten til å poste betalte bilder og innlegg er én ting, langt viktigere er vissheten om hvem jeg når ut til. Og hva jeg formidler.

Jeg vil at det skal betyr noe. Tror at det betyr noe. Og om det betyr lite i dag, skal jeg sørge for at det betyr mye i fremtiden. Samtidig er det skummelt! For hvert innlegg er relativt kort og formen muliggjør ikke drøfting i det vide og det brede. Videre sitter jeg på ingen måte med alle svar, all kunnskap og mangfoldige refleksjoner. Men om mine ord og bilder kan skape refleksjon hos deg – da begynner vi å snakke.

Som innlegget om flaks, for eksempel! Har du ikke lest det, se her. Det ble skrevet i en irritert sinnstilstand hvor jeg kjente meg urettferdig behandlet. Målet med teksten var å oppfordre til å unne hverandre godt og forstå at det stort sett ligger hardt arbeid bak enhver suksess. At dersom du oppfører deg fint, bryr deg om andre og jobber hardt, er sjansene større for at tilfeldighetene går din vei. Ubevisst ville jeg helt sikkert også rettferdiggjøre meg selv, samt prøve å bli forstått og akseptert.

Indirekte har det blitt kommentert at innlegget kanskje bikker over. At jeg som så mange andre formidler et budskap om at du er «din egen lykkes smed». Du får som du har gjort deg fortjent til! Etter å ha lest gjennom innlegget igjen er jeg langt på vei enig i dette. For det vil føre med seg svært mye skuffelse og nederlag, om alle til enhver tid har en illusjon om at at de kan få til hva de vil – bli hva de vil.

Vi lever i en urettferdig verden med vidt forskjellige utgangspunkt. Det vil aldri bli slik at vi får som vi fortjener kun basert på innsats. Det er det viktig å forstå. Samtidig kan vi ikke gjøre annet enn å påvirke de påvirkelige faktorene. Gjerne med størst mulig kraft! Så da havner vi vel der vi ofte gjør – det handler om balansen.

Han som ga meg påminnelsen om dette nevnte også et sitat fra Niebuhr, en Amerikansk teolog:

Grant me the serenity to accept the things I cannot change,
Courage to change the things I can,
And wisdom to know the difference

 

Nok er nok!

Jeg har vært så heldig i livet å få tre velskapte barn! På 4 år har miraklene poppet ut, én etter én. Den siste på motorveien. De er det beste som finnes og opptar hele meg. Hele tiden. Jeg gjør alt som står i min makt for å skape en trygg havn og gode rutiner. Med tid og tilstedeværelse som viktigste virkemiddel, og bevissthet rundt lek og aktiv deltakelse, kan det fort gå godt.

På samme vis som at jeg er sikker på å gjøre mitt beste, er jeg sikker på at nok er nok. Derfor ønsker jeg å gi bort denne boken til en trengende mann! Gyldendals store bok om barnet heter den, og er svært godt brukt. Jeg har markert og notert flittig, så her vil du få tips og triks langt utenfor forfatterens fatteevne. Kapitlene om bæsj og omgangssyke er nærmest istykkerlest, og jeg kan ikke garantere for smittefaren her – bruk hansker.

I tillegg til boka har jeg en nylig brukt saks! Den er av hjemmelaget Vietnamesisk kvalitet, kvesset sist uke og kun brukt én gang.

 

Dyr musikksmak!

Dagen skal rundes av med en vin, ferske reker og gode samtaler. Kvalitetstid, eller date med kona, om du vil. Det blir magisk. Mens Gutta Boys ble lagt og Lille Måltrost gikk i falsett planla jeg hvilke bakgrunnsmusikk vi skulle ha til rødvinen. Det var da jeg kom til å tenke på hva som hadde skjedd tidligere på dagen.

Det er gøy, men jammen meg hektisk med 3 små. Mens vi pakket for hyttetur var gutta på selvstyr. Jeg trodde de tegnet med kritt eller lekte med sparkesykler. Nabolaget er stille og rolig, ingen biler i stor fart eller andre farer. Det var kanskje derfor jeg ble overrasket over å høre naboen spille musikk på full guffe mens jeg fant frem våtservietter, X antall bleier og smokker. Da skifteklærne, pølser og drikkeflasker ble pakket i sekken eskalerte volumet ytterligere. Så høyt var det at jeg måtte ut å se hva som foregikk. Kanskje var det russen som hadde meldt sin inntog.

Neida, viste seg at kidsa hadde klart å komme seg inn i bilen vår, skrudd på anlegget og funnet en kjekspakke. Party, med andre ord. Gutta i ekstase over å bli ferska; spent på om pappa nok en gang ble med på ablegøyene eller om kjeft ble valgt som sanksjon.

Umulig å være partypooper med to digre glis, rå barnelatter og Jovial rungende ut av anlegget. De kunne til og med fortelle at bilen var Den Sorte Dame, skuta til Kaptein Sabeltann, og at de hadde fylt opp hele skattekista med penger. Inviteres jeg med på fantasilek sier jeg sjelden nei.
– Vis meg skattekista!
– Der er den, Pappa!

De pekte på CD-spilleren. Og helt riktig, den var fylt til randen med penger. To kroner i åpningen, ca. 20 kroner inni. Fantasileken avsluttet.

 
 

Oppussing del 2 – Klær

/Sponset/

For en måned siden ble det bestemt at nok var nok. Jeg tar meg selv lite høytidelig og bryr meg relativt lite om hvordan jeg tar meg ut, så lenge jeg har det bra med meg selv. Dog ble det etterhvert så belastende for dem rundt meg at jeg kun bruker treningsklær, caps og joggesko at jeg ble tvangserklært til et oppussingsobjekt.

Først ut var en runde til frisøren med månedlig oppfølging og etterarbeid. Viste seg at frisøren kunne mer enn å klippe hår og at noen hadde tipset om store ugresslignende øyenbryn og betydelige mengder nakke- og rygghår, det endte med voksen og smertehyl. Mer om det her.

I 30 dager har jeg psyket meg opp til dagen i dag. I familiekalenderen står det nemlig under 28. april at: Pappa skal få nye klær! 

Jeg har, helt seriøst, ikke kjøpt nye hverdagsklær siden jeg gikk på videregående. Det er 10 år siden og klesbudsjettet var heller ikke den gang høyest prioritert. Så selv med klær av relativt lav kvalitet, ser de i prinsippet nye ut. Så lite brukt er hverdagsklærne, at jeg kunne lagt de ut på Finn.no og presentert dem som «nærmest ubrukt», uten at noen ville ha reagert. Jeg hater trange og stive olabukser som gjør det umulig å bevege seg fritt. Og treningsklær er jo egentlig sexy! Også i jobb- og møtesammenheng. Er de ikke?

Selv med dette som utgangspunkt, har jeg den siste tiden fått en formening om at jeg burde kle meg litt mer voksent. Jeg vil og har et behov for å gjøre en endring. Kle meg litt opp! At Frøken Strøken hjemme blir fornøyd – det kan du være helt sikker på. Hun ser garantert frem til en date uten den fine turbuksa som prikken over i-en på en ellers lycrakledd ektemann.

Så i dag tidlig bar altså turen ned til Boys of Europe på Bryne, et oppussingsmekka for slike som meg. Familierådet hadde kvelden i forveien enstemmig vedtatt handlelista; det var behov for alt. Bukser, t-skjorter, gensere, skjorter, sko, sokker, boxere, finskjorter og jakke. INGEN caps!

Stort pågangsmot! Fant frem klær, prøvde villig og spradet rundt i bare boxeren. Det ble påpekt at dette ikke var normal kundepraksis, men verken vektere eller politi ble tilkalt. Vi spilte shuffleboard til den store gullmedalje og det var tydelig at den butikkansatte visste hva hun gjorde; jeg glemte at jeg var på kjedelig klesshopping og var mest opptatt av å vinne shuffleboard-kampen. Mellom hver runde prøvde jeg et plagg og la det i ja- eller nei-hauen.

Men så skjedde det noe! Da jeg testet buksene fikk jeg helt sjokk. Jeg tuller ikke, bukser har forandret seg mye de siste 10 årene. Billigbukser i 2006 kontra Henry Choice bukser i 2017 – STOR forskjell. Tror butikkdama kalte det hyperstrech og god passform – ikke vet jeg, men de var latterlig digg å ha på. Som en god treningstights! Ikke bare er de gode å ha på, men hemmer ikke en eneste bevegelse og det er  helt avgjørende for om jeg tar dem på eller ei. Kjøps- og gavetips nummer 1 om du ér eller kjenner noen som meg.

Halvannen time gikk fort, og ut av Boys of Europe gikk jeg med en ekstra boost. Morsomt, men man føler seg jo faktisk litt ekstra bra med nye klær. Spesielt når kona sender frekke blikk. Kjenner meg ganske så snasen, fin og voksen her jeg står og beundrer meg selv i speilet. Kanskje var det fornuftig å erklære meg til et oppussingsobjekt.

Og jammen er det fredag 😉

 

Du har flaks!

Hva er egentlig flaks?

Jeg bruker lite krefter på å irritere meg over ting jeg ikke rår over selv, men at folk bruker ordet flaks i tide og utide engasjerer meg. For jeg hører ofte folk omtale andre som heldige, og ikke rent sjelden blir det nevnt at jeg har flaks. I mitt hode, om vi ser stort på det og over tid, så har ikke noen mer flaks enn andre. Dog er jeg overbevist om at noen setter seg selv i situasjoner som gjør at de har større sannsynlighet for flaks.

Ellers, flaks og flaks. Dersom du jobber hardt, er snill og interessert i andre, bidrar inn i fellesskapet og tar i et tak – ja, så øker sjansene for at positive tilfeldigheter hender nettopp deg. Det er jeg helt overbevist om. Selve betydningen av ordet må vel være at det skjer noe overraskende eller tilfeldig av positiv valør, uten at mottakeren har anstrengt seg. Og om det skal bli helt riktig bør det vel strengt tatt også basere seg på statistikk og sannsynlighet, ikke bare personlig synsing.

I den religiøse verden havner vi innom både skjebne og forutbestemthet når flaks er tema. Jeg kjøper dette med karma, at vi høster som vi sår, men at det skal være forutbestemt hvordan jeg har det og hva som vil skje med meg – nei takk. Det er ting jeg vil, tror og kan styre selv. I det minste i stor grad. Jeg vil aldri kunne bestemme fullt ut hva som skjer med helsa eller om noen kjører over meg med bil, men jeg bestemmer over meg selv. Hva jeg gjør og hvordan jeg møter utfordringer eller tilsnakk.

Så til deg som mente at jeg hadde flaks da jeg fikk drømmejobben som fysioterapeut. Til deg som mener jeg er heldig og får ting servert på sølvfat. Det stemmer ikke! Jeg har jobbet knallhardt! Jobbet knallhardt og kontinuerlig over lang tid. Og vet du hva, jeg er faktisk ganske flink. Det er jeg stolt over.

Vær så snill: Kan vi ikke unne hverandre oppturer og resultater, fremfor å peke på flaks som årsak. Forstå at folk jobber og gjør seg fortjent til fremgang og personlige seire. Og ikke minst, tør å front det selv. Du har så mange resurser og unike egenskaper. Du er så flink!

Vis det – fortell om det!