Sparetips som funker!

I forbindelse med huskjøp og et alt for høyt lån, har vi iverksatt flere sparetiltak. Jeg har tidligere nevnt at jeg kan være ekstrem og gjør alt 100%. Følger du disse sparetipsene garanterer jeg at du sparer hundretusener på kort tid. Banken ble i det minste imponert!
1. Ikke bruk penger på oppvarming – kle på deg!

2. Ikke bruk penger på strøm til belysning – bruk hodelykt! Koseligere er det også.

3. Ikke bruk penger på dyre frisører – ta jobben selv eller la det gro!
4. Åpne aldri bursdag-, jule- og barselgaver – pakk dem inn igjen og gi dem videre!
OBS! Skriv lister for å unngå at du returnerer gaver til tidligere givere, det blir kleint.
5. Ikke bruk penger på pålegg, men få samme smaksopplevelse!
Oppskrift: Plasser det riktig på skiva, lukt på det, men spis bare brødet. Lukk øynene og se for deg at du spiser brød med pålegg. Lukten + bildet du skaper i hodet er fullgodt med et faktisk påleggsmåltid.
6. Reis på middagsbesøk til familie og venner – ofte! Med god planlegging er det ingen problem å få dette til 5 dager per uke. Ta alltid med en ingrediens eller to for å sikre at verten opplever deg som en bidragsyter. Husk at poteter er billigere enn ost og kjøttdeig.
7. Selg alle veskene, skoene, jakkene og smykkene kona ikke har brukt det siste året!
Her er det ENORME inntjeningsmuligheter, og sjansen for at hun merker det er minimale.
8. La konkurranseinstinktet ta overhånd – arranger en sparekonkurranse!
Velg en vennefamilie du vet sprekker fort.

9. Stjel kaffe! Ja, altså – på det ærlige viset: Ta med en termos på jobb, fyll opp kaffekannerester etter lunsjen tilsvarende 2 kopper, ta med hjem, varm opp i microen morgenen etter. Server gjerne på sengen til din partner.

10. Kast fjernsynet – finn frem kortstokken!
11. Dropp lørdagsgodtet – gå på sneglejakt!
Snegler regnes som en delikatesse i mange land. Du blir kvitt brunsneglene i hagen og lørdagsmett på samme tid – vinn vinn!

12. Maks en rute dopapir per produksjon!

Soon to be a millionaire!

 

Onsdag morgen, 22. februar

Barna har plutselig begynt å sove lenge. Ja, det er helt snodig… Klokka blir så mye som 06.30 før de våkner til liv. At det er deilig å sove frempå? Egentlig ikke!

Av en eller annen grunn blir jeg så sinnssykt trøtt av å sove mer. Jeg våkner kl. 05.55, lys våken, akkurat slik det pleide å være. Mens barna snorker tar jeg en kjapp tur på toalettet, før jeg tusler inn i senga igjen. Sovner og går inn i en så tung søvn at jeg sliter med å komme til hektene igjen. Selv ikke kalde tær og harde slag fra min venstre side gir stor effekt.

Så nå er jeg altså trøttere enn normalt, og har ufattelig dårlig tid. Alle smokkene er borte igjen, og det finnes utallige oppgaver som skal utføres før barnehagelevering. Og om kjøkkenet er helt bomba i det jeg forlater åstedet, vet jeg at det får store konsekvenser.
I dag går det galt igjen! Tannkremen settes i kjøleskapet, og Baconost havner på tannkosten. Guttene bytter bukser i påkledningskaoset og den ene stikker avgårde med min matboks. Heldige meg som får ha leverpostei uten smak til lunsj! Jaja, i det minste får kollegene en pause fra makrell i tomat.

Levering går som smurt! Går ut av barnehagen som en konge, føler meg som tidenes superpappa. Helt til det går opp for meg at jeg har glemt å legge igjen smokk. For hundrende gang! Er det mulig!? Begynner få dårlig tid. Rask jogg bort til porten hvor jeg møter hengelås og alle verdens sikkerhetsinnstallasjoner. Fint at barnehagen iverksetter tiltak for at barna ikke skal rømme. Dog er det synd på de foreldrene som ikke klarer å bryte seg inn for levering og henting. Det går rykter…

Vel inne på avdelingen, smokk levert. Oppdager at det kun står sommersko i hylla. Hva? Han har begynt å ta på skoene sine selv, og jeg har tydeligvis ikke dobbelsjekket skovalget før avreise hjemmefra. Ute pøser regnet ned, sommersko er uaktuelt. Ser på klokka, åpner jakken – jeg vet jeg kommer til å bli svett.

Full spurt nå! Orker ikke tanken på sikkerhetssystemet til porten, hopper over. Inn i bilen. Klatremus synger for full hals: …en mus som synge og spille kan. Tralalala, tralalala, tralalala! Hjem, åpne skoskapet, finner ingen sko, jo – der var de visst, inn i bilen, er blitt svett, kjører til barnehagen. Leverer sko – alt bra! Puh..

Pling! Melding fra Caroline: Ligger vogna i bilen?Selvsagt gjør den det. Makspuls! Svett! Kjører hjem igjen, slenger vogna inn i gangen. Har lyst å rope at hun kunne nevnt det med vogna tidligere. Eller tatt den ut i går etter vi kom hjem fra tur. Svelger ordene. Og tankene. Er vel like mye mitt ansvar.

Så er jeg på vei til jobb. Endelig. Adele kommer ut av bilhøytalerne for å si Hello! Jeg svarer – det blir en fantastisk duett. Tenker at livet er herlig. En perfekt start på dagen!

 

Makrell i tomat

Klokka er 11.37, magen rumler. De 23 minuttene til lunsj kjennes som timer. Spyttkjertlene har begynt arbeidet – lunsjmodus!

For 43. arbeidsdagen på rad står makrell i tomat på menyen. Det enkleste og beste lunsjmåltiden som finnes. Og smaken: fortreffelig! At du får dekket dagsbehovet av Omega3 er en bonus! En boks makrell i tomat, 3 knekkebrød. En kniv og en liten tallerken.

Sulten som jeg var er jeg den første til å entre pauserommet. Åpner boksen og smører på. Tykt lag, viktig å få med nok tomatsaus. Stine kommer inn, en kjær kollega av meg. Hun setter seg på den andre enden av bordet, rynker litt på nesen og spør: Blir du aldri lei av makrell i tomat? Det gjør jeg altså ikke. 
Flere kommer til, alle setter seg lengst mulig bort fra meg. Det snakkes om vond lukt og ekkel konsistens. Der, endelig kommer June! Nå kan vi sitte å frotse i makrell sammen. Men jammen, hun er uheldig og spruter tomatjuice over hele meg i det hun skal åpne boksen sin. Jaja, litt må man tåle.

Mens vi sitter der og smatter med makrell mellom tennene og dyrepark-blikk rett mot oss, får jeg en åpenbaring. Det er dette som er hverdagsrasismens sanne ansikt! Jeg utsettes for overgrep på min egen arbeidsplass! Makrellpress og tomathat i arbeidstiden. Jeg og June er en minoritet det hakkes på.

Jo mer jeg tenker på det, jo tydeligere blir det. De tillater ikke at vi holder på egne tradisjoner, men skal på død og liv «fornorske» oss. De skremmes av at vi er annerledes – noen direkte redde. Ikke ønsker de å forstå oss eller sette seg inn i vår situasjon. Og dersom vi får lokket med oss sykepleierstudenten på makrellspisingen ropes det om konvertering og ekstremisme.

Det er på tide å kjempe i mot! Har således meldt meg inn i Facebookgruppa: For oss som liker makrell i tomat og Vi som vil ha makrell i tomat som parfyme!

Til kamp!

PS. Jeg har ikke brukt reelle navn på kolleger i frykt for drapstrusler. 
 

Prolaps

Det er så mye prolapssnakk der ute, at jeg får skiveutglidning i øra! Her er noen kjappe fakta jeg håper får bred mediedekning.

Åttifem prosent av befolkningen vil på et eller annet tidspunkt få ryggsmerter. Stort sett alle blir bra av seg selv i løpet av 3 måneder. Ved behov for å gå til lege eller fysioterapeut diagnostiseres prolaps ved hjelp av klinisk undersøkelse. Det er sjelden nødvendig med bildediagnostikk, ofte er det til og med en dårlig idé. I det minste må funn på MR og røntgen tolkes med stor varsomhet.

For dersom vi tar MR av ryggen til en gruppe helt friske mennesker, vil det gjøres funn på over halvparten! En tredjedel vil ha ett eller flere prolaps uten å noen gang kjenne det. Altså vil det være umulig å vite hva som skyldes ryggsmertene. Hvordan tror du så vi påvirkes av å få «bekreftet» ryggsmertene på et MR? Ellers lese ord som prolaps og degenerative forandringer på et papir? Det høres i det minste pissevondt ut!

Foto: NTB Scanpix


Behandlingstips

Lev så normalt så mulig – kroppen fikser biffen. Dette blir rett og slett bedre av seg selv! Vær i aktivitet, tren og beveg deg så naturlig som mulig, det er helt essensielt for å bli bra. Men ikke overdriv, begynn gradvis. Forskning viser også at negative oppfatninger og tanker rundt smertene kan forlenge plagene – få i så tilfelle hjelp til å øke forståelsen rundt tilstanden, smerten og tiltak for bedring.

Jeg gjentar; 30% av alle der ute, går rundt med prolaps i ryggen. Veldig få kjenner noe til det. Skulle du mot formodning har vondt i ryggen på grunn av prolapsen, vil kroppen høyst sannsynlig lege seg selv!

Om Trump hadde omtalt MR som fake news, hadde jeg nødvendigvis ikke vært uenig!

Oppsøkt lege ved:
– Konstante smerter / hvilesmerter.
– Feber / vekttap.
– Kraftnedsettelse i muskelgrupper som blir verre og verre.
– Tap av kontroll over blære- og tarmfunksjon.

Her kan du lese mer om prolaps.

 

Tilbake i trening

Da var jeg endelig i gang igjen, etter 3 uker inaktivitet. I det minste på treningsfronten.

FYTTI grisen så godt! Alt blir virkelig bedre med trening. Det er i det minste helt avgjørende for meg og mitt liv. Mer energi, mer overskudd, bedre humør! Så blir jeg som nyforelsket i kona, naturen og meg selv. Litt teit, men helt sant.
Tre kvarter før oppstart skrev jeg et innlegg på en Facebookside og nevnte at jeg skulle ut. To stykker slang seg på. Ekstra gøy å trene sammen, og er overbevist om at minst én av dem hadde valgt sofaen uten meldingen på Facebook. 
Skal bare legge barna, rydde huset og i et sameiemøte før økta kan starte. Viser seg at noen ikke vil sove. Oppvaskmaskinen var også ren og må tømmes, det var ikke lagt inn i beregningene. Og møte i sameiet drar ut i tid – selvsagt gjør det det. 10 minutter på overtid gir kroppen klar beskjed; Går du ikke på ramma nå, bæsjer du på deg halvveis ut i tredje intervall. 

Sender en melding og forteller jeg blir sen, mens jeg sitter og klemmer med dårlig samvittighet. Får kompresjonstightsen på igjen, det alene tar 2 minutter. Sånn! Finnes ikke rom for oppvarming. Det blir en langspurt og astmapiping ned til møtestedet. 
– Beklager! Ikke meningen å komme for sent. Du vet, barna ville ikke sove. Jeg lyver!
Det går fint! Vi har ikke ventet lenge. De lyver også!
Kommer igang. Kroppen kjennes grei. Lett regn, vindstille. God drøs med fine folk. Kroppen bobler over. Dette har jeg savnet. I’M BACK!!

Intervallene begynner
Jeg har lest at 3 uker inaktivitet resulterer i 30 års aldringsprosesser i kroppen. I dag skal du ta i så hardt at du blir 16 igjen. Du fortjener å ha det litt vondt nå. Det er deilig! Kom igjen, fokus – helt inn!


Ikke gå ut for hardt, men press hele tiden. Du er en stjerne, imponér! Gjør denne økta god, og resten av livet blir godt. Skal du være borte fra de som er glad i deg bør det være verdt det – 100% kvalitet. KOM IGJEN!

Norseman er ikke for pyser, ta deg sammen! Hold opp farten, gønn på helt inn. Bare 37 sekunder igjen.


Du er så latterlig god!! Bare bort til den lyktestolpen! Frem med brystet! Smil litt da, du har det jo gøy! Heia Lars! Heia Lars! 

Jeg tenker mye når jeg trener. Har hele tiden en indre samtale gående. Ser ting for meg og drømmer meg bort. Mye er lite reelt, men jammen motiverer det! Var stolt etter gårsdagens økt. Løp 4×1 kilomter, hver kilometer gikk unna på 3 minutter og 57 sekunder. Fornøyd, motivert og klar for mer.

I dag venter stisykling med fulldemper. Sleng deg med om du bor i området!

Lars




 

Tights

/Annonse/

Treningstights er det beste i verden!

Ta på en fancy tights, og vips så ser du sprekere ut. Når du ser sprekere ut, kjenner du deg sprekere. Og når du kjenner deg sprek, da har du det ganske godt.

Jeg vet at det finnes mange skaptightsmenn der ute. Jeg befant meg selv lenge i skapet. Bare vit det, at det er så uendelig godt å komme ut! Vise og fortelle det til folk!
Så kom ut, kom ut.

Tightsen er aldri i veien. De passer ypperlig til alle årstider og for mennesker i alle aldre, barnehagebarn og oldeforeldre. Det kjennes nesten som å gå naken, og det er slettes ikke dumt. Bare vær litt obs, blir størrelsen blir for liten ser det også slik ut. Det samme gjelder svært slitte treningstightser.

Går du for en svart modell, matcher de alt – dressjakker og høye hæler. Er du lur velger du en med kompresjon, da blir undertøy overflødig. Her er det mulig å spare mane penger. Ikke minst om du er gift med noen som bruker doble doser skyllemiddel!

Treningstightsen er svært tilpasningsdyktig. Den gjør samme jobben som de fleste hold-in-produkter og går like godt til trening, hverdag og til fest. Nå har du altså muligheten til å vinne et produkt som kan brukes 365 dager i året, gir et rumpeløft og kjennes digg!

Med andre ord; Ingenting å lure på 🙂

For å delta, se siden min på Facebook her.
 

If I were a girl

Jeg skulle bare en kjapp tur til butikken for å kjøpe bleier. På hjemveien synger Beyonce om å være gutt. If I were a boy, even just for a day… Tanken har satt seg. Den spinner hele dagen. Hva om jeg fikk være jente for én dag?

Vel, jeg hadde hatt sinnsykt dårlig tid! For jammen skulle jeg ha gjort mye. Utrettet mye.

1. Hoppa på et fly til USA og grabba Trumpen i balla! Lurt han til sengs og tatt bilder av seansen. Kjekt å ha i bakhånd. Selv om Russerne trolig har hele fotoalbum av lignende seanser.

2. Når jeg først var i USA: Tatt en tur innom The Ellen Show og opptrådd med den nye singelen min: «Please follow TriatLars»

3. Sett alle menn, uansett utseende, i øynene og gitt et kompliment.

4. Sett alle kvinner, uansett utseende, i øynene og gitt et kompliment. Skjønner det ikke, men det betyr liksom mer når det kommer fra en annen kvinne.

5. Tatt en venninnesamtale med kona; forklart at det er ikke nødvendig å være så streng på den ryddinga!

6. Gjennomført 3 krangler med menn,  notert ned alle tanker og følelser, for så å sende notatet på mail til lars@triatlars.com. Det kunne blitt MEGET nyttig i fremtiden!

7. Funnet en kvinne og giftet meg. I kirka! Og således blitt det første lesbiske paret som gjorde nettopp dette – stor ståhei i media og kyssa presten på kirketrappa.

8. Funnet ut hva mensensmerter egentlig er.

9. Laget hysterisk stemning i garderoben og under fellesdusjing med andre jenter på et tilfeldig treningssenter i landet. Flagrende kroppsdeler og godt humør!

10. Født et barn.

11. Tatt på meg hijab og spradet gjennom Storgata. Introdusert meg selv vennlig til alle som sendte meg blikk, og hørt hva de tenkte om meg/hvorfor de så på meg. I etterkant skrevet en bok om opplevelsen, som forhåpentligvis ville blitt alt annet enn dyster.

12. Sjekka opp Lars Zachariassen og tilbudt et one night stand! Tatt knekken på han om han ble med på notene.

13. Barbert av alt håret og gitt det i gave til en kreftsyk bekjent.

14. Testa en SheWee i all offentlighet.

Hva med deg, dersom du fikk en dag som det motsatte kjønn?

SheWee. Foto: GoGirl
 

En erkjennelse!

Jeg har løyet for deg!

På Instagram kan det fremstå som jeg trener og jobber knallhardt mot Norseman og andre mål. Det burde jeg kanskje også gjort, men virkeligheten er en helt annen. Jeg har falt helt ut av det! Fullstendig dettet av lasset. 
Jeg trener ikke! Ingen ting… 3 uker uten trening. Det er lenge siden, det. Og på ingen måte noen suksessoppskrift til Norseman. Sjukt digg, og helt forferdelig! 
Ikke handler det om tidsklemma heller. Det er bare slik jeg er; ekstrem. Min beste venn og største fiende. For når alt er 100% er det enten 100% opptur, eller 100% nedtur. Slik har det vært hele livet. Går alltid all in og med livets lyst – varigheten kan variere. Ofret alt for å bli verdens beste fotballspiller, så ble jeg gira på rullebrett, sjonglering, skulle vinne VM i turn. Gått bananas for å sikre drømmedama, satset på tittelen årets gartner, lære meg språk eller studerA. Muligens kan også Instagram og blogg inkluderes på lista.
Måtte kjempe litt for hun her!
For øyeblikket skal jeg bli landets beste eiendomsmegler, gjøre det vanlige rekkehuset om til et palass og lære å amme med alle mine tre nipler. Ja, jeg har faktisk tre. 
Én tanke er nok til at ting tar av. Våkner jeg en dag og tenker at crossfit ser tøft ut, tar det nøyaktig 3 timer før jeg har funnet folk som kan lære meg. Seks timer før jeg har testet. Ni timer før jeg har bestilt alt jeg trenger av utstyr. Ti timer før jeg har lest 16 artikler om crossfit for nybegynnere og ett døgn før jeg prøver å få med meg alle kompisene på det samme. 
Om dette innlegget er kaotisk, kan du bare tenke deg til hvordan det ser ut i hodet mitt. Jeg elsker at det skjer ting, digger den hektiske hverdagen og presterer best i kaos. Det begynte med manglende trening.
Jeg begynner på mandag! Jeg lover!
 

Lørdag 18. februar

05.53: Jeg ligger i en dam av morsmelk og sikkel. Helt i ørska. Noen drar meg i armen. Pappa, kom! Vi skal leke. Du er Klatremus, så er jeg Mikkel Rev.

06.02: Han mellomste har dratt krakken bort til kjøleskapet. På en eller annet vis klart å åpne det og kastet 2 egg i gulvet. Finner han med melkekartongen hevet mot kjeften. Gutten kan drikke!

06.18: Finner ingen smokk!

06.30: Pappa, Henrik har bæsja på rommet mitt! Jeg sitter på do, mamsen ammer. Det tar 1 minutt før jeg får sjekket ut forholdene.

06.31: Bæsj overalt.

06.45: Finner ingen smokk!

07.14: Får hjelp til å ta ut av oppvaskmaskinen, 2 glass knuser.

07.30: En drøm går i oppfyllelse, gutta boys får spise frokost under bordet. Drita gøy!

07.59: Finner ingen smokk!

08.15: Ut for å bli kalde på fingra! Lek, gråt og kos.

10.30: Skifte til finstasen! Får besøk av venner som vil hilse på minsten. Vi snakker godt lag og mange kilokalorier 🙂

10.45: Rabler ned dette innlegget mens jeg sitter på do. Sa jeg måtte bæsje, men var kun snakk om tiss.

Resten av dagen skal min mor feires! Ingen over, ingen ved siden. Hun er nummer én!

God helg, venner!

 

Gi og ta, eller bare få?

Melder noen seg frivillig som leder i vellaget? Kan du tenke deg å være tillitsvalgt her på jobb? Vi trenger noen i styret i triatlonklubben, kan du være med? Fint om 10 frivillige foreldre kan hjelpe til en time i barnehagen på ettermiddagstid i forbindelse med maling av uteleker. Det blir luking av fellesbed i borettslaget lørdag kl. 12.00 – møt opp.

Tyst! Som i graven.
Unnvikende blikk.
Febrilsk leting i veska.
Bøye hodet ned i fanget og skrive på mobiltelefonen.

Noen må plutselig på do. Eller så «ringer» telefonen.

Jeg er fryktelig redd for at alt for mange tenker: What’s in it for me? Dersom godene er større enn ulempene, takker vi ja. Dersom vi må gi mer enn vi får, er svaret nei. Ganske naturlig, egentlig. For da ender vi opp i pluss – og det liker vi. Alle sammen! Men hva skjer egentlig om alle, alltid skal gå i pluss?

Riktig! Det går ikke opp. Det er så enkel matte at barna våre lærer det i barnehagen, likevel klarer ikke voksne utføre det i praksis. Om noen skal få, må noen gi. Til fellesskapet! Og jo mer fellesskapet får, jo mer kan det gi.

Jeg er ingen kommunist, men liker tanken om å gi etter evne og få etter behov. Det betyr ikke at vi skal slite oss fullstendig ut og påta oss alle verdens verv. Det betyr bare at vi skal være med å bidra. Med litt.

Det tar garantert mindre tid og krefter enn du frykter. Og det betyr garantert langt mer for langt flere enn du håper.

Det går mot årsmøte og valg i Bryne Triatlonklubb. Viser seg at om du gir litt, får du enda mer tilbake. Grethe baker nemlig skoleboller til hvert eneste styremøte.

Hilsen Sportslig leder

Styret i Bryne Triatlonklubb.