Enten du skal begynne å trene, er litt i gang eller går under kategorien supermosjonist, er intensitets- og pulssoner noe det er greit å ha kjennskap til. Ikke nødvendigvis fordi det er avgjørende å vite pulsen til et hvert tidspunkt, men fordi ulik trening gir ulik effekt og fordi totalbelastningen din i livet påvirker hvordan du har det.
Det finnes uendelige mengder tekniske treningsduppeditter på markedet. Jeg trives selv godt med en pulsklokke på håndleddet, men anbefaler det nødvendigvis ikke til alle. For igjen, uansett hvordan vi vi vrir og vender på det: trening virker! Og det virker fordi du er mer aktiv, ikke fordi du har kjennskap til pulsen din eller fordi klokka loggfører antall tilbakelagte kilometer.
Det finnes mange måter å dele opp intensitet på. Enklest er trolig å gradere mellom lett, medium og hardt – det vil fungere for de fleste av oss. Eksempelvis bør harde økter ikke planlegges fast på dager hvor du har mye annet på kalenderen, eller sette 2-3 harde økter etter hverandre. Sistnevnte gjelder spesielt om du har mer enn 3 treningsøkter per uke, da rekker ikke kroppen å hente seg like godt inn som om du har færre. Ergo; ved å dele treningsintensiteten opp i lett, medium og hard, synliggjør du og gir muligheten for å variere belastningen i større grad i løpet av uka.
Og bare så det er sagt: Treningseffekten er størst ved hard intensitet, så lenge du ikke trener for hardt og for ofte.
De fleste som har lest eller hørt noe om pulssoner, referer til Olympiatoppen sin soneinndeling. For det finnes nemlig flere måter å dele inn på, det viser tydelig igjen hos de ulike pulsklokkeleverandørene. Det er greit å vite, slik at du kan gjøre manuelle innstillinger på klokka de før du går i gang. Mange stusser også over at klokka hele tiden viser at du er i rød sone. Det skyldes trolig at makspulsen er forhåndsinnstilt og feil: Utfør en makspulstest dersom det er ønskelig/nødvendig for å få det riktige utgangspunkte, legg til på klokka og kjør på.
Alle har godt av å lære kroppen sin å kjenne: derfor skriver jeg også noe om den objektive følelsen av intensitet, slik at disse sonene kan brukes både med og uten pulsklokke.
Sone 1: 60 -72 % av makspuls. Treningsbelastningen føles meget lett til lett. Du kan snakke uanstrengt mens du løper og føler du kan løpe i time etter time!
Sone 2: 72 – 82 % av makspuls. Litt andpusten, men kan snakke i uavbrutte setninger. Mer og tyngre pusting.
Sone 3: 82 – 87 % av makspuls. Pusten går tungt og du må snakke i enstavelsesord. Små endringer i terrenget eller tempo merkes godt. Opp mot konkurransefart.Sone 4: 87 – 92 % av makspuls. Tempo er noe over konkurransefart. Svært tett på maks pust, treningen i denne intensitetssonen foregår primært som intervaller, da muskulaturen gradvis stivner til. Må ha fullt fokus på oppgaven for å holde deg i sonen. Tidsbegrenset ytelsesevne.
Sone 5: 92 – 97 % av makspuls. Kortvarige drag og økter, melkesyra kommer med det samme.
Her finner du pulsen din i de ulike sonene, gitt at du kjenner makspulsen din.
Denne intensitetsinndelingen er alt du trenger for å bruke de fremtide treningsprogrammene jeg vil poste på bloggen, som en direkte oppfølging til nivå 1. For spesielt interesserte finnes det også andre måter å dele inn intensiteten på, som for eksempel Borgs skala og laktatmåling.
Spør meg om du lurer på noe!
Supergira etter å ha møtt 4 tilfeldige mennesker på butikken som alle var godt i gang med løpeprogrammet. Neste stopp: styremøte!
Lars