Kanskje er du helsearbeider, kanskje ikke. Men et menneske, det er du. Og alle mennesker har fargestifter tilgjengelig. I alle farger. Mørke, lyse, rosa og blå. Vi er kunstnere som fargelegger egne liv. Men også andres, for vi kan tegne noen fargestrøk hos alle vi møter på vår vei. Som fysioterapeut møter jeg mange pasienter. Mennesker med lange journaler og sykdomshistorier. Mange er eldre, alle er syke.

Tegning: Karten Bjorge
Som helsepersonell og enkeltindivid avdekker vi mangler, finner begrensninger og svakhetstegn. Vi noterer at Herr Olsen ikke kan sette inn i oppvaskmaskinen og at Fru Fransen ikke klarer å dusje selv. På samme vis som vi registrerer at vi selv ikke er flinke i matte, er dårlige i å spille fotball og at andre er flinkere enn oss å danse. En utfordring i helsevesenet og livet ellers, er at de mørke fargestiftene tar overhånd. Alt for mange bilder blir mørke, triste og kjedelige. Vi tegner pasientene, menneske, oss selv som noe helt annet enn det de er. For Herr Olsen kan kanskje ikke sette inn i oppvaskmaskinen, men han klarer faktisk ta ut av den øverste hylla. Han er også en kløpper på å sortere klær og kan gå alene fra kjøkkenet til stua. Og jammen er han morsom og svært så flink å spille piano. Leserinnleggene hans i lokalavisen tar ting på kornet og det er imponerende hvordan han fortsatt er aktiv i Røde Kors.
Glem for all del ikke resursene! Finn frem de lyse, fine og snille tegnestiftene. Mal reelle bilder – oppløftende bilder. Ja, for Guds skyld: mal skrytebilder og fremhev styrkene. Det er resursene og egenskapene som former mennesker, ikke alt som males av mørke farger. Ved å se, bruke og utfordre ressursene blir også hverdagen bedre – det kjennes godt å være flink i noe, bidra med noe. Være noe!
Være noe!

