Oppussing del 2 – Klær

/Sponset/

For en måned siden ble det bestemt at nok var nok. Jeg tar meg selv lite høytidelig og bryr meg relativt lite om hvordan jeg tar meg ut, så lenge jeg har det bra med meg selv. Dog ble det etterhvert så belastende for dem rundt meg at jeg kun bruker treningsklær, caps og joggesko at jeg ble tvangserklært til et oppussingsobjekt.

Først ut var en runde til frisøren med månedlig oppfølging og etterarbeid. Viste seg at frisøren kunne mer enn å klippe hår og at noen hadde tipset om store ugresslignende øyenbryn og betydelige mengder nakke- og rygghår, det endte med voksen og smertehyl. Mer om det her.

I 30 dager har jeg psyket meg opp til dagen i dag. I familiekalenderen står det nemlig under 28. april at: Pappa skal få nye klær! 

Jeg har, helt seriøst, ikke kjøpt nye hverdagsklær siden jeg gikk på videregående. Det er 10 år siden og klesbudsjettet var heller ikke den gang høyest prioritert. Så selv med klær av relativt lav kvalitet, ser de i prinsippet nye ut. Så lite brukt er hverdagsklærne, at jeg kunne lagt de ut på Finn.no og presentert dem som «nærmest ubrukt», uten at noen ville ha reagert. Jeg hater trange og stive olabukser som gjør det umulig å bevege seg fritt. Og treningsklær er jo egentlig sexy! Også i jobb- og møtesammenheng. Er de ikke?

Selv med dette som utgangspunkt, har jeg den siste tiden fått en formening om at jeg burde kle meg litt mer voksent. Jeg vil og har et behov for å gjøre en endring. Kle meg litt opp! At Frøken Strøken hjemme blir fornøyd – det kan du være helt sikker på. Hun ser garantert frem til en date uten den fine turbuksa som prikken over i-en på en ellers lycrakledd ektemann.

Så i dag tidlig bar altså turen ned til Boys of Europe på Bryne, et oppussingsmekka for slike som meg. Familierådet hadde kvelden i forveien enstemmig vedtatt handlelista; det var behov for alt. Bukser, t-skjorter, gensere, skjorter, sko, sokker, boxere, finskjorter og jakke. INGEN caps!

Stort pågangsmot! Fant frem klær, prøvde villig og spradet rundt i bare boxeren. Det ble påpekt at dette ikke var normal kundepraksis, men verken vektere eller politi ble tilkalt. Vi spilte shuffleboard til den store gullmedalje og det var tydelig at den butikkansatte visste hva hun gjorde; jeg glemte at jeg var på kjedelig klesshopping og var mest opptatt av å vinne shuffleboard-kampen. Mellom hver runde prøvde jeg et plagg og la det i ja- eller nei-hauen.

Men så skjedde det noe! Da jeg testet buksene fikk jeg helt sjokk. Jeg tuller ikke, bukser har forandret seg mye de siste 10 årene. Billigbukser i 2006 kontra Henry Choice bukser i 2017 – STOR forskjell. Tror butikkdama kalte det hyperstrech og god passform – ikke vet jeg, men de var latterlig digg å ha på. Som en god treningstights! Ikke bare er de gode å ha på, men hemmer ikke en eneste bevegelse og det er  helt avgjørende for om jeg tar dem på eller ei. Kjøps- og gavetips nummer 1 om du ér eller kjenner noen som meg.

Halvannen time gikk fort, og ut av Boys of Europe gikk jeg med en ekstra boost. Morsomt, men man føler seg jo faktisk litt ekstra bra med nye klær. Spesielt når kona sender frekke blikk. Kjenner meg ganske så snasen, fin og voksen her jeg står og beundrer meg selv i speilet. Kanskje var det fornuftig å erklære meg til et oppussingsobjekt.

Og jammen er det fredag 😉

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *