Puh… Takk!

Det kjennes rart! Jeg vet utmerket godt at jeg har satt meg i denne situasjonen selv. Ikke er det veldig tilfeldig heller, for jeg har brukt mye tid og krefter på å komme hit. Men rart, ja – absolutt! Å lese om seg selv i Jærbladet, Stavanger Aftenblad og Aftenposten. Å ha muligheten til å poste betalte bilder og innlegg er én ting, langt viktigere er vissheten om hvem jeg når ut til. Og hva jeg formidler.

Jeg vil at det skal betyr noe. Tror at det betyr noe. Og om det betyr lite i dag, skal jeg sørge for at det betyr mye i fremtiden. Samtidig er det skummelt! For hvert innlegg er relativt kort og formen muliggjør ikke drøfting i det vide og det brede. Videre sitter jeg på ingen måte med alle svar, all kunnskap og mangfoldige refleksjoner. Men om mine ord og bilder kan skape refleksjon hos deg – da begynner vi å snakke.

Som innlegget om flaks, for eksempel! Har du ikke lest det, se her. Det ble skrevet i en irritert sinnstilstand hvor jeg kjente meg urettferdig behandlet. Målet med teksten var å oppfordre til å unne hverandre godt og forstå at det stort sett ligger hardt arbeid bak enhver suksess. At dersom du oppfører deg fint, bryr deg om andre og jobber hardt, er sjansene større for at tilfeldighetene går din vei. Ubevisst ville jeg helt sikkert også rettferdiggjøre meg selv, samt prøve å bli forstått og akseptert.

Indirekte har det blitt kommentert at innlegget kanskje bikker over. At jeg som så mange andre formidler et budskap om at du er «din egen lykkes smed». Du får som du har gjort deg fortjent til! Etter å ha lest gjennom innlegget igjen er jeg langt på vei enig i dette. For det vil føre med seg svært mye skuffelse og nederlag, om alle til enhver tid har en illusjon om at at de kan få til hva de vil – bli hva de vil.

Vi lever i en urettferdig verden med vidt forskjellige utgangspunkt. Det vil aldri bli slik at vi får som vi fortjener kun basert på innsats. Det er det viktig å forstå. Samtidig kan vi ikke gjøre annet enn å påvirke de påvirkelige faktorene. Gjerne med størst mulig kraft! Så da havner vi vel der vi ofte gjør – det handler om balansen.

Han som ga meg påminnelsen om dette nevnte også et sitat fra Niebuhr, en Amerikansk teolog:

Grant me the serenity to accept the things I cannot change,
Courage to change the things I can,
And wisdom to know the difference

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *