Landets haner snorksov da vekkerklokka ringte. Telefonskjermen var lys. Alt for lys til å lese alarmteksen. Men det var heller ikke nødvendig, for jeg skrev ordene kvelden i forveien: Norseman eller senga?

Valget var lett. Svinset ut av senga, kastet bokseren på gulvet ved siden av skittentøyskurva og begynte å ta på meg sykkeltøyet. Konsekvensanalysen kvernet, tok opp bokseren og la den i dunken med merket mørk 60 grader. På med løse kne, vanntett skoovertrekk, regnjakke og alt annet vannavstøtende jeg fant i sykkelavdelingen i garasjen.

Flaks med skikkelig regnvær på langtur for én gangs skyld, så får jeg litt spesifikt klima til den store styrkeprøven. Kroppen responderte godt etter to hviledager – vet at det kommer langt tøffere økter, langt tøffere treningsuker. Hadde bestemt meg for å droppe musikk i dag, for mest mulig fokus og best mulig idemyldring. Det er alltid når jeg trener at de beste ideene kommer. I dag kom 14 nye – 2 skal forfølges! Og så er det et faktum at jeg ikke finner skikkelig gode ørepropper til trening. Kanskje du kan hjelpe?

Uansett; 5 timer og 150 kilometer gikk overraskende raskt i regnet. Kjørte også spesifikt på ernæringsdelen i dag – viktig å få testet det i praksis. Hvordan kroppen og magen reagerer. Kommer tilbake til dette i et eget innlegg. Superfornøyd med produktene jeg bruker, så skal jeg bare å huske å få i meg nok. For det var da jeg byttet fra sykkel til løp at jeg mistet kontrollen. Fikk en telefon og skulle kle på meg, prate og få gang på pulsklokka samtidig – da glemte rett og slett å ta med meg gels og Power Gums. Etter 40 minutter på løpeetappen var jeg fullstendig tom.

Ingen krefter, tunge ben og helt bæsjen. Ikke bare sier kroppen nei når næringen uteblir, også hjernen. Helt på gråten krabbet jeg inn på en bensinstasjon og spurte Berit bak kassen om hun kunne hjelpe en mann i nød. At det stod om livet! Forsøkte meg på store bambiøyne og litt sånn søt og lei babystemme kidsa lurer mamsen med.
Selvsagt ville Berit det, hun tryllet frem 2 boller med sjokoladebiter og vips – ny mann! Fikk nummeret hennes for å Vippse over noen kroner og fikk et nytt bekjentskap. Makaløs dame! Kommer innom neste gang jeg er på tur med en liten overraskelse 🙂

Resten av løpeturen var en dans på roser. High fives med forbipasserende, god-helg-hilsener, jubelbrøl og småkleine happyhopp med neven i været. Overbevist om at jeg vil mestre distansen!
Snadder så deilig det er å ha unnagjort treningen tidlig morgen – nå har vi liksom hele kvelden tilgjengelig til nøyaktig det vi måtte ønske. Og det vi ikke måtte ønske, for tydeligvis skal huset være strøkent før sofaen kan inntas. Da tør jeg ikke gjøre noe annet!

God helg! Og takk!
Jeg liker deg!

Spesielt deg, Berit!

Følg meg på Strava om du skulle ha interesse av det: Lars Zachariassen