Mindre trening og utskeielser fra normale rutiner er helt greit i ferien, likevel er jeg mer ekstrem enn noensinne. Slik ser treningssommeren min ut!

Pulsklokka ringer fast 04.45. To minutter senere ringer telefonen, som en backup. Åpne soveromsdøra uten å lage lyd – liste meg inn på badet. På med det som ligger klart av treningsklær og være i sving før klokka bikker 05.00. Felles frokost fortæres en gang mellom 8 og 9, da med 3-4 timer i treningsbanken.

Nå sitter jeg på terrassen og ser ut over sjøen. Sjelden har jeg vært så sliten og støl. Gårsdagens løpeøkt over 2,5 time med 800 høydemeter har satt seg i beina, med intervaller på sykkel og løp i dag er jeg helt kake. Skal bli godt å sove lenger i morgen og kun ha en times svømmeøkt. Kjenner tydelig at kroppen trenger å hente seg litt inn.

Selv om kroppen er sliten er hodet på rett plass. Jeg er rett og slett godt fornøyd med hvordan vi som familie får til dette. Jeg får trent svært godt inn mot Norseman, uten å miste tid med barna. Uten å miste flotte opplevelser, krabbefiske og frokostpraten. For min del kunne jeg ikke gjort det på noe annet vis.

Så gir det også en spesielt god følelse å gjennomføre noe som oppleves som ekstremt. Det føles som en seier å klare å stå opp. Som en bragd å gjennomføre morgenøkt på morgenøkt. På sett og vis føler jeg at det bygger karakter. At jeg viser for meg selv at jeg er sjefen. At jeg bestemmer. At jeg får til det jeg vil. Og med slikt selvsnakk har jeg det godt med meg selv.

I tillegg har jeg jo verden for meg selv om morgenen! Som delvis einstøing kjennes det godt. I dag kom tanken om at vi lever i en verden med stadig færre grenser, men at enkeltindivider oftere begrenser seg selv. Ikke gjør det, vær så snill!

Løp ut å utforsk! Løp ut og prøv!