Så… Jeg er gift med en modig frøken, som tør å lure seg til på dataen, skrive et blogginnlegg og utlevere meg for allmenheten! Heldigvis var det ikke de helt store, og sikker ikke så overraskende greiene hun valgte å avsløre. Dog er jeg livredd hva hun finner på neste gang!

Derfor tenkte jeg at jeg skulle utlevere meg selv! Så har hun mindre å ta meg på ved en senere anledning.

Her kommer det… For bare kort tid tilbake var jeg overtroisk! Ekstremt overtroisk, faktisk! Hadde en favorittboxer som ga meg lykke og måtte brukes under alle examener, jobbintervju, konkurranser og lignende. Sokkene måtte være sorte, jeg måtte synge «Worlds greatest» og bokse ut i lufta. Ingenting av dette er spesielt hensiktsmessig å bruke som forklaring på hvorfor noe går bra eller dårlig, likevel er det ganske normalt.

Problemet i denne settingen er bare at jeg ikke er helt normal. Jeg var nemlig, frem til for to år siden, også helt sikker på følgende: At jeg kunne vaske bort vellykkethet i forkant av en viktig situasjon! Altså; om jeg hadde hatt en god start på dagen måtte jeg ikke vaske hendene etter dobesøk, dusje eller pusset tenne i frykt for å kvitte meg med den positive «mojoen». Da ville jeg prestert under par og kunne skylde meg selv. På den andre siden; var jeg inne i en dårlig rytme, så måtte jeg skrubbe bort mest mulig av den negative «mojoen» for å ha muligheten til å komme inn i et bedre mønster.

Når jeg ser tilbake på det tenker jeg mest på alle jeg håndhilste på og maten jeg spiste med griseskitne hender, samt den dårlige ånden jeg må ha hatt på jobbintervjuer. Og ikke minst alt stresset og tankevirksomheten det førte med seg!

Samtidig som jeg lærte mer om kognitiv terapi og hvordan hodet virker, forstod jeg at jeg var på skikkelig bærtur. Men det var saktens ikke lett å komme seg ut av. Fortsatt streifer tanken meg. Som da jeg var på do siste gang før jeg skulle hoppe ut i sjøen og delta på Norseman.

Har du en form for overtro? Noen ritualer, lykkebringende sokker eller annet?
Konsentrer deg om det du råder over, gjør jobben i forkant, tro på egne evner og gjør ditt beste. Enten så går det bra, eller så lærer du. Skulle du forklare nederlag med feil valg av sokker eller rene hender, da forsvinner læringsutbytte. For ikke å nevne den store mestringsfølelsen når du lykkes!

Nå snakker vi Pepsi Max, chips, film og massasje! God fredagskveld 🙂

-Lars