Når trenings- og kostholdsråd blir ekstreme

Vektreduksjon og utmattelse er et faktum etter en dag med omgangssyken. Ligger i fosterstilling og tenker på dagens minimale næringsinntak, noe som fikk meg til å tenke på et tidligere innlegg…
Det finnes nemlig statlige råd hva gjelder trening og kosthold. Likevel anbefaler jeg ofte overvektige pasienter å spise frossenpizza, drikke cola og trene lite. Spesielt om de er veldig motiverte.
Det er fordi jeg tidvis opplever de fleste trenings- og kostholdsråd alt for ekstreme. Og fordi jeg ønsker at folk skal lykkes.

Det høres nødvendigvis ikke ut som et konsept å bli rik av; lav puls og høyt kaloriinntak – din vei til et sunnere liv! Men det er det altså, gitt at pulsen tidligere var enda lavere og kaloriinntaket høyere. Alt handler om ståsted. Utgangspunkt. Dersom du går fra fullstendig inaktivitet til én treningsøkt eller tur per uke – ja, så er det en endring til det bedre. Det er alle enige om.

Slik må vi også tørre å forholde oss til kosthold. Har du spist to poser chips og drukket 3 liter cola daglig, så er det en kjempeprestasjon å endre til én pose chips og 2 liter cola. I praksis opplever jeg at kosthold er sort/hvitt. Enten/eller. Bare sunt, eller bare usunt – hvor førstnevnte er bra og sistnevnte dårlig. Hos oss er det i det minste en salig blanding.

Den mest begåtte feilen i oppstartsfasen, er å gå ut for hardt. Uten tvil! Varige endringer bygges av mange små endringer over tid. For å utføre disse mindre endringene trengs motivasjon, og motivasjonen kan drepes av de klassiske trenings- og kostholdsrådene. For ikke å nevne de «perfekte» «forbildene» i magasiner og sosiale medier. Avstanden mellom der du er og rådene/»forbildene» blir for stor. Det igjen, kjennes demotiverende. Det blir vanskelig å anerkjenne egen innsats – vanskelig å se egen fremgang, når du er milevis unna det som «egentlig er bra«.

Det er enkelt å si at du ikke skal sammenligne deg med andre. Dog kan jeg ikke la være. Nøkkelen kan for mange ligge i å se fremgang. Tydeliggjøre det gjennom enkle målinger – notere det ned. Hele tiden sørge for progresjon på de områdene en ønsker bedring. Stoppe opp, heve hodet, se tilbake på hvor du var i starten og peile ut ny kurs.

Mange små delmål = mange små mestringsopplevelser. Gradvis, gradvis, gradvis. Og vær forbanna stolt av den minste endring! Vi snakker store prestasjoner, selv om det ikke alltid kjennes slik. På et eller annet tidspunkt må du også bli/være fornøyd, helst litt tidligere enn du ser for deg.

Oppfordring: Slett alle profiler du følger på sosiale medier som du stadig har et håp om skal motivere deg, men som du i praksis vet at gjør det stikk motsatte. Inkluderer det min, synd for meg – dette handler tross alt om deg!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *