Jeg gråt! Tårene trillet nedover kinnet mens jeg leste meldingen. Det er derfor jeg gjør dette…

Jeg gråt ikke fordi hun fikk meg til å føle meg spesiell, men fordi det var av stor betydning for henne. Fordi hun valgte å ha det bra! At jeg kan være en del av hennes reise, hennes valg – det oppleves mektig. Stort!

Og stor, det var Per Fuggeli. Hans ord, tanker og verdisett. Hans undrende vesen, klare tale og hans forhold til medmennesker, døden og det normale. Hans ord kverner gjennom hodet mitt hver eneste dag. Det er ord som må brukes, vises og resirkuleres – for de kan aldri bli brukt opp. Ord som må bli en del av våre barns holdninger og verdier. Ord som aldri må dø ut.

Mennesket er menneskets helsekilde.
Det er onsdagslivet som fortjener begeistring og onsdagsmennesket som fortjener hyllest.
Tillit er det stoffet nysgjerrighet blir til av. Tillit gir mot og lyst til å gå på oppdagelsesreise i den andres verden.

Livet er ikke perfekt, uten feil og fandenskap. Vi må godta oss selv og hverandre som medfødt feilvare.
Hvis døden ikke var, ville livet ditt, følelsene, forholdene, forelskelsene, alt ville vært uutholdelig. At livet er avgrenset, gir det potens.
En fin resept for livet er å ikke hele tida legge målene for kropp, livsstil, samliv, karrière så langt borte at du aldri når dem.

Jeg vil være et onsdagsmenneske! Og jeg vil omgi meg andre onsdagsmennesker, leve et tirsdagsliv og spise tirsdagsmat. Jeg vil være en torsdagspappa, en ukesarbeider og motta mandagslønn. Jeg trener ikke mer – for det er alt jeg vil ha, om jeg bare åpner øynene. Jeg hadde neppe bare vært LørdagsLars uten Per Fuggeli, men jammen gjør han meg bevisst på at det er nettopp HverdagsLars jeg er og  HverdagsLars jeg vil være. Han har rett i at Det olympiske mottoet: Høyere, raskere, sterkere har kommet inn i folkesjelen. Han har rett i at vi må vite når det er nok, og når det er godt nok!

Vi trakter etter helse, kjærlighet og trygghet. Vi trakter etter mening, god samvittighet, lek og nytelse – Fuggeli sier at alt dette opptrer i fellesskap, ikke i strålende ensomhet. Det stemmer! Så da må vi bygge fellesskap og dyrke samhold. Jeg har gått gode runder med meg selv i dag. Ting blir tydeligere, jeg vil mer.

Takk til deg som sendte meg meldingen i dag. Takk til deg som gir meg muligheten. Og tusen, hjertelig takk til Per Fuggeli!

Vi lever i det tryggeste sekundet i historien, på det tryggeste stedet på kloden. Nyt det!