Dersom du er ombord på et fly og trykket faller i kabinen er det en grunn til at du skal ta på egen oksygenmaske først, for så å hjelpe barn eller andre rundt deg. Prioriterer deg selv! Først da blir du god for andre.

I helga har min bedre halvdel vært i Oslo. Møtt venninner, drukket vin og kost seg. Samtalene har dreid seg om alt annet enn barn og ektemenn. Det er jeg glad for. Caroline er nemlig mer enn mamma og ektefelle. I det daglige er hun vårt alt i alle situasjoner, limet som får familien til å fungere. Med tre tette barn, bleier, amming og våkennetter er det lett å miste seg selv. Det gjelder forøvrig også meg. Eller mannen, om vi ser stort på det.

Jeg opplever et samfunn som på mange måter polariseres. Der vi skal være ekstreme i alt vi gjør. Foreldre blir ekstremt foreldrete og de uten avkom ekstremt u-foreldrete. Det har seg altså slik, at har du fått en liten prins eller prinsesse så er det altoppslukende. Lukten, mimikken, bevegelsene – alt. Du har blitt mammaen eller pappaen til et lite barn. Ansvaret, den nye rollen – dere har blitt en familie. Det blir ikke større. Andre ting blir lite viktig, dere lever i den nye tilværelsen som en boble helt uavhengig av resten av verden. Vær der, bli der, nyt det.

Men så må du se til å komme ut av bobla! Se til at du har flere hatter i skapet enn den det står mamma/pappa på. Se til at du får næring til å være den ektemannen og den pappaen du ønsker å være. For alle trenger næring, variert næring. Dersom du over en lang periode kun suger opp energi fra nærmeste familie blir du ikke den vakre blomsten du ønsker å være. Blir du ikke den vakre blomsten som har det best med seg selv. Eller enda viktige, du blir ikke den vakre blomsten som gir næring til familien din. Og det er jo det du ønsker; å gi til til dem som står deg nærmest.

Jeg, som ektemann og pappa trenger at min Caroline er mer enn kone og mamma. Jeg trenger å se engasjementet hennes ut over den private sfæren. Jeg trenger å se at hun trives med seg selv. At hun gjøre Caroline-ting. Trener, kler seg opp, finner på sprell med venner og er litt vill. For det var villskapen som først fanget meg. Ikke hvordan hun ter seg i hjemmet eller oppfører seg med barna.

På med oksygenmaska, folkens! Trekk godt inn.
Prioriter deg selv først.
Det må du ikke glemme.

Lars