Det er ikke typisk Norsk.
Enda mindre typisk Jærsk.
Men i mine øyne, veldig viktig!

Å minne seg selv på, og snakke om ressursene sine. Minne seg selv på, og snakke om målene sine. Snakke om ikke bare det du kan, men det du er god på. Snakke om alt du skal få til!

Og det gjelder ikke bare på idrettsarenaen. Også hjemme på privaten, i arbeidslivet og ellers. Én ting er å skille seg ut, som egentlig ikke er så viktig. Som ung var jeg veldig opptatt av nettopp dette; å være annerledes. Etterhvert forstod jeg at jeg må være meg selv. 100%. Nå opplever jeg ikke å være annerledes, men jeg akter å gjøre ting annerledes for å havne steder andre tidligere ikke har vært.

Så ikke vær annerledes, men vit hvem du er, hva du kan og hva du vil. Og våg å si det høyt!

Nå er det nødvendigvis ikke slik at alle skal måtte ville noe, heller! Eller at du på død og liv må bli en bedre utgave av seg selv. Tvert i mot, det beste er jo om flest mulig faktisk trives slik de har det akkurat nå – og fortsetter å ha det slik. Men for de som ønsker noe, så må det være lov. Jeg synes ikke bare det er innafor, men ekstremt kult med mennesker som vil noe. Som skal noe, og som sier det høyt. I det minste om det blir gjennomført!

Jeg har mange mål. Mange drømmer. Det har jeg alltid hatt, men det er først de siste 10 årene jeg har sagt det høyt. Nå uttaler jeg målene mine høyt hver dag! På kontoret. Og akkurat det gir meg energi, pågangsmot og stor glede. Ikke overmot, overlegenhet og fanatisk egosentrisme som enkelte tror.

Du har lov å tørre å realisere drømmene dine! Tørre å gjøre de tingene du egentlig vil.

Jeg vet at du kan!
At du er flink, og kan komme dit du ønsker!
Men vet du det selv?

Kommenter, om du tør, ditt mål som kommentar på på bloggen eller Facebook. Det i seg selv kan være starten på en reise! Det trenger verken være stort eller skummelt. Bare skriv, nå!

– Lars Z

PS. Teksten ble skrevet med en spesiell person i tankene. Som står på nippet til å kaste seg ut i noe ukjent, stort og spennende. Jeg håper du hopper!