I går kveld dro jeg til kontoret klokka åtte på kvelden og ble der til midnatt. Det passet seg slik, og jeg har mye på agendaen om dagen. Etter noen timers jobb for å komme à jour med mailer gikk jeg til kjøkkenet for å hente meg et glass vann. Der var det hengt opp en kalender for ansatte på regnskapskontoret til å føre opp sine ferieønsker. Da kom jeg på en film jeg så på nettet for noen dager siden… Mer enn halvparten (amerikanere) tar ikke ut full ferie!
Jeg måtte sjekke… Det viste seg å være reelle tall! Hvorfor tar vi ikke ferie? Hvorfor kobler vi ikke av? Og hvorfor i granskauen er jeg på kontoret klokka 23.10 en lørdags kveld!?
Det er skummelt å tenke på hvor lite vi lærer av de som har levd før oss. Øverst på lista over ting vi, altså mennesker, angrer på når livet går mot slutten, er; Jeg kunne ønske jeg ikke jobbet så hardt og så lenge, på bekostning av familien. En annen ting som hyppig nevnes er Jeg skulle ønske jeg hadde hatt motet til å leve livet til det fulle – at jeg lot meg selv være mer lykkelig.
De siste 5 årene er det spesielt noen fraser som har gått igjen i mitt liv. Flere ganger i uka sier vi nemlig til hverandre: De vokser så fort! Hvor har tiden blitt av? Og vet du hva? Livet, det går unna. I dag kanskje raskere enn noen gang tidligere. Minuttene er like lange, men fylt med mer. Multitasking er ikke bare normalen, men befolkningens mellomnavn. Og med dette mellomnavnet glipper øyeblikkene, glipper oppmerksomheten og glipper blikkontakten. Plutselig, er poden fuckings 5 år! HVOR HAR TIDEN BLITT AV?
Kanskje er det også slik, at vi ikke bare multitasker oss bort fra her og nå, men glemmer å glede oss over nuet fordi ting snart blir enda bedre! Ja, for tenk bare hvor deilig det blir når barna er store nok til å…. Eller når vi har økonomi til å… Og når vi har mulighet til å bo slik, da kommer vi til å få det fint, da! Jeg jobber ekstra hardt og ekstra mye de neste fem årene, så kan livet virkelig begynne!!
Livet handler om øyeblikk. Ingen kan ta vare på, eller spare et øyeblikk. Vi kan ikke, som på Netflix, spole tilbake og oppleve et øyeblikk på nytt. For min egen del opplever jeg å miste noen øyeblikk, fordi fokuset allerede er på det neste. Det er så lett å tenke at det neste blir bedre. Og at det beste øyeblikket ligger i fremtiden. Men, det finnes ingen garanti. Livet er faktisk bare NÅ! Det er alt vi har. Alt jeg har.
Jeg skal ikke slutte å jobbe. Heller jobbe enda hardere enn før, men også med øyeblikkene! Små steg. Hva egentlig skjer om en samtale over Messenger byttes ut med en i det ekte liv, en Snap erstattes av en klem og en Like på Facebook blir til en high five? Hva skjer om én av dagens mange runder med nettavisscrolling byttes i innholdsrik dialog, jobbmailen før leggetid legges bort til fordel for massasje av kona og hjerter på Instagram erstattes av like mange smil til folk på gata?
Jeg vet ikke, men jeg er overbevist om at vi er tjent med å prøve!
Start i dag.
– Lars Z
