I går sa Caroline hun var stolt av meg. For at jeg bryr meg. Nå er jeg stolt selv, også!
For en liten uke siden tok jeg en svipptur til Oslo. Møtte Hanne Sørvaag og noen journalister hos Aftenposten. Der ble det laget en avisartikkel og spilt inn podcast. Jeg visste vi ville nå ut til mange, men var usikker på hvor tydelig det kom til å bli, samt effekten og engasjementet. Mest av alt var jeg spent på Hanne; for tenk om vi ikke var på bølgelengde. Eller at hun formidlet helt andre ting enn jeg hadde sett for meg…
La meg bare si det, folkens. Hanne Sørvaag er et funn! Ærlig, rolig, fin og god. Med et genuint ønske om å fronte #PsyktFokus og leve i takt med seg selv. Hun sier selv at hun alltid har smilt, men at det lenge var en maske. At tankene og følelsene tok overhånd. At hun aldri var god nok, aldri levde opp til egne og andres forventinger. År med psykolog og egenarbeid hjalp. Hanne smiler nå også, men på ekte! Til tross for at dagene og tankene varierer – slik er det jo for alle. Helt normalt. Og ved å gå i front legger hun tilrette for flere av samme sort; ekte, smilende mennesker.
Podcast-innspilling var en ny opplevelse. I prinsippet ble det bare en samtale med andre, kjekke mennesker. Du kan lese avisartikkelen her og høre hele podcasten her. Beklager tidvis overdøvende latter fra min side =P
Grunnen til at jeg er stolt er ikke Hanne Sørvaag, avisartikkelen eller alt som kommer den neste måneden. Jeg er stolt fordi jeg gjorde noe. For det er jo hele poenget, at ting faktisk skjer om vi gjør noe. Uansett hvem som gjør det – det nytter!
Snakk! Fortell! Vis! Spør! Lytt!
Vil du vise og være synlig med like t-skjorte jeg har på meg på bildet, kan du bestille din her. Over 100 stykker har gått de siste dagene! Tenk alle de gode samtalene og fokuset det gir. Alt overskudd går til Rådet for psykisk helse.
Nå skal jeg holde foredrag! Om livskvalitet og #PsyktFokus!
God kveld!
– Lars Z
