Det gikk 34 timer fra vi låste døra hjemme og dro mot flyplassen til vi var fremme ved villaen på Bali. Det stemmer, som mange sa før reisen: 20 timer på fly med tre småtasser er krevende saker. Men krevende er også gøy! På mange vis som et ultraløp ser jeg for meg, med noen utfordringer her og der, men mye læring og store mestringsopplevelser. Når medaljen til slutt henger rundt halsen, er det kontrastene som gjør at opplevelsen vil bli husket – og mestringsfølelsen som gjør at du er gira på flere «løp».

De små kan bli syke, få diare, falle i bassenget, bli skadet i trafikken eller bli solbrente. Men vet du hva? De kan også ha det gøy, skape tette bånd seg i mellom, lære om en annen kultur, smake ny mat og skape minner for livet.

Den første dagen har i det minste gitt oss mest av sistnevnte, til tross for jetlag 🙂 Nå er det sene kvelden her, med tid for skikkelig voksenkos og en kald øl. Best av alt, godt kameratskap med min aller beste kompis jeg bare ser få ganger i året, og kona hans selvsagt. De drar tilbake til Praha i morgen, så får vi utforske Bali på egenhånd.

Steike banan! Det skal bli fine dager her…

Forresten; Tusen takk! Jeg er på mange vis blitt veldig glad i deg som leser. Rart og fint, om en litt merkelig, hvor tette bånd som kan skapes over internett. Om vi ikke treffes like ofte de neste tre ukene, skyldes det ikke deg. Det er bare jeg som er opptatt med mating av apekatter, bading og få sand ut av rumpa 😉

Varm hilsen fra Bali!

– Lars Z