En liten erkjennelse og et tydelig tips!
IKKE løp maraton om du har feber. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om trening og sykdom: Når er det greit å gjennomføre en treningsøkt, når bør intensiteten reduseres og når bør du holde deg borte fra aktivitet som gir kroppen økt påkjenning. Jeg valgte altså å ikke lytte til egne erfaringer og råd, men løpe 42,2 kilometer i dårlig vær. Det er 9 dager siden, og kroppen er fortsatt nedkjørt. Antibiotika, feber og drit…
I lunsjen i dag ble jeg spurt om jeg var sadomasochist eller hva som egentlig var greia. Så ille er det vel ikke, men jeg trives godt på knivseggen og liker å få kjørt meg. Men altså, rent treningsmessig ser jeg lysere på livet enn på lenge! For endelig har jakten begynt på nye løp og utfordringer. Jeg har lyst å sykle igjen, svømme ute igjen, se pulsutvikling og komme et hakk videre. Omtrent som jeg har sett lyset!
Faktisk ante jeg ikke hva som skulle til for å knekke gåta etter Norseman, men nå gikk det altså av seg selv. Og jammen var det på tide! 10 måneder har gått… Så nå må jeg bare bli frisk igjen, slik jeg kan komme meg ut på eventyr 🙂 Har lest om disse mirakelpredikantene på VG. Kanskje det er veien å gå? For om de kan helbrede kreft og AIDS over telefon, er det vel bare en quickfix som skal til på dette legemet.
Hva smerte angår; På tide å ta ut av oppvaskmaskinen og brette undertøy og sokker… Kan mirakelpredikantene hjelpe meg med det begynner til og med jeg å tro på dem, og betaler gladelig 14 kroner i minuttet.
God mandagskveld!
– Lars Z
