Jeg burde skjønt det for lenge siden.
At noe var galt.
Varsellampene lyste.
Jeg lukket øynene.
Kroppens alarmer ulte.
Jeg lukket ørene.
Gradvis sluttet å glede meg over ting jeg alltid har gledet meg over. Gradvis forsvant overskuddet, initiativet og driven. Jeg havnet bakpå – i livet. Matlysten forsvant, vekten svingte. Mindre sosial, begynte å isolere meg.
Sliten, men anspent.
Trøtt, men umulig å sove.
Tid nok, men ingen effektivitet.
Og jeg sluttet å trene.
Tidsfrister som alltid har vært motiverende ble stressende. Skumle. Uoppnåelige.
Og plutselig kan jeg begynne å gråte. Ut av det blå.
På torsdag gjestet jeg flere radioprogram. Verten til Norgesglasset på P1, Pål Plassen, fortalte at han var fast leser av bloggen. Han bemerket at det var lenge siden jeg hadde skrevet noe og lurte på hvordan jeg hadde det. Rett etter sendingen Googlet jeg symptomer på utbrenthet. Først da skjønte jeg at jeg er farlig nær å falle over på feil side av knivseggen jeg balanserer på.
Den siste måneden har jeg nådd nye, store mål. Realisert flere drømmer. Jobbet med store, nasjonale organ og aktører, som direkte vil påvirke samfunnets folkehelse. Den gode følelsen har likevel uteblitt. Og jeg har verken hatt kapasitet, ork eller lyst til å dele på blogg, Facebook eller Instagram.
I går holdt jeg 4 foredrag. Ett i Rogaland, tre i Lillestrøm. For SATS som arrangerte convention for sine ansatte. Mest av alt hadde jeg gledet meg til å bli ferdig. Komme i mål og vite at kalenderen inneholder mye luft frem til jul. Men så ble det en sterk, fin og givende dag – på alle vis. På grunn av tilbakemeldingene og det vi skapte sammen.
Aller mest på grunn av en dame. Iris het hun. Som ventet igjen til all smalltalk var over, kom bort og ga meg en klem. En varm, fast og god klem. Den varte i minst ett minutt. Ingenting ble sagt. Akkurat den klemmen kommer jeg aldri til å glemme!
Livet kan være tøft.
Utfordrende.
Å balansere er en kunst.
Det viktigste er mange ganger bare å overleve.
Holde hodet over vann.
Og stå i det!
For det går over…
Jeg er glad for at dette ble oppdaget i tide. Glad for de rundt meg. Tiltak er i verksatt!
Ro ned – nyt førjulstiden 🙂
– Lars Z
No må du gira ner litt, og prioritera deg sjølv og familielivet litt.
Utbrenthet vil de fleste møte i livet, men å ta grep før da er for seint, er ikkje alle forunt å klara.
Hilsen Frode Aakre
Ønsker deg en fin og forhåpentligvis rolig juletid, hvor du kan samle krefter og komme til hektene igjen. Nyt tiden med familie og venner. Du fortjener det <3 Du som står på for de rundt deg, nå er det på tide å ta vare på seg selv også. Du har en stor heiagjeng 🙂
Du er en fantastisk inspirasjon og tøff som sier det som det er. Pass på deg selv å bruk den tiden det tar. Tiden nå sammen med familie og venner og rolige dager trengs.
Hei. Jeg så nettopp i avisen om deg og ordet utbrent. Jeg er blitt sykemeldt på grunn av dette. Jeg tenkte ikke over det. Før det var for seint. Det var et ork å spise frokost og jeg klarte ikke å leke med mine egne barn. Og jeg jobber i barnehage. Jeg skulle ønske noen sa ifra før det smalt i jula. Julen var ingen glede for meg. Sofaen er min beste venn. Ser ingen ende på det enda. Men det går vel seg sikkert til håper jeg.
Kjære, gode, Rebecca!
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Sender mange gode tanker, og vissheten om at det går over 🙂 Gjør det som er riktigst og viktigst for deg! God bedring og lykke til!