Jeg var trener for 20 barn. Dagen etter fakturaene med medlemskontingent ble sendt ut var det 16 igjen. De fire som ikke lenger kom på trening var trolig de som trengte det mest.

Idrett og aktivitetstilbud for barn blir dyrere. Mye dyrere. Så dyrt at mange foreldre ikke har råd til å la barna sine delta på denne typen aktiviteter. Og med det går de glipp av samhold, læring, integrering, mestringsopplevelser og opplevelser. Det skapes et klasseskille i ung alder som er tungt å tette også på sikt. Det er dårlig samfunnspolitikk, dårlig integreringspolitikk og dårlig folkehelsepolitikk – men først og fremst rammer det barna på individnivå.

Det finnes gode intensiver, tanker om løsninger og planer. Dessverre har ingen vist seg å fungere godt nok i praksis, og politiske initiativ tar lang tid fra idé til gjennomføring. Deltakeravgiftene og prisene som tidligere var inkluderende og i tråd med Norges Idrettsforbund sitt eget mål: Idrett for alle, beviser dette.

Jeg tror jeg har funnet en løsning som kan få bukt med problemet! Men jeg klarer det ikke på egenhånd…

Selvsagt er det viktig å finne roten av problemet og gjøre endringer her. Fra mitt ståsted som forelder, trener, i styrer og komiteer er det flere ting som peker seg ut. En dugnadsånd som smuldrer opp og mindre frivillighet fremstår som det viktigste. Men om så alle verdens røtter til dyre medlemskontingenter føres frem i lyset, vil det ta lang tid å reverse tilstanden. Kanskje er det heller ikke mulig med et prisnivå i 2019 som tilsvarende 1994. Da må vi være fremtidsrettet og innovative for å gjøre nødvendige endringer. Sakens kjerne er nemlig at noe må gjøres. Og det må gjøres nå!

Løsningen

Vi danner en veldedig organisasjon eller stiftelse. Deretter skaper vi en nettside og en app hvor samtlige idrettslag, foreninger og aktivitetstilbud kan opprette en brukerprofil. Ved å være en del av tilbudet kan familier med barn søke om å få betalt treningsavgiften direkte til idrettslaget de er en del av. Basert på telefonens posisjon vil det i appen være mulig å søke opp aktivitetstilbud som er en del av ordningen i lokalmiljøet.

For meg er det vanskelig å forstå at ikke alle idrettslag og andre tilbydere vil benytte seg av et slikt tilbud. Flere aktive barn, større samhold, mer penger i klubbkassen. Med en slik løsning vil stigmatisering unngås og terskelen for å søke om å få dekket medlemskontingenten lavere. Pengene hentes fra næringslivet, privatpersoner og ulike støtteordninger. La oss si at 5000 søknader innvilges årlig, og snittprisen per kontingent er 1500 kroner. Da må det hentes inn i overkant av 7 millioner kroner. Det tror jeg er fullt mulig! Hovedpunktene i strategien er allerede klar.

De største utfordringene vil være å finne tydelige, men gode kriterier for avslag og godkjennelse av søknader. Samt en sømløs og enkel digital plattform. Men det kan løses! Tenk bare, om 5000 flere barn kan ta del i idretten. Hva det betyr for dem! For familiene, lokalmiljøet og samfunnet.

Klasseskille vil ikke forsvinne, men et slikt tiltak vil være med å skape en betydelig forskjell! Så spørs det om det finnes frivillighet, ønske og engasjement der ute til å få dette til? Er noen med meg?

Vi må sikte på at det er 20 barn på trening. Ikke 16.
Men 20!

– Lars Z

PS. Vil nevne det fantastiske tilbudet til BUA. En nasjonal forening som jobber for at barn og unge skal få mulighet til å prøve flere og mer varierte aktiviteter. Det gjør vi ved å gjøre det enklere for deg å låne utstyr til sport og friluftsliv. Finnes stadig flere steder i landet. Sjekk ut hjemmesiden HER!