Tenk deg at du har jobbet 20, 30 eller 40 år i samme jobb. Du har ingen utdannelse, ensformig erfaring, vet at jobbmarkedet er tøft, og må stå noen år til i inntektsgivende arbeid før pensjonisttilværelsen er et faktum. Så mister du jobben! Og kanskje også selvfølelsen, fremtidsoptimismen og identiteten.

Det er faktumet for 2000 ansatte i Posten og Bring. Jeg holdt et foredrag for mange av disse i Lillestrøm i dag. Motivasjon og mestring i omstilling og motgang. I forkant var spenningsnivået høyere enn normalt, for det er en heavy situasjon og vanskelige prosesser å stå i for de ansatte. Etter sigende skal det ha gått mer enn bra! I det minste helt til hjemreisen stod for tur. Etter å ha omtalt meg selv som en stor tidsoptimist fra scenen endte det selvsagt med at jeg ikke rakk flyet til Stavanger. Haha!

Men altså! Vi snakket om komfortsone, og de endeløse oppfordringene om å tre ut av denne for å nå potensialet sitt. For å lære, oppleve, realisere og skinne. At ved å trå utenfor komfortsonen kan til og med det å miste jobben være en stor mulighet! En dør lukker seg, mange nye åpnes! 

Selv trives jeg utenfor komfortsonen. En nødvendighet for et fullverdig liv! Men slik er det ikke for alle. Bildet over presenterer det hele på en svært forenklet måte, uten å ta høyde for sterkt varierende, individuelle behov. Alle trenger både trygghet og variasjon, men i ulike former og intensitet. Det er også stor forskjell på om du selv tar valget med å tråkke ut av komfortsonen eller blir presset ut av den fra utenforstående krefter.

Jeg ønsker å være en bidragsyter til at privatpersonen, bedrifter og samfunn utforsker egne grenser. Tenker, prøver, feiler, lærer, mestrer. Men det bør skje på den enkeltes premisser, til riktig tid og med den endringssøkende selv bak roret! Målet kan ikke settes av andre, sparket bak kan ikke være for hardt og provokasjonen ikke for stor. For utenfor komfortsonen ligger også frustrasjonssonen og og panikksonen. Hvor utfordringen overstiger kapasiteten, det kompenseres eller blir gitt opp. I disse sonene kan håpløsheten, fysiske og psykiske symptomer komme på løpende bånd.

Vennlige push kan være fint! Veddemål om å delta på maraton kan være gøy. En sjef som maler til nytt tankesett og effektivisering kan være motiverende. Men på et tidspunkt kan det også bikke over. Alle skal ikke løpe maraton! Alle skal ikke utforske alt nytt og spennende. Kun du har kraften til å gi beskjed hva som passer for deg, og velge din vei. Så gjelder det å være løsningsorientert når du presses ut i det skumle og ukjente – for det vil skje før eller siden. I det daglige holder det med korte turer i nytt miljø.

Etter en dag i læringssonen har jeg nå entret komfortsonen. Med en lett løpeøkt, sofasnakk med Caroline og en episode av hennes valg før sengetid. Men én ting er sikker! Det er siste gang jeg går for makspulsøkt, asmtaanfall og svettesjokk på Gardermoen, med påfølgende strafferunde og ny, dyr flybillett.

Tror jeg.
Håper jeg.
Kanskje.

– Lars Z