Torsdag var en dag jeg hadde sett frem til og vært spent på lenge. Full testing av den fysiske formen hos Forus testlab. Jeg har trent, for meg, svært lite over en lenger periode. Likevel lever jeg et aktivt liv, løper etter barna og er mye på tur i naturen. Med overskuddet og motivasjonen tilbake, samt mer struktur og stabilitet i arbeidslivet, har jeg vært fast bestemt på å prioritere mer trening fremover. Som fysioterapeut og trener er jeg vant med å bruke testing som kilde til å utforme tilpassede treningsopplegg og måle fremgang. I hvor dårlig form var jeg, egentlig?
Først screening av høyde, vekt og kroppssammensetning. Viste seg at jeg ikke har vokst en eneste centimeter det siste året. Skuffende, da jeg bare rager 174 centimeter over bakken. Vekten noe opp, men langt fra krise: 73,8 kg. Det er 3 kilo mer enn da jeg deltok på Norseman, hvor jeg trolig også hadde mer muskelmasse og mindre kroppsfett. Den biten bryr jeg meg lite om, men det er selvsagt slik at det vil være lettere for kroppen å løpe både langt og fort dersom t-skjortene ikke sitter så stramt som for øyeblikket. Totalt sett var kroppsanalysen til å smile av! Slik jeg tyder utskriften er det jevnt over mye muskler 😉
Så til det jeg hadde vært en smule nervøs for. Laktattestingen! Formålet med testen var å finne min personlige anaerobe terskel; Hvor kroppen ikke klarer å eliminere like mye melkesyre som den produserer (muskulaturen stivner). Ut fra dette er det enklere å legge opp treningsøkter som gir stor effekt, uten at intensiteten bikker over og restitusjonstiden blir lang. For meg har det ofte vært et problem å trene for mye og for hardt, da motivasjonen og viljen tar overhånd.
Resultatet var ikke mye å skryte av. Det eneste som ikke hadde brutal nedgang var som antatt makspulsen; 209. Ellers var resten svært skuffende, om jeg skal være helt ærlig. Men tankegangen endret seg raskt. Dette er et utgangspunkt; slik er formen når jeg nå starter opp. Nedenfor ser du min laktatkurve og treningssoner.
Går vi tilbake ett års tid, ville jeg holdt samme hastighet under en rolig langtur som de kommende ukers intervaller. Det viser at trening er ferskvare og at kroppen tilpasser seg de kravene den blir stilt overfor. I et helseperspektiv er jeg både aktiv nok og i god nok form. Jeg har simpelthen bare lyst å være i bedre form, fordi det gir meg mer glede. Fordi jeg elsker å kjenne at motoren fungerer optimalt, følelsen etterpå og overskuddet det medfører i hverdagen. Da er det gøy å følge med på utviklingen. Nå har jeg planer om å trene jevning og godt, 3-4 ganger per uke i henhold til programmet jeg fikk, i 12 uker. Deretter blir det en ny test!
Om alle trenger å kjenne til egen makspuls, laktatprofil og intensitetssoner? Absolutt ikke! Men for noen kan det være gøy, motiverende og et kjekt verktøy. Et godt treningsprogram, oppfølging, alt som skjer i hodet og eventuelt noen tanker rundt løpsteknikk er også viktige aspekter Forus testlab og Stian har god peiling på. En funfact om Stian er at jeg var veilederen hans under siste praksisperiode som fysioterapeut. Han har også vært i Norgestoppen i skiskyting og vunnet mang et triatlon. Hyggeligere type skal du lete lenge etter! Det samme gjelder forøvrig Cato, som også er å finne på Forus testlab.
