7302 kroner.
Barnehageutgifter.
Hver eneste måned.

Tre små apekatter.
Tre barnehageavdelinger.
Syv timer borte fra mamma og pappa.

Vi skulle legge oss tidlig i går. Snakke litt, så sove.
– Hvilken barnehageansatt har betydd mest for vår familie, om du måtte velge én?

Vi tok for oss hver og én av de ansatte som daglig er i kontakt med barna våre. Gamle historier og situasjoner dukket opp. Vi lo. Husker du den gangen med bleia? Når han hadde bitt? Turen til legevakten? Fellessamlingen etter ferien? Frokosten med pannekaker? Vi la oss tidlig i går, men vi sovnet farlig sent.

Litt over midnatt.
– Så fortell da, hvis du måtte velge én ansatt i barnehagen som har betydd mest for familien. Hvem?
– Det går ikke!

Jeg har alltid sagt at jeg gjerne kunne jobbet i barnehage. Men vet du hva? Jeg tror ikke jeg hadde gjort en like bra jobb som de ansatte vi og våre barn møter hver eneste dag! Apekattene gleder seg til å treffe de voksne på avdelingen sin om morgenen. Og de andre barna, vennene sine, selvsagt. Men tenk å bli tatt i mot med et smil, med interesse, med et åpent fang – hver dag. Tenk hvor heldige de er! Som hver eneste dag kommer til et trygt, stimulerende og utforskende miljø. Med voksne som oppriktig bryr seg. Interesserer seg i, undrer seg over og prøver å forstå. Som legger tilrette for samhold, inkludering og gleding. Som bruker lek som læring, kreativitet som læring, motorikk som læring. Som setter grenser med vennlighet, tolerer utagering og forstår forskjelligheter. Voksne som genuint er opptatt av å gi mine barn gode, forutsigbare og fine dager.

Kunnskaps- og bevissthetsnivået er så mye høyere i barnehagen enn det jeg drømte om da jeg sendte min første apekatt inn dørene. Min viktigst. At det finnes en overflod av kjærlighet som rettes mot og blir gitt til mine barn, fra dem. Jeg blir varm i hele kroppen, og skjønner ikke hvordan vi kan takke nok! Ros, smil, kort og hjemmelaget sjokolade to ganger i året oppleves ikke som nok.

7302 kroner.
Det er verdt langt mer.

I dag var aller siste dagen i barnehagen for vår største apekatt. En epoke er over. Trist og fint på samme tid. Det eneste jeg vet med sikkerhet, er at vi aldri får takket nok.