I mai var jeg hos Forus Testlab for å se hvordan det stod til med formen. Her kan du lese resultatet. Den gangen var jeg, til meg og være, i dårlig form. Likevel fikk jeg flere svar som var verdt å ta med seg: Mitt aktive hverdags- og familieliv var nok for god helse! Dessuten ble laktattesten og samtaler med personalet en motivasjonboost, som i sommer resulterte i økt aktivitetsnivå og noen ekstra treningstimer. Ikke mye, men litt. Det var derfor stor spenning knyttet til ny test. Hvor mye hadde formen blitt, når aktivitetsnivået kun var økt litt? De ørsmå endringene i kostholdet, hadde de gjort utslag?

Opp på tredemølla. Starte rolig. Stadig raskere. Noen små stikk i fingeren. Skikkelig andpusten på slutten. 26 minutter senere kom dommen!

Fremgang! Stor fremgang! To timer mer trening i uka har gitt meg betydelig større kapasitet. Nå løper jeg i samme tempo som i mai, men det krever mindre av kroppen. Lettere pust, lavere puls, lavere laktatnivå. Mot slutten av testen går det raskere enn sist, og jeg kjenner meg fortsatt pigg. Gøy! Kroppscanningen var like positiv som laktattesten. Fire kilo ned, mindre bukfett, mer muskler. Som et resultat av 4 skiver til frokost og lunsj, i stedet for 5. Eller med andre ord; normal metthetsfølelse i stedet for stappmett =P

Personlig liker jeg tall. Men sannheten er at endringen er enkel å spore på flere og viktigere vis. Mer overskudd, bedre søvn, mer stabilt humør og større hverdagslig utholdenhet. Det er så uendelig deilig å ha stort overskudd igjen! Å kunne løpe kilometer etter kilometer mens jeg dytter barna opp bakker på sykkel, for eksempel.

Overskudd avler overskudd. Trening avler treningsglede. Og nå som mye annet er på plass i livet, er jeg mer gira enn noen gang tidligere på nye utfordringer. Jeg er så motivert at jeg holder på å sprekke! Stian Gilje fra Forus Testlab hjelper meg med utforming av treningsprogram, oppfølging og intensitetsstyring basert på testresultatene. Utrolig spennende, litt skummelt og veldig forpliktende. Treningsrommet i garasjen står endelig klart – det skal bli brukt mye i høst og vinter. I tillegg skal jeg melde meg på Ironman Mallorca! Endelig er jeg tilbake der alt startet; som en småvill og overmotivert triatlontulling 🙂

Nå blir den største utfordringen å holde igjen og unngå overbelastningsskader. Smilet vil garantert bli bare større og større!

Ditt mål trenger ikke være som mitt.
Trenger ikke være likt noen andre sitt.
Men finn et mål.
Og finn smilet!

– Lars Z

De er enkle å få øye på. Mosjonistene som overvåker pulsklokka si under trening. Farten, intensiteten og distansen sjekkes jevnlig. Det piper for hver kilometer, lastes opp til Strava når økta er avsluttet. Søvn og daglig aktivitetsnivå registreres til glede eller fortvilelse. Og så ser det sporty ut!

Hva er puls? Hvordan trene med puls? Og trenger alle en pulsklokke? Svaret får du i denne artikkelen!

Pulsen er et tall som viser slagfrekvensen til hjertet per minutt. Altså hvor mange ganger i minuttet hjertet ditt slår. Pulsen er lavest ved hvile og høyest ved hard aktivitet. Hjertet øker slagfrekvensen i takt med muskulaturens behov for oksygen under bevegelse. Hovedformålet ved bruk av pulsregistrering under trening er å kunne styre intensiteten for å oppnå ønsket treningseffekt. Enten det er for å sikre seg at belastningen blir hard eller rolig nok.

Dagens pulsklokker muliggjør også en rekke andre målingsparametere, som hastighet, distanse, aktivitets- og søvnregistrering, formutvikling, automatisk oppdatert treningsdagbok, med mer.

For å nyttiggjøre deg av pulstrening må du ha kjennskap til din maksimale hjerterytme. Makspulsen har ingen sammenheng med din fysiske form eller treningsgrunnlag, kan ikke trenes opp og de individuelle forskjellene er store. Det finnes ulike formler for å regne seg frem til makspuls, men det mest pålitelige er å utføre en makspulstest. Lurer du på hvordan, spør HER.

Med kjennskap til makspulsen din kan treningsarbeidet deles inn i ulike intensitets-/pulssoner. De ulike sonene gir forskjellig treningseffekt og behov for restitusjon. Den totale treningseffekten blir størst dersom treningen varieres mellom sonene og belastningen ikke overstiger kroppens tåleevne.

*Aerob trening: Musklene får nok oksygen til å gjennomføre oppgaven. Aktiviteten kan opprettholdes over lang tid.
*Anaerob trening: Musklene får ikke nok tilførsel av oksygen og må iverksette «reservemotoren» for å utføre arbeidet. Resultatet er melkesyre, stiv muskulatur og kort varighet.
*Anaerob terskel: Punktet hvor aerob trening blir anaerob. En gitt intensiteten hvor kroppen ikke klarer å eliminere (fjerne) like mye melkesyre som den produserer.
*Restitusjonstid: Tiden kroppen bruker på å bygge seg opp igjen etter en treningsøkt. Harde økter med høy intensitet gir lenger restitusjonstid enn rolige økter.

Sone 1, 60 – 72 % av makspuls
All aktivitet over 60% av makspuls gir effekt på utholdenheten. Trening i sone 1 skal oppleves lett, uanstrengt og muliggjøre lang varighet og tilnærmet uanfektet prating. For flere vil dette i en oppstartsfase tilsvare rask gange.
Effekt: Muskulatur og sener tilpasser seg økt belastning, større nettverk av blodårer rundt musklene for mer effektiv oksygenforsyning.
Trener du mye bør brorparten av treningen foregå i denne sonen. Rolig jogg i sone 1 fungerer godt som restitusjonstiltak når kroppen er sliten.

Sone 2, 72,5 – 82 % av makspuls
Trening i sone 2 har mange likhetstrekk med sone 1. Tempoet og intensiteten er høyere, men du kan fortsatt prate i fulle setninger. Belastningen vil være høyere og restitusjonstiden lenger, men treningseffekten vil være tilnærmet lik som i sone 1. Med tre eller flere løpeøkter per uke bør rolige turer foregå i sone 1 og hardere økter legges til sone 3 og 4.

Sone 3, 82,5 – 87 % av makspuls
Nå begynner pulsen å stige, du blir andpusten og snakker i korte setninger. I sone 3 vil muskulaturen fortsatt kunne arbeide over tid uten at muskulaturen stivner, men det begynner å bli krevende.
Effekt: Hjerte- og lungekapasiteten øker. Du får større evne til å holde høyere fart over tid uten å bli stiv.
Trening i sone 3 vil for de fleste være enklest å gjennomføre som intervaller, for de bedre trente også som kontinuerlig arbeid. Ved intervaller er det den totale tiden pulser ligger i sonen som blir avgjørende for resultatet. Pausene kan være relativt korte, men må stå i stil med intervallens lengde. Lange intervaller = lenger pause. Intervallene kan være fra 2 til 15 minutter.

Obs! Det er fort gjort å bikke over i sone 4; Hardt, men du har fortsatt mye å gå på. Bruk av pulsklokke gjør det enklere å regulere i en oppstartsfase.

Sone 4, 87,5 – 92 % av makspuls
I denne sonen er intensiteten så høy at varigheten begrenses av stivnende muskulatur. Dette er grunnen til at sone 4-trening utføres som intervaller, ofte mellom 1 og 5 minutter. Prating foregår nå i hovedsak med enkeltstående ord.
Effekt: Forbedret maksimalt oksygenopptak og hjertets slagvolum øker – to viktige egenskaper i all utholdenhetsidrett.
Etter en treningsøkt i sone 4 vil kroppen bruke lenger tid på å bygge seg opp igjen. Det anbefales derfor å ikke ha for mange slike harde økter i løpet av en uke og variere med løping i sone 1 dagen før og/eller etter. For noen kan sone 4 oppleves så hard og lite lystig at det går ut over motivasjonen og treningsgleden. I slike tilfeller er det bedre å trene med lavere intensitet enn å la være å trene. Det er svært mye å hente i sone 1, 2 og 3.

Alt etter ønske og innsats vil et løp over 5 og 10 kilometer primært ligge i denne sonen. Det kan være lurt å ha kjennskap til å løpe med denne intensiteten før selve løpsdagen.

Sone 5, 92,5 – 97,5 % av makspuls
I sone 5 ligger intensiteten tett opp mot makspuls. Treningen i denne sonen har kort varighet, melkesyren hoper seg opp allerede fra start og det er behov for lengre pauser. Restitusjonstiden er lang. For den vanlige mosjonister vil det ikke være nødvendig å legge treningen til denne pulssonen spesifikt.

Effekt: Maksimalt oksygenopptak, hjertets pumpeevne per slag og økt anaerob kapasitet.

Husk! Ulike pulsklokker kommer med ulike standardinnstillinger. Før du starter trening med utgangspunkt i puls er det viktig å legge inn makspulsen din og stille inn de ulike sonene.  Her er et eksempel fra pulssonene mine, som refererer til en makspuls på 209 slag i minuttet. Har du spørsmål om hvordan du legger inn dette på klokka, treningsappen eller annet? Still spørsmålet inne på denne gruppa: Treningsprat.

Obs! Pulsen kan variere noe fra dag til dag. Det er viktig å ta hensyn til livets generelle belastninger, også ut over treningsarbeidet du legger ned. Vær åpen for å tilpasse og endre treningsopplegget ved svingninger rundt søvn, stress og sykdom.

Hvilepuls
Hvilepuls kan være en indikator på formkurven din. Når formen bedres reduseres hvilepulsen. Det er et tegn på at hjertet og kroppen utfører samme mengde arbeid, men at det er mindre krevende. På samme vis vil løpshastigheten din øke i de ulike pulssonene i takt med bedre form.

Må alle ha en pulsklokke?
Absolutt ikke! Pulsklokke er ingen nødvendighet. Verken for å komme i bedre form, delta på løp eller se sporty ut. Intensiteten under trening, inkludert intervaller, kan styres basert på objektiv opplevelse, pust og hvordan det oppleves å prate. For noen kan det oppleves friere og enklere uten.

For andre kan det være god motivasjon og et velfungerende verktøy for styring av intensitet, fart og varighet. Du må finne din måte å legge opp treningen på og din måte å styre intensiteten på – basert på hva som fungerer og hva du trives med. Husk bare å la pulsklokken være et hjelpemiddel og supplement, ikke et anførende redskap som må følges slavisk. For mange vil bruk av pulsklokke og spesifikk trening med pulssoner være lærerikt for å tilegne seg objektiv kjennskap rundt intensitet, fart og distanse.

Lykke til!

Lars Z

Vi er litt rare, vi voksne.
Har egne lover og regler.
Et spesifikt sett med normer.
Kun for oss.

Reglene som gjelder for voksne er dystre, rigide, nedbrytende og setter begrensinger. De gir lite rom for frihetsfølelse, utvikling og mestringsopplevelser. Vi har selv utformet og skrevet ned reglene. De etterleves og følges nøye opp. Noen ganger er det greit å følge reglene, men langt fra alltid.

1. Du skal aldri prøve noe nytt.
2. Du skal aldri sette deg i en situasjon hvor du kan mislykkes.
3. Får du det ikke til etter 3-4 forsøk, betyr det at du aldri vil klare det. Gi opp.
4. Andre er svært opptatt av deg, ditt utseende og hva du får til.
5. Du må være like god som de beste, ellers er det ikke nødvendig å delta.
6. Det er skummelt, farlig og flaut å være dårlig / komme sist.
7. Du må trene i hemmelighet før du kan vise deg i offentlighet.
8. Dårlig samvittighet, selvpining og nedlatende tanker er god motivasjon til å komme i gang.
9. Det viktigste er ikke hvordan du har det, men at det ser ut som du har det godt.
10. Det er best å legge seg med dårlig samvittighet for alt du ikke har gjort og fått til i dag.

Men én ting er viktig.
Barna må aldri få vite om disse reglene! For disse reglene gjelder kun for voksne. Barn har nemlig egne regler, ført i pennen av samme myndighetsorgan. Deg.

Reglene du har laget for barna dine er positive og oppbyggende. De gir frihetsfølelse, rom for utvikling, mestringsopplevelser, god selvtillit og godt selvbilde.

1. Prøv noe nytt!
2. Det er ikke farlig å mislykkes – det er lærerikt!
3. Får du det ikke til etter 3-4 forsøk, betyr det bare at du må øve mer. Ikke gi opp!
4. Det er ikke viktig hvor flink du er eller hvordan du ser ut, men at du trives.
5. Det viktigste er ikke å vinne, men å delta.
6. Selv om du kommer sist; tenk på opplevelsen, folkene og hvor gøy det er å være med.
7. Ingen kan være best første gang de prøver noe nytt. Bli med og lær underveis.
8. Ikke bry deg om andre – vær deg selv!
9. Det er viktig å gjennomføre ting du mistrives med, men gjør mest av det du liker best.
10. Vær glad i deg selv!

De voksne, du, har laget begge sett med regler. Hvorfor er de så ulike? Hvorfor er du så urettferdig? Stygg. Mot deg selv.

Prøv noe nytt!
Tør å feile!

Eller, feile? Det er jo ingenting her som er feil! Det er veldig, veldig riktig.

Det er ikke så farlig om ikke alt går etter planen, du ikke mestrer eller får ting til. Faktisk gjør det ingenting! Helt ærlig. Forventer du at andre rundt deg skal få til alt, alltid? Eller kan det hende at du blir et snev av imponert når de gjør noe nytt, kaster seg ut i det og driter i hvordan det ser ut for andre?

Jeg er opptatt av å prøve nye ting. Det gjør at jeg ofte går på trynet. Barna ser at jeg går på trynet. Og det synes jeg er fint! For da oppleves det ikke som verdens undergang neste gang de står i samme situasjon.

Nylig takket jeg ja til en utfordring helt utenfor egen komfortsone. Jeg skal delta på mitt første skirenn. Et langt et. 14. mars står jeg på startstreken på Sesilåmi. 53 kilometer på ski.

Det kan gå veldig bra. Eller helt greit. Uansett er det en seier! Og en opplevelse.

Kast reglene dine ut av vinduet – erstatt dem med reglene du har laget for barna. Prøv noe nytt, gå på trynet, le, og prøv igjen. Uten å dømme deg selv nord og ned.

Jeg heier på deg!
Nå må du heie på deg selv, også!

– Lars Z

Konkurransetrekning: Bli gjerne medlem i Facebookgruppa «Treningsprat» for spørsmål, selvskryt, motivasjon, treningsprogrammer og samhold ved å trykke HER! For alle nivåer og fysiske forutsetninger.

Vinneren av Polar Ignite er Hanne Alice Fjerdingren. Send meg en melding, så får du klokka i posten før uka er omme 🙂

Husker du at jeg gikk på veggen?
Ble utbrent?

Min elskede Caroline hadde det verre.
Mye verre.

Hun ble langtidssykemeldt, mistet identiteten og seg selv. Alle tanker mørke, fremtidshåpet dystert og en kropp som protesterte mot kun minimal aktivitet. Hun orket ikke være, eller gjøre mer enn det mest tiltrengte. Det tok 9 måneder å komme seg fra liggende til knestående. Da tok hun et valg; Trening skulle være ett av tiltakene for å finne tilbake til seg selv. Løping, som hun tidligere aldri har likt – til og med hatet, ble valgt som aktivitetsform. Var det mulig å finne løpegleden på 12 uker?

Vi utformet et program. Rolig start, korte økter og fornuftig intensitet. Distanse og fart var uvesentlig, det eneste som betydde noe var å gjennomføre. Selv hadde hun liten tro på at det var mulig å bli glad i løping, men hun var fast bestemt på å fullføre de 12 ukene. Vilje og gjennomføringskraft, deretter en konklusjon.

Det gikk greit å komme i gang. Fra uke tre varierte opplevelsen og motivasjonen mye. Dørstokkmila tidvis lang, men hun holdt seg slavisk til programmet selv når lysten var liten og nedbørsmengden stor. Fra uke fem har det ikke vært annet enn smil å spore. Stadig bedre form, stadig større mestringsopplevelser, stadig lenger løpeøkter. Etter 12 uker med løping har Caroline definitivt funnet løpegleden – nå drømmer hun om halvmaraton! Målet ble nådd, selv om løpegledemålet i seg selv var sekundær. Den virkelige medaljen er overskuddet som er tilbake, trivselen som er tilbake, selvfølelsen og selvbilde som er tilbake.

Hun smiler igjen. Ler, lekesloss og danser igjen. Mens sykemeldingsgraden nærmer seg 0, går løpinga i 110. Oppskriften har vært kompleks, men her finner du det fulle programmet hun har fulgt for å finne løpegleden!

Gi det en sjans du også, for det er absolutt mulig å gå fra et hat- til elsk-forhold hva gjelder jogging/løping. Gjør du en skikkelig innsats løper du 10 kilometer om 12 uker! Følg gjerne Caroline på Instagram, for inspirasjon og motivasjon mens du jakter din egen løpeglede. Legg igjen en kommentar på Facebook om du ønsker programmet tilsendt som PDF.

12 ukers treningsprogram – Løpeglede

Uke 1
Dag 1: Gå 10 min. 5×1 min rolig jogg. 1 min pause, gå i pausene. Gå 10 min.
Dag 2: Gå raskt 20 min. 3×10 tåhev i trapp.
Dag 3: Gå 10 min. Pyramideinterval: 1 min, 2 min, 3 min, 2 min, 1 min. 1 min pause, gå i pausene. Gå 5 min.

Uke 2
Dag 1: Gå 10 min. 2 min jogg x5. 1 min pause, gå i pausene. Gå 5 min.
Dag 2: Gå raskt 30 min.
Dag 3: Gå 5 min, jogg rolig 5 min. Pyramideintervall: 1, min, 2 min, 3 min, 4 min, 3 min, 2 min, 1 min. 1 min pause, gå i pausene. Gå 5 min.

Uke 3
Dag 1: Gå 5 min, jogg 5 min. 4×3 min, 1,5 min pause. Gå i pausene. Jogg 5 min, gå 5 min.
Dag 2: Gå raskt 10 min. 3×6 min rolig jogg, 2 min pause. Gå i pausene. Gå raskt 5 min.
Dag 3: Gå 5 min, jogg 5 min. Intervall: 1, 4, 1, 4, 1, 4 min. 1,5 min pause. Gå i pausene. Jogg 5 min, gå 5 min.

Uke 4
Dag 1: Rolig jogg 10 min, gå 2 min, jogg 10 min, gå 2 min, jogg 10 min, gå 2 min, jogg 5 min
Dag 2: Rolig jogg 10 min. Intervaller: 4, 3, 4, 3 min. 1,5 min pause. Gå i pausene. Jogg 10 min.
Dag 3: Rolig jogg 10 min. 45 sek hardt, 15 sek rolig x6. 2 min pause – gå. Gjenta totalt 3 ganger. Jogg 10 min.

Uke 5
Dag 1: Rolig jogg 15 min. Gå 5 min. Rolig jogg 15 min. 3×15 tåhev.
Dag 2: Rolig jogg 10 min. Intervaller: 4×4 min, pause 1,5 min. Gå i pausene. Rolig jobb 10 min.
Dag 3: Rolige intervaller: 4×10 min rolig jogg, pause 2 min. Gå i pausene.

Uke 6
Denne uken er uten progresjon, en løpeøkt er byttet ut med styrke. For overskudd før neste uke – som blir hard.
Dag 1: Rolig jogg 15 min. Gå 3 min. Rolig jogg 13 min.
Dag 2: 3×15 tåhev. 3×10 knebøy. 3×8 spentshopp. 3×10 utfall (begge bein). 3×10 seteløft.
Dag 3: Rolig jogg 10 min. Intervaller: 4×4 min, pause 1,5 min. Gå i pausene. Rolig jogg 10 min.

Uke 7
Denne uken vil det være en betydelig økning etter en rolig uke sist – Det fikser du! Heia heia.
Dag 1: Rolig jogg 10 min. Intervaller: 5×4 min, 2 min pause. Gå i pausene. Rolig jogg 5 min.
Dag 2: Rekordlangt! Rolig jogg 25 min. Gå 10 min. Rolig jogg 25 min.
Dag 3: Rolig jogg 10 min. Intervaller: 8×2, 2 min pause. Rolig jogg i pausene. Rolig jogg 5 min.

Uke 8
Dag 1: Rolig jogg 10 min. Intervaller: 3×6, 2 min pause. Gå i pausene. Rolig jogg 10 min.
Dag 2: Langkjøring! Rolig jogg 25 min. Gå 5 min. Rolig jogg 25 min.
Dag 3: Rolig jogg 15 min. Intervaller: (45/15 x5) x4, pause 3 min. Gå i pausene. Rolig jogg 10 min.

Uke 9
Dag 1: Rolig jogg 15 min. Intervaller: 4×4 min, 1,5 min pause. Gå i pausene. Rolig jogg 15 min.
Dag 2: Første uavbrutte langkjøring! Rolig jogg 40 min.
Dag 3: Rolig jogg 10 min. Intervaller: 2, 4, 6, 8, 6, 4, 2. Pause 2 min mellom intervallene. Tilpass tempo til intervallenes varighet. Rolig jogg 10 min.

Uke 10
Dag 1: Rolig jogg 15 min. Intervaller: 4×6 min, pause 2 min. Gå i pausene. Rolig jogg 15 min.
Dag 2: Rolig jogg 10 min. Intervaller: 5×1 min, pause 1 min. Gå i pausene. Rolig jogg 10 min.
Dag 3: Rolig sammenhengende jogg 50 min.

Uke 11
Dag 1: Rolig jogg 15 min. Intervaller: 5×5 min, pause 1,5 min. Gå i pausene. Rolig jogg 15 min.
Dag 2: Rolig jogg, 9 kilometer!
Dag 3: Rolig jogg 25 min.

Uke 12
Dag 1: Rolig jogg 15 min. Intervaller: 4×4, pause 2 min. Gå i pausene. Rolig jogg 10 min.
Dag 2: 10 kilometer! Du er helt rå!!
Dag 3: Gå tur, 30 min. Tenk på de siste 12 ukene – smil 🙂

Tilpass programmet ved behov, ta hensyn til sykdom og andre livsbelastninger. Har du spørsmål om programmet, trening eller annet? Meld deg inn i gruppa for Treningsprat på Facebook ved å trykke HER! 

7302 kroner.
Barnehageutgifter.
Hver eneste måned.

Tre små apekatter.
Tre barnehageavdelinger.
Syv timer borte fra mamma og pappa.

Vi skulle legge oss tidlig i går. Snakke litt, så sove.
– Hvilken barnehageansatt har betydd mest for vår familie, om du måtte velge én?

Vi tok for oss hver og én av de ansatte som daglig er i kontakt med barna våre. Gamle historier og situasjoner dukket opp. Vi lo. Husker du den gangen med bleia? Når han hadde bitt? Turen til legevakten? Fellessamlingen etter ferien? Frokosten med pannekaker? Vi la oss tidlig i går, men vi sovnet farlig sent.

Litt over midnatt.
– Så fortell da, hvis du måtte velge én ansatt i barnehagen som har betydd mest for familien. Hvem?
– Det går ikke!

Jeg har alltid sagt at jeg gjerne kunne jobbet i barnehage. Men vet du hva? Jeg tror ikke jeg hadde gjort en like bra jobb som de ansatte vi og våre barn møter hver eneste dag! Apekattene gleder seg til å treffe de voksne på avdelingen sin om morgenen. Og de andre barna, vennene sine, selvsagt. Men tenk å bli tatt i mot med et smil, med interesse, med et åpent fang – hver dag. Tenk hvor heldige de er! Som hver eneste dag kommer til et trygt, stimulerende og utforskende miljø. Med voksne som oppriktig bryr seg. Interesserer seg i, undrer seg over og prøver å forstå. Som legger tilrette for samhold, inkludering og gleding. Som bruker lek som læring, kreativitet som læring, motorikk som læring. Som setter grenser med vennlighet, tolerer utagering og forstår forskjelligheter. Voksne som genuint er opptatt av å gi mine barn gode, forutsigbare og fine dager.

Kunnskaps- og bevissthetsnivået er så mye høyere i barnehagen enn det jeg drømte om da jeg sendte min første apekatt inn dørene. Min viktigst. At det finnes en overflod av kjærlighet som rettes mot og blir gitt til mine barn, fra dem. Jeg blir varm i hele kroppen, og skjønner ikke hvordan vi kan takke nok! Ros, smil, kort og hjemmelaget sjokolade to ganger i året oppleves ikke som nok.

7302 kroner.
Det er verdt langt mer.

I dag var aller siste dagen i barnehagen for vår største apekatt. En epoke er over. Trist og fint på samme tid. Det eneste jeg vet med sikkerhet, er at vi aldri får takket nok.

Det er bare snakk om dager nå. Få dager. Før jeg som pappa til et skolebarn.
Han som nettopp ble født, nettopp ble bysset i søvn, lærte seg å gå og fikk personlighet. Han som beveget hele meg, endret alle perspektiv og hele tilværelsen. Han, den lille apekatten min, skal begynne på skolen. Stor spenning, stor glede. Men ikke alle gleder seg. Det finnes kommende førsteklassinger, andre skolebarn og foreldre som gjør alt annet enn å glede seg. Som har en stor klump i magen. Usikkerhet, frykt, vemmelse og angst. Jeg pratet nylig med en mor som var bekymret for hvordan det ville bli for hennes barn i forbindelse med første skoledag. De hadde ikke økonomi til noen ferie å skryte av, eller sekk fra Beckmann slik de andre barna hadde.

Jeg har vært på et foredrag som vekket noe i meg.
Om mobbing.

Mobbing.

Silje Marie begynte å bli mobbet i 7. klasse. Utestengt. Kjenner seg verdiløs. Hun blir ikke sett. Hun blir ikke hørt. Ikke lyttet til. Tankene blir etterhvert tydelige stemmer i hodet; Du er stygg! Du er ikke verdt noen ting! Hun roper om hjelp. Men ingen lytter. Ikke på skolen. Ikke hjemme. Silje Marie finner noe å kontrollere, får makt over matinntaket og kaloriene. Løper i timesvis hver dag. Kutter seg. Tankene og stemmene utvikler seg. Så kollapser hun. Blir innlagt på psykiatrisk avdeling. Hallusinasjoner og vrangforestillinger. Hun gir opp. Avviser alle som forsøker å hjelpe.

Silje Marie Strandberg gir opp livet.
Prøver gjentatte ganger å ta selvmord.
Må skjermes. Ligger fastspent i belteseng.
Fordi hun ble mobbet.
Utestengt.

Publikum klapper, jeg går rett ned til Silje Marie og gir hun en klem. Noen velvalgte, rosende ord. Deretter hjem. Så begynner jeg å gråte. Hva om skolegutten vår blir mobbet? Hva om han selv blir en mobber?

Og hvordan kunne det gå så satans langt? Uten at noen reagerte?
Hvorfor mobbes det, i det hele tatt?

Jeg har mange tanker. Mange følelser. Sterke, sterke følelser. Det er første gang jeg kjenner en reell engstelse for mine egne barns fremtid. Jeg har så lyst å slippe barna fri, men et snikende ønske om å styre og kontrollere.

Det gjøres mye for å forhindre mobbing. Mye for å møte mobbing på riktig måte. Men det blir aldri nok? Og hva kan egentlig jeg gjøre, som pappa? Ikke bare for mine egne barn, men for klassen, lokalmiljøet og menneskene rundt meg? Jeg tror svaret er mennesket! Meg. Deg. Og enkle virkemiddel.

Åpenhet. Dialog. Medmenneskelighet. Blikkontakt. Kroppskontakt. Smil.

Vi må tørre å bry oss!

Tørre å se!
Selv om vi ikke liker det som er foran oss.

Tørre å lytte!
Selv om vi ikke liker det vi hører.

Tørre å stille spørsmål!
Selv om vi ikke liker de svarene vi får.

Og vi må faktisk tørre å handle, selv om det innebærer at vi involverer oss i noe som påvirker oss. Som gjør vår egen hverdag litt mer komplisert.

– Lars Z

1,8 kilometer
122 høydemeter
21 ganger
40 ganger
73 ganger
82 ganger

Opp og ned
På sykkelen
I hodet
Og i livet

Rusproblematikk – rehabilitering – ettervern. Trening som behandling og metode. Jeg har blitt kjent med, venn med, tretten unike mennesker fra No Limitation. Alle med forskjellig historie, alle med forskjellig treningsgrunnlag. Men med samme mål: Havne i kjeller, og mestre å komme seg ut av den. Fullføre – koste hva det koste ville.

Det kostet. Mye!
Men denne helga har jeg bare fått.

For noen var den største prestasjonen å stille til start. Diagnosebeskrivelsen «sosial angst» forteller hvorfor. Og tro meg, mentale utfordringer kan være vel så vanskelige å overkomme som fysiske. En god prat, tydelige delmål og ufarliggjøring – jeg håpet det var nok…

12.00 – Pang
Startskuddet gikk. Alle 13 var i gang. Første tåre ble felt.

13.00 – Sol
Solskinn, ingen vind, 30 grader. Kun smil! Heiarop, motivasjonsbrøl og dans på sidelinja. Sørge for at alle fikk i seg nok væske.

14.00 – Au
Første rytter vil gi seg. Gråter av smerte. Hun har syklet 3 runder, mangler 18 for å nå målet. Hun sier at det ikke går. At det er umulig. Gir opp. Det er en helt ny dimensjon av skuffelse, frustrasjon og oppgitthet. For dette er så mye mer en et sykkelritt!

Men hun får ikke lov å gi seg. Ikke nå! Vennlighet og godord gjør godt, men hjelper hun ikke tilbake på sykkelen. 10 minutters pause, tøff kjærlighet og et fysisk løft er det som skal til. Omsorg er sjelden bare en skulder å gråte på.

15.00 – Smil
For noen går det relativt lett. Lettere enn antatt! Føler seg som supermann, spiser høydemeter etter høydemeter. Blir mer og mer selvsikker, mer og mer energisk, mer og mer hyper.

Jeg ruset meg på alt jeg kom over, men aldri vært så rusa som nå!!

16.00 – Spy
Det viktigste på forhånd: Spis nok, drikk nok. Enkel teori, vanskelig å gjennomføre. Når kroppen jobber intenst over lang tid blir magen ganske i ulage. Noen hadde startet å sykle så tidlig som 09.30. Etter 6,5 time sa magen stopp og ville kvitte seg med alt innhold. Og slik ble det etter 3-4 runder knestående i veikanten. Magekramper, for lite næring og stort ubehag. Hun besvimte. Hyperventilerte.

Det vil alltid svinge under lange ritt. Tankene, følelsene, prestasjonene – alt svinger. Den neste timen ble vond, deretter gikk det bedre. Og slik er det vel ellers også. Enten går det godt, eller så går det over.

17.00 – Salve
Kroppen begynner å bli øm og sår. Skrittet verker. Noen blør. Det hjelpe med god salve i skrittet, ikke minst når du får beskjed om at den gjør underverk og brukes av proffsyklister. Påføres av rytteren selv, vel og merke.

18.00 – Nedturen
Nå har de fleste syklet lenger enn de har gjort noen gang før. Låra skriker, synet blir tåkete og hjernen grøtete. Flere får en skikkelig knekk. Rytteren som tidligere vil gi seg etter tre runder har nå syklet 9, fortsatt er det 12 runder igjen til målet er nådd. Denne gang er hun helt sikker i sin sak.

Hun gir opp.
Det er det flere som vil.
Ingen får lov.
Ikke uten å ha vært helt, helt i kjelleren.

Det er nå jeg begynner å undre meg over hvor dyp kjelleren egentlig er. Hvor langt ned det er det mulig å komme, for så å finne veien ut.

Du har hatt det værre før!
Nei!
JO! Én runde til…

Det er ikke meg, men en god venn som prater. Dessuten er det godt med lapskaus nå. Det ble flere runder. På alle!

19.00 – Omsorg
De andre som deltar er stort sett supermosjonister. I det minste godt trente mennesker med mål om å sykle X antall høydemeter på en gitt tid. Hyggelige alle sammen, men mest opptatt av seg selv. Av å få riktig mat og drikke av arrangøren, sykle på riktig watt og med riktig puls. Alle rytterne fra No Limitation, uten unntak, spurte alltid hvordan det gikk med de andre. Lurte på om Sara hadde kommet i mål, om Truls hadde husket solkrem og om barna til Sissel hadde fått oppdatering fra hvordan det gikk – FØR de spurte om å få en seigmann eller sportsdrikke. FØR de fortalte om egne kramper eller blødende sår.

Det kommer jeg aldri til å glemme!

20.00 – 23.00 Dype daler og høye topper
Flere nådde målet sitt. Pur eufori, stor mestringsfølelse, tårer og klemmer. Sånne skikkelig klemmer. Harde, lange, svette, snørrete. Råe klemmer, som du kjenner betyr mer enn andre klemmer. Etterfulgt av gledeshyl, flere tårer og enda råere klemmer.

Dette er 11 timer etter start. Hun som ga seg etter runde 3, og igjen på runde 9, har nå 5 runder igjen. Skriker av smerte, faller sammen i en haug. Datteren har kommet. Det skjer noe dem imellom. Jeg vet ikke hva det er, men jeg ser at det betyr alt i hele denne verden. Troen kommer tilbake. 5 runder igjen, 13 timer å gjøre det på. Kanskje, kanskje kan det gå.

oo.00 – 02.00 Plask
Ut av det blå synker temperaturen 10 grader, det blåser opp og himmelen åpner seg. Regnet øser ned, Oslo blir oversvømt og Grefsenkollen ligner mer elv enn vei. Lyn og torden jeg aldri har sett maken til. Men verre, vi har gjort en bommert; stolt på værmelding og ikke tatt med nok klær. Det blir kaldt! Veldig kaldt i nedoverbakkene. Og flere er livredde lynet, tordenet, og en såpeglatt veibane. Tidligere har en blitt hentet av ambulanse.

De fleste trekker inn i campingvogna. Under dyne mens tennene hakker. Der blir det etterhvert varmt, klamt og trangt. Og mange blir trøtte, holder på å sovne. Det er uaktuelt! De fleste er nå utrolig nærme å nå målet sitt. Peptalk. En runde på hvorfor hver enkelt gjør dette. Hvorfor det er viktig. Hvor en kommer fra, hva en har vært gjennom og hvor en vil. Det gjorde nytten!

04.00 – Kjærlighet
Etter å ha gitt opp etter runde 3, resignert etter runde 9, boikottet og gjemt seg etter runde 16 – så skjer det. Sammen med kjæresten sykler hun i mål. Begge to fullstendig utslitt. Utmattet. Fysisk og psykisk. De omfavner hverandre, strigråter, kysser, hikster. Jeg også, utenom kyssingen. Gråter når jeg fortalte Caroline om det. Gråter når jeg skriver det. Gråter når jeg tenker tilbake på det. For det er som jeg sa den natten; Dette definerer deg som menneske. Dette skal du hente frem når verden går i mot deg. Når alt er drit. Du klarte å stå i marerittet nå – da skal du klare å stå i mot alt annet som kommer også. Uten flykt eller enkle løsninger. 

05.00 – Klikk
En har gått ned for telling. Sånn skikkelig! Angst, får ikke puste, kroppen er tom. Han nekter å fortsette. Vi vil han skal klare bare én runde til, for virkelig å overkomme vanskelighetene han står i. Men han nekter. Vi klemmer i 3 lange minutter. Pusten normaliserer seg, angsten avtar. Men han er svart i øynene og roper av sinne. Han vil få ut aggresjonen. Slår gjentatte ganger i en vanndunk jeg holder. Det er en kraft jeg aldri har kjent maken til. Mens han hyler og slår, har jeg problemer med å stå på bena. Holde i mot. Etter 30 sekunder tar jeg på han hjelmen, setter han på sykkelen og sier: En siste runde! Så går jeg og gjemmer meg bak campingvogna og strigråter. To runder senere er han i mål.

Den episoden, klokken 05.00 i Grefsenkollen, forandret meg for livet.

09.30 – Siste seier
Siste av våre går i mål. Som den aller siste i løypa. Etter 83 runder, 10 000 høydemeter, 10 sigaretter, opp og nedturer. Ellevill jubel, men få decibel. Stemmen har sviktet for lengst!

Tusen takk til alle rytterne og til alle på sidelinjen med sine helt avgjørende roller. Tusen takk for et fantastisk arrangement og pågangsmot fra arrangøren sin side. Her burde alle som har en sykkel eller joggesko stille opp! At det er samlet inn over 500 000 kroner til Hope for Justice og kampen mot moderne slaveri er den store prikken over i-en. Jeg kunne skrevet en bok om dette. Alle hadde fortjent å bli nevnt, for hver og en av dere skapte en egen historie som har gjort sterkt inntrykk! Denne helga kommer til å påvirke meg personlig på veien videre, og vil aldri bli glemt. Ikke minst ser jeg frem til neste år 🙂

– Lars Z

En god venn av meg har vært innlagt på sykehus flere ganger den siste tiden. Han rakk aldri å si dette, men kanskje er det ikke for sent?

Du som jobber på klinisk immunologisk avdeling på SUS. Du som jobber på et legesenter, sykehus, eller ambulansesentral. Du som jobber i helsevesenet.

Jeg er 78 år ung. Har kreft, men er frisk som en fisk. Kanskje er det fordi jeg liker å løpe at vi ikke møttes før? Det skjedde først i april, stevnemøte nummer to kom i mai. Du gjorde så sterkt inntrykk på meg at jeg aldri rakk å takke. Dette er et forsøk.

Jeg visste ikke hva det var, men det gjorde du. Ambulansen var på døra før telefonsamtalen ble brutt, veien inn av det komfortable slaget. Mottakelsen på sykehuset som en A-kjendis verdig. Det er nye tider nå, jeg ble værende over uten å vite hvem du var. I flere dager.

Akutt urinsyregikt, sa du. Vi ble kjent. Jens og Klaus – leger jeg aldri vil glemme. Siri og Kari – sykepleiere av rang. Men det var flere. Hjelpepleiere, helsefagarbeidere og lærlinger. Vel kunne du din medisin, vel utførte du alle dine oppgaver. Men omsorgen, tilstedeværelsen, smilet, berøringen, interessen og den ektefølte, genuine relasjonen som ble skapt. Jeg trives best hjemme, men døgnene vi hadde sammen på SUS var finere enn jeg noen sinne hadde drømt om.

Vi var flere på rommet, men jeg følte jeg hadde hele sykehuset for meg selv. At du var på jobb kun for meg. Selv om du hadde mye å gjøre, selv om du løp i gangene.

Du har samfunnets viktigste jobb, og du er ikke bare dyktig i den. Du er helt fantastisk. Tusen, tusen takk!

Nå gleder jeg meg til å kunne løpe igjen.

L.O.L – Bryne

Torsdag var en dag jeg hadde sett frem til og vært spent på lenge. Full testing av den fysiske formen hos Forus testlab. Jeg har trent, for meg, svært lite over en lenger periode. Likevel lever jeg et aktivt liv, løper etter barna og er mye på tur i naturen. Med overskuddet og motivasjonen tilbake, samt mer struktur og stabilitet i arbeidslivet, har jeg vært fast bestemt på å prioritere mer trening fremover. Som fysioterapeut og trener er jeg vant med å bruke testing som kilde til å utforme tilpassede treningsopplegg og måle fremgang. I hvor dårlig form var jeg, egentlig?

Først screening av høyde, vekt og kroppssammensetning. Viste seg at jeg ikke har vokst en eneste centimeter det siste året. Skuffende, da jeg bare rager 174 centimeter over bakken. Vekten noe opp, men langt fra krise: 73,8 kg. Det er 3 kilo mer enn da jeg deltok på Norseman, hvor jeg trolig også hadde mer muskelmasse og mindre kroppsfett. Den biten bryr jeg meg lite om, men det er selvsagt slik at det vil være lettere for kroppen å løpe både langt og fort dersom t-skjortene ikke sitter så stramt som for øyeblikket. Totalt sett var kroppsanalysen til å smile av! Slik jeg tyder utskriften er det jevnt over mye muskler 😉

Så til det jeg hadde vært en smule nervøs for. Laktattestingen! Formålet med testen var å finne min personlige anaerobe terskel; Hvor kroppen ikke klarer å eliminere like mye melkesyre som den produserer (muskulaturen stivner). Ut fra dette er det enklere å legge opp treningsøkter som gir stor effekt, uten at intensiteten bikker over og restitusjonstiden blir lang. For meg har det ofte vært et problem å trene for mye og for hardt, da motivasjonen og viljen tar overhånd.

Resultatet var ikke mye å skryte av. Det eneste som ikke hadde brutal nedgang var som antatt makspulsen; 209. Ellers var resten svært skuffende, om jeg skal være helt ærlig. Men tankegangen endret seg raskt. Dette er et utgangspunkt; slik er formen når jeg nå starter opp. Nedenfor ser du min laktatkurve og treningssoner.

Går vi tilbake ett års tid, ville jeg holdt samme hastighet under en rolig langtur som de kommende ukers intervaller. Det viser at trening er ferskvare og at kroppen tilpasser seg de kravene den blir stilt overfor. I et helseperspektiv er jeg både aktiv nok og i god nok form. Jeg har simpelthen bare lyst å være i bedre form, fordi det gir meg mer glede. Fordi jeg elsker å kjenne at motoren fungerer optimalt, følelsen etterpå og overskuddet det medfører i hverdagen. Da er det gøy å følge med på utviklingen. Nå har jeg planer om å trene jevning og godt, 3-4 ganger per uke i henhold til programmet jeg fikk, i 12 uker. Deretter blir det en ny test!

Om alle trenger å kjenne til egen makspuls, laktatprofil og intensitetssoner? Absolutt ikke! Men for noen kan det være gøy, motiverende og et kjekt verktøy. Et godt treningsprogram, oppfølging, alt som skjer i hodet og eventuelt noen tanker rundt løpsteknikk er også viktige aspekter Forus testlab og Stian har god peiling på. En funfact om Stian er at jeg var veilederen hans under siste praksisperiode som fysioterapeut. Han har også vært i Norgestoppen i skiskyting og vunnet mang et triatlon. Hyggeligere type skal du lete lenge etter! Det samme gjelder forøvrig Cato, som også er å finne på Forus testlab.

Jeg vet ikke hvor mange NM-, VM-, og OL-gullmedaljører jeg har pratet med i dag, men jeg vet det er mange! Og jeg vet at det har vært både morsomt, inspirerende og lærerikt 🙂

Opp tidlig. Dro til Holmenkollen sammen med Mizuno for å bli enda bedre kjent med, skape innhold og legge fremtidsplaner med alle ambassadørene for vinteridrett. Det har gått slag i slag! Bilder, film, prat og latter. Ekstra gøy at det mest kjennes som en vennegjeng på camp, mer enn intervjuer og markedsføringsarbeid.

Spennende er det også å diskutere treningsarbeid, periodisering, effekt av høydetrening, produktenes innvirkning, samhold og lagarbeid, livet som 24-timersutøver og mål for den kommende sesongen. Disse utøverne er gjennomsyret profesjonelle! Fascinasjonen av arbeidet som legges ned og menneskene bak har om mulig vokst til nye høyder.

Samtidig er det rått og brutalt. Toppidrett ligger helt på grensen hva gjelder god helse. Hvorfor har noen stang ut og andre stang inn, når innsatsen er lik? Hvorfor tåler selv de beste svært ulik belastning og mengde? Tenk om hele livet bestod av idrettssatsingen, du trente 900 timer i året og ofret tilnærmet all sosial omgang – så ender du opp med å bli vraket til mesterskapet du har drømt om siden du var guttunge…

Rent fysiologisk finner jeg kombinertløperne kanskje aller mest interessante. De skal bygge opp størst mulig spenst og eksplosivitet, men på samme tid utholdenhet. Balansegangen er nesten umulig å finne. Hvor for mye av det ene går direkte ut over det andre. Kun ørsmå endringer i treningsopplegget fra sesong til sesong kan gi store utfall!

Det er stor stas å jobbe med en så kjent merkevare som Mizuno. Flere enn de som er ambassadører viste interesse for å ikle seg testvinnende løpesko. Og tilbakemeldingene fra utøverne viser igjen i kommende modeller for maksimal ytelse og komfort. Men selv på en dag som denne er det aller mest stas at Mizuno i hovedsak fokuserer på den vanlige kvinnen og mannen i gata – på folkehelsa!

Når jeg er borte fra mine tre små er det også et stort pluss å få en dose baby av Marit Bjørgen sin nyfødte prins 🙂 Vi pratet om å lage et treningsprogram for løping med vogn og/eller komme i gang etter graviditet. Er det av interesse?

– Lars Z