Jeg får ofte en del mailer og meldinger i forbindelse med publiserte blogginnlegg. Spesielt om jeg er personlig eller stiller kritiske spørsmål. Likevel var det et innlegg om senga vår som skapte størst mailrush i 2018. Litt snodig, men så er heller ikke nattesøvn noe å kimse av. Nå har vi sovet med stor «familieseng» i to måneder; her er erfaringene!
Før: Kort oppsummert!
Tre små barn i barnehagealder.
Enorme mengder sykdom.
Bleieavvenning.
Trangt i senga.
Vått i senga.
Ingen søvn.
Gjennomsnittlig 20 runder hver natt, hvor én av tre måtte geleides tilbake i egen seng. Slitne og trøtte foreldre kapitulerte. Fem menneskekropper fordelt på 200 x 180cm er trangt. For trangt! Riktignok mye kroppskontakt, men ikke slik en ofte drømmer om. Det ble survival of the fittest, barnefingre i ører, øyne og nese, spisse albuer, knuffing og oppgitt frustrasjonsstønning. Når mor i huset i tillegg skulle varme kalde tær på mitt minimale territorium, fikk jeg nok. Jeg rømte! Til sofaen, en barneseng, badegulvet… En gang krøllet jeg meg sammen i sprinkelsenga! Men av én eller annen grunn kom alltid gutta løpende etter. Og dersom du tror det er trangt å dele dobbelseng, kan du tenke deg hvordan det er med to i en sprinkelseng. I 5 år har vi stått opp mellom kl. 05.40 og 06.10. I seg selv er vel det som forventet, men om nettene har utartet seg som rene boksekamper får pipa en annen lyd. Når de små i tillegg har knockout-egenskaper og evig utholdenhet er det ikke bare søvnen det går ut over, men de involvertes ve og vel.
Nå: Kort oppsummert!
Fortsatt tre små barn i barnehagealder.
Fortsatt enorme mengder sykdom.
Fortsatt bleieavvenning.
IKKE trangt i senga.
Litt vått i senga, men det finnes alltid et tørt område.
Masse søvn.
Jeg tuller ikke! For første gang i historien må vi ha på vekkerklokke om morgenen. De sover i snitt 1,5 time lenger! Og det har de gjort siden dag én. Vi voksne sover natta gjennom, uten å merke når de kommer inn eller hvor de ligger. Ypper de til kamp er det bare å flytte seg til en fredeligere sone. Så lenge det finnes dyner og puter nok tilgjengelig er alt godt! På dagtid har vi en innendørs trampoline for de som vil trene på salto. Når de voksne på magisk vis disponerer 330cm på egenhånd er det plass til flørting og lekeslåsskamp. Det eneste gjenværende problemet er Caroline sine kalde tær!
I tillegg til å sove 2-4 timer mer i snitt hver natt, er jeg ikke fremmed for å tenke at dette også skaper trygghet, tillit og nærhet. Det funker i det minste for oss! ZzzZZzzzZZZzZZz….
– Lars Z





