februar 6, 2017

Dagens outfit

De siste dagene har bloggen min vært blant Norges 10 mest leste blogger. Når over 25 000 voksne mennesker driver oppsøkende virksomhet for å se deg halvnaken i butikken eller i dusjen sammen med kona, må det handle om følgende:

  • Jeg har en rar kropp med mye hår – folk har alltid likt å gå i dyreparken
  • Det er gøy å se andre drite seg ut
  • Triksene jeg tok fra toppbloggerne har fungert som ønsket
Kan det altså ha vært Fotballfrue sitt triks om å vise Kroppen bare få dager etter fødsel som gjorde utslaget? Jeg tror det. Og siden jeg trives på toppen av blogglistene fortsetter jeg på samme vis. Har sett at Dagens Outfit er en stor greie. Dette har jeg på meg i dag:

Hatt: Mormor sin.
Jakke: Aner ikke, men Caroline sier hun kjøpte den på tilbud. Det sier hun forøvrig alltid.
Kjole: En mammakjole, arvet av en nabo som arvet den fra et søskenbarn.
Veske 1 og 2: Noe latterlig dyrt noe, gitt fra meg som jul- og bursdagsgave. Brukes aldri!
Sokker: H&M, kjøpt sommeren 98. Hull på venstre stortå.
Sko: Mizuno – håper på spons.

Dersom bloggsuksessen skyldes andre forhold enn tips fra toppbloggerne, hadde det vært artig om folk faktisk tiltrekkes av den normale, grå og humoristiske hverdagen. Det er tross alt den de fleste av oss lever i.
Neste innlegg: 10 tips til deg som skal begynne, eller fortsette, å trene!
Les også:
 
februar 5, 2017

Blå baller og sukkersug

En nær slektning var tydelig i sin beskjed: Det er i overkant mye sexfokus på bloggen din!

Det er mulig. Og kanskje er det mer enn jeg er klar over! Det kunne vært på grunn av et inderlig ønske om høye lesertall, men grunnen er soleklar: Jeg har hatt blå baller i 4 år! Slik blir det med 3 tette barn – pølsebua har svært reduserte åpningstider. Enkelte innstramminger er tøffere å hanskes med enn andre. Kvelden i går var av det tøffere slaget. Vi har nemlig iverksatt flere tiltak for å spare penger, deriblant å inndra lørdagsgodtet til de voksne!

På samme vis som pølsebua har hatt reduserte åpningstider gjennom svangerskaps- og spedbarnsperioder, har godtebutikken hatt døgnåpent. Spesielt under det siste svangerskapet. Hun har vært helt bananas etter sjokolade! Og kort fortalt; jeg er lett påvirkelig! Med andre ord har vi grenset mot sukkeravhengige og sjokoladomaner. Det ga tydelige utslag i form av abstinenser.

Det startet så godt. Vi skar opp frukt, fant frem bær og iskaldt vann. Isbiter, som om det skulle få oss til å tro at vi drakk Pepsi Max. Slang oss i sofaen – jeg hadde treningsfri. Omtrent 20 minutter senere ser jeg at Caroline sitter i hjørnet sitt og kaldsvetter. Rister, skjelver og er desperat i blikket. Jeg har vært borti lignende i forbindelse med blå baller, men dette skyldes andre forhold.

– Vi MÅ da ha noe digg!
– Haha… Jeg lover, vi har ingenting. Jeg har saumfart alle skap og skuffer!

Som så mange ganger før: Hun tror jeg er dårlig til å lete! Spretter opp av sofaen og går til verks. Vet det finnes sporhunder som har 20 til 40 ganger bedre luktesans enn vanligere mennesker, det er likevel ingenting i forhold Caroline. Jeg må ha henne i bånd når vi går langs godtehylla i butikken!

– Jeg fant saft!!!
– Er det nok til meg?

Hun gir seg ikke med det. Sukker inntas best tyggende.

– Den julestrømpa vi glemte å gi til guttene, hva skjedde med den?
– Aner ikke. Jeg har ikke spist noen julestrømpe!

Sniff. Sniff sniff. Sniff sniff sniff.
Hun forsvinner ned trappa. Jeg hører at ytterdøra går opp, hun låser seg inn i boden. Sykkelen min velter. Vi skulle spare penger, og nå velter hun sykler til 100 000 kroner på jakt etter en julestrømpe. Makan!

– Jeg fant! Lars, JEG FANT!!!
Nå driter jeg plutselig i sykkelen, jeg vet at sukkerrusen nærmer seg.
– Hva fant du?

PS. Dersom du lurer, er dette er egentlig en treningsblogg.

Les også:
– Offentlig amming fra en manns perspektiv
– Har du en kontorjobb, da får du kreft!

 
februar 4, 2017

Romantisk og varm fellesdusj

To uker etter fødsel. Jeg fikk streng beskjed om å ikke prøve meg på noe selv om det var fredag! Vi skulle altså dusje sammen. Jeg hadde trent. Hun luktet greit, men ikke mer. Vi har begge en romantisk tanke om fellesdusjing. At det styrker forholdet, tenner gnisten, kjennes godt….ja, rett og slett at vi skal kjenne oss elsket. Av hverandre!

Det får vi aldri til. Ikke en gang i nærheten!

Dusjen har knapt plass til én. Når den i tillegg er full av leker og det vi har lurt kidsa til å tro er badekar, er utgangspunktet særdeles dårlig for å skape romantikk. Men jeg er gift med tidenes beste turner, 48 NM-gull, så vi finner ut av det på en måte.

Det er nå de virkelige problemene begynner. For seriøst, hvordan er det mulig å dusje i så ufattelig varmt vann? Enten er hun bokstavelig talt kaldhjertet eller så har vi bare vidt forskjellig oppfatning av hva som er behagelig vanntemperatur. Hennes ønske er nemlig å dusje i kokende vann. Vi snakker andregrads forbrenning og skolding. For min del kan det godt være avkjølende. Omtrent 35 grader. Forøvrig har vi de samme problemene på soverommet: Jeg vil ha 14 grader og et vindu på vidt gap, hun foretrekker 30 grader i bekmørket. 
Innsåpinga går som regel fint, så lenge jeg klarer å styre meg. Romantikk handler om langt mer enn sex, om du lurte på det! Tankene kommer uansett på andre baner så fort håret skal vaskes. Spisse albuer, jeg må pent stille meg i et hjørne. I hjørnet er tilgangen på varmt vann minimal. Så da blir jeg kald da. Fra andregrads forbrenning til skummel lav kjernetemperatur på kort tid. Ikke så farlig tenker jeg, det tar jo ikke så lang tid å vaske håret! Snart er jeg tilbake under den alt for varme vannstrålen. 



Jeg tar veldig, veldig feil. Håret måtte vaskes to ganger, så skal det balsameres. Når jeg er blåfrossen og uten manndom og vise til, finner hun ut at tiden er inne for en hårkur! Det blir for mye for meg. Jeg vet ikke en gang hva en hårkur er, bare at jeg er uendelig kald. Jeg velger livet og går ut av dusjen.

Tråkker på en leke. Jeg skriker. Hun ler. Høyt! Så våkner minstemann. Den mellomste også. Til slutt kommer eldsten ruslende ut av soveromsdøra si.

Romantisk fellesdusj du liksom! For nå har pappa tre kids å ta seg av, mens mamsen har hele dusjen for seg selv…

Les også:
– Offentlig amming fra en manns perspektiv
– Kroppen 3 dager etter fødsel

 
februar 3, 2017

Offentlig amming – fra en manns perspektiv

Jeg er glad jeg ikke skrev dette innlegget som 16-åring. På den tiden opplevde jeg smellkyss på TV-skjermen som porno. Pupper var himmelen og tanga over bukselinningen paradis. Der andre gutter ble avslørt av kviser og stemmeskifte, var ereksjonen mest fremtredende hos meg. Jeg husker ikke klart, men blir ikke overrasket om jeg travet Norskekysten etter ammende kvinner i håp om å se brøkdelen av en brystvorte.

Nå derimot, har ting forandret seg. I det minste noe. Ereksjonen er fortsatt fremtredende og jeg forakter ikke et smellkyss på TV, men der stopper også likhetene. Her er mine tanker om amming, anno 2017.
For det har blitt mye amming den siste tiden! Ofte og lenge. Både her og der. Babyen vår er født med 2 instinkter:
  1. Uansett hvor dypt jeg sover våkner jeg til liv når dere skal spise mat
  2. Så fort mamma oppsøker offentligheten vil jeg ha melk
Nå er denne guttenungen utrolig heldig som har fått tildelt en mamma med to gedigne melkespann. Slik er det ikke for alle! Mulig ble melkespannene omtalt som teposer og hengepupper etter tidligere å ha tilhørt dine to brødre, men nå fungerer de bedre enn aldri før. Ja, selv Kim Kardashian er misunnelig. Og at ting går i arv, det må du bare bli vandt med.
Utfordringen med melkespann er at det ikke finnes et velfungerende skrukorksystem. De er altså ikke tette, og lekker. Mye! Jeg legger meg i en vanlig dobbelseng og våkner opp i en vannseng. Eller melkeseng om du vil. Tenk, så fantastisk! Jeg blir glad bare av tanken. Se for deg at det beste du vet i hele verden også er det viktigste for at du skal ha det godt. Det er sunt, inneholder alle næringsstoffer, gjør deg mett, fornøyd og glad! Og best av alt; du får så mye du bare ønsker! Når du vil og hvor du vil. 
Etter flittig observasjon de siste dagene opplever jeg ikke offentlig amming som noe problem. Eller, under min seanse på Rema 1000 ble det litt oppstyr, men det skyldes trolig hår i suppa og ikke granskende og dømmende blikk. For slik er det nok av og til; at utfordringene med offentlig amming skapes i hodet til den ammende, ikke av samfunnet forøvrig. Blikk som oppleves seksuelt motiverte, dømmende eller liknende, kan handle om interesse for kvinnen og barnet, glede, misunnelse og nysgjerrighet rundt kjønn, hårfarge eller lignende. Mange drømmer seg nok tilbake til da de selv hadde småbarn, eller ser for seg hvordan foreldrerollen ska bli for dem. 
Når mor har et avslappet og naturlig forhold til det hele skaper det gode rammer. Her hvor vi bor er det i det minste tydelig at amming sprer glede og gode følelser. Det skulle bare mangle når naturen smelter sammen perfekt design og funksjon til tidenes mest avanserte produkt!
Heia puppen! Heia amming og ammede! 
Ønsker du mer faglig litteratur, hjelp og råd om amming anbefaler jeg Nasjonal kompetansetjeneste for amming og Ammehjelpen.
Les også:
 
februar 3, 2017

Landslagsdrakten

Måneder tilbake i tid la jeg en konkurranseplan for 2017:

  • BryneTri
  • EM halvdistanse, Herning 
  • Norseman
Det vil være mye krydder i tillegg til dette, men det er altså disse tre triatlonkonkurransene som har høyest prioritet. Alle fortjener et eget innlegg – det kommer. Men på onsdag kom det altså en pakke i posten. Jeg åpnet den og har vært motivert siden. En landslagsdrakt med mitt navn på. Norsk flagg, nøyaktig lik Kristian Blummenfelt sin. Klærne av, drakten på. Den skal aldri av igjen!

Handleøkta ble litt annerledes enn normalt. Jeg følte meg latterlig bra. Det må jo ha vært en fryd for andre å se på! Caroline var flau og aktiverte et mye brukt triks: Later hun som jeg ikke tilhører henne! Det er ganske frekt, så da jaget jeg henne rundt i butikken på jakt etter et kyss. Kom igjen da, hvem ønsker seg vel ikke et kyss av dette vesenet her?

For ordens skyld: Jeg er langt unna landslagsnivå! I triatlon konkurrerer elite og mosjonister side om side under offisielle mesterskap som EM og VM. Mosjonistene representerer altså sine respektive landslag, men kjemper om andre medaljer enn eliteutøverne. Norges Triatlonforbund tar med seg 100 mosjonister til mesterskap i 2017 – med andre ord er det bare å melde seg på!
Bli med da, vel!
Les også:
 
februar 2, 2017

Ansvar og mannssjåvinisme

Jeg prøver å være kritisk. Bevisst på hva jeg legger ut. Hva jeg skriver. Det ligger alltid en tanke bak – et mål med hver ytring. For ansvaret oppleves stort, og det vokser parallelt med antall følgere/lesere. Med et ansvar på anabole steroider følger det utfordringer. Mange, faktisk!

Mine evner til kritisk tenking øker ikke like kjapt som omfanget av ansvaret. Å forutse konsekvensene er vanskelig, spesielt om bildene tas ut av kontekst. Her er et eksempel.
Dette bildet ble lagt ut for å provosere. Passet fint, for med strykejernet kunne jeg bruke ordspill: Ironman – Iron(ing) woman. Målet var å harselere med tradisjonelle kjønnsroller. I moderne hjem kunne det like godt vært omvendt. For min del blir (ofte) husarbeid og (alltid) familie prioritert høyere enn trening. Mottakelsen var god på min egen Instagram. Alt godt!
Men så ble bildet delt på en Facebook-side. Bildeteksten ble endret, ingen kjente til TriatLars og det faktum at jeg kjemper for kvinnesaken. Enda mindre kjente de til hvordan vi bevisst ønsker å ta opp parforholdets sol- og skyggesider. Det ble mildt sagt ramaskrik! Større mannssjåvinist og kvinnehater enn meg skal du tydeligvis lete lenge etter. Når ballen først hadde begynt å rulle tok det lang tid før den stoppet. Og stor ble den. Men verre; bildet mitt kan jo faktisk brukes til å fremme denne saken, uten at det blir meg bekjent. 
Dette bildet har jeg lagt ut senere. Målet var det samme. Effekten på langt nær like stor. Ergo må jeg alltid provosere for å skape reaksjoner og endring. Eller?
Mitt ansvar er stort, og du kan være trygg på at jeg skal gjøre mitt beste for å bevare og øke evnen til kritisk tenking. På samme måte håper jeg at du tenker over ditt ansvar. Hvem hører du på? Hvem og hva tror du på? Og når er det egentlig nødvendig å sjekke kilder?
 
februar 2, 2017

Bli kjent 3.0 – Krangling og romantikk

Det finnes krangler, uenigheter og ubetydeligheter. Ofte er det uenigheter om ubetydeligheter som gir krangler. Og krangle om ubetydeligheter – det er teit, men det gjør vi altså her i huset. For eksempel om mine romantiske egenskaper.

Det nærmer seg Valentines Day med stormskritt. Jeg kan se, lukte og høre at forhåpningene er store. Hun puster annerledes, går lett på tå og sender meg spesielle blikk. Selv om vi ikke bryr oss stort om denne dagen, forventer hun noe ekstra i år! Det har trolig en sammenheng med manglende barselgave, den mislykkede julegaven og en bursdagsgave som ikke var spesielt gjennomtenkt. Ja, for hvem gir egentlig treningsutstyr til gravide kvinner som opplever seg selv som et bekkenplaget fleskeberg uten treningsmuligheter?

Lær av mine feil, les; 10 tips til deg som lever med hormonelle, gravide kvinner

I håp om å rette opp alle feil og for alvor vise at jeg er mer enn hverdagsromantisk, tar jeg gjerne i mot hjelp. Tips til hva jeg kan gi, gjøre for henne eller ta hun med på, mottas med stor takk!

Skulle du mene at det holder lenge med hverdagsromantiske evner og de små tingene i livet; Gi gjerne en tydelig tilbakemelding, så kan jeg legge dette til under vår neste krangel om romantikk.

Les også:
– Ikke all bæsj stinker
– Forbilder og fødekropp

 
februar 1, 2017

So ro…

Det finnes mye forskning på søvn, jeg ser bort fra alt – dette innlegget baserer seg kun på egne erfaringer, lite søvn og en dårlig start på dagen. Vi snakker lite kontinuitet og utilsiktet møtesoving på jobb. Jeg sitter med et inntrykk av at samfunnet, meg selv inkludert, er lidenskapelig opptatt av søvn – for å ha det godt og oppleve treningsfremgang. Jeg provoseres av fokuset søvn får i våre daglige samtaler og liv, spesielt oss småbarnsforeldre og hobbymosjonister imellom. Heldigvis finnes det løsninger.





Det er enorme avstander mellom mitt liv og det som leves av toppidrettsutøvere. Jeg skulle gjerne lukta på pallen i et OL eller glist mot det Norske folk på fremsiden av VG etter utenomsportslig bråk. Men aldri i bytte mot livet jeg lever. Jeg vil altså ikke legge fra meg gifteringen, være mindre med barna mine, slutte å trene eller legge TriatLars på hylla. Det er nemlig konsekvensene om jeg skal sove mer – døgnet har ikke nok timer for øyeblikket.




Jeg vet ikke hvor lite, jeg mener mye, jeg sover i snitt hver natt. Alt jeg vet er at vi er så glade i barna våre at vi utnytter nettene til kroppskontakt, sang og lett trening i form av knebøy og tåhev. Jeg vet også at den imaginære hanen som galer på morgenkvisten, ikke vet når morgenkvisten egentlig begynner. Med medisinsk lakenskrekkdiagnose er utgangspunktet også dårlig, mandag til søndag. 

Søvnfokuset må stå i stil til målene, i livet som på idrettsarenaen. Livssituasjonen bør legges til grunn; for tipset om å legge seg tidlig nok fungerer bare til en hvis grad. Barna blir i det minste selvstendige om de voksne hopper til køys klokka 17.30 og overlater kveldsmat, bleieskift, tannpuss og eventyr til dem selv.



Det er ikke mulig å bygge opp et søvndepot til bruk i tøffe perioder. Ei heller er ta igjen søvnen du mistet sist lørdag. Uansett hvordan vi sover: Morgendagen kommer – uten å ta hensyn til hvordan du har sovet. Kan løsningen se slik ut?


1.  Være villig til å finne problemet og hvor det stammer fra.
2.  Iverksette tiltak.
3.  Fokusere på mer positive og produktive ting.



PS. Innlegget er ment for normalt trøtte personer, ikke de som opplever reelle søvnproblemer, uansett årsak. Om så skulle være tilfelle er det mer normalt enn du tror. Les gjerne mer hos Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer.

PSS. Jammen meg lett å gi råd, jammen meg hardt å følge dem!

God natt!


Les også:
– Sitter du på jobb, da får du kreft
– Fødselen på E39
 
februar 1, 2017

Bli kjent 2.0 – Kosthold

Ofte virker det til at intimitet og ærlighet er bloggernes ytterste hemmelighet til suksess. Skape tillit og samhold gjennom mensen, livskriser og medisinske særegenheter. Vi rakk ikke å filme fødselen på E39. Det kunne jo ha blitt en skikkelig gullgruve. 
Da får jeg finne noe annet snacks om meg selv. Ikke direkte vanskelig, for jeg har mange skjelett i skapet. Spørs bare hvilket jeg skal trekke frem. Spiste 3 rader melkesjokolade før frokost, kanskje kosthold er et passende tema?
For ja, det kunne vært bedre. Mye bedre, faktisk. Og langt verre. Enkelt, kjapt, litt posemat, litt fisk, poteter. Mye kjøttdeig, laks- og kyllingfileter. Og alt for mange sjokoladeplater etter trening, pluss tilgjengelig snop/digg i skapet. Lurer meg til en frossen sjokoladekake i fryseren om nødvendig! Ja, også restene fra fredagskosen som jeg spiser på lørdags morgen, da. Men det er fullt og holdent min egen feil, burde tross alt ha spist det opp kvelden i forveien. 

Bli kjent 3.0 kommer i morgen. Ønsker du deg en VIP-versjon operer vi ikke med innreiseforbud eller alternative fakta. Kom inn, kom inn!

Les også:
 
januar 31, 2017

Ikke all bæsj stinker

Få ting i livet mitt er mer sentrale enn bæsj! Tre små gutter med et fyrverkeri av en forbrenning og det som må være et spesielt godt avløpssystem. Konsistens, lukt og farge er så omfattende at det må bli et eget innlegg. I dag var det ekstra ille. Ikke nok med det, kona bæsjer også. Mine intervalløkter gjør sitt til at problemet eskalerer ytterligere.

Mens jeg trillet rundt på minstemann og livet ellers lekte, tråkket jeg i en gigantisk hundebæsj – derav dette innlegget. Kom på noe jeg leste en gang: 

Love is like a fart – if you have to force it it’s probably shit!
Det er lett å la seg blende av et fint bæsjesitat, men dette handler faktisk om mer enn bæsjehumor. Er det egentlig slik at kjærlighet, eller trening, er bæsj dersom det ikke er gøy? Jeg er svært opptatt av motivasjon og treningsglede. Men mange vil, uansett aktivitet og treningsform, aldri finne den indre gløden og gleden ved trening. Er det da like greit å la være? 


Nå var det jo egentlig snakk om kjærlighet. Jeg elsker kona mi, er takknemlig og stortrives sammen med henne, men jammen jobber vi for å ha det slik. Hver dag! Slik er det også med trening og fysisk aktivitet. Ikke vent til motivasjonen eller treningsgleden kommer over deg. Ikke ha forventninger om at treningen skal være utrolig morsom, kjekk og spennende. Forhåpentligvis blir den det, og tiltak kan iverksettes for å komme dit, men ikke bli overrasket om treningen kjennes som et ork.

Jeg elsker nemlig ikke å brette klær. Får ingen sprudlende følelse av å ta ut av oppvaskmaskinen. Blir ikke i ekstase av å vaske gulv eller euforisk av å bytte sengtøy. Det er et ork, likevel gjør jeg alt dette flere ganger hver uke. Hvorfor? Fordi jeg kjenner konsekvensene. 

På samme vis kjenner vi konsekvensene av å ikke trene og være fysisk aktive. Likevel er det flere som tar ut av oppvaskmaskinen enn som trener.
Hvorfor det?