I bloggsammenheng er jeg ny, grønn og usikker. Så når Fotballfrue tipser meg om at sexy fødselskropp gir stor følgerskare, er veien kort til speilselfies og bar hud. Jeg gjør bare som usikre 29åringer flest; aper etter de kule kidza i gata!
Advert
Advert
Advert
Får kreft av å sitte på jobb
Mandag, handle for hele uka. I det minste prøve. Jeg skulle finne kyllingfileter mens hun tok ansvar i grønnsaksavdelingen. Mens jeg står og forundrer meg over at det finnes 9 ulike typer kyllingfileter ser jeg at en bekjent av meg er på vei for å hilse på. Han har en alvorlig, litt bekymret mine over ansiktet.
– Hei Lars! Jeg bare lurte på en ting; Er det sant at du kan få diabetes, hjerteinfarkt og kreft av å ha en vanlig kontorjobb?
– HÆ!?
– De sa på God Morgen Norge at om du sitter mer enn 6 timer på jobb hver dag, så kan du dø. Jeg vil egentlig ikke bytte jobb, men gjør heller det enn å ende opp med kreft!
 |
| Jeg sitter, ergo dør jeg? |
Det viste seg at bekjentskapet mitt hadde sett dette innslaget på TV2, og nå var han altså oppriktig engstelig for at hans alminnelige kontorjobb skulle ta knekken på ham. Jeg er overbevist om at han ikke er alene. Og hvem kan vel klandre ham? Når TV2 går ut med skremselspropaganda til det Norske folk er det klart det skaper bekymring.
År tilbake i tid var jobbene våre fysiske. Folk ble slitne av å være på jobb – fritid og ferie ble brukt til avslapping. Nå er ting stikk motsatt; jobbene stillesittende og fritiden/feriene aktive. Betyr det at jobbene våre dreper oss? På ingen måte!
 |
| Sittingstilling er heller ikke så viktig/farlig, så lenge du varierer. |
Har du en vanlig kontorjobb, eller annet type arbeid som innebærer stillesitting, ikke fortvil. Vi vet at lavt nivå av fysisk aktivitet er en av hovedfaktorene til mange helseplager, men sitting i arbeidstiden har liten sammenheng med diabetes, kreft og hjerte- og karsykdom. Dersom du sitter stille også etter arbeidsdagen er over og helt frem til leggetid – ja, da begynner det å se skumlere ut.
 |
Med andre ord handler det om det totale aktivitetsnivået. Helsedirektoratets anbefalingene er minimum 30 minutter aktivitet for voksne og 60 minutter for barn om dagen. Her snakker vi allsidig og variert aktivitet; alt fra husarbeid til idrett og lek. Velge trappa fremfor heisen og alt det der. Tretti minutter er ikke uoverkommelig, om bare øktene deles opp i små nok bolker. Intensiteten skal variere fra moderat til høy. Dette betyr med andre ord at det er bedre med en aktiv hverdag uten faste treningsøkter, kontra en inaktiv hverdag med eksempelvis to korte treninger. For mer inngående informasjon rundt anbefalinger for barn, voksne og eldre; les her. Så har du noe å slå i bordet med neste gang du skal besøke mor, far eller bestefar!
Heia folkehelsa!
PS. Jeg skriver om hvordan enkelte opplever det som bli sagt på TV, ikke nødvendigvis hva som er blitt formidlet bokstavelig av TV2 og fysioterapeut Tina Haugland.
Les også:
– Fødselen på E39
– Historien og TriatFrosk
Advert
Mandags morgen
Vi er enige, guttene og jeg, det handler om hardt arbeid. Arbeidsmengde multiplisert med innsats. Dagene starter derfor tidlig for å kunne fylle dem til randen. Grytidlig! Viser seg at mandags morgen som trebarnspappa er lik alle andre mandager.
Brødet ble skjevt denne mandagen også. Hvilken fot sjefen har stått opp på blir avgjørende for type og form på tilbakemeldingen. Jeg stålsetter meg.
Ellers er jeg litt trøtt om jeg kjenner sånn skikkelig etter. Men selvfølgelig glad og supergira på mandagshandlinga!
Les også:
– Historien om TriatFrosk
Advert
Historien om TriatFrosk
Det påvirker hvordan vi har det. Hvordan vi tar det. Og hvorfor bare noen av oss når når målet – hva enn det er.
Dette er historien om TriatFrosk.
Du befinner deg i en helt vanlig froskelandsby. Alle kjenner alle. Få naboklager, men mange (rumpe)troll. Tidvis forekomst av ufinheter mot Paddene, som den siste tiden har måttet tåle betydelige innstramminger for innvandring. Men stemningen ødelegges ikke av den grunn. Det er nemlig sommer, sol og den årlige Froskedagen skal feires. Dagen hvor alle i landsbyen skal ut i gatene; finstasen på, kjøpe boller og brus, kinaputter – froskefest, rett og slett.
Tradisjonens tro går Froskeløpet av stabelen også i år. Et løp hvor alle frosker mellom 15 og 25 år deltar. Padder har deltakelsesrett, men terskelen blir ofte for høy. Vinneren kåres på toppen av et høyt tårn – det følger pengepremier, status og tusenvis av nye følgere på Froskbook. For ikke å nevne rushet av publikumsbrølet. Her har nemlig samtlige innbyggere møtt opp. Foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, kjente og ukjente.
PANG! Starten går.
Tempoet er høyt. For høyt for mange. Etterhvert begynner de første å dette av. Publikum er usikre på hvordan dette skal gå. Tårnet hvor målflagget henger er nemlig 20 meter høyere enn tidligere år. En bestemor uten filter sier det alle andre tenker; Jeg tror ikke noen kommer i mål. Jeg hadde i det minste aldri klart det i min ungdom.
Flere frosker detter av. Naturlig nok. Likevel fungerer det som bensin på bålet til publikumssnakket. Det eskalerer.
– Nei, dette blir vanskelig.
– Jeg tror faktisk ikke det går. Kvekk!
– Se da, de faller som fluer.
Men det er én frosk som skiller seg ut. Han ligger på tredjeplass. Er inne i en egen rytme, fremstår mer fokusert.
– Haha… Det er jo krise, bare 10 ungfrosker igjen!
– Ja, dette blir noe å skrive om!
– Det går sakte nå, gir seg nok snart de siste også.
– Ja, nå går det tungt.
– DET GÅR IKKE, INGEN NÅR MÅL!
Fem igjen. Den ene frosken skiller seg fortsatt ut. Har nå gått opp i ledelsen. Med 6 meter igjen er han alene – alle de andre har gitt seg, hoppet av. Og tror det eller ei, men han når toppen! Til vill jubel fra froskemengden – de har fått en ny helt. Journalistene og alle andre lurer på det samme: Hvordan klarte han som eneste frosk å komme seg til toppen av tårnet?
Kvekk!
Kvakk!
Kvekk!
KVEKK!
Det viste seg at vinneren var DØV!
Altså hørte han ikke noe av publikumssnakket, kun det han tenkte selv. Typiske vinnertanker med andre ord.
Ett hopp om gangen. Du er flink! Dette har du trent på! Kom igjen, litt til. Jeg har det vondt, men de andre har det mye vondere. Gi alt nå, så blir det ekstra deilig etterpå. KOM IGJEN!!
Ordenes og tankenes kraft er ubegripelig. Så hva sier du til andre? Hvordan påvirkes du av det som blir sagt til deg? Og hva sier du egentlig til deg selv?
Be kind!
Advert
Første økt etter fødselen, litt øm…
Timingen gjorde sitt til at TriatLars-bloggen fikk en svært så familiefokusert oppstart. Det er jeg glad for på mange vis, ikke minst gir det et riktig bilde av hvem jeg er og hvilke verdier som veier tyngst. Men nå har det altså skjedd, fire dager etter fødselen. Jeg har hatt min først økt.
Ingen store greier, kjapt og effektivt:
- 4×4 minutter
- Pause: 1 minutt
- Hastighet: snitt 3,55 min/km (15,3 km/t)
- Stigning: 2%
- Opplevelse: Magisk
For de av dere som ønsker mer informasjon om kondisjonstrening og 4×4 anbefaler videre lesing hos eksempelvis CERG. Spør meg gjerne!
Les også:
Advert
Kettlebell og trafikkuhell
Å pakke en kettlebell i fødebagen er ingen god idé! Å havne i en trafikkulykke er hakket verre!
For det var liksom da jeg skulle begynne å tøffe meg med kettlebells. Dagen etter jeg ble trebarnspappa. På sykehuset. Planen var vanntett og jeg tenkte faktisk ut et treningsprogram, mens jeg bruke 30 sekunder på å pakke fødebagen. Cirka 15 minutter per dag, ikke mer. Basisøvelser.
Slik ble det overraskende nok ikke! Vekballen ble liggende i bagasjerommet i bilen mens jeg var opptatt med å kose med min egen lille Kettlebell. Forresten, er det lov å kalle gutten sin for «Kettlebell»? Sånn helt på ekte. Kasper er fint, men Kettlebell klinger enda bedre, gjør det ikke?
NEI!
Kona mi kan dette med å være tydelig. Også hva blikk og kroppsspråk gjelder. Best å ikke tulle mer.
På vei hjem fra sykehuset skal vi innom butikken for å handle alt mamsen ikke har hatt lov å spise de siste 9 månedene. Her skal det fråtses i brie, spekeskinke og saftige biffer! Det blir en skikkelig storhandel! Rema Reitan Æ godt fornøyd, mor like så.
Varene plasseres i bagasjerommet, det skal bli digg å komme hjem. I det vi skal ta av hovedveien kommer det en syklende villbass i 1000 km/t. Jeg bråbremser, men det smeller likevel! Et skikkelig, skikkelig brak. Mor gråter. Jeg er i sjokk!
C: Hva gjorde du nå?
L: Shit, dette er helt krise! Jeg håper det gikk bra.
C: Ring 113, fort!
L: Kan det ha vært så ille?
C: JA!!
L: Shit, dette er helt krise! Jeg håper det gikk bra.
C: Ring 113, fort!
L: Kan det ha vært så ille?
C: JA!!
Lese også:
– Forbilder og fødekropp
– Prestasjonsfremmende kosttilskudd til småbarn
Forbilder og fødekropp
Vi har alle forbilder. Noen vi ønsker å lære av. Noen vi ønsker å gjøre som. Være som. Ha det som.
Forbildene er tema- og situasjonsbestemte. Jeg vil svømme som Michael Phelps og ha samme historiekunnskap som Hans Olav Lahlum, men jeg vil nødvendigvis ikke ha alt annet de bringer til bordet. I nye situasjoner finner vi nye forbilder. Så når jeg er helt fersk i bloggverdenen søker jeg til toppen av blogglisten. Der fant jeg Fotballfrue, Caroline Berg Eriksen – tro hva jeg kan lære av henne?
Mye. Jeg kan lære mye av Caroline Berg Eriksen! Trolig mer enn både du og jeg tror ved første øyekast. Det spiller liten rolle nå, for jeg har allerede sett meg blind på fødselskroppen hennes. Ahh… Så det er et av de hemmelige bloggtriksene? Å vise mye hud kun dager etter fødsel?
 |
| Fotballfrue 4 dager etter fødsel. Foto: CB Eriksen |
Sånn! Ett skritt nærmere bloggtoppen 🙂
Regner med det finnes flere der ute med mer kunnskap om blogg enn meg. Gi meg gjerne et tips eller to!
Relaterte innlegg:
– 10 tips til deg som omgås hormonelle, gravide kvinner
– Fødselen på E39
Fødebagen – pakket på 30 sekunder
For 6 uker siden ble jeg fortalt at det var lurt å pakke en liten bag til fødselen skulle finne sted. Kvinner pakker ofte en egen fødebag med alt de trenger å ha med seg i forbindelse med fødsel. Hæ? Skal jeg ha med fødebag? Kan jeg ikke bare legg en ekstra boxer og et par med sokker i din bag? Og tannkost kan vi vel dele? Ikke lurt å si det med tannkosten, selv om det bare var ment som en spøk. Hvorfor må jeg ha med egen fødebag, egentlig?
Caroline, som jeg er gift med, hadde nemlig tenkt tilbake på sist fødsel og dagene vi lå på sykehus. Det var en spesielt fin tid; rolig, øm og salig. Vi knyttet bånd, la fremtidsplaner og mimret. Luktet på, koste med og lot han få sove på brystet gjennom natta. Magisk – tre døgn til ende. Men altså, tre døgn er lang tid uten muligheter for å få ut overskuddsenergi på annet enn dårlige vitser. Denne gang hadde hun funnet ut at det var best for alle om jeg fikk løpt fra meg litt mens de hadde ammerunde. Ergo skulle fødebagen min fylles med nødvendig utstyr for å nøytralisere uønsket atferd – lurt!
Deilig! Kjøre en kjapp 4×4 på dag 2 og noe tilsvarende dag 3. Det gjør underverk for begge parter. Men det var denne sykehusbagen da, glemte hvis helt å pakke den. Og jada, jeg ble sterkt oppfordret til pakkevirksomhet opptil flere ganger. Det ble liksom bare ikke slik, var jo så lenge til enda. Men jammen gikk vannet før bagen var pakket.
Da hadde jeg plutselig ikke så god tid lenger, likevel. Faktisk ganske dårlig tid om jeg skal si det selv. Og med en hjerne som ikke fungerte i pakkeøyeblikket ble alt innholdet i fødebagen seende slik ut:
- Sko
- Hansker
- Kettlebell
- Strikk
- Slynge
Utrolig godt fornøyd med egne pakkeegenskaper og en varighet på maks 30 sekunder. Etter Caroline var plassert trygt i forsetet, men før jeg rygget inn i bilen til naboen, løp jeg faktisk inn igjen og hentet 4 proteinbarer og 2 gels i tilfelle hun trengte påfyll av energi under en eventuell lang fødsel. Slik ble det som sagt ikke J
Gutt, verdens fineste gutt!
Når alt var over og ting hadde normalisert seg, skulle det bli deilig med en dusj og skikkelig tannpuss. Da ble det plutselig veldig tydelig hvorfor fødebager skal pakkes uker i forveien. Her manglet det meste nødvendige; tannkost, deo og andre toalettsaker. Vanlige klær og mobillader fantes heller ikke. Men jeg hadde en kettlebell i bilen, da! Skulle jeg spurt om å låne tannkosten hennes, tro?
Nå har det vist seg i etterkant at mor liker de dårlige vitsene mine bedre enn antatt, og at trening blir uvesentlig når ditt eget barn kommer til verden. Føde- eller treningsbagen, om du vil, ligger fortsatt i bilen. Jeg bruker dagene slik.
Fødselen på E39
Tirsdags kveld, jeg var klar for tidenes intervalløkt! Sykkelshortsen, pulsbelte og sykkelsko på. Satte meg på rulla; 3, 2, 1 – GÅ!
Vannet gikk. Det gjør det jo ofte gjør for høygravide. Jammen ble det fødsel!
Mor og barn sover smilende. Jeg er så uendelig stolt at søvnen preller av.
Jeg er gift med et kvinnemenneske som alltid har dårlig tid, så til sykehuset måtte vi komme oss fort. Det ble satt verdensrekord i vagging i det meterne bort til bilen skulle nedlegges. Høy på adrenalin var jeg bestemt på at det viktigste var å komme frem i tide, altså skulle det gå trygt for seg. Men fort! Satte stemningen med å rygge naboen sin bil paddeflat før vi spant ut av gårdsrommet. Telle rier, 2 minutter mellom. Pust, pust, pes. Pust, pust, pes.
Vi hadde vært på visning samme dag. Trenger større hus når barna og syklene åpenbart stammer fra jomfrufødsler. 1 minutt mellom riene. Du kan jo bruke speilet når du rygger selv om jeg skal føde!! Det blir sikker drita dyrt med den kræsjen der, Lars. Penger vi kunne brukt til egenkapital! Jeg prøver å lette litt på stemningen. Vitser funker dårlig. Sang gjør vondt verre.
140 trygge kilomter i timen. Vi innser begge at vi må ringe 113. Forteller at vi ikke vil komme frem til sykehuset før babyen kommer. Hvor langt er hun på vei? Hvor tett kommer riene? Presser det?Hvor er dere? Forteller at det spiller ingen rolle, han kommer nå – send en ambulanse! Pust, pust, pes.
Svinger inntil en veiskulder, setter på nødlys og kobler ut AMK-sentralen. Én ting i fokus, én eneste oppgave – gutten vi har ventet så lenge på skal få en god start på livet. Skrur varmen på full guffe, løper rundt til passasjersiden og drar av buksene på mor. Ser ingen baby, puh! Hun sitter i 90 graders vinkel, stolryggen er umulig å senke med 3 bilstoler linet opp i baksetet. Hjernen virker dårlig, isofixlåsen på barnesetene er umulig å få av. Drar de ut med ren makt og slenger de i veigrøfta. Mor er helt enorm; har roen, kontrollen og styrer hele showet!
Når jeg endelig tror at jeg kan legge henne i liggende stilling får jeg tydelig beskjed om at babyen kommer. NÅ! Og det er akkurat det den gjør. Jeg fanger den lille kroppen i lufta, han skriker. Puh! Får løsnet navlestrengen som ligger rundt halsen og lagt han tilrette på mammas bryst. Legge over varme klær. Gråte, smile, le og puste.
Vi tre får 10 minutter alene i bilen før ambulanse, politi og jordmor kommer. I 10 minutter står verden helt stille. Det er ikke tanker, bare følelser. Sterke følelser.
Heldig, stolt og lykkelig!
Heldig, stolt, og lykkelig!
Heldig, stolt og lykkelig!
Tre velskapte gutter.
 |
| Vært i overkant mye oppstyr med medier fra alle landets kanter. Nå blir det godt at roen kan senke seg. |
Sex, babes og sykler
Jeg tenker på sykler. Jeg liker sykler! Fine damer gjør meg heller ingenting. Og kombinasjonen; fine damer på snasne sykler – ja takk!
Det florerer av disse på Instagram, Facebook og internett. Få ting provoserer meg mer. Ikke fordi verden er urettferdig og sykkeldama ikke har penger til klær, men fordi hun ikke sykler! Hun kan umulig være ferdig med en god sykkeløkt, og meg bekjent har hun heller ingen planer wattproduksjon. Kanskje kan hun ikke sykle i det heletatt?
Altså handler dette trolig om markedsføring og salg. Jeg hadde kjøpt sykkelen på sekundet om annonsen var ment for å provosere eller harselere. Da hadde de tatt opp et viktig poeng jeg kunne bygget opp under med min kjøpekraft. Men slik er det altså nødvendigvis ikke alltid. Jeg er ikke medlem i Kvinnegruppa Ottar, men opplever at produsenten tenker på meg og andre i kjøpegruppen som hjerneløse onanister. Som at vi er vandrende testosteronbomber med full ereksjon uten selvkontroll i kjøpeøyeblikket.
Jeg bryr meg om sykkelen. Gir, bremser, vekt – spesifikasjonene. Ikke puppene til dama! Joda, pupper er gøy. Velig gøy faktisk, men nå er det sykkel som skulle stå i fokus.
Dersom reklamekampanjene skal prydes med mennesker i tillegg til syklene bør det være syklister, uansett kjønn. Vi snakker gjørme, svette og sammenbitte tenner. For all del, damer må kunne trene i selvvalgt treningstøy uten at dette blir sexifiseres. Jeg har aldri løpt eller syklet en økt innendørs uten å være i bar overkropp, men sjeldent blitt tilbudt verken ligg eller kontanter for sykkelen av den grunn.
Selg sykler, ikke damer!
