I dag skal du nyte det!

Søsteren min har gitt ut 5 romaner.
Den første med tittelen: I dag er ein fin dag.
Hun har helt rett.
Dagen i dag er fin!

Veldig fin, faktisk! Og den skal straks bli bedre. For løpeskoene venter på meg ved utgangsdøra. Ved siden av ligger hodelykten, refleksvesten og lappen jeg skrev i dag morges; I dag skal du nyte det! Og det er nettopp det jeg skal. Helt uten plan. Om det blir langt eller fort, kort eller sakte vites ikke. Men jeg skal fly langs Frøylandsvatnet i kveld. Inn i skogen, gi på litt ekstra når lysten melder seg. Det blir sang for full hals. Smil. Jeg kommer til å le for meg selv. Og når ingen ser meg kjører jeg noen dansemoves og slår til med en spontan rap.

Dialog med endene. High fives med trærne. Leke Mission Impossible når jeg hopper fra stein til stein. Plukke opp en stein og kaste den mot et sporadisk mål – høre en horde av publikum juble over prestasjonen. Heia Lars, Heia Lars, Heia Lars!

Månen kommer til å skinne i kveld. Hva om en varulv hadde fulgt etter meg. Ville jeg sluppet unna? Hvordan? 

Undergangen på slutten av ruta ser ut som en målportal. I kveld som så mange ganger før. Jeg ser for meg at det er slutten på et OL-maraton. Vi er tre som kjemper om seieren. Det blir langspurt fra siste bakketopp. Fem hundre meter igjen… KOM IGJEN! Jeg har en god følelse. Det lukter OL-gull lang vei.

Jeg vet ikke med deg, men slik foregår mange av mine treningsturer. I hodet. Trening kan være lek! Og i kveld er det nettopp det jeg skal gjøre. Leke.
Det er ekstra deilig når livet ellers er i plan. Uten stress, press og dårlig samvittighet.
På onsdag venter intervaller, og søndags kveld kaller på langtur.

I dag er en fin dag!
Nyt den, du også 🙂

– Lars Z

 

Takk!

7302 kroner.
Barnehageutgifter.
Hver eneste måned.

Tre små apekatter.
Tre barnehageavdelinger.
Syv timer borte fra mamma og pappa.

Vi skulle legge oss tidlig i går. Snakke litt, så sove.
– Hvilken barnehageansatt har betydd mest for vår familie, om du måtte velge én?

Vi tok for oss hver og én av de ansatte som daglig er i kontakt med barna våre. Gamle historier og situasjoner dukket opp. Vi lo. Husker du den gangen med bleia? Når han hadde bitt? Turen til legevakten? Fellessamlingen etter ferien? Frokosten med pannekaker? Vi la oss tidlig i går, men vi sovnet farlig sent.

Litt over midnatt.
– Så fortell da, hvis du måtte velge én ansatt i barnehagen som har betydd mest for familien. Hvem?

– Det går ikke!

Jeg har alltid sagt at jeg gjerne kunne jobbet i barnehage. Men vet du hva? Jeg tror ikke jeg hadde gjort en like bra jobb som de ansatte vi og våre barn møter hver eneste dag! Apekattene gleder seg til å treffe de voksne på avdelingen sin om morgenen. Og de andre barna, vennene sine, selvsagt. Men tenk å bli tatt i mot med et smil, med interesse, med et åpent fang – hver dag. Tenk hvor heldige de er! Som hver eneste dag kommer til et trygt, stimulerende og utforskende miljø. Med voksne som oppriktig bryr seg. Interesserer seg i, undrer seg over og prøver å forstå. Som legger tilrette for samhold, inkludering og gleding. Som bruker lek som læring, kreativitet som læring, motorikk som læring. Som setter grenser med vennlighet, tolerer utagering og forstår forskjelligheter. Voksne som genuint er opptatt av å gi mine barn gode, forutsigbare og fine dager.

Kunnskaps- og bevissthetsnivået er så mye høyere i barnehagen enn det jeg drømte om da jeg sendte min første apekatt inn dørene. Min viktigst. At det finnes en overflod av kjærlighet som rettes mot og blir gitt til mine barn, fra dem. Jeg blir varm i hele kroppen, og skjønner ikke hvordan vi kan takke nok! Ros, smil, kort og hjemmelaget sjokolade to ganger i året oppleves ikke som nok.

7302 kroner.
Det er verdt langt mer.

I dag har jeg hengt opp lapper på hyllene til de ansatte. Det burde jeg gjort hver dag.

 

Sukkeravgift til besvær – ta ansvar!

Vi kan ikke forstå alt, vite alt, kunne alt.
Men det er lov å stille spørsmål, være kritisk og gi beskjed.

Statsbudsjettet ble lagt frem på mandag. Jeg har ikke gått hver setning i sømmene eller begriper omfanget av helheten. Men som fysioterapeut og foredragsholder på tema jeg er opptatt av helse og helsepolitikk. Fra mitt perspektiv er deler av statsbudsjettet en vits. I det minste feilslått politikk og lite konsekvensutredet!

Regjeringen vil kutte sukkeravgiften på sjokolade og godteri, men opprettholde den på sukkerfri brus. At det i det hele tatt ble innført sukkeravgift på sukkerfri brus mener jeg er en fadese. All forskning viser at sukkerfri brus er en stor bidragsyter til å fremme vektreduksjon, og påvirke forbrukerens helse i positiv forstand. Satt opp mot vanlig brus, selvsagt – ikke vann. Dersom det nå blir billigere med sjokolade og godteri, men fortsatt like dyrt med sukkerfri brus – hvordan vil det påvirke konsumet til befolkningen? Hvordan vil det påvirke helsen til befolkningen?

Sylvi Listhaug forteller i et intervju med Aftenposten at «Staten skal ikke legge seg borti om folk vil ta seg en sjokolade eller ikke». Mener du det, Sylvi? Om staten ikke skal være en påvirkende aktør for forebygging og helsefremmende tiltak, kan ikke da avgiften på snus, røyk og alkohol fjernes i samme slengen?

Jeg trives med frihet. Liker å ta egne valg. Men om foreliggende tall om fedme og overvekt leses, fremgår det tydelig at noe må gjøres.

Folkehelseinstituttet skriver selv at siden 1970-tallet har det vært en sterk økning i forekomsten av overvekt og fedme, og at dette trolig henger sammen med miljøet vi lever i. Kroppsmasseindeks over 30 kg/m2 er forbundet med økt risiko for blant annet hjertesykdom, diabetes, kreft og tidlig død. Tilrettelegging for sunt kosthold og fysisk aktivitet kan forebygge fedme i befolkningen.

Når dette ytres av et statlig organ synes jeg det er beklagelig at regjeringen ikke i større grad tar hensyn til uttalelsene og den forskningen som ligger bak. At statsbudsjettet ikke baserer seg på Folkehelseinstituttets kunnskap og glemmer alt som har med tilrettelegging for et sunt kosthold blir jeg irritert. Provosert.

Det burde vært motsatt! Bort med avgiften på Pepsi Max, beholdt eller økt avgiften på sjokolade og godteri. Eller om avgiften skulle fjernes, i det minste fjerne den over hele fjøla. Spesielt på de produktene som er mest helsefremmende satt opp mot sine sukrede brødre og søstre. Politiske avgjørelser burde basere seg på evidensbasert forskning og med innbyggernes helse i sentrum. Nevnte forskning finnes, og den er tydelig: Økt avgifter er ett av flere tiltak som hjelper.

Skulle det vise seg at penger er motivet; hva med å se avgjørelsen i et større perspektiv? Det stemmer at grensehandelen har økt etter at sukkeravgiften ble innført. Det stemmer at staten og sjokoladeprodusentene drar inn mindre penger. Men hva vil det koste samfunnet om innbyggerne blir større, sykere og dør tidligere?

Usunt kosthold og overvektsproblematikk er en av de største helseutfordringene verden, og Norge, står ovenfor. Høyere skatter og avgifter på mindre hensiktsmessige matvarer bidrar til lavere konsum. Med informasjon, bevisstgjøring og ansvarliggjøring kan ting endre seg til det bedre.

Og når vi først snakker om sukker og usunnheter. Det er ikke middelet, men dosen som er giftig! Og aspartam i mengdene vi får i oss er ikke farlig.

– Lars Z

 

Hoppende glad!

Ah… Endelig!

I dag er jeg rett og slett bare hoppende glad. Kontoret er ferdig innredet! Det har blitt så fint… Med god boltreplass, stor sittegruppe, et skikkelig arbeidsbord for to og mange planter. Kun litt kunst på veggene gjenstår. Mulig jeg må skylde på Caroline sine innredningsferdigheter og ikke mine egne. Men hva gjør vel det, så lenge det roper arbeidslyst og iver hver gang jeg setter beina innenfor døra 🙂

Hoppende glad er jeg også for at arbeidsavtalen til Caroline er signert. Nå er hun ikke bare 100% min i livet, men også på jobb! Kontrakten inneholder forøvrig ingen avsnitt om tafsing og seksuelle tilnærminger. Dog ble ønsket om gardiner på kontoret blankt avslått.

Etter en hektisk periode har vi endelig tid til å sette oss ned, sette tydelige mål og legge planer. Med fysisk og psykisk folkehelse i sentrum, er planen nå å alltid ligge i forkant. Alltid ha en tanke med alt vi gjør. Og at kvaliteten kan øke i alle ledd!

Så uendelig deilig å få hodet skikkelig over vann! Ta fatt på ideer og gjøre enda mer av alt jeg elsker 🙂

Så kan det vel hende at jeg har hatt behov for hjelp til litt mer struktur. Det fremstår plutselig ganske tydelig =P Kombinasjonen tidsoptimist, perfeksjonist og delvis selvkritisk er ikke alltid den beste. Men nå blir det jammen meg endringer! Publiseringsplaner, excelark og fargekoder. Ah… Det blir så gøy å ta skikkelig fatt på dette sammen! Spennende avtaler, spennende arrangementer, spennende foredrag, spennende konsepter og idéutvikling.

Rett og slett ha det drita gøy på jobb. Hver eneste dag!

Vi har noe i gjære som kommer til å være banebrytende! Ikke for oss, men for deg og folkehelsa. HAR SÅ LYST Å SI DET! Men det får vente til slutten av desember 🙂

Kort oppsummert, hoppende glad!

 

Raus – men ingen frukt!

For meg har raushet alltid handlet om å gi, uten å forlange eller forvente noe i retur. Jeg har tenkt at raushet er å hjelpe. Si ja. Løfte opp og frem.

Men raushet er mer.
Mye mer.

Kanskje har jeg vært så raus med andre at jeg helt har glemt å være raus med meg selv. Brukt brorparten av kapasiteten min på de mindre viktige rundt meg, og latt familien få restene. Ingen kan være alt alltid – på topp til enhver tid. Hvor gir du mest av deg selv, og hvem får restene?

Det fine med rausheten er at den ikke vil ha det perfekte! Rausheten godtar, lytter til og forstå det ikke-perfekte. Den rause velger ærlighet. Den rause våger å være seg selv. Den tillater deg å feile og den setter grenser med vennlighet. Plutselig blir et nei positivt ladet, fordi du selv trenger et ja.

Jeg så nylig en film på Facebook. Mer enn 100 millioner mennesker hadde sett den før meg. Det ble fortalt at negative mennesker har smittende effekt. At du må passe deg for å omgås alle som trekker deg ned – tankene dine kan bli infisert og negative. Vi er som frukt; legger du et råttent eple i en frisk fruktkurv vil snart all frukten råtne. Velg vennene og omgangskretsen med omhu»! 

Det er BULL SHIT! Mennesker er IKKE FRUKT! Jeg nekter å leve i et samfunn hvor vi kun skal omgås de positive. De beste.
Hva da med alle som står igjen?

Alle mennesker er født med en superkraft som skiller oss fra frukten. Jeg, du – alle: Vi har egenskaper som gjør at vi kan få råtne epler til å friskne til igjen. Kjenne seg gode igjen. Med et smil. En klem. Et spørsmål og forståelse.

Andre mennesker er ikke drittsekker – men de kan ha det drit!
Èn som bryr seg kan være nok.

Raushet er superkraften din. Bruk den!
Overfor deg selv og andre.

– Lars Z

I forbindelse med verdensdagen for psykisk helse skal jeg holde seks foredrag på onsdag og torsdag om å være raus. Til ungdom og voksne. Jeg gleder meg!
Ikke vær en frukt – løft andre opp!
 

100 damer, endorfiner og svettelukt!

100 fantastiske damer.
Trening, god mat og drikke.
Nye relasjoner, latter og store steg utenfor komfortsonen.

For en helg det har vært i Sirdal med FitCamp! Jeg har storkost meg fra start til slutt 🙂

Det er lenge siden jeg har ledet gruppetimer. Og jammen har jeg savnet det. Å se folk utfordre seg selv, pushe grenser – det er så gøy. Så fint! Men enda bedre; Å se mestringsfølelse, glede og stolthet. Gode klemmer, high fives og gruppebrøl. Det har vært så mye endorfiner og herlig svettelukt i helga at jeg kommer til å være høy i dagevis!

Et foredrag om trening og sunn egoisme. Spennende diskusjoner, mange historier og levde liv! Jeg elsker rause folk. Tenk bare, at 100 damer kan møtes en helg og løfte hverandre opp!

Før hjemreise rakk vi en topptur til Hilleknuten. Slitne lår fant nye krefter. Sola tittet frem. Og jammen ble det en plate Fruktnøtt på toppen!

Jeg gledet meg til å reise. Nå gleder jeg meg til å komme hjem.
Heldig, er jeg!

Om ett år er jeg klar igjen 🙂

Sjekk gjengen!
Bakkeintervaller får både smilet og formen i høygir.
Yoga med fantastiske Siri Tuseth.
Fruktnøtt i snødrevet på toppen – intet mindre enn magisk!
 

Hva husker du best?

I går holdt jeg et svært personlig foredrag.
Om å være god nok.
Flink nok.
Fin nok.

Jeg gråt.
Jeg lo.
Jeg var meg selv.

Min ærlighet. Mine ord.
Det betydde noe i går.

Èn klem skilte seg ut i etterkant. Fra en ung gutt.

– Hva husker du best?
– At jeg ikke kan være god i alt, men at jeg nå kan være meg selv!

Du er god som gull, C! Takk praten og for at jeg fikk signere gipsen din 🙂
 

Forelsket i mann 77 år

I dag skjedde det noe fint!
Det kom en mann ruslende inn på kontoret.
77 år gammel.

Jeg måtte bare oppsøke deg for å fortelle hvor fantastisk du er!

Jeg hadde mest lyst til å kansellere alt annet som stod på programmet i dag. Ikke fordi han sa jeg var fantastisk, men fordi han var spesiell. En fantastisk historie, stort engasjement og et brennende hjerte. Fin, varm, åpen og ærlig. Hver dag står han opp mellom 04.30 og 05.30, spiser frokost og deretter halvannen times trening. Hver dag. Det går ikke nødvendigvis så fort, men jeg kan finne på å løpe 17-18 kilometer! De andre sier jeg er gal…

Det er de andre som er galne!

Mitt møte med denne pensjonisten ble nesten som en forelskelse. Nesten litt rart. Men han er frivillig for mennesker som sliter med psykiske utfordringer, frivillig for eldre og frivillig for det meste du kan være frivillig for. Han legger bak seg 100 etasjer med trapper hver uke i tillegg til morgentreningen, fordi alt er bedre når økta og uttøyningen er over. Noen er redde for at det blir for mye aktivitet. Men dersom jeg skulle dø mens jeg er ute og trener, da dør jeg med et smil om munnen!

Jeg er kanskje litt ekstrem, men for meg som for alle andre: Ett skritt er bedre enn ingen!

Takk for 1 million skritt, Lars!
Takk for engasjementet ditt!

For for at du er du!
Og Lars, tusen takk for kaffen!

Etter en halvtime måtte han gå. Vi kranglet om hvem dette møtet hadde betydd mest for. Jeg vet jeg kommer seirende ut av den duellen, samme hvor påståelig han er! Og det kan jeg si deg, det blir ikke siste gang han skal sitte i sofaen på kontoret og drikke kaffe 🙂

Har du noe godt å si om andre, SI DET!

– Lars O og Lars Z

 

Gleder meg til i morgen!

Bianca Simonsen skrev nylig at livet er forunderlig ironisk, fælt og deilig. Jeg er enig. Mest deilig.

For å kjenne sorg, må du ha følt ekte kjærlighet.
For å nyte stillhet, må du ha opplevd skikkelig bråk.
For å nyte tanken på fremtiden, må du ha en fortid.
For å nyte en deilig kopp kaffe, må du ha smakt en fæl en.
For å kunne gi skikkelig faen, må du ha gitt alt og likevel kjent på tilkortkommenhet.
For å lage deg en fin dag, må du også ha tulla det til for deg selv.
For å være gal og spontan, må du ha kjent på kjedsomheten ved fornuft.
For å kunne stå i de kjipe dagene som kommer, kos deg når du har muligheten.

Hva med akkurat nå?

Jeg koser meg faktisk akkurat nå. Med tanker om at i morgen ringer vekkerklokka tidlig. Oslo og TV2. Krysser fingrene for at jeg får tid nok til å virkelig fremme mine tanker om saken, samt at resten av panelet bidrar til å skape verdifull diskusjon for seerne. Om noen frykter at jeg drar en Frank Løke og stiller i «kostyme», kan jeg garantere at det ikke blir tilfelle.

Men lykkertrusa må på, selv om det er hull i den 🙂

Kos deg, om du har muligheten!

– Lars Z

Spørsmålet er om jeg må ta skjegget eller ei. Hva mener du?
 

To runder på TV2!

Jeg skriver dette på flyet. Oslo – Stavanger. Flight number DY536 er i rute. Hjemme til middag 16.15. Familiekaos venter. Nydelig familiekaos, sådan. Begge naboene på flyet har sovnet. Han ene snorker, han andre sikler. Personlig blir det oftest en kombinasjon.

Rett før flyet lettet ringte TV2. Blogginnlegget de delte har skapt så stort engasjement at de ønsker å følge opp med paneldebatt og/eller God morgen Norge førstkommende mandag. Mest sannsynlig begge to. Drita gøy! Best av alt; jeg får muligheten til å utdype og gi et bredere bilde av et komplekst tema.

Jeg har vært i tre spennende møter i dag. Viktige møter. Med folk som har hjertet på riktig sted, engasjementet utenpå klærne og dype nok lommer til å fokusere på hva de kan gi uten å få dobbelt igjen. Treningssenterkjeden jeg skulle møte for å se hva de kan gjøre for å redusere terskler og ta ansvar? Det gikk prima! Fortsettelse følger 🙂 Troen på å bidra til den Norske folkehelsa i stor skala er større enn noen gang tidligere! Fytti katta hvilken følelse det gir å være i slike prosesser.

Fysioterapi og kognitiv terapi fungerer godt én til én og i grupper. Men jammen kan det fungere mot større menneskemengder i sosiale medier også. De samfunnsøkonomiske cellene i meg jubler!

Klokka er 16.14. Jeg er snart hjemme. Fokus endres. Alle celler i kroppen er pappaceller nå.

– Lars Z

Tidlig opp. Slag i slag. Glad.
Karoline feirer nylansering med Jærbumøte og god lunsj!