Julegaven fra kona

24 timer.
Ett døgn.
Bare meg og deg.

Bobler. Tur på stranda.
Samtaler. Kos. God mat.

Sammen!

Ahh… Jeg gleder meg sånn til lørdag. Julegaven til kona skal aktiveres. Barnevakt i boks – mamma og pappa skal sove på hotell. Nyte hverandre, nyte spa. Ingen distraksjoner, ingen mobiltelefoner og ingen datamaskiner. Ingen blogg.
Bare kona! Og meg.

Det blir magisk <3 Men også litt skummelt. Fungerer vi sammen uten barna? Har vi noe å snakke om, annet enn bæsjebleier, logostikk og handlelister? Blir det kleint? Jeg tror ikke det, men himmel og hav – det er leeeenge siden vi var helt alene på dette viset. Kanskje er det derfor det kribler i hele kroppen!

– Lars Z

 

Utslitte sko og uten en krone…

På vei hjem fra jobb, innom Posten for å hente en pakke. Selvsagt ute i dårlig tid.
Det er flere som skal i Posten i dag. Mens jeg prøver å få igjen pusten legger jeg merke til en mann som stirrer på meg. Intenst.

Han har bustete hår, skitne klær og et par utslitte joggesko. Jeg smiler tilbake til han, nikker og sier lavt Hei.
Da kommer han plutselig stormende mot meg.. Oh shit, er alt jeg rekker å tenke før han nærmest overfaller meg. Gir meg en klem. Altså, en sånn skikkelig varm, hard og lidenskapelig bamseklem.

– Du er han Lars, ikke sant?
– Det stemmer, sier jeg mens jeg småler.
– Han med bloggen og skritta og sånn?
– Haha, ja!

Jeg glemmer at jeg skal hente noe i posten. Vi setter oss ned ved et bord og han forteller sin historie. Den er lang og vond. Jeg prater med en mann som har opplevd alt for mye vondt i livet sitt, som virkelig har havnet «på kjøret». Historien er hans, og den skal forbli hans. Mens vi prater skiftet blikket mellom øynene hans og de slitte joggeskoene. De må være minst 5 år gamle. Trolig det eneste skoparet han har. Hullete og en helt nedslitt såle. Men han leser altså bloggen, tar til seg tips og trener. Flere ganger hver uke, om så joggeskoene så vidt henger sammen.

Til stor kontrast fra mange andre! Jeg opplever relativt ofte at folk peker på økonomi og utstyr som begrensende faktor til trening og fysisk aktivitet. Det er for dyrt å trene på treningssenter, har ikke riktige klær, ikke gode nok sko, må bare kjøpe meg en sykkel først eller spare en periode slik at får råd til….

Drit i å gjøre ting så vanskelige!
Drit i å gjøre ting så kompliserte!

Det handler om å gjøre noe, ikke hva som gjøres eller hvordan det gjøres. Enda mindre hvordan du ser ut når du gjør det.
Naturen og omgivelsene er verdens største og beste arena for bevegelse, uansett hvor du bor – se mulighetene, ikke begrensingene.

Og dersom du er i tvil om hvordan, spør meg!

– Lars Z

 

Jeg må være ærlig…

Det er noe som har plaget meg en stund.
En følelse av å være uærlige.
At jeg har løyet.

Jeg setter høye krav til meg selv. Med disse kravene følger også tanker om at andre stiller minst like høye krav – til meg. Når jeg til stadighet roper ut mine og forskningens synspunkt rundt fysisk aktivitet, helse og trening i det offentlige rom, så er det klart at det følger med forventinger om mitt aktivitetsnivå. Jeg sier ikke at det er slik, men i mitt hode har det bygget seg opp en tanke om at jeg må være i forbanna god form.

Over en lenger periode har den fysiske kapasiteten min falt, og vekta økt. Det kom sammen med 30-åra. Det er langt fra noen krise, men når selvtilfredsheten påvirkes og tankene berøres – ja, da er det faktisk ikke greit lenger. I det minste ikke for meg. Likevel har jeg ikke tatt tak. På tross av dårligere selvbilde og tidvis ganske så kjedelige treningstanker, så har jeg forblitt sittende. Med dataen i fanget.

Jeg har prioritert stillesitting med data, fremfor trening og aktivitet. Med hvilepuls og dansende datafingre har jeg tenkt at du tror at jeg har trent. Fordi det kanskje kan virke slik, uten at jeg har sagt verken det ene eller det andre. Så da kommer den vonde følelsen av å føre deg bak lyset poppende opp. Jeg har ikke løyet med vilje, men fryktet at sannheten skulle nå dagens lys.

Foto: Frode Ueland

Kanskje teit, men noen ganger har jeg trekt inn magen når jeg føler folk ser på meg.

Hvilken mange lurer du kanskje på? Den jeg ikke har vist frem. Den som på sett og vis ikke er en mage å snakke om i dette selskapet, fordi igjen; det er ikke så viktig med det ytre – spør meg heller hvordan jeg har det på innsiden. Sånn egentlig.

Stillesitting og data har blitt prioritert fordi jeg elsker den nye jobben min. Fordi jeg elsker å kunne være med å gjøre en forskjell. Sette ting på dagsorden. Fordi jeg elsker en utfordring. Og fordi jeg, ja nettopp; har høye krav til meg selv. Nå er ting oppe og går, jeg ser effekten, ringvirkningene og kjenner hva økonomisk trygghet har å si på kroppen. Det er tydeligere enn noen gang at det er dette jeg skal gjøre. Drive med folkehelsearbeid i sosiale medier! Fytti katta så GØY!

Ja, jeg mener det. Rett og slett helrått!!
Folk <3

Og når LarsZachariassen AS virkelig er oppe og kjører, da kan ting normalisere seg. Da kan trening og annet prioriteres høyere. I går bestemte jeg meg for de første treningsmålene for 2018:

Løpe 10 kilomter på mindre enn 40 minutter.
Løpe halvmaraton på mindre enn 1 time og 30 minutter.
Løpe helmaraton på mindre enn 3 timer og 15 minutter.

Jeg har aldri løyet til deg. Nå føler jeg heller ikke at jeg gjør det. I kveld løper jeg 17 kilometer rundt Frøylandsvatnet når klokka slår 20.00. Heng deg gjerne med om det passer deg og du bor i nærheten 🙂

– Lars Z

Foto: Frode Ueland
 

Fotoshoot

/Inneholder reklame – Mizuno/

Fredag 19. januar. En hel dag satt av til photoshoot med Frode Ueland. Ny Mizunoambassadør av året, Svein Kjetil Riska, fikk også være med. Han viste seg å være et naturtalent foran kamera. Utfordringen var bare den, at når photoshootet ble planlagt tok vi utgangspunkt i normalt Jærsk vintervær. Altså vind, regn og 10 grader. Men værgudene ville det annerledes. Temperaturen var 12 gradere lavere enn forventet og regnet byttet ut med snø; vinden derimot – den kom som bestilt.

Om det var kaldt? Ja!
Gøy? Definitivt!
For tøffe brannmann Svein Kjetil ble det stive nipler og lite trusefyll. Enhver stylist hadde nok også fått tårer i øynene av manglende kontroll på hårsveisen og lite eyeliner. Ærlig, rått og våttt, egentlig helt i min gate. Så får det bare være at jeg ikke får varmen i meg før på søndag. Spent på å se bildene som skal brukes av både meg og Mizuno. Grunnen til fotoshootet skyldes at nettbutikken nå er full av treningsklær og nye skomodeller. Med rabattkoden LarsZ får du 30% på alt hele utvalget.

Tankene spinner godt i topplokket om dagen. 2018 ser ut til å bli mer innholdsrikt og spennende enn jeg hadde turt å håpe på. For det er jeg rett og slett takknemlig. Ja, sånn skikkelig!
Så tusen takk for at du leser og engasjerer deg 🙂 Håper du blir med videre på reisen, som egentlig handler om deg…

Nå tar jeg helg.
Riktig god fredag!

– Lars Z

Foto: Frode Ueland
 

Det beste før og etter-bildet

Jeg har jobbet med en dame en stund.
Hun kom til meg, overvektig og med liten livsgnist. Hun ønsket overskudd og en hyggeligere hverdag.

Denne dama hadde et ønske om at vi skulle ta et bilde helt i starten av samarbeidet, og deretter et nytt bilde 3 måneder senere. På den måten kunne hun se forskjell og finne motivasjon i å se endringen som hadde skjedd. Så da gjorde vi det; fotograferte henne og satte i gang arbeidet. Selve bildet så cirka slik ut:

Denne damen har kanskje vært den mest dedikerte personen jeg har jobbet med noen gang. Virkelig stått på, vært dedikert og utfordret seg selv. Hun har fulgt alle mine råd og anbefalinger, og sådan vært en drømmeklient. Møtt opp hver gang, gjort hjemmeleksa og fulgt planen til punkt og prikke.

I dag, tre måneder etter oppstart, tok vi et nytt bilde. Endringen hun har opplevd på disse tre månedene har vært større enn jeg noen gang hadde forestilt meg. Resultatet av innsatsen hun har lagt ned er rett og slett sjokkerende. Omtrent slik så nemlig etter-bildet ut:

Målet hennes var mer overskudd og en hyggeligere hverdag – det har hun fått. Så til de grader! Kroppen ser lik ut og vekten har ikke endret seg stort, men bildet sier ingenting om hva som rører seg innvendig. Bildet sier ingenting om tankene, følelsene, selvtilliten og selvfølelsen. Bildet sier ingenting om deltakelse i sosiale lag, aktivitetsnivå eller søvnmønster. Bildet sier ingenting om familielivet, samtalene med venninner eller ektemannen og de nære relasjonene hennes. Bildet sier ingenting om funksjonen til kroppen og hva den kan gjøre. Langt mindre om hva den vil gjøre.

Den eneste historien bildet forteller, er hvordan kroppen ser ut. Og vet du hva? Det betyr forsvinnende lite!

Slutt å bruk kroppen som mål for når du er fornøyd!
For det blir du aldri, det finnes alltid noe som kan se bedre ut.

Det handler faktisk ikke om kroppen din, men om deg!

– Lars Z

 

Fantastisk DepresjonsDame!

Jeg hadde egentlig tenkt å la denne saken ligge. Ha en liten pause fra alt skrittskriveriet. Men når selve direktøren i Helsedirektoratet ikke bare er kjent med #1MillionSkritt, men er begeistret for tiltaket og heier oss frem; da er det vanskelig å la være! Tenk det, at Helsedirektoratet får med seg og videreformidler tiltaket. Stor stas er det også at de ikke bare ser det rent fysiske aspektet med antall skritt som blir gått, men applauderer holdningene og rausheten i gruppa. Utrolig fin support de gir hverandre, til stor kontrast til det man ellers ser i kommentarfeltene!

 

I tillegg kommer det en ny artikkel i Aftenbladet i morgen, samt en hyggelig melding fra Stavanger Universitetssykehus om at skrittaksjonen også har nådd avdelingene og de ansatte her. Jeg blir så glad og gira over engasjerte mennesker!!

Men så da, den virkelige grunnen til at jeg ville skrive ; Ingvild! For det var ikke bare Jan Eivind på 220 kilo som gikk ut av egen komfortsone og stilte opp til intervju med Aftenbladet. Helse handler ikke bare om fysisk aktivitet, det psykiske aspektet er like viktig og trolig enda vanskeligere å prate om. Derfor fortjener også Ingvild en stor takk.

Takk for at du åpner opp og forteller om dette til flere enn bare dine aller nærmeste. Takk for at du normaliserer og gir et ansikt til det mange sliter med, men få snakker om.

Ingvild er egentlig helt normal, hun. Har kjæreste, to flotte barn og lever et liv med innhold. Likevel har hun strevd i lang tid. Strevd med å finne lykken. Med å finne gleden og den store meningene. Hun har hatt det meste på plass, likevel vært både trist og lei.  Ingvild har hatt store krav og vært kritisk til seg selv. Ingen ting har vært godt nok. Hun har kjent seg mislykket og det har tidvis vært vanskelig å omgås andre mennesker. Lukket seg inn – holdt det for seg selv.

En ond, ond sirkel. Diagnosene depresjon og angst ble et tydelig bevis; jeg er mislykket – alle andre er bedre enn meg. Jeg er alene, og mislykket.

Den siste tiden har Ingvild fått god hjelp av helsepersonell til å jobbe med og snu tankene. Hvorfor er jeg snill med alle rundt meg, og stygg med meg selv? Med #1MillionSkritt forsvant også forventningspresset; 10 000 skritt er mer enn bra nok, og det gir en god følelse å ha et mål hver dag. Spesielt når jeg når det! Så er det også greit de dagene jeg ikke kommer helt i mål, det er støtten i Facebookgruppa et tydelig bevis på 🙂 

I Facebookgruppa er det 3200 mennesker. Nærmere 800 av disse vil mest sannsynlig vil oppleve en depresjon i løpet av livet. Du er ikke alene, Ingvild! Men tro meg, det blir mye enklere å være én av disse, med vissheten om at andre har det på samme vis. Og fysisk aktivitet, det er god medisin!

– Lars Z

 

Til New York

Jeg skal til New York, igjen!

Oppleve folkene, lydene, luktene og atmosfæren! Denne gangen med ekstra hyggelig reisefølge og muligheter for å slippe meg løs. Ingen business, kun pleasure. Aaah…det skal bli så digg! Vi skal feire to bursdager, spise god mat og oppleve byen som aldri sover 🙂 Jeg har fortalt Lars at det blir minimalt med shopping, men noen ganger lyver jeg.

Trodde du det var Lars som skulle reise? Nei, langt ifra! Han skal være hjemme med våre tre apekatter. Det er på tide at trioens minste tilvenner seg et liv uten nattamming, og da frister pappas hårete matfat betydelig mindre enn mitt. Dessuten liker jeg å bruse litt med fjøra 🙂 Og akkurat nå fikk jeg bruse litt med bloggfjøra mens Lars legger søtnosene. Han må da trenes opp før avreise i februar.

Ha en fin kveld!
Hilsen Caroline <3

Foto: Brian Lawrence – Getty Images
Foto: Brian Lawrence – Getty Images
Foto: Brian Lawrence – Getty Images
 

Tøffeste jeg har møtt…

Inneholder reklame for Sirdal Høyfjellshotell

Det har vært fint i helga. Veldig fint, faktisk! Om så været har vært delvis utfordrende har mestringsfølelsene vært mange og store, latteren høy og kyssene litt ekstra lange. For det skjer noe når  klesvask, rydding og matlaging byttes ut med fokusert samvær og opplevelser. Etter legging er voksenmat, voksenbrus og voksenlek heller ikke å forakte!

Vi kommer gjerne tilbake til Sirdal Høyfjellshotell, og det skyldes mer enn sistnevnte. I dag trosset vi frisk brisk og snøfall, tok med oss gutta krutt på skitur og bålbrenning. Det gikk ikke fort, ble ikke langt og var ikke kun gøy, men alt i alt en finfin tur. Det kjennes liksom litt ekstra godt i etterkant når ikke alt har gått på skinner 🙂

Vel hjemme må bilen tømmes og alt ryddes på plass. Ikke verdens kjekkeste oppgave, men når jeg fikk en melding mens dressene ble hengt til tørk gikk resten som en lek. Les videre, så skjønner du hvorfor…

1 begynte i pulken. 100 meter senere satt det 2 i den. Etter 300 meter fikk undertegnede besøk av størsten i bæremeisen 🙂
Ikke så vanskelig å forstå at jeg har vært litt ekstra forelska i helga, eller hva?

Før helga sendte jeg en melding til Jan Eivind med en forespørsel om å ha han med meg i et intervju med Stavanger Aftenblad på mandag. Han ville tenke seg litt om før han svarte. Det kan jeg forstå, og var egentlig bare glad til at han vurderte det. Mens jeg ryddet ut av bilen kom altså svaret; Jeg blir gjerne med på intervjuet i morgen, Lars!

Jan Eivind er ikke helt som alle andre – og nettopp derfor smiler jeg nå. Hør bare her…

Jan Eivind har levd med overvekt store deler av livet. For kort tid siden veide han 220 kilo. Han har forsøkt ulike tiltak, mange ganger. Nå venter en fedmeoperasjon. Jan Eivind har slitt med lav selvtillit og mange fysiske og psykiske plager som følger av overvekten. Til tross for dette har han hele tiden satt andre foran seg selv, og den siste tiden har ting begynt å skje.

Jan Eivind er en av SkrittSankerne i #1MillionSkritt. Faktisk er han den personen i gruppa som engasjerer seg mest. Gir flest tomler opp og kommenterer andre sine bilder oftest – i tillegg til å gå selv. Og nr han går, da heier folk på han – det hjelper på selvfølelsen. Per i dag er han 197 kilo, det er 23 kilo lettere enn for bare få uker siden. Og nå, ja – nå vil han altså synliggjøre effekten, samholdet og viktigheten av #1MillionSkritt og fysisk aktivitet i media. Han går i front; setter flertallet, saken og folk han ikke kjenner foran seg selv. Det er så stort! Så fint! Jeg vet at dette er krevende for han. Jeg vet at han kjenner det godt i magen, nå når du leser dette.

Og til uka vil altså hele Rogaland se han spredd ut over Stavanger Aftenblad. Fordi han står frem! Fordi han forteller sin historie.

Takk, Jan Eivind!
Du er tøff!
Du senker terskler.
Folk tør og bli med.
Tør å snakke.

Du er stor, uavhengig av centimeter og kilo!
Gi Jan Eivind en tommel opp – det er han vel und <3

 

Bildedryss Sirdal Høyfjellshotell

Sponset innlegg – Sirdal Høyfjellshotell

Bildedryss fra dagen i dag!
Det er noe med å…

…spise frokost uten å tilberede den selv. Uten å rydde etter seg. Ha god tid og la ungene…
…leke på lekerommet, mens jeg og mamsen kan oss. Snakke sammen uten avbrytelser og kanskje til og med…
…kysse litt uten stor ståhei, mens barna ser ut av vinduet og venter utålmodig på å komme ut i…
…snøen. Vind og sprengkulde gir en tøff start, men så kommer etterhvert…
…smilet, varme fingre og godt humør. Opplevelsen er viktigst, derfor blir det…
…hyppige turer i varmeboden, med kakao, mat og…
…påkledning. Hjelmen er kjedelig å ta på, men viktig som få. Mamma og pappa er kanskje strenge…
…men i Sirdal kysser de mer enn hjemme…
…og lørdagsgodt kommer på løpende bånd…
…og gutta krutt vet å vise badeånd…
…svømme, hoppe, leke og le…

Nå sover jaggu jaggu meg alle tre!

Da kan voksenkvelden bare begynne. Med buffet, god drikke og hyggelig lag. Deilig å kjenne forelskelsen bruse!

God lørdagskveld!

– Lars Z

 

ForedragsFest i Bergen!

Bergen.
Foredrag.
Fine, fine folk.

Gårsdagen ble en eneste stor opptur! Fra start til slutt. Det eneste jeg ikke var komfortabel med var de to telefonmøtene på Kystbussen. Jeg kan ikke noe for det, praten blir alltid livlig og høy – uansett hvor mye jeg prøve å dempe meg. Offentlig telefonsnakk på buss og tog er altså ingen favoritt, om så møtene resulterte i spennende avtaler.

Bergen, ja! Møtte en herlig gjeng SkrittSankere i byen for å gjennomføre en times sosial marsj. Og jammen ble det ikke bedre enn forventet. Det var noe med atmosfæren; så trygt og godt! Rause folk, stor takhøyde og godt humør. Jeg vil påstå at jeg ble relativt godt kjent med hele gjengen i løpet av de 60 minuttene vi gikk, og som bonus fikk jeg en guidet tur i en flott by. Liten tvil om at dette må gjentas i forkant av foredrag også i andre byer.

Vil du være med å gå tur og/eller på foredrag i Oslo 25. januar, trykk her.

Jeg var spent på hvor mange som kom. Det var solgt 90 billetter. 15 minutter før start lurer meg inn på et lite rom, legger meg på gulvet og lukker øynene. Går inn i modus – puster dypt ned i magen. Så vibrerer det i lomma. Vipps forteller at det har blitt kjøpt en billett i døra. Jeg smiler, går inn i modus igjen. De neste 10 minuttene er det blitt solgt 19 billetter til i døra, lokalet er fullt – foredraget utsolgt!

2 minutter igjen. Spenningsnivået høyt, iveren stor – men den store nervøsiteten er jeg så heldig å slippe. Jeg gleder meg rett og slett bare til å komme i gang. Til å kjenne på stemningen i rommet, bli kjent med publikum og føle meg frem på hvem de er og hva de liker. Formidle budskapet.

En time og tyve minutter – mottakelsen er god. Jeg stortrives i rollen som foredragsholder. Jeg takker for meg. Applausen gjør meg godt, men rusen kommer først i etterkant. Når jeg klemmer folk, snakker med én etter én, får høre deres historier, får høre hvordan det jeg har sagt kan brukes. Rusen kommer når jeg forstår betydningen av det jeg har gjort, og relasjonene som knyttes. Jeg er rusa på mennesker!

Og i Bergen, ja – så er det mennesker. Gode mennesker. I 2 timer etter foredraget blir jeg snakkende med folk.

En hektisk, morsom og innholdsrik uke er over. På mandag venter det spennende saker. Får blant annet en journalist på besøk… Men nå skal favorittgjengen min og meg nyte en aldri så liten «skiferie». En helg på Sirdal Høyfjellshotell, med mat, bading og ski 🙂

Ahh… Det skal bli digg!
God helg!

– Lars Z