Motivasjonsboost!

Jeg lærer, blir inspirert og motiveres av andre. Idrettsutøvere, fagpersoner, hverdagsmennesker, barn… Lista er lang! Sannelig er det slik, at når øynene åpnes har jeg litt å lære av alle. Mye å lære, egentlig.

Men vi er forskjellige. Vi motiveres av forskjellige ting, forskjellige mennesker. Og akkurat det er spennende! Jeg skal gjøre en greie i høst og har et stort ønske om et lite bidrag fra deg. På Facebook; legg igjen en film, et bilde, et sitat eller en kort tekst som gjør noe med deg og din motivasjon. Helt uavhengig om det er snakk om idrett, deg som forelder, arbeidstaker eller annet.

Her er mitt bidrag! For tidligere i uka pratet jeg med en gruppe jenter på en barneskole…

– Lars Z

 

Reisefeber

Det er syv dager til vi drar til Bali. Det nærmer seg bassenglek, strand, ny mat og nye opplevelser. Det nærmer seg voksenkvelder med massasje, kveldsdupp i bassenget og et glass vin. Det nærmer seg 3 uker uten nevneverdig fokus på jobb, logistikk, klesvask og rydding. Jeg elsker hverdagen, men nå skal det også bli magisk med et lite avbrekk 🙂

På et vis symboliserer Bali for meg også et gigantisk delmål. Jeg ville drive det som betyr mest for meg, på min måte – og kastet meg på mange vis ut i usikkerheten da jeg sluttet i fast jobb. Det er gøy å forme sin egen hverdag, jobbe med folk på mitt vis. Men det er også krevende, ikke minst i en oppstartsfase. Men samme hvor glad jeg er i mennesker og folkehelse, samme hvor mye jeg brenner for fysisk aktivitet og psykisk helse – det fungerer ikke om familien ikke har tak over hodet, eller situasjonen til de små ikke er trygg. LarsZachariassen AS har vind i seila, jeg er happy og flokken min er happy. Caroline er nesten mer enn happy, og da blir jo jeg mer enn happy. Så HAPPY, altså!

Med sol fra skyfri himmel og over 20 grader i lufta fikk vi spesifikk ferietrening i går. Det viser seg helt nødvendig. For mens barna løp rundt med solfaktor 50 ble pappaen så tomatrød at det nærmest luktet bacon. Billetter og pass er i boks. Solkrem skal hamstres og nye solbriller må på plass. Jeg har nemlig blitt fortalt at det finnes en situasjoner hvor raske treningsbriller ikke er passende. Er det Ray Ban som fortsatt er greia? Og hva med aktiviteter på flyet med tre små barn? Selv kommer jeg til å huske klær, treningsklær, toalettsaker og svømmebriller. Andre tips mottas med stor takk 🙂

SYV DAGER!!

– Lars Z

 

Drikke og næring under trening og konkurranse

/Annonse – Camelbak/

Løping for meg er frihet. Alenetid med tankene. Meditasjon og natur. Men tidvis også en flukt – et pusterom. Komme meg bort fra noe irriterende, tungt eller vanskelig. Kjenne at jeg lever, at kroppen fungerer.

Èn gang i uka løper jeg langt. Stort sett mellom 17 og 25 kilometer. Med tidvis musikk på ørene, ofte litt medbrakt mat og vann. Telefonen er med etter avtale med kona om uhellet skulle være ute. Og i uhellskategorien nevner jeg også 6 flak dopapir som nødvendig medbrakt, etter en tidligere opplevd «situasjon».

Optimal ernæring og væskeinntak i forbindelse med trening og konkurranser er et svært diskutert tema. Forskningen Olympiatoppen støtter seg på forteller at trening over 1 time bør inkludere tilførsel av energi, mens væsketapet bør erstattes etter 30 minutter for å unngå prestasjonstap. For meg er prestasjonstap et nøkkelord, med en tanke om at prestasjon ikke veier tyngst for alle. Opplevelsen derimot – den er viktig. Og med vissheten om hva for lite næring og væske gjør med opplevelsen, kan dette være grei lesing for de fleste.

Det er mange faktorer som påvirker viktigheten av påfyll. Være seg eksempelvis intensitet, varighet, temperatur og den aktive sin vekt. Den objektive følelsen av, eller redselen for å gå «tom», er heller ikke til å kimse av…

Jeg legger ofte opp løpet slik, som også samsvarer med nevnte forskning:

Treningsøkter kortere enn 90 minutter: Kun vann om jeg har det til rådighet, om ikke går det også fint.
Konkurranser kortere enn 90 minutter: Kun væske, men sportsdrikke for å sikre inntak også av karbohydrater primært. Lite og ofte!

Treningsøkter over 90 minutter: Vann i vesten/sekken + hjemmelaget energisnacks. Man tager hva man haver; alt fra en moden banan til eventuelle rester av lørdagsgodtet. Marsipankuler var en favoritt fra desember til mars, da julebakingen hadde tatt overhånd!
Konkurranser lenger enn 90 minutter: Vann + gels. Er varigheten over 2,5 til 3 timer – og da også intensiteten lavere, er det enklere og mer behagelig å tygge litt energibarer. Min kropp trenger i det minste noe fast føde for å unngå kvalme og styr med magen. I prinsippet kan barer selvsagt erstattes av rosiner, boller eller andre ting fra skapet. Lite og ofte!

Karbohydratinntaket bør være 30-60 gram per time og starte tidlig, gjerne i løpet av de første 30 minuttene, for deretter hvert 15-20 minutt. For store doser gir fort magekrøll. For de mest interesserte kan du lese mer her.

Jeg har testet mange ulike sekker og vester, men det siste året brukt Camelbak av ulike slag. På langturer stort sett vester med kun plass til mest nødvendig, mens på vei til jobb eller møter må jeg ha plass til bærbar PC, briller og et skift. Deo glemmer jeg alltid, men det regnes vel som en brukerfeil.

Med riktig størrelse til riktig tur sitter Camelbaksekkene som et skudd, alt medbrakt er lett tilgjengelig. Vekten er lav og frihetsfølelsen stor.

Når tempoet er lavt og familieturene er et faktum blir løpevesten byttet ut med flasker til store og små. Av typen som ikke lekker i sekken. Caroline godt fornøyd med å ha varm kaffe hele turen i sin Camelbak Forge, mens jeg fortsatt sverger til kakao. Finfin helg har det vært, med både lang treningsøkt og lang familietur. Det beste av to verdener.

Nå søndagsfilm med mamsen!

– Lars Z

Vinner av Camelbak-konkurransen: Monica Aardal Stensrud. Gratulerer! 🙂

 

Intervaller for alle!

Som fysioterapeut, trener og i egen hverdag har jeg brukt mange former for intervaller. Det er effektive treningsøkter med stor gevinst! Hardt, men trolig ikke så hardt mange frykter. Jeg er stor fan av folkehelse og hverdagsaktivitet, og mener det er langt bedre å gjøre litt enn ingenting. Likevel vet vi at det er ønskelig for form og helse med en real pulsøkning eller to i løpet av uka. Nedenfor finner du fire forslag til intervalløkter, som kan brukes av de som måtte ønske.

Målet må være å nå din egen snakkegrense under intervallene. Det betyr at du skal bli andpusten og slite med å prate i lange setninger. Ut over dette vil det ikke være nødvendig å presse seg ytterligere, men mindre du har helt spesifikke mål med treningen og legger den opp deretter. Programmene kan tilpasses, både i form av varighet på intervallene og pausene, i tillegg til farten/intensiteten. Det er ønskelig at du får puls og pust ned til et nivå hvor du klarer å prate uanfektet før du starter neste intervall. Og som tommelregel gjelder følgende: Legg opp løpet slik at du ikke går helt i kjelleren, men har reservekapasitet tilsvarende én ekstra intervall dersom du absolutt måtte.

Vil du lese mer om intensitet og effekt kan du lese dette blogginnlegget: Du trener for hardt!

Har du 30-40 minutter tilgjengelig: Snør på joggeskoene og gi det et forsøk! Det gjør kun godt, og kjennes også sådan – muligens ikke for alle før og under, men i det minste etterpå 🙂

Oppvarming
10 til 15 minutter. Legg det opp med tanke på ditt utgangspunkt. Begynn rolig, gjerne med gange. Øk gradvis. Du skal bli varm og begynne å svette, puls og pust skal komme opp flere hakk – uten at du skal måtte «hive etter pusten».

Lyktestolpeintervaller
Bestemt deg, ut fra egen form for mange lyktestolper du skal gå hardt, jogge eller løpe og hvor mange du skal gå rolig. Forsøk å gjøre arbeidstiden lenger enn pausene, altså flere lyktestolper med høyt tempo enn lavt tempo. Eksempelvis: 2 lyktestolper jogg, 1 lyktestolpe rolig gange. 6 lyktestolper løp, 2 rolig gange.

45-15
Førtifem sekunder raskt tempo, femten sekunder rolig gange – gjenta 6 ganger. Pause, rolig gange i fire minutter. Gjenta deretter 45/15 x6 en gang til. Totalt, inkludert oppvarming: 30 minutter. Om ønskelig er det mulig å legge til en tredje runde med intervaller.

Pyramideintervall
Bestem deg for en fast lengde på pausen, for eksempel ett minutt. Da skal du ha pause på ett minutt mellom hvert intervalldrag. Lengden på intervallene øker gradvis, for så å reduseres: 1 min, 2 minutt, 3 minutt, 4 minutt, 3, minutt, 2, minutt, 1 minutt. Tilpass deg og ditt utgangspunkt. Pyramidene kan være små eller store, effekt gir det uansett!
1, 2, 1.
1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1.

4×4
Fire minutter høyt tempo, 4 minutter pause/lavt tempo. Fungerer fint å bruke musikk: Èn sang på, èn sang av. Forsøk å legg opp intensiteten slik at du kan holde jevnt tempo fra start til slutt, både under hver intervall og at du går/jogger/løper like langt på første som siste intervall. Er det første gang; begynn rolig nok og øk heller etterhvert.

Lykke til! 🙂

Alle som utfører en av ovennevnte intervaller får premie! Gjennomfører du innen førstkommende søndag, 13. mai og kommenterer Facebookposten trekker jeg 15 vinnere som hver får en finfin drikkeflaske. Alle andre får premie i form av helse og fysisk form 🙂

God helg!

– Lars Z

 

En gressenkemanns erkjennelse…

Jeg skulle skrive om trening i dag, men så var det akkurat som om huset snakket til meg… Jeg har vært gressenkemann i 48 timer, dette er mine erkjennelser!

Det startet så godt. Med store planer for tiden jeg skulle ha alene hjemme. Gikk i butikken og kjøpte ekstra god mat og drikke. Jeg skulle kose meg med barna, favorittmiddagen deres, is til dessert, trene når de var i seng og få unna en del jobb på kveldstid. Og slik har det på sett og vis blitt! Kidsa har storkosa seg med pappadager, hatt meg rundt lillefingeren og fått sove i dobbelseng. Jeg har trent, jobba og kost meg. Men nå, halvannen time før mammaen kommer hjem, koser jeg meg ikke!

HUSET ER BOMBA!! Heeeeeelt BOMBA!

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva som har skjedd!? Hvor det egentlig gikk galt… Jeg antar at Pepsien og frossenpizzaen stammer fra meg. Det var også disse to produktene i handlevogna som må ha fått personalet på den lokale Ream 1000 butikken til å lukte lunta. Hvorfor skulle de ellers spør da jeg la varene på disken?
– Skal du være alene hjemme?

Kremt…

Tenkt på alt de egentlig vet, disse butikkansatte. Frossenpizza = Lars er alene. Nå tar jeg meg selv i å tenke på hva Caroline kjøper inn når jeg er bortreist. Oddsen er lav, men jeg velger likevel å sette en hundrelapp på en liten plate melkesjokolade.

Men altså, jeg skjønner at det er jeg som ikke ryddet opp brusflaska og pizzaeska etter meg selv alt for sent i går kveld. Og det er forresten en annen greie. Som gressenkemann kommer jeg meg ALDRI i seng! Når jeg til slutt var ferdig med kveldsjobbingen, tidvis avbrutt av alt for morsomme filmer på Facebook, viste det seg å ikke være plass i dobbelsenga. Gutta boys lå i sjøstjernepositur med kun centimetere til overs. Jeg måtte ty til madrasstrikset og legge meg på gulvet. Igjen.

Sjokket kom først i dag morges. Kidsa reagerte også.
Her var det rotete, pappa!
– Jepp, her var det rotete.

De lurte på om vi skulle spise restene av middagen som fortsatt stod på bordet til frokost. Jeg bedyret at det kunne se slik ut, men at det trolig var en dårlig idé. Mens frokosten ble fortært på kjøkkenbenken minnes jeg at det kom en tanke snikende om å rydde før jobb. Det ble selvsagt med tanken. Tross alt var det lenge til mammaen kom hjem, og terskelen for å begynne var stor grunnet oppgavens uoverkommelighet. Kanskje er det slik mange forholder seg til miljøspørsmålene?

Halvveis ut i arbeidsdagen ringer barnehagen.
– Det har vært et lite toalettuhell, og i hylla til apen din  finnes ingen reserveklær.
Men det er jo klart at det ikke finnes reserveklær, tenker jeg. For det siste skiftet tok jeg jo med hjem meg i går, og glemte selvsagt å ta med nytt ved levering i dag morges.

Nå er det 1 time og 10 minutter til Caroline kommer hjem. Det kan gå, sånn akkurat. Tilstandene er ikke lenger heeelt kritiske etter en kollektiv økt av alle de tre involverte. Barna er tross alt ikke fredet for husarbeid. Om jeg virkelig kaster meg rundt og sprengrydder, samt tar en rask runde med støvsugeren kan velkomsten bli av den hyggelige sorten likevel. Det funker tydeligvis ikke å bare ha det gøy! De kjedelige tingene i hverdagen går ikke av seg selv. Så med dårlig samvittighet har det gått opp for meg at mamma er en større bidragsyter til hjemmets renslighet. Kanskje var det også den dårlige samvittigheten som gjorde at jeg følte behovet for å verte hun opp med en liten onsdagsgave. Eventuelt vissheten om hvordan hun vil bære sommerkjolen når vi om mindre enn to uker befinner oss i paradis på Bali.

På tide å manne opp, med store planer om at det skal holde seg i lange tider.

Velkommen hjem, kjære!

– Lars Z

Den vinflaska ble forøvrig delt med flere. Og ja, Caroline, jeg vet at kluten burde ha blitt skylt og hengt opp mellom hver tørkerunde.
I posen, der ligger det siste skiftet fra barnehagen. Nå er det omsider kommet seg inn i vaskemaskinen! Jeg tror kanskje været har skylde =P For hvem kan være inne å rydde når tropevarmen herjer utendørs…
Krysser fingrene for manekengoppvisning i kveld!
 

Holmenkollstafetten 2018

/Annonse – Mizuno, Polar/

Vet du hva?
I går var utelukkende en god dag!

Rammene rundt Holmenkollstafetten var optimale, med sol fra skyfri himmel og 20 grader i lufta. Mest spenning var knyttet til deltakerne på de ulike lagene. For mitt vedkommende litt ekstra sommerfugler i magen for #PsyktFokus-laget.

Når det hele nå er over har jeg nesten ikke ord. Folkene jeg har hatt rundt meg i helga er rett og slett hel ved. Ekte mennesker. Genuine, fine folk som ikke bare støtter saken men også engasjerer seg i den. Og ikke nok med det; Jeg har fått venner for livet!

Makan!

Inn til veksling på siste etappe: Hans-Erik er nervøs. Nesten redd. Han har ikke løpt siden han stod på scenen med Turboneger for 9 år siden. Planen er å gå. Rolig. Men så skjer det noe. Folk langs løypa heier han frem: KOM IGJEN, HANK! DU ER SÅ RÅ!! Skrittfrekvensen øker. Plutselig løper han. Armene over hodet, jubler, smiler og ler. Går i mål som en vinner, med ny giv og motivasjon for trening og løping i tiden som kommer. Han vil mer! Flere løp. Ta #PsyktFokus til Bislet Games – Dette er jo så viktig!

Det kalles runners high. Jeg håper han kan suge på karamellen til langt ut i neste uke.

Jeg er happy. Deltakerne er happy. Mizuno er happy.
Happy, happy HAPPY!

Det må feires. Og slikt ble det!

Denne firmareisen og firmafesten vil jeg huske. Og være stolt av. Lenge. Tenk at det er jobben min! Jeg vil også mer…

#PsyktFokus

– Lars Z

 

På vei til Holmenkollstafetten

/Annonse – Mizuno, Polar/

Seksti løpere, 15 kjendiser, fire lag, én sak. I dag løper Team Mizuno Holmenkollstafetten – ikke for å vinne, men for å vise godt igjen. Trenings- og løpeglede, åpenhet rundt psykisk helse, smil og mestringsopplevelser står på agendaen! Skriver dette på flyet på vei til hovedstaden, med en god følelse i kroppen. Slik håper jeg de 59 andre har det også…

Sjefskoordinator Caroline er hjemme, opptatt av eget hinderløp for dagen. Hun hadde derfor inntatt beastmode sent i går kveld når jeg begynte å pakke til Holmenkollstafetten. Det gleder meg, for makan til innsats på treningsfronten det siste året. Utfordringen er derimot at ingen hjalp undertegnede med pakkinga, og skjortestrykinga famlet jeg meg gjennom på egenhånd. Haha… Det kan nok gå godt! Spørsmålet er bare hva jeg har glemt.

Mizunoambassadørene Ole, Svein Kjetil, Anna, Thea, Tor Olav og Linda har kapteinsroller på tre av lagene. Og godt er det, for det krever litt å holde tunga rett i munnen med så mange folk, utstyr, oppmøtested, etappestart og presse i en annen by enn min egen. Det er helmaks å jobbe i engasjerte team hvor folk tar ansvar, kommer med ideer og tidvis bremser en overentusiastisk Jærbu. Dersom de i tillegg innehar geografiske evner og stedsans utfylles jeg helt ut – da spørs det om ikke til og med jeg finner frem i en storby full av løpsgalne mennesker.

Det er meldt godt vær og jobben er egentlig gjort. Nå skal jeg bare kose meg! Med kjekke folk, gode sponsorer og et ønske om å nå videre ut med #PsyktFokus 🙂 Takk til Mizuno og Polar for sko, klær og pulsklokker til hele gjengen.

Det lukter litt på flyet her nå. Enten en smyger fra en velkledd herremann, eller en full bleie fra poden to hakk lenger frem. Jeg har egenerfaring med begge. Fniser litt! Har glemt solkrem. Og parfyme.

Roser meg selv fordi jeg for første gang på lenge husket å pakke med tannkrem. I dag blir en fin dag!

– Lars

 

Work hard. Feel good

/Annonse – Tufte Wear/

Når jeg stikker meg frem må jeg tåle å stå i blesten jeg skaper selv. Huden har gradvis blitt tykkere det siste året, men i går fikk jeg meg en real trøkk som satte meg helt ut. En kommentar fra en ukjent som gjorde at jeg gikk rett ned for telling. Lei meg, oppgitt, irritert og forbanna!

De siste ukene har jeg strukket meg langt. Tøyd strikken og gjort alt i min makt for for å nå ut med #PsyktFokus. Jeg har faktisk lyst til å gjøre en forskjell! Bidra med noe positivt jeg virkelig bryr meg om, og kanskje til og med hjelpe noen der ute. I mitt hode har det alltid handlet om mottakeren og saken – ikke meg selv. Jeg tjener ikke penger på det og jeg vil ikke ha eierskap til holdningskampanjen. Nettopp derfor ble jeg helt paff av denne meldingen som kom sent i går kveld:

Helt utrolig! Du gjør ALT for å få oppmerksomhet!  

Det irriterer meg at andre kan ha makt over meg til å få meg i så dårlig humør. Folk jeg ikke en gang kjenner eller vet hvem er. To setninger fra en gubbe bak et tastatur, så går jeg rett i krisemodus. Jeg ruslet meg en tur for å klarne tankene. Satt meg på en stein ved Frøylandsvatnet for å tenke. Det gjør jeg som regel når det røyner på…

Jeg har på meg helt ny genser fra Tufte Wear. Lappen ligger fortsatt i lommen. Jeg fikler med den mens jeg tenker på hva jeg kunne ha gjort annerledes for å synliggjøre at det ikke handler om meg, men om den psykiske helsa til folk flest og mangelen på åpenhet. Jeg ser på lappen jeg fikler med. Den er skrukkete nå, men skriften er tydelig: WORK HARD. FEEL GOOD.

Jeg er verken sterkt overtroisk eller dypt religiøs, men det er som Olaf Tufte prater til meg. WORK HARD. FEEL GOOD. Hvor teit går det an å bli, egentlig? Jobba så hardt for noe, og så skal jeg ikke kjenne meg god – eller ha det bra i etterkant!? Om jeg tror Olaf kun har fått positive tilbakemeldinger gjennom sin karriere? Nei, ingen får vel bare klapp på skulderen. Jeg tar opp telefonen, leser alle de andre tilbakemeldingene jeg har fått. Så så jeg på alt jeg har gjort det siste året, og alt jeg vil bruke tiden min videre på. Det handler ikke bare om meg.

Jeg har jobba hardt. Nå er jeg klar for å kjenne meg god. Egentlig er det på sin plass å bytte ut sippinga med feiring. Jeg ringer Caroline:

– Vi skal ha hjemmedate i kveld! Sushi og vin?
– Hva feirer vi?
– Tre ungdomsjenter, to voksne menn og mange voksne damer som har sendt melding i dag.
– Hæ?
– I’m feeling GOOD!
– Haha! Sushi og vin. Jeg gleder meg!

Huden er litt tykkere nå. Men drit i slike kommentarer, kom heller med konstruktiv kritikk!

– Lars Z

 

#PsyktFokus med Hanne Sørvaag

I går sa Caroline hun var stolt av meg. For at jeg bryr meg. Nå er jeg stolt selv, også!

For en liten uke siden tok jeg en svipptur til Oslo. Møtte Hanne Sørvaag og noen journalister hos Aftenposten. Der ble det laget en avisartikkel og spilt inn podcast. Jeg visste vi ville nå ut til mange, men var usikker på hvor tydelig det kom til å bli, samt effekten og engasjementet. Mest av alt var jeg spent på Hanne; for tenk om vi ikke var på bølgelengde. Eller at hun formidlet helt andre ting enn jeg hadde sett for meg…

La meg bare si det, folkens. Hanne Sørvaag er et funn! Ærlig, rolig, fin og god. Med et genuint ønske om å fronte #PsyktFokus og leve i takt med seg selv. Hun sier selv at hun alltid har smilt, men at det lenge var en maske. At tankene og følelsene tok overhånd. At hun aldri var god nok, aldri levde opp til egne og andres forventinger. År med psykolog og egenarbeid hjalp. Hanne smiler nå også, men på ekte! Til tross for at dagene og tankene varierer – slik er det jo for alle. Helt normalt. Og ved å gå i front legger hun tilrette for flere av samme sort; ekte, smilende mennesker.

Podcast-innspilling var en ny opplevelse. I prinsippet ble det bare en samtale med andre, kjekke mennesker. Du kan lese avisartikkelen her og høre hele podcasten her. Beklager tidvis overdøvende latter fra min side =P

Grunnen til at jeg er stolt er ikke Hanne Sørvaag, avisartikkelen eller alt som kommer den neste måneden. Jeg er stolt fordi jeg gjorde noe. For det er jo hele poenget, at ting faktisk skjer om vi gjør noe. Uansett hvem som gjør det – det nytter!

Snakk! Fortell! Vis! Spør! Lytt!

Vil du vise og være synlig med like t-skjorte jeg har på meg på bildet, kan du bestille din her. Over 100 stykker har gått de siste dagene! Tenk alle de gode samtalene og fokuset det gir. Alt overskudd går til Rådet for psykisk helse.

Nå skal jeg holde foredrag! Om livskvalitet og #PsyktFokus!

God kveld!

– Lars Z

Foto: Jan T. Espedal
Podcast-innspilling med Hanne og programlederne Halvor Ekeland og Silje Dyregrov. Foto: Jan T. Espedal
 

Holmenkollstafetten, Mizuno – #PsyktFokus

/Annonse – Mizuno/

Det startet med et foredrag om mobbing av Silje Marie Strandberg. Det vekket store følelser i meg, hvor jeg skrev et blogginnlegg (les her) om tårer og viktigheten av å bry seg. Siden har jeg hatt et ønske om å gjøre noe. Eller bry meg, om du vil. Nå har jeg funnet den rette arenaen og de riktige folkene. Jeg gleder meg som aldri før til å løpe neste helg.

Holmenkollstafetten! Femte mai. Ett lag. Bestående av 15 kjendiser eller mennesker med tette bånd til, og stort engasjement for psykisk helse.

Silje Marie Strandberg måtte selvsagt med.
Yngvar Andersen
Tommy Steine
Lene Alexandra Øien
Hanne Sørvaag
Lasse Tufte
Vibeke Skofterud
Hans-Erik Dyvik Husby
Hanne Sigbjørnsen
Alexandra Kakurina
Adrian Lund
June Holm
Marianne Sandaker
Mariann Deila Bryn

Det blir TV, avisreportasjer og stor ståhei – alt med et ønske om større åpenhet. Også skal vi løpe da, det blir jo også gøy. Noen med høy hastighet, andre med lav. Alle forhåpentligvis med et smil om munnen.

Mizuno fortjener tidenes takk! Og da tenker jeg egentlig ikke på utstyret de har sponset hele laget med, men på grunn av engasjementet og folkene bak. Snakk om å se lenger en profitt og egen vinning til enhver tid! De kastet seg på så fort ideen var lansert, selv om jeg var ute i alt for dårlig tid og med liten anelse om hvilke kjendiser som ville være med.

Nå skal bare dette vimsehuet finne ut av oppmøtested, etappefordeling og alt det praktiske. Samt koordinere media og managere. Jeg er ikke kjent med noen av delene, men hvor vanskelig kan det være? Haha, vi kjører på og ser hvor det ender…

På kvelden har jeg lovet meg selv å utfordre egne danseferdigheter med Marianne Sandanger og Alexandra Kakurina fra Skal vi danse. Tommy Steine står for Stand-up, Hanne Sigbjørnsen kan tegne portrett og Vibeke Skofterud fortelle skrøner fra OL og VM. Ser for meg at Hanne Sørvaag synger noen strofer fra sin nyutgitte singel og Hans-Erik Dyvik Husby drar en gammel klassiker fra Turboneger-tiden. Lasse Tufte blir utfordret i håndståendekonkurranse og Lene Alexandra, Adrian og Silje Marie finner garantert gode samtaletemaer rundt felles engasjement og interesser. Sist men ikke minst; Yngvar Andersen skal må fortelle om sin reise, for den har påvirket meg i stor grad. Det lukter med andre ord en finfin feiring!

Bilde fra June Holm sin blogg. Hun er klar!
Rabattkode på alt fra Mizuno: LarsZ gir 30% på mizuno.no. Foto: June Holm