Vinnerne er kåret!

Om 51 dager drar jeg og 2 vinnere til Tromsø for å løpe Midnight Sun Marathon! Det skal bli en opplevelse av de sjeldne. Ikke minst blir det spennende å se hvem vinnerne egentlig her. Forhåpentligvis blir det like gøy som sist, da turen gikk til Amsterdam med to kjekke karer.

Litt synd er det at ikke flere kan vinne. Samtidig har du heldigvis ikke tapt noe. Kanskje kan dette være det lille som skulle til for at du tar opp løpinga igjen, melder deg på et løp eller annet? Kjenner du det kribler bare litt? Ikke vent, benytt muligheten og kom deg ut på en kort tur J

Trenger du nye sko eller klær får du 30% ved bruk av rabattkoden LarsZ www.mizuno.no.

Therese Falk og Mette Synnerström, er dere klar for tur? Gratulerer som vinnere av konkurransen! Ser virkelig frem til å treffe dere begge to 🙂

Hei så lenge!

– Lars Z

 

Er du en løper, sånn egentlig?

Av en gruppe på 100 personer, klarer du å identifisere hvilke 10 av disse som er løpere?

Dersom du studerer hvert enkeltindivid nøye? Dersom du ser på skoene de har på seg? Hvilke klær de bruker? Hvordan de ser ut på håret, om de har skjegg eller ikke? Dersom du analyserer form, alder, utseende og holdning… Vil du klare å se hvem som er løpere og ikke?

Du hadde kanskje truffet med noen. Spesielt om du så en pulsklokke gjemt under jakkeermet kombinert med komfortable joggesko, men jeg garanterer at du ikke hadde klart 10 av 10. For løpere ser ser svært forskjellige ut. Og ikke bare det, men de ér forskjellige!

De har forskjellige form, forskjellig vekt, forskjellig utdannelse og ulik lønn. De har forskjellig klesstil, forskjellige musikksmak, forskjellig familieliv – alt er ulikt. Det finnes ingen fellesnevner for alle. Det er like mange historier som de er mennesker som løper. Det betyr også at løping kan være for (nesten) alle. Dette gjelder selv om du opplever at du ikke ser ut som en løper. Om så er ligger problemet hos deg, for det handler ikke om å se ut som en løper, men å kjenne seg som en løper! Være en løper!

En løper får ikke tittelen sin basert på distanse eller fart, men grunnet valg av aktivitet. Løper du, ja – så er du en løper. Uansett fart!

Slutt å tro at det kun er normalvektige eller tynne som løper.
Slutt å tro at det kun er de med fancy utstyr og riktige sko som løper.
Slutt å tro at det kun er de under 60 år som løper.
Slutt å tro at det kun er de som er i god form som løper.
Slutt!

Møt Kristian Waalen, en god venn, løper og triatlet. Han løper 10 kilometer, halvmaraton og helmaraton. Sistnevnte også etter å ha maraton svømt 3800 meter og syklet 180 kilometer.

Vil du være en løper? Løp!

– Lars

Foto: Øystein Otterdal
 

Nå er det slutt…

Dagen ble mer emosjonell enn jeg trodde!
Tårer og snue mellom store smil.

Siden jul har jeg jobbet én dag i uka hos LHL-klinikkene Nærland. Nå er det bare én vakt igjen. Dette har vært jobben min gjennom fire år. Den eneste jeg har hatt etter endte studier. Med de beste kollegene, beste ledelsen, beste arbeidsbeskrivelsen og det mest meningsfulle og kjekke innholdet. Nå er det altså slutt…

Jeg har hatt min siste treningsøkt med deltakere. Jeg har hatt min siste undervisningstime. Det er slutt på samtalene over lunsjbordet, pasienthistoriene og individuelle timer med kognitiv terapi.

Det er trist å slutte, men ikke lenger skummelt. Jeg har hatt fantastiske år her og skylder stedet og menneskene langt mer enn takk og klemmer. Samtidig er jeg trygg på valget og gleder meg til muligheten for å treffe flere og påvirke i større grad. Skape holdningskampanjer, delta i samfunnsdebatter, skrive, snakke og bry meg. Mennesket og mottakeren skal stå i sentrum.

Under min aller siste undervisningstime dro jeg de store linjene mens tårene presset på. Hvorfor jeg havnet som fysioterapeut på et rehabiliteringssenter og ikke i serviceteamet til en toppidrettsutøver. Hvorfor samtaler, kommunikasjon, språk og relasjoner har blitt så interessant. Hvordan det å undre seg og stille spørsmål er essensen. Hvordan øyekontakt og berøring påvirker. Hva som egentlig betyr noe… I ditt liv. For at du skal ha det godt. Hvordan er det for deg, er de viktigste tingene i livet egentlig ting?

Før jeg dro hjem fra jobb i dag kom en eldre mann bort til meg og sa: Jeg er gammel sjømann. Jeg har seilt jorda rundt, blitt kjent med mye folk og mange steder. Ingen har tatt flere farvel enn meg. Faktum er at etter litt tid er det meste glemt. Folka også. Synd, egentlig. Men deg Lars, kommer jeg til å huske. Ikke for hvordan du ser ut eller hva du sa, men for hva du fikk meg til å tenke. For hva du fikk meg til å gjør. 

Jeg kommer ikke til å glemme deg heller. Av nøyaktig samme grunn!

Og LHL-klinikkene Nærland – tusen takk for alt <3

Nå går ferden videre, med mennesket i sentrum. Jeg gleder meg!

– Lars Z

Når deltakerne hadde forlatt bassenget i dag gitt det opp for meg. En epoke er over!
Musikkanlegget fra åttitallet vil bli savnet. Mulig det er gammelt, men det gjør jobben og det er vel alt som betyr noe? Ta seg til om noen skulle bytte ut meg når jeg nærmet meg førtiårsalderen…
 

Ikke la meg være sjef – ta tak!

Nå skjer det mye spennende på en gang her! Fire foredrag denne uka og to store prosjekter som snart er ferdig spikret. Ikke bare det, men jeg begynner å bli sånn skikkelig heltent på treninga igjen – det i seg selv kjennes magisk. Mulig jeg har tøyd strikken litt langt den siste uka – da er det godt å vite at kvelden i kveld først og fremst skal bestå av kos. Men så da, når jeg satt meg i sofaen etter å ha fått de små i seng ser jeg at det har kommet 63 nye mailer. Seksti av dem er fra personer som vil være med meg til Tromsø og løpe Midnight Sun Marathon. Det blir fortalt om hvor mye det hadde betydd – det er jo veldig gøy! Halvparten er lest og skummet gjennom det fleste kommentarene på Facebook. Ikke ta det ille opp. For dette er kun gjort av kjærlighet, men du og jeg må faktisk ha en liten alvorsprat!

Dette er til deg som ønsker å komme i gang med treninga. Dette er til deg som ønsker en ny start. Til deg som ønsker å løpe igjen. Jeg skriver dette innlegget til deg som ønsker et spark bak og tenker at å vinne en reise og løpsopplevelse i Tromsø er nettopp det.

Du har helt rett! Det ville vært motiverende og et spark bak om du vinner konkurransen. Nye sko, nye treningsklær og en finfin helg med meg til Nord-Norge. Det ville gitt deg blod på tann til å brette opp ermene og gi på med nytt mot. Selvsagt ville det det!

Men ikke la Mizuno og konkurransen min ha denne makten over deg! Ikke la meg få bestemme om du skal komme i gang med trening og økt aktivitet. Jeg mener det; Ikke la meg være sjef i ditt liv! Jeg skulle så gjerne ønske at alle som deltok vant, men med 2000 kommentarer er sjansene relativt små for at det blir nettopp deg. Blir sjansene tilnærmet like små for at du kommer i gang igjen med trening eller går utenfor egen komfortsone er det synd. Fryktelig synd.

Ikke vent på at vinneren av konkurransen skal kåres. Ikke vent på at jeg bestemmer om du skal begynne å trene igjen. Ta makten selv. Vær sjef i ditt eget liv! Grip roret og styr skuta dit du ønsker. Ikke vent til mandag. Ikke vent til du kanskje skal til Tromsø eller får gratis produkter fra Mizuno. Vær så snill; vær sjef, ta tak – om det faktisk er det du ønsker!

Eller velg alternativet; aksepter og forson deg med livet du lever! For mest sannsynlig er det mer enn godt nok <3

– Lars Z

PS. Det ene foredraget jeg har denne uka er gratis! Torsdag, klokken 19.00 på Jessheim Storsenter. Kanutten lekebutikk er arrangør, med goodie-bags og det hele. Send meg en melding på Facebook, så sikrer jeg deg en plass 🙂

 

Vinn aktiv helgetur for to til Tromsø!

/Annonse Mizuno/

Jeg har sett verden, men ikke Norge!
Derfor er jeg helt fra meg av glede over muligheten til å utforske Tromsø og delta på Midnight Sun Marathon i midten av juni. Tenk å kunne løpe i kanskje verdens vakreste landskap, og i midnattssol… Drømmene mine løper løpsk!

Midnight Sun Marathon blir ett av mine hovedmål dette året. Og uansett hvordan prestasjonen blir, er jeg overbevist om at det ender opp som ett av årets høydepunkt. Ekstra gøy er det å kunne dele dette høydepunktet med deg! Mizuno dekker startkontingent, bekledning og sko. I tillegg til reise og opphold, selvsagt. Hvor kult er ikke det!? Jeg stiller som reiseguide til tross for lite forkunnskaper og lover mer enn gode samtaler. Fredags kveld blir det pastaparty, lørdag løper vi og søndag har jeg planer om å få til en tur i kajakk. Natur og sightseeing står høyt på min liste når det ikke står andre ting på programmet, så er det opp til deg og reisefølget hvordan dere tilbringer tiden 🙂

Du og den du reiser sammen med vil ligge på det offisielle deltakerhotellet, Scandic Ishavshotell. Nevner at det vil bookes dobbeltrom, så tenk deg om før du inviterer med svigermor.

Distanse og fart er uvesentlig – dette handler om opplevelsen. Du kan velge blandt 10 kilometer, halvmaraton og maraton. Midnattsola vil uansett henge over oss og publikum heie oss i mål rundt midnatt. Ikke vanskelig å forstå at det kommer folk fra hele verden for å delta, og kanskje er det mest ikoniske maratonet som finnes.

Avreise fredag 15. juni – hjemreise 17. juni. Du har altså 2 måneder på deg til å komme i form, og du trenger ikke vente til vinneren av konkurransen kåres med å starte treningen. I verste fall blir det ingen Tromsøtur, men helsa får seg likevel en real seier! Trenger du nye treningsklær eller sko får du 30% ved bruk av rabattkoden LarsZMizuno.no.

Jeg GLEDER meg!
Lørdag morgen annonseres konkurransen, påfølgende torsdag blir de heldige plukket ut.

Nå skal jeg ut og nyte solnedgangen på beste vis.  Vi snakkes!

– Lars Z

Foto: Run the World
Foto: Visit Norway
 

Redd!

Dear Optimist, Pessimist, and Realist.
While you guys were busy arguing over the glass of water, I drank it.
Sincerely, the Opportunist.

De siste tre månedene har jeg blitt kontaktet av spennende mennesker og havnet i snodige situasjoner jeg ikke ante jeg noen gang ville havne i. Toppledere som spør om tips, ansvarlig for strategi og markedsføringsplaner, bistå i arbeidet med å utvikle og skape, eller snu skuter. Det er folk og selskaper som ønsker å få til noe; Realisere en gründertanke, endre eller effektivisere ulike prosesser, skape samhold eller tjene mer penger.

Jeg har ingen utdannelse på området og ingen erfaring – helt ærlig, så vet jeg ikke hvorfor de spør meg. Samtidig ser jeg at store ting skjer i prosessene vi setter i gang, selv om jeg har få løsninger å komme med. Akkurat det er ganske rart… Likevel, helt naturlig! For det er med bedrifter og folk i næringslivet som med folk ellers. Kanskje også som det er med deg? For du vet hvor du vil, du vet langt på vei hva som skal til for å komme dit – likevel gjør du ikke det som trengs for å komme dit du ønsker.

Mellom idé og suksess står mennesket!

Troen på deg selv er ikke høy nok, faktisk er den urettferdig lav. Du tenker på hva andre vil tenke om deg, dersom du gjør ting på denne måten. Sammenligner deg med andre. Planlegger, diskuterer og ser på muligheter. Da kommer også frykten for å mislykkes. Redselen for å gjøre noe feil, tape ansikt. Det ender med gode tanker, men ingen fysiske endringer og tiltak. For ting fungerer jo slik de er nå også.

Jeg analyserte mer før. Var også mer redd for å drite på draget, redd for å stikke meg ut. Usikker på hva folk kom til å tenke dersom navnet mitt stod med store bokstaver på bilen. Var det teit å ha ansiktet avbildet i avisa og deler av privatlivet brettet ut på internett? Jeg var flau av å presentere meg som blogger, bare for kort tid tilbake. Og generelt drakk jeg langt færre glass med vann.

Dear Optimist, Pessimist, and Realist.
While you guys were busy arguing over the glass of water, I drank it.
Sincerely, the Opportunist.

Det er mulig å være opportunist uten å ødelegge for medmennesker og tre utenfor egne verdier og prinsipper. Jeg har fått det betydelig bedre med meg selv etter at jeg sluttet å være like redd for alt det ovennevnte. Og ikke minst har mye skjedd etter at jeg begynte å gjøre, ikke bare tenke. Jo mer vi gjør, jo mer lærer vi. Av tusen forsøk, lykkes vi kanskje med 5. Da er det synd om du aldri kommer i gang med forsøkene. Slik viser det seg også at det nødvendigvis ikke alltid er de beste ideene som slår gjennom, men de ideene som faktisk blir fulgt opp, prøvd ut og realisert.

Vil du – gjør det!
Folk heier, stort sett mer enn du tror.

– Lars Z

Jeg var, og er fortsatt til dels, flau over å ta en selfie. Spesielt om noen ser meg…
 

10 tips til deg som omgås gravide!

På én og samme dag har en god kompis av meg fortalt at han skal bli pappa for første gang (GRATULERER!), en annen kompis har blitt trebarnsfar (GRATULERER!) og vi har begynt å selge unna babyklær og leker. Det fikk meg til å tenke på et blogginnlegg jeg skrev for ett år siden, om hvordan det er å leve med en gravid partner. Det passet ekstra godt å børste støv av dette innlegget i dag; Hormonubalanse eller ei, jeg kommer til å ha baby i hus!

En epoke i livet er kanskje over, like fullt har jeg opparbeidet meg en bachelor i hormonsystemet, master i aktiv befruktningslære og en professorgrad i samliv med gravide. I løpet av de 4 siste årene har hun vært gravid 3×9 måneder. Det tilsvarer godt over 2 år med hormonubalanse! I disse periodene er det lett å trå feil, miste alle kommunikasjonsegenskaper og puste for høyt om natta. Men fortvil ikke; ved å følge mine 10 tips vil det gå som en drøm å omgås din(e) hormonelle kvinne!
1. Ikke kommenter økt prompeproduksjon og lange dobesøk
Med mindre hun er stolt av det! For ja, det blir nye lukter og nye mengder. Hemorider og forstoppelse blir like hverdagslig som melk og brød. Nå er det din tur til å angre på at du brøt reglene om promping i senga.
2. Ikke fortell henne hvor fin hun er
For hun vet nemlig at du ikke mener det. Du vet det nødvendigvis ikke selv, men du sier det bare for å være snill – hun ser ut som et takras ingen kan elske. Og for guds skyld, ikke prøv å argumenter deg ut av denne situasjonen om at hun stråler, har fått fine former osv. Alt hun hører er at hun har blitt feit og fått kviser.
3. Se, men ikke røre
Naturen er ute etter å teste deg! Hun får nemlig en sinnsyk glød, ekstra fine/store pupper og en bakende i verdensklasse, mens du må leve i sølibat. For hun har lest på et forum at sex i første trimester kan føre til spontanabort, like greit å ikke ta noen sjanser de siste 6 månedene heller. Før helt på slutten selvsagt! Da er hun så lei av å gå gravid at absolutt alle tiltak iverksettes for å fremskynde fødsel.
4. Mat henne konstant
En gravid og sulten kvinne er livsfarlig! Mat og snacks er den beste måten å avvæpne henne på. Vil hun ha noe, må hun få noe. NÅ! Vær oppmerksom på at ingenting annet enn nøyaktig det hun ønsker er godt nok. Smaksforskjellene mellom Nidar og Freia sjokolade er eksempelvis enorm. Vær beredt, går til innkjøp av en snackssekk så fort graviditetstesten viser positiv.
5. Si aldri: «Nå overreagerer du litt, vennen min…»
Med mindre du vil deg selv veldig, veldig vondt. Ordet «hormonell» bør også fjernes fra vokabularet i denne graviditetsperioden.
6. Oppfør deg eksemplarisk, men ikke for fint
Hjelp henne med tunge løft, la hun få sitte mens du står, åpne bildøra – vær en skikkelig gentleman! I det minste helt til hun skriker: » Graviditet er ikke en sykdom, jeg er en voksen dame og kan passe på meg selv»!
7. Du må ikke klage – på noen ting
Uansett hva du klager på vil hun alltid alltid ha det verre! Hun sitter med et trumfkort som kan spilles når hun vil og så ofte hun vil. Finn noen andre som kan synes synd på deg for en periode, eller øk selvmedlidenheten enda noen hakk.
8. Kjøp inn Kleenex og forbered deg på mange tårer
Det gråtes nemlig av alt! Først og fremst Grey’s Anatomy og triste filmer som er delt på Facebook om barn og dyr, men det gråtes også om mye annet. Som at noen har kjøpt feil type dopapir, at ungen har blitt kledd på med to forskjellige sokker eller at det måtte regne akkurat i dag. Av og til gråtes det helt uten grunn, tårene bare kommer. Gledestårer like ofte som triste krokodilletårer.
9. Alt som er forbudt får økte konsekvenser – bruk hodet
Her om dagen ble jeg oppdaget da jeg lånte tannkosten hennes, det kunne fort ha blitt slutten på min eksistens! Det var også svært nære den gangen jeg glemte å lukke igjen dolokket, kastet plastikk i matavfallet og la skittentøyet på siden av og ikke oppi skittentøyskurven.
10. Senga, dyna og puta di tilhører henne
Regelen om at alt skal deles 50-50 gjelder ikke lenger. Det gjelder forøvrig også mat og snacks. Sørg for at alle midler blir tatt i bruk for å sikre henne en god natts søvn. En gravid og hormonell kvinne bør ikke bli til en hormell, gravid og trøtt kvinne! Ta med deg den tynne gjestemadrassen inn i stua, brett en genser til en pute og bruk det tynne ullpleddet som klør til dyne.
I tillegg må du være klar over at din egen BMI vil stige parallelt med hennes livmorsmål og at hus- og klesvask gir ekstra bonuspoeng under graviditeten. Men viktigst: Du slipper å være gravid i 9 måneder, og premien for ubalansen er større enn noe annet!
Jeg kunne levd med en gravid Caroline konstant, om det kom noe slikt ut av henne en gang i blant!

– Lars Z

 

Vinner av valgfritt skopar fra Mizuno

Først og fremst; beklager overfor alle med mindre enn 10 tær… Vinnersjansene er like store, enten du har færre eller fler. Det gjør deg bare unik. Selv har jeg tre nipler og trives med det 😉

Stikker du ikke av med premien i dag kommer det nye sjanser neste helg! Og da snakker vi virkelig premie.

Trenger du løpesko eller treningsklær får du 30% med rabattkoden LarsZ på mizuno.no – bestill og kom i gang med turene og løpinga du drømmer om. Olaug Iren Rasmussen, du trenger ikke bestille. Du må bare bestemme deg for hvilken modell du ønsker, så kommer de hjem til deg i postkassen. Gratulerer!

Takk for deltakelse og engasjement!

Med ønske om en finfin uke 🙂

– Lars Z

 

På bekostning av familien…

I går kveld dro jeg til kontoret klokka åtte på kvelden og ble der til midnatt. Det passet seg slik, og jeg har mye på agendaen om dagen. Etter noen timers jobb for å komme à jour med mailer gikk jeg til kjøkkenet for å hente meg et glass vann. Der var det hengt opp en kalender for ansatte på regnskapskontoret til å føre opp sine ferieønsker. Da kom jeg på en film jeg så på nettet for noen dager siden… Mer enn halvparten (amerikanere) tar ikke ut full ferie!

Jeg måtte sjekke… Det viste seg å være reelle tall! Hvorfor tar vi ikke ferie? Hvorfor kobler vi ikke av? Og hvorfor i granskauen er jeg på kontoret klokka 23.10 en lørdags kveld!?

Det er skummelt å tenke på hvor lite vi lærer av de som har levd før oss. Øverst på lista over ting vi, altså mennesker, angrer på når livet går mot slutten, er; Jeg kunne ønske jeg ikke jobbet så hardt og så lenge, på bekostning av familien. En annen ting som hyppig nevnes er Jeg skulle ønske jeg hadde hatt motet til å leve livet til det fulle –  at jeg lot meg selv være mer lykkelig.

De siste 5 årene er det spesielt noen fraser som har gått igjen i mitt liv. Flere ganger i uka sier vi nemlig til hverandre: De vokser så fort! Hvor har tiden blitt av? Og vet du hva? Livet, det går unna. I dag kanskje raskere enn noen gang tidligere. Minuttene er like lange, men fylt med mer. Multitasking er ikke bare normalen, men befolkningens mellomnavn. Og med dette mellomnavnet glipper øyeblikkene, glipper oppmerksomheten og glipper blikkontakten. Plutselig, er poden fuckings 5 år! HVOR HAR TIDEN BLITT AV?

Kanskje er det også slik, at vi ikke bare multitasker oss bort fra her og nå, men glemmer å glede oss over nuet fordi ting snart blir enda bedre! Ja, for tenk bare hvor deilig det blir når barna er store nok til å…. Eller når vi har økonomi til å… Og når vi har mulighet til å bo slik, da kommer vi til å få det fint, da! Jeg jobber ekstra hardt og ekstra mye de neste fem årene, så kan livet virkelig begynne!!

Livet handler om øyeblikk. Ingen kan ta vare på, eller spare et øyeblikk. Vi kan ikke, som på Netflix, spole tilbake og oppleve et øyeblikk på nytt. For min egen del opplever jeg å miste noen øyeblikk, fordi fokuset allerede er på det neste. Det er så lett å tenke at det neste blir bedre. Og at det beste øyeblikket ligger i fremtiden. Men, det finnes ingen garanti. Livet er faktisk bare NÅ! Det er alt vi har. Alt jeg har.

Jeg skal ikke slutte å jobbe. Heller jobbe enda hardere enn før, men også med øyeblikkene! Små steg. Hva egentlig skjer om en samtale over Messenger byttes ut med en i det ekte liv, en Snap erstattes av en klem og en Like på Facebook blir til en high five? Hva skjer om én av dagens mange runder med nettavisscrolling byttes i innholdsrik dialog, jobbmailen før leggetid legges bort til fordel for massasje av kona og hjerter på Instagram erstattes av like mange smil til folk på gata?

Jeg vet ikke, men jeg er overbevist om at vi er tjent med å prøve!
Start i dag.

– Lars Z

Øyeblikk!
 

Taperen vinner!

Jeg prater mye med personer som opplever at de sinker andre. At de er en byrde å ha med seg på tur. Eller som synes det er flaut å delta på ulike arrangement fordi de kommer sist. Mange opplever også at andre ser på dem og tenker: Se så dårlig form hun er i! Han der ser ut som et fleskeberg!


Jeg hadde nylig to slike samtaler. Denne gang var det med to kjendiser som skal være med under Holmenkollstafetten. Viser seg at kjendiser er folk, akkurat som meg og deg. Det fikk meg til å tenke på en hendelse som utspant seg under fjorårets Wings for Life – et løp til inntekt for forskning på ryggmargskadde. Den gang var det en person som fikk en mindre god opplevelse fordi det var mye publikum tilstede og tempoet etter egen opplevelse for lav. Hun var helt fra seg, sikker på at publikum tenkte nedlatende og stygge ting om vedkommende. Blant annet at hun var i mye dårligere form enn alle andre, at hun ikke hadde riktig klær, teit løpeteknikk og så feit ut.

Dette, kjære dere – er tanker! De kommer med stor kraft og utgir seg for å være fakta og sannheter. De kan gjøre fryktelig vondt og gjøre store skader, men det er langt fra ofte at de er reelle. Som i dette tilfellet. Tankene om hva andre tenker er svært sjelden sanne! Det er nedbrytende bullshit av verste sort.

Under Wings for Life deltok 1600 personer på løpet – det gir 1600 vinnere. I mine øyne er det deltakerne som kommer sist i mål som er av størst betydning, og det er nettopp fordi de blir så synlige for publikum. Deltakeren som per definisjon presterer dårligst gjør altså den viktigste jobben! Vi sammenligner oss alle med andre, selv om det er en uting. Å se at andre stiller til start med mål om å gå, kun med mål om å ha det gøy, være aktiv og en del av et fellesskap – ja, da blir det mye enklere for andre å delta neste gang. Klarer han det, skal jammen meg jeg også klare det!

Fortsetter under.

Herlig gjeng! I år skal vi prøve å samle enda flere, men da til et annet arrangement til høsten. Info kommer – håper å ha deg med.

 

Å være med på noe, uansett hva det er, skal være en seier. Det ér en seier! Publikum som ser på er ikke med, men skulle garantert ønske at de turte. Altså er det du som er den tøffe parten her. Og dersom du tar motet til deg og spør hva de tenker når de ser deg, så får du helt sikker til svar at: Det er imponerende å se at du er med! Skulle ønske jeg våget å være som deg. Du er flink som er så aktiv!

Det fungerer med andre ord særdeles dårlig å tenke hva andre tenker om deg. De gir i det minste ingen reelle svar, og er således lite fornuftig å bruke tiden sin på. Er du i tvil er det eneste du kan gjøre å spørre hva de faktisk tenker om deg. Ellers kan du eventuelt undre deg over hva du hadde tenkt om situasjonen var motsatt. For hvor ofte tenker egentlig du om folk som deltar på idrettsarrangementer at: Æsj så feit og dårlig form han var i?

 

Det samme gjelder med venninner som spør om du vil være med på tur, men du takker nei i frykt for å sinke dem. De spør jo helt sikker bare for å være snille, for egentlig opplever de det som en stor byrde å ha deg med. Hvis folk spør om du vil være med på tur eller andre ting, så er det fordi de vil ha deg med! Og om det går litt saktere enn ellers, så vet de det men prioriterer samtalene og samholdet høyere enn tempoet. Det var nettopp derfor de inviterte deg med, fordi de liker deg. Fordi de vil være med deg!

Ut på tur! Delta! Fordi du er en vinner! Fordi andre liker deg, akkurat slik du er!

– Lars Z