Sommerferie og ekstremtrening

Mindre trening og utskeielser fra normale rutiner er helt greit i ferien, likevel er jeg mer ekstrem enn noensinne. Slik ser treningssommeren min ut!

Pulsklokka ringer fast 04.45. To minutter senere ringer telefonen, som en backup. Åpne soveromsdøra uten å lage lyd – liste meg inn på badet. På med det som ligger klart av treningsklær og være i sving før klokka bikker 05.00. Felles frokost fortæres en gang mellom 8 og 9, da med 3-4 timer i treningsbanken.

Nå sitter jeg på terrassen og ser ut over sjøen. Sjelden har jeg vært så sliten og støl. Gårsdagens løpeøkt over 2,5 time med 800 høydemeter har satt seg i beina, med intervaller på sykkel og løp i dag er jeg helt kake. Skal bli godt å sove lenger i morgen og kun ha en times svømmeøkt. Kjenner tydelig at kroppen trenger å hente seg litt inn.

Selv om kroppen er sliten er hodet på rett plass. Jeg er rett og slett godt fornøyd med hvordan vi som familie får til dette. Jeg får trent svært godt inn mot Norseman, uten å miste tid med barna. Uten å miste flotte opplevelser, krabbefiske og frokostpraten. For min del kunne jeg ikke gjort det på noe annet vis.

Så gir det også en spesielt god følelse å gjennomføre noe som oppleves som ekstremt. Det føles som en seier å klare å stå opp. Som en bragd å gjennomføre morgenøkt på morgenøkt. På sett og vis føler jeg at det bygger karakter. At jeg viser for meg selv at jeg er sjefen. At jeg bestemmer. At jeg får til det jeg vil. Og med slikt selvsnakk har jeg det godt med meg selv.

I tillegg har jeg jo verden for meg selv om morgenen! Som delvis einstøing kjennes det godt. I dag kom tanken om at vi lever i en verden med stadig færre grenser, men at enkeltindivider oftere begrenser seg selv. Ikke gjør det, vær så snill!

Løp ut å utforsk! Løp ut og prøv!

 

Ferie – dårlig samvittighet

Sommerferie er magisk! Det skyldes ikke sola og varmen, men samværet. Oppmerksomheten, tilstedeværelsen og tiden. At jeg ikke skal rekke noe. At vi er oss, sammen.

Om 3 uker begynner jeg på jobb igjen. Det skal de fleste av oss. Tilbake til hverdagen. Og sammen med hverdagen kommer ofte den dårlige samvittigheten. Jeg ser den hvert år. Hører mye snakk om det… Utskeielsene! Alt snackset som ble spist, alkoholen som ble drukket og isen som ble fortært.

Men det er mer! For den som leter finner. Og dersom målet er dårlig samvittighet er det ikke umulig å oppnå. Faktisk er det ganske enkelt.

Var det ikke slik, at du trente mindre i ferien? Eller kanskje var helt inaktiv? Trente lite og spiste mye, altså? En hel del brus, ikke sant? Mye rødt kjøtt på grillen? Dårlig planlagt bilferie og hyppige pølsestopp på bensinstasjon?

Samme hva grunnen er: enten har du dårlig samvittighet eller så har du ikke det!

Dersom du skulle være av typen som har dårlig samvittighet håper jeg at du i det minste vet hvorfor. For formen blir ikke nevneverdig dårligere, og helsa trolig bedre. Så om du ikke har planer om å vinne VM eller OL går det trolig fint om du beveger deg godt utenfor normale trender i ferien. Og hva godt gjør egentlig den dårlige samvittigheten?

Dårlig samvittighet er teit. Det er ikke gøy og kjennes vondt. Men jammen er det mulig å unngå! Og det er egentlig det enste som betyr noe. Hold den på avstand, enten ved å leve på et vis som ikke gir dårlig samvittighet eller jobbe med tanken og forståelsen rundt hvorfor den kommer. Og selvsagt, når ferien er over så… For det er tross alt gjennomsnittet som former oss.

Med andre ord: Det er lov å skeie ut, sannsynligvis veldig lurt – men gjør ting på en måte som gjør at du har det best mulig. Med deg selv!

PS. Samtlige toppidrettsutøvere har slike perioder. ”Sommerferie” fra sin normale trening og hverdag. De kaller det off-season og bruker det som en viktig brikke i periodiseringen for å bli best mulig på sikt. For motivasjonen kan det også gjøre underverk.

God samvittighet derimot, det er lov! Etter denne kvelden med svømming rundt Vansjøs øyer ble det feiret på skikkelig vis 🙂

 

Drømmeferie!

/Annonse/
I forkant av ferien hadde vi blitt enige om følgende: Vi skal ha det gøy, være sammen og si minst mulig nei. I går tok vi en runde hvor alle fikk fortelle om sin drømmeferie.

B1: Kaptein Sabeltann!
B2: Mikkel Rev!
B3: Pupp!
V1: En gjennomkjøringskonkurranse før Norseman.
V2: Campingliv med gode venner.

Altså, sommeren er mer enn trening for meg – men det hadde vært gull å få sjekket formen, teste utstyr og bygge selvtillit.

Nå ser det ut til at vi klarer å tilfredsstille samtlige ønsker! For TriQuart går av stabelen 28. til 30. juli i Kristiansand, bare steinkast fra det søte campingliv og Dyreparken. Alt som gjenstår er å velge distanse, kjøpe solkrem og finne frem Sabeltannkostymet. Endelig kan triatlon og familieferie gå hånd i hånd – 3 dager i dyreparken, 3 timer triatlon.

Og best av alt; vi skal dele opplevelsen med gode venner. Først sammen på Clarion Hotel Ernst med storbyferie som stikkord, deretter campe på ekte, primitivt vis. Sleng deg med da, dersom du ikke har andre planer siste helga i juli. De 10 første som bruker rabattkoden LARSTRIQ får 25% ved påmelding.

Vi snakkes der!

Her fra fjoråret! En god kompis som fikk en knallopplevelse og siden har forsøkt å lokke meg med.  Foto: Sondre Steen Holvik
Har store planer om å smile hele veien til mål. Foto: Sondre Steen Holvik
 

Spontaniteten lenge leve!

Været var dårlig og jeg hadde punktert. Det var alt som skulle til – vi ville bort. Til varmen. Bestemte oss fredags kveld, reiste lørdags morgen kl. 06.00. Mot Sørlandet. Men så gikk det så greit i bilen og prisene på hytter og hotell var skyhøye. Endte opp i Råde og nydelig overnatting hos et vennepar. Videre til Våler dagen derpå – her blir vi til torsdag 🙂

De siste dagene har vært magiske. Jeg har rett og slett logget av. Logget av for å logge på! For helt ærlig; jeg har sjeldent vært så pålogget som nå! Og det er deilig, for meg og alle rundt meg. Du burde prøve!

Samtidig gir påloggethet opplevelser, tanker og ideer jeg vil formidle ut. Fornøyd med at det er slik! At det er gøy med både ferie, trening og blogging. At jeg gjør alt dette fordi det er gøy. For det er nettopp det det er. Så har du svaret, om du er en av de som tenker at det må være utrolig stress og styr å skulle produsere blogginnlegg på blogginnlegg, bilde på bilde.

Men hekkan, jeg har fått trent også! Løper med vogn når det skal soves, eller en god runde på sykkelen mens verden enda sover. Det gir både god treningseffekt og mye skryt. Hva som er viktigst for prestasjonsevnen vites ikke.

Nå venter det meg en heftig intervalløkt! I ettermiddag skal det grilles og bades, vi skal kjøre med vannscooter, båt og få til en god svømmetur i nytt farvann.

 

Kald møkkadag uten luft!

Det finnes flere som mener jeg ser irriterende lyst på livet. Skulle du være én av dem har du trolig hatt en fin dag, i det minste lite positivitet å irritere seg over fra denne kanten. Absolutt alt har nemlig gått på tverke…

Ring RIng RINg RING!! Vekkerklokka durte, jeg sov. Tungt! Ble etterhvert vekket av et irritert vesen og mumling om døvhet, snorking og god tur. Normalt sett er jeg ikke trøtt om morgenen, men i dag seig jeg ned trappen i REM-rus og kledde meg mens sikkelet rant ut av munnviken. Sendte 19 meldinger til Torbjørn før jeg fikk bekreftet at han var våken, smørte skrukken med ballekrem og kjente brått at dette området har større behov for sommerferie enn hodet og kroppen.

Værvarselet dagen i forveien stemte ikke. Ute viste den Jærske sommeren seg fra sitt sanne jeg, med 9 grader, kraftig regn og kjekk bris. Et utgangspunkt med to garantier: mange bobiler på veien for å komme seg lengst mulig sør og en stykk våt syklist. På dette tidspunktet var moralen og den positive innstillingen fortsatt tilstede. Så da fant jeg frem temposykkelen med godt mot, superhappy for utfordrende forhold. Slik blir man bedre forberedt til den store styrkeprøving.

Etter 15 minutter begynner jeg å innse at jeg burde hatt ull under jakken – det er kaldt. Etter 30 minutter viser det seg å ikke være mer batteri på giret. Lite gira på 4 timer og 30 minutter uten gir – sykler hjem. Bytter sykkel og tar på meg en ulltrøye og varmere hansker.

På’an igjen! Moralen er synkende… Torbjørn fryser også. Dessuten har han tunge ben etter 3 harde treningsuker. Han syter ikke, men jeg lyver om jeg sier at han løfter stemningen. Begynner å prate om syden og hvor latterlig det er å stå opp 04.30 for å sykle langt. Ingen av oss vil noen gang vinne noe. VI gjesper om hverandre nærmest som et avskjedsritual før jeg lemper Torbjørn av på jobb. Nå er det bare meg mot meg selv.

Det går i det minste fremover. Før det ikke en gang gjør det. Jeg punkterer! For første gang i livet mitt punkterer jeg. På den aller første turen jeg sykler uten reserveslange. Den ligger nemlig igjen på temposykkelen og kom ikke med over da jeg måtte bytte sykkel grunnet batteritrøbbel. Jeg banner…

Jeg skulle sykle 5 timer, punkteringen kommer når jeg er nøyaktig halvveis. På meteren lengst borte hjemmefra. I ingenmannsland. Et sted hvor ingen bor eller oppholder seg. Forhåpningene om haik avtar når minuttene går. Den ene som kommer forbi ser vettskremt ut av buffen jeg bruker som maske for å holde varmen. Den gamle dama i bilen har helt sikker lest saken i VG om at veipiratene er på ferde igjen og farligere enn noen gang.

Skriver en melding til Torbjørn i håp om trøst. Som retur får jeg latter! Han sitter på det varme kontoret sitt og ler av meg mens jeg trykker inn nummeret til Caroline på telefonen. Det er siste utvei. Hun tar den ikke. Ammer sikker. Etter fem forsøk banner jeg ikke lenger, men forsøker meg på en bønn. Jeg er ikke troende, men jammen blir jeg glad når hun tar den på sjette forsøk. Én time senere plukker hun meg opp. Da er kroppstemperaturen lav og svansen på sitt korteste.

Resten av dagen fortsetter på samme vis. Det topper seg når jeg klokka 17.03 innser at jeg har glemt å hente nøklene jeg bestilte til takboksen. Den takboksen vi ikke fant nøkler til sist vi skulle på utflykt, og nå altså heller ikke har nøkler til for morgendagens utflukt. Den irriterte mumlinga fra starten av dagen er nå relativt høylytt.

Har du en takboks til låns? Avreise 06.00 i morgen…

Piss!!
Trøtt… Kan like så greit utnytte anledningen til en femminutter!
Irritert. Vurderte å kaste hele sykkelen i elva…
Tøffer meg litt… Humøret bedres likevel ikke!
Ufyselig kald!
Prøver å holde varmen og vet at rumpa ser bra ut fra denne vinkelen.
Redningen kommer. Uenighet på vei hjem hvor varmt det er forsvarlig å ha det i bilen. Jeg fryser fortsatt.
 

Innspurt, nå ferie!

Ojojoj! Hjertelig takk for all oppmerksomheten i går 🙂 Stor stas med så mange omtenksomme, snille og fine mennesker rundt forbi. Setter enorm pris på hver eneste gratulasjon! Dagen var fullkommen på alle vis, selv med en maltraktert kake etter barnestreker på mest klassiske vis.

Etter hektiske dager for å komme i mål før ferien kan jeg nå se frem mot 4 uker fri. Det kjennes rart! Herlig, men rart.

Feriens tre første timer ble brukt til dugnad og deltakelse på Tour of Norway for kids. Fantastisk arrangement! Godt oppmøte, fornøyde folk i alle aldre, pølser, is og barnelatter. Alle vinnere! Utrolig gøy for alle involverte.

Når jeg om en halvtimes tid tar meg en god svømmetur skal jeg gjøre mitt for å koble om fra hverdag til ferie. Legge jobben bort og finne roen. Kommer jeg ikke i mål med fokusbytte i løpet av kveldens svømmetur har jeg 6-7 timer på meg til å fortsette arbeidet på morgendagens økt 🙂

Håper du har funnet ferieroen!

Nyvasket og klar for morgendagens langtur!
 

29 blir 30

I dag har jeg min siste dag i tyveårene – i morgen blir jeg 30!

Det har fått tankene til å surre litt ekstra. For det er mye prat og fokus på alder. Kanskje spesielt hos kvinner(?). Men hvorfor er det egentlig, at vi ikke vil bli eldre?

Jeg for min del lar meg ikke stresse av økende mengde grått hår og at den fysiologiske gullalderen er over. Jeg gråter ikke over flere smilerynker, aldrende hud og økt hårproduksjon i nese og ører. Til tross for at vekta er vanskeligere å holde og at ungdommen blir stadig yngre, er jeg fornøyd med det jeg har. Og selv om jeg har mistet oversikten på den hippeste musikken og klesmoten, ja – så har jeg det fint.

Den eneste grunnen til at det er negativt å bli eldre, må være at slutten stadig nærmer seg. Det må samtidig bety at det er godt å leve. Og det er jo fint, for om vi gleder oss til slutten har vi det ikke godt nå! Ellers kan det jo tenkes at det handler om forventninger og at det oppleves som at samfunnet har bestemte normer for hvordan livet skal se ut ved fylte 20, 30, 40 og 50. At vi opplever å måtte oppføre oss på et gitt vis og ha kommet til et gitt sted, som gjerne inkluderer familie- og arbeidsstatus. I så måte kan jeg skjønne at folk kjenner seg utilpass. Men altså, hvem bestemmer egentlig disse normene?

Jeg er glad for å 30. Glad for at alderen har gitt meg visdom nok til å være bevisst på hva jeg har. Glad for at de 29 første har gitt meg stor glede, men også stort fremtidshåp. For på sett og vis er det nå livet begynner. Med to tredjedeler igjen å leve skal jeg nyte mer, elske mer og le oftere. Jeg skal prøve, utfordre og leke. Gi meg selv lov til å ha dårlige dager og perioder, men tenke at det er snittet og hverdagen over tid som danner livsboka vi ser tilbake i mot slutten.

De neste 60 årene vil jeg leve som en trekant i et A4-liv; hvor stabilitet og trygghet gir muligheter til utforsking og feiling. Hvor drømmene ikke stilnes med realiseres.

Shit, så jeg gleder meg!

Så er det selvsagt også knyttet en viss spenning til morgendagens gave. I 2009 fikk jeg en delfin.
 

Tour of Norway for kids

På torsdag skal kidsa delta på sitt første sykkelritt! Av det uformelle, hyggelige slaget. Forhåpentligvis opplever de stor mestringsglede og et startnummer på sykkelen de kan skryte av i lang tid.

Tour of Norway for kids kommer nemlig hit jeg bor. Norges desidert største sykkelritt for barn, hvor alle som starter vinner og får premie! I tillegg til mye god stemning blant store og små stikker også heldige vinnere av med ulike «give aways». Eneste kriteriet for å delta er at du er mellom 0 og 13 år, bruker hjelm og har et rullende fremkomstmiddel.

Det blir en skikkelig sykkelfest! Jeg skal jobbe dugnad, men tar en pause for å følge mine egne når det er deres tur. TV kommer kanskje også, så her finnes det muligheter for 15 minutes of fame. Tour de France er gøy, men dette tar kaka. Stor takk til ildsjeler og alle engasjerte. Heldige er vi som kan sende barna avgårde til dekket bord.

Jeg nevnte at det var gratis, sant? Og at det er for absolutt alle?
Meld deg på her eller registrer deg ved oppmøte kl. 16.00.
Mer info på denne Facebookgruppa.

Samtlige i dette hjemmet gleder seg 🙂

Alle bilder lånt av Tour of Norway for kids med samtykke.

 

Ny bil!

/ANNONSE/

Prosessen med å gå fra TriatLars til Lars Zachariassen ble ferdigstilt fredag, da leverte jeg inn TriatLars-bilen og fikk en Lars Zachariassen bil i retur. Og hvilket bytte!!

XC60 har blitt til den råeste V90-en som er mulig å oppdrive! Vi snakker hester, stil og finesser av ypperste klasse. Komforten, innstillingene og lyden – jeg fatter egentlig ikke at det er en bil, for det oppleves mer som et romskip. Ikke minst er den stor og god, det trengs når vi skal til hytta eller andre utflukter. Om det skulle bli tøffe forhold under Norseman har supportbilen firehjulstrekk og motiverende dekor. Få kommer nemlig til å stille seg undrende til eieren av bilen.

Førsteinntrykket er helt ellevilt, men jammen blir det gøy å gi den litt større utfordringer enn 50-sona mellom huset og butikken. Sammen med flere av mine andre sponsorer skal jeg og Kverneland Bil Bryne gjøre mye spennende i tiden som kommer. Mer om det etter ferien! Skulle du hatt deg en Volvo før den tid, gi et pip – du vil ikke angre 🙂

God søndagskveld!

PS. For observante lesere så stemmer det, at håret og bilen matcher på en prikk! Ingen tilfeldigheter der, altså.

 

Lunsjwraps

Kjekt med kjappe måltider når man vil ut å nyte sola, som i dag når vi skal på stranda. Disse tar liten plass og er derfor enkel å ta med seg i sekken eller veska når man skal på jobb eller ut på tur. Jeg har også brukt de når jeg har feiret bursdager eller har hatt behov for litt enkel fingermat. Passer perfekt til det meste med andre ord.

Jeg har brukt speltlomper, men om du heller vil, kan du bruke både potetlomper eller tortillawraps. Det er opp til deg 🙂

Du trenger:

  • 2 lomper
  • 2 skiver kalkunpålegg eller kokt skinke
  • 1/4 avocado
  • Snøfrisk lett (eller annen type smøreost)
  • Grov sennep
  • Spekeskinke
  • Salat
  • Paprika
  • Agurk
  • Rød løk

Snøfrisk lett smøres utover lompen i et passe tykt lag, fordel spekeskinke og grønnsaker. Jeg bruker ca 1 ss salat som er finkuttet, noen skiver agurk og en skive rødløk til én lompe.

Kalkun/kyllingpålegg eller kokt skinke kuttes opp og fordeles utover lompen. Fordel biter av avocado, paprika, løk og salat i midten av lompen. Toppes med ca 1 ts grov sennep som fordeles i en stripe over grønnsakene.

Rull sammen lefsene og del i to for at de skal bli enklere å spise. Server restene av grønnsakene som en salat ved siden av.