12 ukers løpeprogram, nivå 1 og 2

Annonse – inneholder rabattkode, 30% hos Mizuno med koden LarsZ

Kanskje er det OL som er grunnen. Eller det faktum at 3300 mennesker har kastet seg på utfordringen om å gå 1 million skritt på 100 dager, og nå etter halvannen måned begynner å merke at formen og selvtilliten stiger. Jeg har i det minste fått mange henvendelser om tips og råd for å begynne å løpe. Noen vil lære seg å like å jogge, andre skal delta på sitt første løp til sommeren – være seg 5, 10 eller 21 kilometer.

Det er gøy! Og for de det måtte passe for har jeg laget to 12 ukers løpeprogram med ulikt nivå, men tiltenkt folk i startfasen. Har du ca. 30 minutter tilgjengelig 2-3 ganger i uka og et ønske om bedre kondisjon – da er dette for deg. Hvert program er detaljert beskrevet i forordet under programmets overskrift.

Husk at treningsprogrammet er et utgangspunkt, ikke et dokument du må følge slavisk. Lytt til kroppen underveis og legg opp et løp som fungerer i din hverdag. Kanskje kan det kombineres med pendling frem/tilbake til jobb, mens barna er på trening eller lignende. Husk: å løpe/trene tre dager per uke, er en kjempeprestasjon!

Nå gjenstår det bare å bestemme seg, sende programmet til en venn og gjøre seg klar til oppstart i morgen, mandag. Varier gjerne litt hvor øktene blir gjennomfør og utfør programmet sammen med andre. For å gjøre treningen komplett kan du kombinere én eller to av løpedagene med noen enkle styrkeøvelser. Ønsker du ett eller begge program tilsendt i utskriftsvennlig versjon, kommenter JA på Facebook!

Trenger du nye løpesko eller treningsklær? Med rabattkoden LarsZ får du 30% på alt i nettbutikken til Mizuno på www.mizuno.no – shop i vei!

Foto: Frode Ueland

Nivå 1

Programmet passer for deg som ønsker å komme i gang etter en mindre aktiv periode, for deg som vil lære å jogge eller for deg som skal delta på ditt første løp til våren eller sommeren. Programmet går over 12 uker, hvor hver treningsuke inneholder 2 til 3 økter. Hver økt har en varighet på mellom 20 og 40 minutter og det er lagt opp til en gradvis opptrapping fra uke til uke.

Tempo og intensitet
Jogging: Hold en fart som muliggjør prating.
Løping: Hold en fart som gjør deg andpusten, men du skal ikke måtte hive etter pusten.
Tåhev: Stå på en kant eller et trappetrinn. Senk helene ned mot gulvet, gå helt opp på tå. 10-15 repetisjoner, 2 ganger.

Uke 1: Ikke start for hardt!
Dag 1: 25 minutter, rask gange. Bli andpusten, men kunne prate.
Dag 2: 10 min rask gange, 1 min jogg, 2 min gå, 1 min jogg, 2 min gå, osv. Totalt 4×1 min jogg.
Dag 3: Tåhev
Uke 2: Ohlala! Du er i gang
Dag 1: Gå i raskt tempo i 25–30 min.
Dag 2: 10 min rask gange. 5×1 min jogg, 1 min pause mellom hver. 10 min gange.
Dag 3: Gå i raskt tempo i 10 min. Finn en bakke, gå oppover i 2 min, jogg ned – totalt 5 ganger. 10 min rolig gange etterpå.Uke 3: Tøff i trynet, men ikke bli for tøff
Dag 1: Rask gange 10 min, 2×2 min jogg, 1 min gående pause + 2×1 min jogg, 1 min gående pause. Gå 10 min.
Dag 2: Tåhev.
Dag 3: Gå i raskt tempo 10 min. Finn en bakke, gå oppover i 2 min, jogg ned – totalt 6 ganger. 10 min rolig gange etterpå.Uke 4: Nå begynner det å skje ting!
Dag 1: Gå 5 minutter som oppvarming, jogg 3 min, gå 1 min. Totalt cirka 30 minutter.
Dag 2: Rolig gåtur i 40 minutter.
Dag 3: Gå 5 minutter som oppvarming, gogg 4 min, gå 1 min. Totalt ca. 30 minutter.Uke 5: Shit! Vær stolt av deg selv, for nå løper du faktisk 10 minutter sammenhengende.
Dag 1: Gå i raskt tempo 10 min. Finn en bakke, gå oppover i 2 min, jogg ned – totalt 7 ganger. 10 min rolig gange etterpå
Dag 2: Gå 10 min. Jogg 4 min, gå 30 sek, jogg 3 min, gå 30 sek, jogg 2 min, gå 30 sek, jogg 1 min, gå 5 min.
Dag 3: Gå 10 minutter. Jogg 1 min, gå 30 sek, jogg 2 min, gå 30 sek, jogg 3 min, gå 30 sek, jogg 4 min, gå 5 min.

Uke 6: Fy feite, du er rå! Hold deg til programmet.
Dag 1: Jogg 5 min, gå 30 sek i 30 min.
Dag 2: Jogg/gå 10 min. Jogg 4 min, gå 15 sek, jogg 2 min, gå 15 sek, jogg 4 min, gå 15 sek, jogg 2min, gå/jogg 4 min.
Dag 3: Jogg/gå 7 min. Jogg 6 min, gå 15 sek, jogg 5 min, gå 15 sek, 4 min, gå 15 sek, jogg 3 min, gå 15 sek, jogg 2 min, gå 15 sek, jogg 1 min, gå/jogg 5 min.

Uke 7: Oh my – dette er spinnvillt!

Dag 1: Rolig tur, 50 minutter. Avslutt med tåhev.
Dag 2: Jogg 6 minutter, gå 30 sek i til sammen 25 min.
Dag 3: Gå 5 min. Jogg 5 min, gå 30 sek, jogg 4 min, gå 30 sek, jogg 3 min, gå 30 sek, jogg 2 min, gå 30 sek, jogg 1 min, gå 5 min.

Uke 8: Woop Woop! Omtal deg selv som en jogger!
Dag 1: Jogg 7 min, gå 30 sek i til sammen 30 minutter.
Dag 2: Gå 10 min. Jogg 10 min. Gå 10 min.
Dag 3: Gå 10 min. Finn en bakke, gå oppover i 2 min, jogg ned – totalt 9 ganger. 5 min rolig gange etterpå.

Uke 9: YES!! Du løper, jo!
Dag 1: Rolig jogg i 25 min, gå raskt i oppoverbakkene.
Dag 2: Rolig jogg 10 min. Øk farten i 2 min x 4, 2 min pause med gange. Gå/jogg 5 min til slutt.
Dag 3: Rolig jogg i 10 minutt x 3, 2 minutt pause med rolig gange.

Uke 10: Mektig, mektig imponert!
Dag 1: Rolig jogg 10 min. 10 min litt raskere tempo. Rolig jogg 5 min.
Dag 2: Jogg 30 min.
Dag 3: Gå/rolig jogg 10 min, bakkedrag 3 minutter x 6,Uke 11: Se tilbake på det du har gjort og bli forbløffet!
Dag 1: Rolig jogg 30 min.
Dag 2: Rolig jogg 12 min. Løp 2 min x 3, 1 min pause med gange Rolig jogg 10 min.
Dag 3: Rolig jogg 12 min. Løp 3 min, 2 min, 1 min med pauser på 1 min gange. Rolig jogg 10 min.Uke 12: Siste innspurt og påfølgende seiersdans!
Dag 1: Jogg 35 min.
Dag 2: Rolig jogg 15 min. Løp 1 min, 2 min, 3 min, 2 min, 1 min med pauser på 1 min gange. Jogg 10 min.
Dag 3: Rolig jogg 15 min. Løp 2 min x 4, 1,5 min pause med gange. Jogg 10 min.Gratulerer, du er en løper!
En skikkelig feiring bør foretas. Er du fornøyd og tilfredsstilt av formen du har bygget opp, sørg for vedlikeholdstrening av samme type trening som i uke 11 og 12. Ønsker du fortsatt formstigning, gå til nivå 2 – begynne direkte i uke 5.
Foto: Frode Ueland

Nivå 2

Dette er for deg som tidligere har løpt noe, men som over en lenger periode har vært uten trening. Du føler deg kanskje i dårlig form, men vet at det står verre til med andre. Se på innholdet de første ukene, sannsynligvis passer det som et oppstartsprogram for mange. Målet kan være løpeglede, god form eller deltakelse på et løp over 10 kilometer. Programmet tar for seg tre ukentlige treningsøkter, hver økt på mellom 30 og 70 minutter. Begynte du på Nivå 1, passer det fint å gå videre til nivå 2. Begynn i så fall direkte på uke 5.

Tempo og intensitet
Rolig jogg: Muliggjør normal prating.
Jogging: Muliggjør prating, men noe oppstykket og tidvis anstrengt.
Løping: Hold en fart som gjør deg andpusten, men du skal ikke måtte hive etter pusten. Sone 3.
Tåhev: Stå på en kant eller et trappetrinn. Senk helene ned mot gulvet, gå helt opp på tå. 10-15 repetisjoner, 3 ganger.

Uke 1: Da er vi i gang!
Dag 1: Gå 5 minutter som oppvarming, jogg 3 min, gå 1 min. Totalt cirka 30 minutter.
Dag 2: Rolig gåtur i 40 minutter.
Dag 3: Gå 5 minutter som oppvarming, jogg 4 min, gå 1 min. Totalt ca. 30 minutter.

Uke 2: Sykt bra, men ikke overdriv!
Dag 1: Kjapp gange, 50 minutter. Avslutt med tåhev.
Dag 2: Jogg 6 minutter, gå 30 sek i til sammen 25 min.
Dag 3: Gå 5 min. Jogg 5 min, gå 30 sek, jogg 4 min, gå 30 sek, jogg 3 min, gå 30 sek, jogg 2 min, gå 30 sek, jogg 1 min, gå 5 min.

Uke 3: Formen stiger: Smil, du har gjort en god deal!
Dag 1: Rolig jogg 10 min. 10 min litt raskere tempo. Rolig jogg 5 min.
Dag 2: Jogg 30 min.
Dag 3: Gå/rolig jogg 10 min, bakkedrag 3 minutter x 6. Gå/rolig jogg 10 min.

Uke 4: Siste innføringsuke. Heia heia!
Dag 1: Jogg 35 min.
Dag 2: Rolig jogg 15 min. Løp 1 min, 2 min, 3 min, 2 min, 1 min. Pause 1 min. Jogg 10 min.
Dag 3: Rolig jogg 15 min. Løp 2 min x 4, 1,5 min pause med gange. Jogg 10 min.

Uke 5: Merker du forskjell? Fortell!
Dag 1: Jogg 40 min.
Dag 2: Rolig jogg 10 min. Løp 3 min x 4, 2 min pause mellom dragene. Jogg 10 min.
Dag 3: Rolig jogg 10 min. Løp 1 min, 2 min, 3 min, 4, min, 3 min, 2 min, 1 min. Ett min. pause. Jogg 10 min.

Uke 6: Halvveis – hold trykket opp! Ring om motivasjonen daler.
Dag 1: Gå to lyktestolpe, løp tre lyktestolper. Totalt 40 min.
Dag 2: Jogg 50 min.
Dag 3: Rolig jogg 10 min. Løp 3 min x 4. To min. pause mellom dragene. Rolig jogg 10 min.

Uke 7: Nå snakker vi! Du trener etter samme prinsipp som Marit Bjørgen og Petter Nordthug.
Dag 1: Gå én lyktestolpe, løp tre lyktestolper. Totalt 45 min.
Dag 2: Jogg 55 min.
Dag 3: Rolig jogg 10 min. Løp 4 min x 4. To min. pause mellom dragene. Rolig jogg 10 min.

Uke 8: Se deg tilbake; Du har kommet langt!
Dag 1: Gå 2 lyktestolper, løp 4 lyktestolper. Totalt 45 min.
Dag 2: Jogg 60 min.

Dag 3: Rolig jogg 10 min. Løp 6 min x 3. Tre min. pause mellom dragene. Rolig jogg 10 min.

Uke 9: Gi deg selv en skikkelig klapp på skulderen!
Dag 1: Gjør noe helt annet med god samvittighet!
Dag 2: Rolig jogg 65 min.
Dag 3: Rolig jogg 10 min. Løp 6 min x 3. To min. pause mellom dragene. Rolig jogg 10 min.

Uke 10: Tre uker igjen – de tre beste!
Dag 1: Rolig jogg 15 min. Løp 1 min, 2 min, 3 min, 4, min, 5 min, 4 min, 3 min, 2 min, 1 min. Ett min. pause. Jogg 10 min.
Dag 2: Rolig jogg 70 min.
Dag 3: Rolig jogg 10 min. Løp 8 min x 3. Tre min. pause mellom dragene. Rolig jogg 10 min.

Uke 11: Kvalitet i alle ledd. Du er helt rå!
Dag 1: Rolig jogg 10 min. 2 min rask løp x 8. Ett og et halvt minutt pause. Rolig jogg 10 min.
Dag 2: Rolig jogg 75 min.
Dag 3: Rolig jogg 10 min. Løp 10 min x 2. To min. pause mellom dragene. Rolig jogg 10 min.

Uke 12: Finaleuka!
Dag 1: Rolig jogg 10 min. 1 min rask løp x 8. Ett minutt pause. Rolig jogg 10 min.
Dag 2: Psyke opp til dag 3.
Dag 3: Oppvarming. 10 kilometer raskest mulig. Ikke gå ut for hardt!

Lykke til!

Foto: Frode Ueland
 

Uromantisk lystløgner

Det er en uke siden nå. Jeg fikk en telefon fra en journalist i Jærbladet i forbindelse med en sak om Valentines Day. De ønsket noen korte uttalelser rundt hvordan jeg møtte Caroline og om vi feiret alle hjerters dag eller ikke. Ingen grunn til å stille seg til motverge, så jeg svarte utfyllende og engasjert: Kjærlighet er hverdagen, ikke bare Valentines Day!

Men tydeligvis har jeg sagt noe mer. Og det stemmer sikker det, altså!
Slik så i det minste saken ut.

Nå var det ingen store misforståelser eller feilsiteringer å bry seg om, men snakk om å drite på draget. For til tross for tidligere forventningsavklaringer i hjemmet… Hvem tror du satt og ventet på blomster etter å ha lest avisa til morgenkaffen?

Caroline!

Hun fikk i det minste «noe annet», men det var tydeligvis ikke godt nok. Driftig som hun er sendte Caroline melding til journalisten og opplyste om at saken satte ektemannen i et ufortjent godt lys, for hun hadde ikke fått en eneste blomst. Nå skjelver jeg i buksene for at mandagens forside av Jærbladet sier: Lars Zachariassen – uromantisk drittsekk og lystløgner! 

For å si det slik; Noen gikk tidlig fra kontoret i dag for å kjøpe roser til kona!

God helg =)

– Lars Z

 

Gi ut bok!?

Mitt navn er Lars.
Jeg liker relasjoner og mennesker.
Jeg liker fysisk helse. Psykisk helse.
Og jeg liker å skrive om det.

Det er jo derfor jeg gjør det. Skriver, altså! Min egen blogg. Relativt ofte snakker jeg om det også. Holder foredrag om de tingene jeg mener er viktigst i livet. Neste ut er foredraget Helårsvaner du vil trives med, i Sandnes 1. mars. Trykk her, så snakkes vi om ikke lenge.

Ordene betyr likevel mest. Kraften de kan ha om de settes sammen riktig, måten de kan påvirke på og følelsene de kan skape. Å skrive denne bloggen og uttrykke seg daglig om ting jeg virkelig brenner for; det kjennes så godt! Kjennes så riktig! Når jeg i tillegg vet at det finnes mottakere som setter pris på ordene mine, og at de fører med seg handling – da merker jeg det ekstra godt. Det betyr noe! Sånn helt på ekte.

Jeg smiler nå. I dag ble jeg nemlig spurt om jeg kunne tenke meg å gi ut bok! Av et forlag. DET ER GØY!

Jeg må tenke litt, for jeg har mange baller i lufta. Smigret, glad – og egentlig ganske stolt.

Hadde du lest den?

 

Jeg – din dårlige samvittighet!

For noen dager siden hørte jeg en bekjent av meg, Helene Lerbrekk, holde foredrag. Spesielt én ting kjente jeg meg igjen i…

To ganger den siste tiden har jeg nemlig blitt fortalt at jeg er grunnen til andre mennesker sin dårlige samvittighet. Senest var det en god kamerat, som mente at hver gang jeg tok meg en løpetur så fikk han dårligere selvfølelse. At jeg løp gjorde meg til flink, og at han ved å ikke løpe ble tilsvarende dårlig. Spesielt om han spiste Grandiosa mens jeg var ute med høy puls… Det er egentlig ganske synd, at jeg har denne makten over samvittigheten og selvfølelsen hans.

Men verst av alt, han har delvis den samme makten over meg. For jeg kan noen ganger få litt dårlig samvittighet av å se hans alltid ryddige hjem, velfriserte hage og rene bil. Det er ikke helt sjeldent jeg tenker at jeg skulle ønske jeg også kunne ha bygget en grillhytte eller alltid ha alt på stell i garasjen.

Fakta er at både kameraten min, jeg og du, kun har 24 timer i døgnet. Og at vi kun har ett liv. Med dette tilgjengelig må vi prioritere selv hva som er viktigst, hva vi ønsker å bruke tiden på og hva som gjør oss lykkeligst. Egentlig er det drita fint at ikke alle prioriterer det samme; for da hadde jeg kommet enda lenger ned på resultatlistene, det hadde blitt kø i joggeløypene og alle biler ville vært like blankpolerte slik at ingen skilte seg ut. For ikke å nevne samtalene; de hadde blitt kjedelige! Vi hadde jo ikke hatt noe å snakke om, nye ting å interessere oss i eller lære.

Du velger din vei, jeg velger min – viktigst er at begge har det godt. Å sammenligne oss med hverandre og bruke tid på dårlig samvittighet slutter vi med, så kan vi heller glede oss over den andres løpsform eller nyvaska hus.

Alle mennesker har godt av å bevege seg, altså – men du trenger ikke gjøre det i like stor grad, eller på mitt vis.

Med 24 timer tilgjengelig, hva prioriterer du? Et lite tips er å ikke bite over for mye, da går du kjapt på veggen – selvopplevd og ikke å anbefale 🙂

 

Flau. Jeg beklager!

Jeg har kost meg 100 ganger mer enn jeg trodde var mulig! Og cirka 1000 ganger mer enn jeg forventet. Kickoff og kjendiser – kun gøy, fra første til seiste sekund. Det kjenner jeg på kroppen i dag…

Gårsdagens første halvdel bestod av undervisning, foredrag og workshop. Mer enn nyttig for en litt traust Jærbu uten kjennskap til alle mulighetene de ulike sosiale mediene gir. Med økt kunnskap og mengder med ny motivasjon, ser jeg frem til å prøve litt nye småting – det er gøy! Etterhvert ble det aktiviteter, konkurranser, mat og fest – alt på X Meeting Point Norway.

Men, denne helga har først og fremst vært kjekk på grunn av alle menneskene jeg har møtt. Og makan, folk kan jammen meg være fine! Jeg har møtt en gjeng åpne, rause og vennligsinnede mennesker som klemmer, ler og er lite høytidelige. Som også har vist stor interesse for meg. Nettopp derfor er jeg flau! Over egne tanker, holdninger og forutinntatthet. Uten at jeg egentlig vet hvorfor, hadde jeg noen forventinger om hvordan «disse bloggerne» skulle være. Hvordan de ville oppføre seg, hvordan de ville snakke og hvor selvopptatte de er… Ikke bare hadde jeg satt mange mennesker i samme bås, uten å kjenne dem, uten grunnlag til å dømme – men jeg hadde også gitt dem egenskaper de ikke har.

Det er så teit! Så stygt!
Og jeg beklager, sånn virkelig!

For det skal jeg si deg. Alle mine tanker om bloggere ble gjort til skamme. TIL SKAMME!
Mange gode samtaler, ellevill dans – flikkflakker ble det også, nok champagne og nachspiel. Virkelig gøy å bli kjent med nye folk! Også er det godt å møte andre i samme situasjon som forstår og deler utfordringer, gleder og annet.

Borte bra, hjemme best.
Mulig morgendagens morsdagen kom brått på meg…

God lørdagskveld!

– Lars Z

Magnus Midtbø – verdens beste klatrer og Geeohsnap – verdens beste Snapchatter. Også meg, verdens beste på blå dress i sort selskap. Foto: Gunnar Kopperud
Foto: Gunnar Kopperud
Foto: Gunnar Kopperud

Et lite bildedryss av de jeg ble best kjent med!

Gleder meg til foredrag sammen i april, Cathrine! Foto: Gunnar Kopperud
Romkamerat og moroklump – det blir ikke siste festlighet sammen, Superpapsen. Foto: Gunnar Kopperud
Fantastiske Bianca Simonsen i GjørEnForskjell. Foto: Gunnar Kopperud
Foto: Gunnar Kopperud
 

Bli klar for OsloFiffen!

/Annonse – Eikhi og Nikita/

I går forsøkte jeg å gjøre flere ting på 24 timer enn det som skal være mulig. Så ble det også bare med forsøket…

Men starten, den var god. Barnehagelevering, to møter, kontraktskriving, et blogginnlegg om myke boxere og 4 mailer – alt før klokka slo 10.00. På det tidspunktet har jeg alltid dagens første korte pause.

Svinser innom verdens beste regnskapsfører for en liten tallprat, men samtaletemaet endret seg kjapt. Plutselig var kick-off og helgas fest med fiffen i hovedstaden mer interessant. Hun lurer på hva jeg skal ha på meg.

– Jeg aner ikke! Må fikse meg en dress i løpet av dagen…

 

Hun sier jeg bør klippe meg, også. At håret er for langt rundt ørene og i nakken. Jeg er 100% enig, men tenker ikke det er nødvendig. Neste møte er klokka 11.00, det er 55 minutter til. Kanskje jeg rekker å klippe meg og fikse dress på den tiden? Det er forsøket verdt!

På Nikita på Bryne tar de alltid i mot meg med åpne armer. Være seg om det er alt for lenge siden jeg har klipt meg, håret er fett og fullt av flass.

– Hvor mye rekker du å få gjort med dette kråkereiret på 15 minutter?

 

Det viser seg å være en del! Jeg ønsker god helg og løper ut døren… Hun roper etter meg: Hils Caroline Berg Eriksen!

Etter å ha spurt dere fantastiske lesere om hjelp til penklær fikk jeg MANGE tips og råd. Cirka 70% mente at Eikhi var plassen å gå – så da går jeg der. De skjønner med en gang at jeg er ute i dårlig tid.

– Hvor fort må det gå, og hva anledning skal du dresses opp til? Det er tydelig at de har hatt flere kunder som meg. Dårlig tid, dårlig planlagt, og lite peiling.
Må være tilbake på kontoret til 11.00, det gir oss 25 minutter. Skal til Oslo på noe kickoff-greier. I invitasjonen står det kle deg pent; dress eller smoking!

 

Eksperten lurer på om det skal være svært eller blått. Jeg faller med ett for en blå, og sier at blått er sikkert fint. Selv med god trening fra skiftesonen i X antall triatlon, kan jeg ikke skifte klær fort nok. Alt må prøves; fasongen skal sitte, armlengde, benlengde, slimfit, osv.

Etter 15 minutter står jeg og beundrer meg som en høvding i speilet! Rett og slett imponert over hva de har klart å få til med dette utgangspunktet.

– Vi tar den! Og den sløyfa, de skoene og beltet.

 

Vel tilbake på kontoret er jeg superhappy. Sender skrytebilde til kona og får dette i retur.

Synes det var skrevet med vel liten skrift nederst, der…

Ved nøyere lesing viser det seg selvsagt at hun har rett. Som vanlig. Er det mulig!? Jeg har kjøpt min første skikkelige dress, svidd av mangfoldige tusen og så er fargen feil! HAHA…

Nå er jeg i Oslo og skal møte resten av gjengen. Bussen frakter oss til et eller annet sted, med ulike aktiviteter, mat og fest. Spent!
Om det viser seg at jeg faktisk får lov å delta, når dressen er feil farge…

God fredag!

 

Dette liker hun minst med meg!

/Annonse – Tufte Wear/

Her om dagen gjorde vi noe veldig dumt. Ja, kanskje det teiteste en kan finne på i et parforhold. Og det var hun som startet…

– Hva liker du egentlig minst med meg?
– Hæ?
– Hvis du kunne endre noe ved meg, hva skulle det ha vært?

Argh… Hvorfor gjør hun det!? Jeg skjønner det bare ikke. Her digger jeg 99,7% av dama, så vil hun sette fokus på de 0,3% prosentene som tidvis irriterer meg. Og jeg vet jo, at uansett hva jeg sier, så blir denne minimale prosentandelen blåst opp og mangedoblet.

Tankene går raskt. Jeg har to alternativer:

  1. Den ærlige varianten: Du overreagerer av og til! Også hater jeg når du tror at jeg er sur, uten at jeg egentlig er sur. For da blir jeg sur, også får du rett.
  2. Den koselige kveldsredderen: Du setter alle andre foran deg selv! Du er for snill, for god, gjør for mye hjemme. Prioriter deg selv i helga, dra med jentene på noe – så kan jeg og gutta boys kose oss her hjemme alene.

Jeg velger alternativ 2. Hun kjøper den, og det er jo egentlig sant. Pulsen begynner å senke seg, jeg er fornøyd. Tenker jeg vet hva jeg driver med, at forhold og dialog er noe jeg kan. Så kommer det…

– Lurer du ikke på hva jeg liker minst med deg?

NEI! Æsj… Så det var egentlig der hun ville! Få meg til å si noe om henne, slik at hun fikk sjansen til å fortelle hva hun irriterer seg over ved meg. Utspekulert!

– Egentlig ikke, men fortell da hvis du absolutt må…

 

Det er tydelig at dette er noe hun har tenkt på lenge. Hun er forberedt, har nærmest øvd inn en tirade. Det handler om nakenhet, offentlighet og boxere. Det fremgår at hun kan leve med at jeg sprader rundt i bare undertøyet, også når vi har gjester eller naboen står i døra, men boxershortsene er i hennes øyemål oppbrukt.

– De er ekle, Lars! Stygge, utvaska, hullete og illeluktende. Ikke sexy, nesten uten funksjon og SKIKKELIG EKLE!

Jeg tar det med knusende ro. Det er ikke første gangen vi har boxerpraten, og jeg kan stolt konstatere at hun gradvis har redusert kravene. Dog henger jeg meg opp i det hun sier om funksjon. For de fungerer jo!

– Nei, Lars! De fungerer IKKE! Ballene dine faller jo ut hele tiden! Det er IKKE sexy! Hva om de faller ut når vi har besøk? Dessuten er det null strikk igjen, så de sitter ikke rundt livet ditt men henger langt ned på rumpa. Akkurat slik svigerfar sprader rundt. Andre liker kanskje rumpesprekk, men…

Nabolaget er velkjent med undertegnedes uformelle bekledning. Det har blitt en snakkis, men jeg føler meg både akseptert og inkludert etter at vi flyttet til ny gate. Her er nærmeste nabo innom for å hente sukker til bollebaking.
Hull!

Greit. Det er en realitet at hull og tyngdekraften har gjort sitt til at det er mer enn kirkeklokkene som kimer på Bryne, og direkte behagelig er det jo ikke. Men vet du hvor steike dyrt det er med boxere, eller? Sist jeg kjøpte, i 2012, mener jeg det kostet 199 kroner per stykk. Siden den gang har prisene garantert økt.

– Når du var på var i New York og shoppet undertøy til meg på Victoria Secret. Hvor mye brukte du da? Synes du jeg er sexy i det nye undertøyet?
– 3500 kroner! Sexy? JAA! Verdt hver krone…

 

Jeg liker ikke å bruke penger på meg selv, så jeg sjekker på nettet. Googler Verdens beste boxer. Tufte. Har alltid digga Olaf Tufte. Ringer han, hyggelig fyr. Nå skal vi bli bedre kjent, erobre verden sammen. Og jeg, ja – jeg har fått meg 12 nye boxere og en smørblid kone, i tillegg til økt tillit til Google; for disse boxerne er nettopp verdens beste!

Se hele utvalget eller bestill i nettbutikken her.

Takk, Olaf!
Vi snakkes igjen om ikke lenge 🙂

Vinneren av konkurransen og årsforbruk på magiske Tufteboxere: Lasse Wallin

 

Lars Z

Kult at selveste Olaf Tufte faktisk tar telefonen når du ringer. Ikke la han på med det første heller 🙂
Happy wife – happy life! Så håper jeg det blir en stund til hun spør meg igjen, om det er noe jeg misliker eller ønsker å endre ved henne.
For bestilling og fullt utvalg, trykk her.
 

Bytt fokus eller bytt yrke!

I dag er jeg irritert!
Ikke fordi jeg har sovet lite eller kranglet med kona…
Dette er langt verre.

For fuck it, vet du hva som er i ferd med å skje? I en verden hvor alle er sin egen lykkes smed, hvor alle kan bli sitt eget firma og ytre seg til almenheten gjennom sosiale media – så rettes fokus bort fra mottakeren og mot avsenderen. Det er ikke så viktig hva som blir sagt eller hva som blir gjort, det viktige er at det er jeg som sier det og jeg som gjør det. I et helseperspektiv og for pasienter er det ikke bare dystert, men skummelt.

Jeg opplever altså at pasienten ikke lenger er viktigst. Ei heller hva som blir formidlet og hvilken hjelp en gir, men hvem som hjelper. Mange fronter seg selv, ikke saken. Fronter seg selv, ikke formålet. Og fronter seg selv, ikke pasienten. Og når det er mange nok som ønsker å fronte seg selv – ja, da skriker samtlige enda høyere i kampen om å bli hørt. Eller enda viktigere; bli sett.

Pasienten, PT-kunden og til mottakeren er den store taperen.

I søken etter å bli sett frykter jeg også at mange formidler informasjon som er satt helt på spissen, så lenge det engasjerer. Tidvis sitter jeg med en følelse av at det er viktigere at informasjonen som blir formidlet ut gir likes, kommentarer og delinger enn at den er basert på evidensbasert forskning.  Absolutt alle historier skal ha WOW-effekt… Men livet er ikke bare WOW.

Helsa, pasienten og formålet – det er her, og bare her fokuset må ligge!
Og det må i større grad skrives om hverdagen.
Om vanlige historier.
Om vanlige folk.

Bytt fokus eller bytt yrke!

– Lars Z

Foto: Frode Ueland
 

Diagnose

/Inneholder annonse – Mizuno/

Tror jeg var seks år gammel første gang jeg ble lagt inn på sykehus med astmaanfall. Jeg husker ikke så mye av det, annet enn bamsen jeg fikk og at det ble fortært sjokolade på en vanlig ukedag. Men så var det ikke bare familien som kom med gaver. Av sykehuset fikk jeg blant annet diagnosene astma, allergi og dårlig tålmodighet.

Siden har jeg slitt med alle. Tatt medisiner hver dag, morgen og kveld. Vært spesielt plaget om høsten og vinteren. Den dårlige tålmodigheten har vist seg gjeldene hele året. Ubehandlet viser den seg som både personlig styrke og svakhet. Men nå skulle dette handle om astma…

Jeg opplever ikke at astmaen begrenser meg i stor grad eller reduserer livskvaliteten, ei heller at den frarøvet meg barndommen. Det er en kjensgjerning at jeg glemmer alt negativt, så de stadige astmaanfallene ser jeg mer på noe som fremhevet meg og gjorde meg spesiell enn noe negativt. Det største problemet var kanskje ikke astmaen i seg selv, men sett i sammenheng med min andre diagnose; dårlig tålmodighet – ja, så kunne det tidvis bli problemer.

Ikke tid til å varme opp = astma! Gå ut knallhardt = astma! Vise seg frem for jentene første fem minuttene av gymtimen = astma!

Jeg gjorde det senest i går. Det er så deilig å være skikkelig tilbake i trening igjen, skulle bare ønske drømmeformen var her i for lenge siden. Så når roen senket seg i huset rett over klokken åtte i går hoppet jeg på sykkelen for 7 runder i Tubakken – kanskje verdens bratteste bakke. En kompis var allerede i gang, så jeg droppet oppvarming og hev meg med. Det var helt rått! Jeg presset meg til det ytterste.

Og i dag våknet jeg med luftveisinfeksjon! Jeg burde sett den komme…

Lett og tenke at jeg er teit! Og jeg er kanskje enig. Men denne vinteren har jeg funnet et nytt produkt som har resultert i langt mindre luftveisproblematikk og antibiotikabruk. Det er faktisk utrolig deilig å slippe å bli syk hele tiden, bare fordi jeg trener i kald luft! Og enten du har astma eller ei, så er faktisk dette fornuftige tips å ta med seg hva gjelder vintertrening for å unngå skader og sørge for kontinuitet og fremgang:

1. God oppvarming i forkant av kraftanstrengelser.
2. Reduser intensiteten.
3. Hold deg varm, også på føttene.
4. Bruk hals over munnen.

Tips nummer to er kanskje viktigst for allmenheten. For meg står nummer 4 frem som en soleklar vinner. Etter at jeg endelig fant en tykk nok hals, som også sitter behagelig over nese og munn, har jeg redusert antall luftveisinfeksjoner med godt over halvparten. Det betyr flere økter, mindre frustrasjon og bedre helse. Luften blir varmet opp og fuktet, nøyaktig på samme vis som ulike masker eller annet utstyr jeg aldri har klart å bli helt fortrolig med.

Her er den. Du får 30% på halsen og alt annet i nettbutikken til Mizuno ved bruk av rabattkoden LarsZ.

Helga har blitt brukt til langt mer enn løping og sykling. Fytti katta så herlig med sol og klart vær! Tror til og med vannkoppene har trivdes utendørs…

Et annet supertips: Kjøttkaker på bål ruler! Kjapt varme, smaker godt, enkelt for kidsa å løpe rundt med / spise.
 

Løpe fra kaoset

En god kompis av meg, Ole, skrev for litt tid tilbake et blogginnlegg om hvordan løpingen ble hans psykolog i forbindelse med et samlivsbrudd. At når det ble stille i huset og de virkelig tunge tankene kom, var det eneste som fungerte å løpe. Langt. Tårer, snørr og kort pust – mye kan løsne på det viset. Jeg kjente meg umiddelbart igjen…

Ikke nødvendigvis i stillheten, men det å bruke løping som psykolog. For det er nettopp det jeg gjør. Jeg løper når det bikker over – løper praktisk talt fra kaos! Og da mener jeg ikke hverdagskaoset, for det er hos oss til enhver tid komplett. Jeg tenker på dager som i går, og slik dagen i dag trolig vil bli. Hvor barna er syke, nattesøvnen minimal og motstandskraften lav. På et eller annet tidspunkt får alle fnatt av å være inne, uansett hvor kreative vi prøver å være. Og når dette skjer; når alle begynner å gå i tottene på hverandre, nagge, gråte, bite og slå – da er tiden inne!

Frem med løpevogna. Én eller to av apekattene oppi, masse klær på, regntrekk for å beskytte er helt nødvendig, det samme er kosedyr og smukk. Sette den ene foten foran den andre. Med ett blir det ro. Jeg trekker pusten ned i magen, lager et høyt sukk når jeg puster ut. Ser naturen rundt meg, kjenner sola varme i ansiktet – det er lenge siden.

Jo høyere intensitet, jo bedre kjennes det. Det har bygget seg opp noe innvendig, nå får det endelig komme ut. Mens jeg etterhvert ser verden med nye øyne og evner å tenke at det kunne vært langt verre, hører jeg vogna snorke. Jeg stopper opp, ser ut over Frøylandsvatnet som er delvis dekket av is, fem svaner svømmer på rekke, sivet danser i sola – og jeg, jeg lever.

Vissheten om at barna sover så lenge vogna holdes i bevegelse gjør at løpeøkta blir lang. Og når jeg kommer hjem møtes jeg av et smil; Dette trengte du, Lars! 

To store glass med vann og en kjapp dusj senere er jeg klar for alle verdens utfordringer. Tankene har gjort en 360 graders vending. Under middagen sier jeg at om jeg bare trener hardt og lenge nok, trenger jeg egentlig ikke sove på natten! Caroline ler, sier jeg er teit. Så får vi se om jeg er like høy i hatten om vannkoppene og omgangssyken får has på meg…

– Lars Z