Tåfisproblem!

Dette kan kanskje klassifiseres som en bagatell. Men tåfis er ikke bare bare…

Sommer og sol. Varmt og godt. Dagen var kommet for utforsking og store sprell. Så jeg kledde meg opp i en åletrang shorts uten muligheter for verken behagelig bevegelsesmønster eller normalt blodomløp. Skrittlengden ble halvert, LilleLars fikk pusteproblemer og ny sitteteknikk måtte etableres for å få 90 grader i hofta – men komplimenter har jeg fått. Og når sant skal sies kan jeg leve med ubehagelighet i kortere perioder, men tåfisen skulle jeg gjerne vært foruten.

For med sexy shorts følger det større problemer enn kroppslig misnøye. Noen mente at tiden kanskje var inne for å bytte joggesko med noe mer normalt og sommerlig. Vi ser alle verden gjennom ulike briller, for meg er nemlig joggesko definisjonen på både normalt og sommerlig. Men la gå, jeg skulle gi dette makkverket jeg kjøpte i 07 en ny sjanse. Hvite Converse, en sko uten demping og pustehull. Det viste seg at sokkevalg også er av betydning, men det ble meg ikke bekjent før det var for sent. Tydeligvis er svarte sokker i hvite sko helt feil, enda verre blir det om de synlig stikker opp av skoen.

Jeg stopper på et tidspunkt for å sjekke eget speilbilde i et butikkvindu, og når sant skal sies så dagens outfit brukbar ut. En kjekk ung mann, altså. Etter tre timer uten høyt aktivitetsnivå begynte jeg likevel å skjønne hvor dette bar. Klamt og svett betyr for undertegnede bare én ting!

Nylig leste jeg at de beste fotballspillerne får nye sko til hver kamp. Først tenkte jeg at dette var bruk-og-kast-mentalitet av verste sort, men så gikk det opp for meg. Messi og Ronaldo sliter også med tåfis! Det kjennes godt å ikke kjenne seg alene med tabubelagt temaer. Sitter du der ute og sliter med det samme har jeg opprettet en Facebookgruppe: For oss med tåfis – likemannsarbeid viser god effekt, så her er det bare å melde seg inn.

Med alarmerende tanker og stinkbomber i skoene satt jeg meg ned i møtelokalet. Vi var 3 personer og 10 illeluktende tær. Humor som forsvarsmekanisme ble valgt som tiltak, og du verden som vi lo! Den ene historien ble erstattet av den andre og problemløsning, hygiene og skosnakk erstattet alle andre punkt på agendaen. Viser seg at damer også kan stinke!

Nå skal luftes tærne på terrassen i påvente av spillkveld…

Hvite Converse, størrelse 41 selges til høystbydende. Og for den som undrer seg over liten skostørrelse: Du vet hva de sier om menn med små føtter?

Små sko!

– Lars Z

 

Lojalitet til besvær…

For en dag!
Å være våryr er heftige saker, men sommeryrheten jeg har kjent på i dag må trumfe all verdens narkotikum. Som om ikke der er nok har tilværelsen blitt krydret med spenning fra gode kamerater som har kjempet som helter under Ironman i Haugesund. Det hadde vært gøy å krysset mållinja i Sildabyen etter 10 timer med høy puls, men her og nå kjenner jeg meg så komplett at det ville vært direkte ufint å be om mer.

Mens jeg venter på at sommeridyllen skal fortsette ut over kvelden og natta med min utkårede kom jeg på en person jeg jobbet med for en stund tilbake. Toppleder i en større bedrift, med et ønske om å gjøre betydelige endringer som skulle påvirke bedriften direkte, men indirekte også hans personlige hverdagsliv. Han hadde en jobb og tittel som innebar stort press, mye stress og miljøet han hadde skapt var tydelig prestasjonsorientert. Når vi kom i kontakt var han langt nede og forklarte det selv med at han ble dratt i alle retninger og til enhver tid ikke følte han presterte som ønsket på noen av livets arenaer. Dårlig samvittighet, rett og slett.

Jeg spurte om han var lojal og hva begrepet lojalitet egentlig var for han.

Jeg er lojal. Veldig lojal! Jeg gjør det som trengs, når det trengs. Jeg sluntrer ikke unna, bretter opp ermene og bytter ikke jobb uansett hva andre måtte friste med! Jeg har over 20 timer overtid i snitt per uke, det er et tydelig tegn på min lojalitet til bedriften.

– Er du lojal overfor deg selv?

Da begynte han å tenke. Det viste seg ganske fort at han ikke var lojal mot seg selv. At han ikke var lojal mot egne verdier, ønsker og behov. Denne lederens lojalitet overfor bedriften, gikk direkte på akkord med lojaliteten over for seg selv. For de 20 timene med overtid skulle gjerne, basert på hans verdier, også ha blitt brukt med familie, venner, på trening og i senga. Selv ville han ikke være en person som lot familien måtte spise middag uten ham, eller la kona måtte stå for alt stell i huset – mens hans lojalitet overfor bedriften resulterte i nettopp dette.

Han var heller ikke alltid lojal mot normer, regler og lovverk, fordi hans lojalitet til bedriftens kunder stod høyere i hans lojalitetshierarki.

I dag er jeg rett frem lykkelig! Og grunnen er nettopp fordi lojaliteten min, til alt og alle, er fordelt og plassert slik jeg ønsker det. Det endrer seg nærmest fra dag til dag, men uten et bevisst forhold til lojalitet og egne ønsker for hvem en ønsker å være, vil det også være tilfeldig om en selv bidrar til å plassere seg på et godt sted å være.

PS. Lederen gjorde flere tiltak i bedriften, vi gjennomførte individuelle samtaler med alle ansatte og hadde flere gruppeoppgaver. Lojalitet stod høyt på agendaen, to nye personer ble ansatt og kulturen endret seg over tid til å bli en bedrift bygget opp av dyktige mennesker, ikke maskiner.

Bali var bra, men ingenting er friskere enn et skikkelig sjøbad langs Jærkyrsten.

– Lars Z

 

Tror jeg har blitt svindlet!

Jeg tror aldri jeg har vært dummere enn jeg var i dag! Jeg skjemmes, egentlig… Og nå er jeg livredd for at jeg i dette øyeblikk blir svindlet. Har et lite håp om at det hele er krisemaksimering, men hvem vet.

Jeg var akkurat ferdig med et 4 timer langt møte som omhandlet en betydelig endringsprosess i en bedrift. Godt fornøyd, muligens litt høy på meg selv og sliten i hodet. Så ringte telefonen. På skjermen stod det «Unavailable». Som evig optimist trodde jeg nok en gang det var en telefon fra Norsk Tipping med gratulasjoner og millionoverrekkelse, til tross for at jeg ikke tipper eller spiller lotto. Personen i andre enden presenterte seg med navn. På engelsk.

Varselbjellene slo ikke inn. Det kunne tross alt være han hadde noe gunstig å tilby!

– Have I reached Mr. Lars Zachariassen?
– Yes! (Mister Lars Zachariassen, det hørtes jo ganske fint ut)
– I’m calling you..
– I’ve got 1 minute! Where are you calling from and what is your agenda?
– I’m calling from a consulting firm based in Singapore, are you managing your company by your own?
– Yes.
– We want to help you with out with that. How much is your monthly billing to customers?

Det går opp for meg at dette er shady business og at jeg er en erkedust!! Legger på. Husker jeg har lest noe om svindlere som klipper sammen lydfiler slik de senere kan bruke dette som verbalt, bindene samtykke. Åpner Google og søker på: Ringer ja svindel, 361 000 treff. DRITT DRITT DRITT!!

Utdrag fra artikkel følger:
Når den oppringte personen så svarer «ja», har bedragerne fått din stemmesignatur. Denne kan brukes til å redigere sammen en falsk muntlig kontrakt med deg, opplyser FCC i en pressemelding.

Ifølge Independent utgir svindlerne seg for å ringe fra organisasjoner eller bedrifter som virker troverdige, og som tilbyr relevante tjenester for kunden. 

Jeg som alltid pleier å ha kontroll og være i forkant av slike ting. Som lukter lunta og er forsiktig! Det hører med til historien at jeg får en del telefoner fra utlandet fra ulikt hold, men ønske om samarbeid eller produktplassering. Først var jeg litt i villrede, kunne det virkelig stemme at dette var et svindelforsøk?

Sjekket umiddelbart telefonloggen for å se om det fantes muligheter for å spore innringeren. Til mitt store sjokk var det ingen nummer i samtaleloggen. Det var ingenting på telefonen min som kunne vise til at en telefonsamtale hadde funnet sted. Åpnet Messenger, skrev til en kompis med god peiling og spurte:

– Kan jeg ha blitt svindlet?
– Svarte du noen gang ja eller yes?
– Jepp!
– Da finnes det en mulighet for at du er blitt svindlet, ja!

ARGH!! Hva gjør jeg nå!?

Har skrevet ned hele hendelsesforløpet og tatt screenshot av telefonloggen for best mulig å klare gjenfortelle opplevelsen dersom det skulle bli nødvendig. Men bør jeg kontakte banken, politiet eller andre? Kan de ha hacket seg frem til personnummer, kartopplysninger eller annet?

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette. Men kanskje finnes det noen der ute med en lignende opplevelse eller kunnskap på området. Om ikke annet kan du ta lærdom av min dumskap!

 

Drastisk avgjørelse…

Været er alt for fint til å sitte inne i dag, så da ble det tur med middag og kveldsmat ute. Selv om årets sommerferie er unnagjort, både håper og tror jeg tiden som kommer byr på mange opplevelser for store og små. Om så på betydelig lavere budsjett og med naturen som lekeplass… En annerledes sommer blir det i det minste, for i går tok vi en drastisk avgjørelse!

– Krangler dere mer nå, fjerner vi hele TVen!

Og slik ble det. For har vi først presentert en sanksjon/konsekvens, må det handles deretter. Så nå lever vi i et hjem uten TV. Etter en liten kamp med de små var det greit, og effekten var umiddelbar. Morgenen i dag bydde på mindre syting, mindre krangling, mer lek og ro. Rett og slett koseligere! De tar mer initiativ til selvstendig lek og underholder hverandre… Spent på hvordan fortsettelsen blir.

Det har aldri vært et stort problem, og antall timer foran TV-apparat har trolig vært under landsgjennomsnittet. Og for all del, de små skal ikke måtte vokse opp uten TV. Men for en periode tror jeg det gjør både dem og familien godt. Lære å sette pris på, lære å kunne samhandle om ett program, ikke gå bananas når det skrus av og ikke mase om hva som skal på skjermen etter kveldsmaten. Men langt viktigere; være mer sammen, mer kreativ, mer tilstede, bedre samtaler og mer tid.

For ikke å snakke om å lære seg andre måter å finne ro på enn foran skjermen. Puslespill, lego, perling, lese bok, prat med mamsen og papsen om hvordan dagen har vært… Eksemplene er mange. Med fulle dager i barnehagen er ettermiddagen kort, da er det verdifullt å bruke tiden mest og best mulig før klokka slår syv og søvnen tar dem.

I skrivende stund er vi på vei til en nabo for hygge. Det ryktes om at fotball-VM skal stå på i bakgrunnen 😉

God tirsdagskveld!

– Lars Z

 

Ikke gjør det!

En liten erkjennelse og et tydelig tips!

IKKE løp maraton om du har feber. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om trening og sykdom: Når er det greit å gjennomføre en treningsøkt, når bør intensiteten reduseres og når bør du holde deg borte fra aktivitet som gir kroppen økt påkjenning. Jeg valgte altså å ikke lytte til egne erfaringer og råd, men løpe 42,2 kilometer i dårlig vær. Det er 9 dager siden, og kroppen er fortsatt nedkjørt. Antibiotika, feber og drit…

I lunsjen i dag ble jeg spurt om jeg var sadomasochist eller hva som egentlig var greia. Så ille er det vel ikke, men jeg trives godt på knivseggen og liker å få kjørt meg. Men altså, rent treningsmessig ser jeg lysere på livet enn på lenge! For endelig har jakten begynt på nye løp og utfordringer. Jeg har lyst å sykle igjen, svømme ute igjen, se pulsutvikling og komme et hakk videre. Omtrent som jeg har sett lyset!

Faktisk ante jeg ikke hva som skulle til for å knekke gåta etter Norseman, men nå gikk det altså av seg selv. Og jammen var det på tide! 10 måneder har gått… Så nå må jeg bare bli frisk igjen, slik jeg kan komme meg ut på eventyr 🙂 Har lest om disse mirakelpredikantene på VG. Kanskje det er veien å gå? For om de kan helbrede kreft og AIDS over telefon, er det vel bare en quickfix som skal til på dette legemet.

Hva smerte angår; På tide å ta ut av oppvaskmaskinen og brette undertøy og sokker… Kan mirakelpredikantene hjelpe meg med det begynner til og med jeg å tro på dem, og betaler gladelig 14 kroner i minuttet.

God mandagskveld!

– Lars Z

Gleder meg ellevilt til mer av dette! Må bare fikse meg en ny sykkel…
 

Individualistene knekker oss!

Den siste uka har jeg vært syk, sett fotball-VM, vært i tett dialog med en Tippeliga-klubb og deltatt i en ansettelsesprosess for en spennende bedrift. Jeg vet ikke om det er feberen, men plutselig ser jeg tydelige likhetstrekk mellom sykdom hos familiefedre, fotball og ansettelsesprosesser.

Det startet da jeg satt i «brakka» hos denne fotballklubben og diskuterte et kommende prosjekt. Selv er det 14 år siden jeg avsluttet min fotballkarriere. I ettertid har det blitt med en sjelden løkkekamp med gutta og tidvis ballunderholdning på TV. Nå begynner interessen altså å ta seg opp, om det så nødvendigvis ikke handler om resultatene. Kan det medføre riktighet at fotballen og samfunnet som sådan, har endret seg de siste 20 årene? At individualistene er i ferd med å ta over?

Jeg undrer meg rett og slett over om mange setter seg selv og egne interesser over fellesskapet? Tidligere var i det minste min opplevelse at det viktigste i fotballen var å vinne med laget og sammen kjempe om gode resultater og fremgang. Alle dro i samme retning, alle ressurser til de 11 på banen ble utnyttet i størst mulig grad for å sørge for at helheten ble så god som mulig. I dag kan det virke som at det eksisterer flere personlige enn felles mål innad i en spillergruppe. Hvor det kanskje er viktigere for Sondre å komme seg til Premier League enn at han vil gjøre resten av gruppa gode. At Sigve vil bli den yngste profilen i klubben med personlige sponsorer og at Ragnhild skal komme på landslaget overskygger interessen for lagets beste.

Media fokuserer oftere og oftere på enkeltspillere og enkeltprestasjoner, mens laget i stadig mindre grad omtales som en enhet. Med sosiale medier ligger også forholdene tilrette for å bygge opp under egosentrismen… Christiano Ronaldo har mer enn dobbelt så mange følgere på Instagram som Real Madrid, klubben hans. Betyr det at han er dobbel så viktig? Det er ingen tvil om at mannen er dyktig, men ingen vinner fotballkamper alene.

På fotballbanen er det 11 spillere. Omtrent like mange som de fleste mellomstore bedrifter i landet. Og som overgangsmarkedet i fotball forekommer det også utskiftninger og nyansettelser i bedriftsmarkedet. Hva er egentlig det viktigste når nye personer skal ansettes? Utdannelse, erfaring, sosiale ferdigheter? Helt klart en kombinasjon, og trolig er variasjonen som følge av stillingen som skal tilsettes.

Jeg vet i det minste, at dersom jeg skulle ansatt flere i min bedrift, skulle det vært noen som gjorde meg bedre. Som hadde mer kunnskap enn meg, utfylte meg og bidro. En som kjente eierskap og hadde en genuint ønske om videre fremgang, flere mål, flere seiere, cupgull og VM-deltakelse. For oss, for hen og for meg. Jeg ville ikke ansatt en person med eneste ønske om personlig vekst, CV-fyll og anerkjennelse fra andre. Selvsagt er ikke dette svart hvitt, og det ene trenger ikke utelukker det andre.

Men ingen stjerner skinner lysere enn dem som også kastes glans på av andre.

Og sist men ikke minst, mens snuen renner og antibiotikaen gjør jobben. En familie fungerer ikke om den enes behov alltid er større enn, og skal tilfredsstilles i større grad, enn den andres.

Falle sammen, reise seg sammen, vinne sammen! I denne heimen går vi for VM-gull. I 2058.

– Lars Z

For den observante leser vil jeg avkrefte at blå negler ikke er et symptom, men skyldes en ivrig sønn og neglelakk.
 

Tynn og sexy på 1 2 3!

Udokumenterte snarveier til tynn midje, god form og et liv uten smerter.
Store lovnader – få eller ingen forskningsartikler.
Det er over alt!

Usikkerhet og negative tanker om eget vesen og utseende utnyttes. Med det som kan gi betydelige konsekvenser for enkeltindivid. Det provoserer meg!

Jeg skjønner at mange som har opplevd suksess og opplevd endring kan ønske dette for andre. Men det er ikke greit, heller ikke lov, å selge gråstein som gull. Det er en betydelig og viktig forskjell på egne erfaringer og evidensbasert forskning. Toppet med fullt kroppsfokus, skremselspropaganda og uetiske, urealistiske lovnader blir totalen ikke oppbyggende, men direkte ødeleggende for dem som velger å ta i mot. Eller kjøper, mener jeg.

Være seg å få sommerkroppen på 6 uker, bli strandklar på enkel diett, spise deg slank på 28 dager eller gå ned 15 kilo på 2 måneder som Lillian fra Hønefoss. Det loves ofte raske resultater og minimalt med egeninnsats. Det har jo funket for meg, så da fungerer det for deg også!

Realiteten er en helt annen. Endring krever betydelig egeninnsats og vil innebære en eller annen form for ubehag. Dersom det gikk av seg selv og var like enkelt som formidlet  i eksemplene over, ville samtlige sett like ut og verden ikke opplevd utfordringene forbundet med sykelig overvekt og inaktivitet. Mye som markedsføres, spesielt på Facebook og i andre sosiale medier, har ikke forskning å lene seg på. Det er ofte da individuelle eksempler presenteres gjennom før- og etterbilder eller solskinnshistorier om stor effekt.

Fra mitt perspektiv handler det om fysisk og psykisk helse. Hele mennesket. Over tid. Raske positive endringer vil ofte føre med seg like store, eller større, nedturer. Både fysisk og psykisk. Det er gøy å gå ned 15 kilo, men kjedelig å gå opp 17 i etterkant. Ikke bare er det kjedelig, men kan gå på motivasjonen løs for senere tiltak i samme gate. Å søke mange snarveier kan på sikt medføre stor oppgitthet og umulighetsfølelser, lav selvtillit og selvbilde.

Kropp er for mange blitt en måleenhet, som enkelt kan kobles mot prestasjon, vellykkethet og livskvalitet. Ikke minst kan det enkelt sammenlignes med andre, brukes for kategorisering og som samtaletema. Glorifisering og forherligelse av overvekt er en uting. Men det skal være mulig, og bør legges tilrette for, å kunne trives i egen kropp selv om den er stor. Med det som utgangspunkt vil det være betydelige lettere å ta tak i egen livsførsel og gjøre de endringene som oppleves viktige og riktige.

Kanskje er det mulig å flytte fokus og endre måleenhet? Bort fra kropp, vekt og centimetere. Ikke så mye hvordan den ser ut, men hva den er i stand til å gjøre. Hvordan vi faktisk har det i livet.

For det handler om deg.
Ditt liv.

Du må finne din vei. Det som fungerer i din livsituasjon. Sørg bare for å være kritisk til fristelser og snarveier – bruk tid. Legg stein på sein og anerkjenn de små endringene. De utgjør en langt større forskjell enn du skulle tro. På sikt danner de livet du ønsker i dag.

Søk mestringsopplevelser, ikke anerkjennelse.
Søk livet, ikke skyggesiden.

Sommeren er like om hjørnet. Selv med strandliv og lite klær – det er viktigere å ha det fint i livet, enn å lide seg til drømmekropp i juli og puste lettet ut i september. Helårskropp nevnes av noen som ideal, men fortsatt står kroppen i fokus. For meg klinger det bedre å være hverdagsmenneske.

Det er tross alt resultatet av drakreftene i hverdagen som fører deg dit du vil!

– Lars Z

 

Maraton på ødelagt maskineri

Reklame – Mizuno

Det var vondt, hardt og utmattende. Jeg skalv, hadde kramper og gråt flere ganger. Og jeg var helt nøtt til å gå, flere ganger. Midnight Sun Marathon ble min største nedtur og min største opptur. Det er jeg glad for!

Jeg forsøker, i idretten som ellers i livet, og ikke tilrettelegge med dårlige unnskyldninger for å skape lettvinte utveier. Realiteten i forkant av løpet var rett og slett verre enn tidligere formidlet. Lett feber og en vondt kropp, venstre lilletå fortsatt et åpent sår. Jeg ville nok frarådet andre fra å løpe, slik mange frarådet meg. Mizuno satte delvis ned foten, og valget om deltakelse falt først minutter før start.

En prat med en legekompis, telefonkontakt med de hjemme og heftig monolog. For jeg vil ikke fremme et syn eller verdier som sier at alt skal gjennomføres til enhver pris. Det er forskjell på tøft, kult og dumskap. Er de negative konsekvensene større enn den totale gevinsten, da er dumskap eneste merkelapp tilgjengelig.

Konsekvensene rent fysisk er relativt betydelige her jeg sitter med en begredelig allmentilstand. Men gevinsten, den psykiske gevinsten, er helt enorm! Opplevelsen, mestringaspektet og betydningen i et livsperspektiv vil være med meg i all fremtid.

Det var vondt fra start. Fra 15 kilometer var det som om kroppen skrudde seg av. Farten minimal, pulsen høy og ingen muligheter eller ønsker om pushe. Det var rett og slett ikke mulig å gjøre noe annerledes, kroppen hadde nok med å bekjempe sykdom og smerter. Beina tunge som bly, men naturen fin som fy! Helt magisk!

Det ble snakket om vind over 20 meter i sekundet, tidvis regn og trolsk stemning. Vilt, vakkert og vått. Men høye, snødekkede fjelltopper som badet i et lys jeg aldri før har sett maken til. Mitt på natten!

Når kroppen prioriterte blodomløpet bort fra føttene krampet det seg til. Lår, legger, tær. Av en eller annen grunn liker jeg litt motstand. Og smerte. Det kjennes godt og vondt på samme tid. Og det oppleves ekstra stas og være ute der, sammen med 6000 andre fra 74 nasjoner, i det som oppleves som en kamp om å være eller ikke være.

Publikum heier, medløpere heier, jeg heier. På meg selv og andre. Jeg blir kjent med Martin fra Nederland, som også har 3 små barn, som også nylig har startet sitt eget selskap, som også har det vondt. Vi deler det beste og det verste fra alle arenaer – neste år skal vi møtes igjen. Om ikke i Tromsø, så et annet sted i verden med et strekke på 42,2 kilometer.

De siste 11 kilometerne er i brutal motvind. Sånn skikkelig motvind, altså. Jeg er så nummen at det egentlig ikke gjør vondt lenger, smiler og hakker tenner om hverandre. 31 kilometer er tilbakelagt, hvordan kan jeg ikke smile. Kun 7 kilometer til øl og fine folk. 4 nå! Therese og Mette som jeg har hatt med meg på reisen er allerede ferdig dusjet, fått heder som medaljører og trolig funnet seg tilrette på en varm bar. Det er fascinerende hvordan det går an å løpe så fort og være så ekte, flotte og fine på samme tid.

2 kilometer igjen. Jeg bestemmer meg for at dette startnummeret skal henges opp på veggen på kontoret, slik jeg kan se litt ekstra på det hver gang jeg møter motgang. For motgangen kommer, på jobb, på hjemmebane og i livet. Men da skal jeg søren meg også sørge for å holde meg på beina. Bruke de få resursene jeg har til å holde meg oppreist, med blikket vendt fremover. Ett skritt om gangen.

Kramper går over. Vonde tær leges. Formen blir god igjen. Det handler ikke om å unngå å falle, men om å alltid reise seg opp igjen. Når jeg krysser mållinjen langt over midnatt er det dette jeg sitter igjen med. At jeg falt og falt og falt, men reiste meg tilsvarende mange ganger opp igjen.

Jeg aner ikke tiden, men opplevelsen kjenner jeg inderlig!

Tusen takk for en fantastisk helg, kjære Therese og Mette! For samtalene, lærdommen og latterkulene. For motivasjonen og ærligheten. Det blir ikke siste gang vi møtes. Takk til Mizuno for muligheten, oppriktigheten og de alltid gode stundene. For ikke å nevne produktene! Midnight Sun Maraton har sjarm, sjel og rammene til å skape minner for livet. Mitt favorittmaraton så langt – uten tvil! Vi kommer tilbake hele familien, for hytte-til-hyttetur og villmarksopplevelser. For nordlys eller midnattssol.

Klokken 03.30 gikk jeg i dusjen. Når jeg våknet klokka 07.53 var jeg varm igjen.

– Lars Z

Mitt livs beste dusj!
Mette må ha med seg kyss fra alle løp. Så da fikk hun flest av dem, Therese en pallplass og jeg beholdt imaget som junior.
Damene i førersetet, altså…
 

Håper å fullføre!

Reklame – Mizuno

Jeg kom til Tromsø med forkjølelse, en vond lilletå og mange negative tanker. Åtte grader og regn – enda et maraton ødelagt av uhell kun dager i forkant…

Det var liksom nå jeg skulle reise kjerringa. Endelig grave skikkelig dypt i kjelleren igjen og ta ut mitt ytterste. Det luktet ny pers og motivasjonsboost lang vei. Jeg måtte ut og gå en tur. Klarne hodet.

Været skiftet etterhvert om. Regn ble til sol. Og Tromsø, det er mektige saker. Fjelltopper, sjø og båthus. Vandret langs seilbåter og tenkte at jeg kunne trivdes på en slik. Det enkle liv på sjøen. Kom i snakk med en svenske som satt i en seilbåt. Han trodde åpenbart jeg var utenlandsk, for det gikk på engelsk. Han tippet jeg var spanjol eller italiener. Jeg sa; You got it right! I’m from Italy. Aner ikke hvorfor, men plutselig het jeg Riccardo.

Svensken utpekte seg ikke som noen lokkemann. Dermed takket jeg umiddelbart ja til omvisning på båten, men hoppet over tilbudet om sterke drikkevarer. Han hadde brukt 69 dager på reisen til Tromsø. Viste ivrig frem bilder og forkynte hele tiden; Young people stress when they instead should live! Han kunne nemlig tilbakelagt distansen fra Sverige til Tromsø på halvparten av tiden, men mente at han hadde da også gått glipp av 50% av opplevelsen.

Riccardo kom seg etterhvert av båten med en tanke om at det kanskje går an å gjennomføre verdens nordligste maraton, om bare farten er lav nok. Lenger tid – flere opplevelser. Jeg kan i det minste gi det et realt forsøk, uten fokus på tidsbruk. Blir smertene for store, får jeg prøve å være fornuftig nok til å bryte. Kjenner jeg meg selv rett er det nok her den største utfordringen ligger!

Motivasjonsboosten er likevel på vei! Det er noe spesielt med å hente ut startnummer, sjekke løypetraseen og prate med andre deltakere. Og når jeg ser nye steder tenker jeg hver gang at jeg burde reist mer. Kombinert det med et maraton og slå to fluer i én smekk! Selvsagt med hele flokken med på reisen. Kanskje er Caroline også klar for en maratonutfordring? 🙂

I morgen tidlig skal jeg snøre på meg løpeskoene og se hvor vondt det egentlig er å løpe/gå! Om så løsningen er å starte i sandaler skal jeg med, for hvem takker nei til løpsfest med over 70 nasjonaliteter representert, midnattsol og en kald pils etter 42,2 kilometer?

God fredagskveld!

– Lars Z

Forhåpentligvis fungerer disse føttene, spesielt den venstre, bedre enn forventet i morgen…
Lysten er i det minste utrolig stor. Og følelsen av å gjennomføre, den er helt magisk!
 

Ferieparadisets skjulte sider…

Reklame – TufteWear

Siste kveld på Bali.
Det har vært tre fantastiske uker.
Men alt på Bali er ikke så fint som bildene vil ha det til…

Vi er en relativt miljøbevisst familie. Ikke ekstreme, for vi har tross alt valgt å fly til Bali fremfor en 3 uker lang sykkelferie i Norge. Men vi er bevisste på eget avtrykk og arven vi fører videre. Som barn av miljøforkjempere og aksjonister som har ropt «La elva leve!», har jeg fått mye inn med morsmelken. Tog fremfor fly, årer fremfor motor, ikke kaste mat, kildesortering med stor K, slukke lyset, fylle oppvaskmaskinen til randen…lista er lang. Jeg provoseres av utsagn som det nytter ikke for enkelmennesker å redde kloden – det handler om å være sitt ansvar bevisst! Og vilje.

Det første barna påpekte da vi kom til Bali var ikke varmen, alle scooterne eller behovet for iskrem, men at noen hadde kastet søppel i veikanten. Jo mer vi fikk se av øya, jo flere spørsmål kom. For elvene er overfylte av søppelposer og annet avfall, noen av de mest turistsentrerte strendene ligner nærmest søppelfyllinger og sjøen likeså. Det er tidligere blitt erklært søppelkrise på Bali, med opprydningsarbeid i stor stil fra myndighetenes side. Dog er problemet fortsatt stort, og mye skylles opp fra havet.

Det er utfordrende å forklare ord som søppelhåndtering, internasjonal samhandling, kunnskap og bevissthet. Enklere er det for små skapninger å forstå at det vil være mer plast enn fisk i havet innen 2050. Spesielt ved bildebruk av sjødyr med magen full av plast.

For det handler ikke om at strender, veikanter og havet skal være innbydende for turister. Det handler om livet i sjøen, om enorme næringskjeder, miljøet og kloden i sin helhet. På eget initiativ har gutta boys derfor hatt et ønske om plukke søppel. Og slik har det blitt, flere dager…

I dag brukte vi 20 minutter. Plukket søppel i veikanten like ved villaen hvor vi bor over en strekning på cirka 50 meter. Her er resultatet!

Jeg skriver dette blogginnlegget på eget initiativ, men sammen med TufteWear. De har vist seg å være mer miljøbevisste enn jeg våget å håpe på, hvor ikke bare produksjon og materiale i produktene er så grønne som mulig, men også hele organisasjonen og utøvelsen er seriøst i sitt standpunkt. Kult at de faktisk er med på å gjøre en forskjell, foran og bak salg og markedsføring.  For de som ønsker seg et Tufteplagg får du 25% ved bruk av koden LarsZwww.tuftewear.no

Bruk hodet, vi har bare en klode!

– Lars Z, og Blekkulf