Når statlige trenings- og kostholdsråd blir ekstreme

Det finnes statlige råd hva gjelder trening og kosthold. Likevel anbefaler jeg ofte overvektige pasienter å spise frossenpizza, drikke cola og trene lite. Spesielt om de er veldig motiverte. 
Det er fordi jeg tidvis opplever de fleste trenings- og kostholdsråd alt for ekstreme. Og fordi jeg ønsker at folk skal lykkes.

Det høres nødvendigvis ikke ut som et konsept å bli rik av; lav puls og høyt kaloriinntak – din vei til et sunnere liv! Men det er det altså, gitt at pulsen tidligere var enda lavere og kaloriinntaket høyere. Alt handler om ståsted. Utgangspunkt. Dersom du går fra fullstendig inaktivitet til én treningsøkt eller tur per uke – ja, så er det en endring til det bedre. Det er alle enige om.

Slik må vi også tørre å forholde oss til kosthold. Har du spist to poser chips og drukket 3 liter cola daglig, så er det en kjempeprestasjon å endre til én pose chips og 2 liter cola. I praksis opplever jeg at kosthold er sort/hvitt. Enten/eller. Bare sunt, eller bare usunt – hvor førstnevnte er bra og sistnevnte dårlig. Hos oss er det i det minste en salig blanding.

Den mest begåtte feilen i oppstartsfasen, er å gå ut for hardt. Uten tvil! Varige endringer bygges av mange små endringer over tid. For å utføre disse mindre endringene trengs motivasjon, og motivasjonen kan drepes av de klassiske trenings- og kostholdsrådene. For ikke å nevne de «perfekte» «forbildene» i magasiner og sosiale medier. Avstanden mellom der du er og rådene/»forbildene» blir for stor. Det igjen, kjennes demotiverende. Det blir vanskelig å anerkjenne egen innsats – vanskelig å se egen fremgang, når du er milevis unna det som «egentlig er bra«.

Det er enkelt å si at du ikke skal sammenligne deg med andre. Dog kan jeg ikke la være. Nøkkelen kan for mange ligge i å se fremgang. Tydeliggjøre det gjennom enkle målinger – notere det ned. Hele tiden sørge for progresjon på de områdene en ønsker bedring. Stoppe opp, heve hodet, se tilbake på hvor du var i starten og peile ut ny kurs.

Mange små delmål = mange små mestringsopplevelser. Gradvis, gradvis, gradvis. Og vær forbanna stolt av den minste endring! Vi snakker store prestasjoner, selv om det ikke alltid kjennes slik.

Oppfordring: Slett alle profiler du følger på sosiale medier som du stadig har et håp om skal motivere deg, men som du i praksis vet at gjør det stikk motsatte. Inkluderer det min, synd for meg – dette handler tross alt om deg!

 

Redd for ulver

I går spurte jeg: Hvordan ville du brukt makten, dersom du kunne påvirke 40 000 mennesker daglig?

Jeg fikk svar! Slikt lærte jeg noe nytt. Utrolig fint hvordan det i utgangspunktet er i møte mellom mennesker man lærer. Og at det sjelden handler om studiepoeng eller akademisk kunnskap, men om levde liv.

«Om jeg hadde hatt en mulighet til å påvirke, så ville jeg ha formidlet at alt er mulig; Vi alle kan hvis vi virkelig vil og tørr!» For mange opplever det nok slik Ingvar Hovland skriver i «Ulv!»

Verden e fodle av ulva,
av grevling og fjesing og bjørn.
Og blir du ‘kje togen av purken,
så tas du av rev eller ørn.
Det yre av gaupe i verden;
i hage, i hei og bag hau.
det vrimle av fara på ferden
fø den som e fydde som sau.

Ja, verden e fodle av ulva.
Di stå bag kvært hjørna, på lur,
og hive seg øve kvær nordmann
som våge seg ud på en tur.
Det yre av gaupe i verden;
frå Bosnia og Vietnam.
det vrimle av fara på ferden
fø den som e absolutt lam.

Ved tanken på å leve ut planer, mål og drømmer oppleves verden full av ulver. Terskelen er stor, det er skummelt å gå i gang. Spesielt om du skiller deg ut. For ingen vil bli spist av blodtørste ulver. Men om du ikke gjør deg til sau, vil ulven, gaupen og bjørnen bli til heiagjeng og imponerte, målløse tilskuere.

Slutt å vær sau! Slutt å vær lam!

Foto: Morten Sivertsen
Foto: Morten Sivertsen

I kveld kommer det et saftig innlegg om hvordan jeg som fagperson anbefaler chips, pizza og cola for et sunnere kosthold. Samt en oppfordring til boikott av treningsprofiler på sosiale medier.

Stay tuned!

 

Makt

Jeg sliter aldri med å sove når jeg først legger meg. Det tar maks 30 sekunder fra jeg sier; «Jeg elsker deg», til jeg snorker. Heldig slik. Så er det nok også en bekreftelse på at jeg har mange baller i lufta. Men dersom jeg våkner om natta, da kan jeg bli liggende å tenke. Som natt til i dag. Først finne en smokk og ta på dyne, deretter tenke.
Tenke på at jeg faktisk har makt. Mye makt! På et eller annet vis har jeg fått muligheten til å påvirke over 40 000 mennesker, hver dag. Det er en unik mulighet til å utgjøre en forskjell. Og jeg har store planer om å utnytte det til det fulle. Blant annet gjennom å:
– Ufarliggjøre og senke terskler.
– Motivere og inspirere til fysisk aktivitet og trening.
– Normalisere og harselere med vanlige hverdagslivet.
– Dele glede og latter.
– Fremme fornuftige verdier og den trauste/eksepsjonelle kjærligheten.
– Beholde og/eller øke makten.

Her om dagen var det ekstra gøy med makt, eller; la oss kalle det påvirkningskraft. Det kom nemlig en melding fra en dame som ønsket å melde seg på et triatlon, men som ikke våget i frykt for å komme sist og gjøre en dårlig figur. Litt snakk og 3 minutter senere var hun påmeldt sprintkonkurransen under BryneTri.

Det er så fint! Så sinnsykt gøy! Tenk bare på hvor store ringvirkningene faktisk kan være, for hun, og kanskje menneskene rundt henne. For ikke å nevne mestringsfølelsen hun kan oppleve 🙂
Hvordan ville du brukt din makt, om du kunne påvirke 40 000 mennesker daglig?
Og du, jeg spør faktisk fordi jeg lurer. Kanskje kan du hjelpe meg på nye og bedre tanker.
Jeg kjenner det på meg; på sikt skal denne bloggen bli sinnsykt bra!
God lørdag!
 

Hjemmebesøk av jordmor

I vår kommune kommer jordmor hjem på barselvisitt i etterkant av fødsel. Det synes jeg godt om! Det er her mor, barn og resten av familien kjenner seg trygge, og jordmor får sett dem i sitt rette element. Rolig, trygt og godt. Lettere med ammehjelp og alt som er. Det gir selvsagt også muligheter for å avdekke røde flagg og tidlig kunne iverksette hjelpende tiltak dersom det skulle være nødvendig. Viktig.

Det eneste som ikke er utelukkende positivt med en slik ordning er presset folk kan sette på seg selv, i håp om å vise frem et fint, trygt og hormonisk/harmonisk hjem. Også må det selvsagt være skinnende rent. Ja, for om huset ikke er rent og ryddig, må det bety at barnet får en dårlig oppvekst. Barnevernet neste! Det var i det minste slik jeg tenkte, at hun tenkte, da jeg fikk beskjed om å rydde huset. 
Det lå verken strødd med kniver, sakser eller fyrstikker på gulvet. Ei heller etsende syrer eller skumle batterier blant barnelekene. Men jammen viste det seg å være på høy tid med en storrengjøring; for se hva jeg fant stående i bokhylla!
Og ikke nok med det; dette gjemte seg oppå kjøleskapet!
Jeg vet ikke hvor ofte Barnevernet blir kontaktet på bakgrunn av pepperkakehus i februar, men kan skaffe skriftlig dokumentasjon på at jordmoren satte pris på pepperkakene! Spesielt de med NonStop og seigmenn. Valgte finurlig ut de med mest fyll per kvadratcentimeter. Kaffe fikk hun også. 
Når jeg nå har tatt i mot et barn som den største selvfølge og i tillegg ser frynsegodene av å være kommunal jordmor, skal du neimen ikke se bort ifra et fremtidig karriereskifte. 
Jordfar til tjeneste!
 

Motivasjonssnacks

Jeg skrev litt om motivasjon i går; nå fortsetter det! For ting som er viktigere enn penger fortjener oppmerksomhet.

Du er allerede godt kjent med at vi har to former for motivasjons; indre og ytre. Indre motivasjon kjennetegnes ved at en driver aktiviteten for aktivitetens egendel. Altså fordi det er gøy. Jeg trives med å male, derfor maler jeg.
Ytre motivasjon derimot, kjennetegnes ved at en driver en aktivitet etter press utenfra. Vi ønsker å oppnå en form for belønning eller unngå en form for straff.

Foto: ?

Mange omtaler ytre motivasjon som noe skummelt. Farlige greie. Det er feil! Ytre motivasjon er helt gull, så lenge du vet hva det er og hvordan det brukes.

Hva skjer når vi kjøper nye joggesko? Jo, vi får en boost og går eller løper mer! Motivasjonseffekten joggeskoene gir, og varigheten på denne, varierer fra person til person. Jeg tror mange kjenner seg igjen i en effekt på 2-3 uker. Deretter er du tilbake til normalen. Går eller løper like mange/få turer som du alltid har gjort. For å holde aktivitetsnivået på et ønskelig nivå må du derfor kjøpe deg nye joggesko. Denne gang må du til og med kjøpe dyrere/finere joggesko for å oppnå samme effekten. Og verst av alt, boosten har kortere varighet enn sist!

Med andre ord: For å holde motivasjonen på et gitt nivå som fører til ønsket aktivitetsnivå, må du kjøpe dyrere og dyrere sko, oftere og oftere. I løpet av relativt kort tid må du kjøpe sko annenhver dag. Pris per dag; 2500 kroner.

Foto: Morten Sivertsen 

Slik vil det også være med sykler, treningsklær, vekt og tilbakemeldinger.

Du har begynt å trene og liker å fortelle om det på Facebook eller Strava. Det er gøy med tilbakemeldinger. Kjenner deg flink og stolt, det blir lagt merke til. Etter hver treningsøkt er det knyttet en hvis spenning til antall likes og kommentarer, i det minste i underbevisstheten. For å sikre flere tilbakemeldinger må treningsøktene være lenger, hardere og komme oftere – det funker en stund. Men så stagnerer likertrykkene. Det blir færre. Også på tilbakemeldinger i det virkelige livet. Hva skjer da med aktivitetsnivået?

Nøyaktig som gårsdagens historie om vektreduksjon og snøballkasting!

Ytre motivasjon er en igangsetter! Det gjør at du starter, kommer i gang med en aktivitet. Deretter må målet alltid være å gjøre den ytre motivasjonen om til indre. De nye skoene får deg opp av sofaen slik at du kommer deg ut på tur, deretter må du lære å like turen. Det går nødvendigvis ikke av seg selv…

Så er det jo slik at trening og fysisk aktivitet faktisk kan utføres uten at den indre motivasjonen renner over. Mer om det i innlegget; «Ikke all bæsj stinker!«

God fredag!

Foto: Morten Sivertsen 


 

Innholdsrikt og spennende år

2017 – året hvor jeg skulle gå fra vanlig mosjonist til supermosjonist! Jeg skulle trene mer og bedre. Være mer effektiv og ta knallharde beslutninger. Tilrettelegge, planlegge og gjennomføre. Utstyret så tidseffektivt, lett og aerodynamisk som mulig. Bli forbanna hard i nøtta; trene mer enn alle andre i samme situasjon og fremdeles vinne VM tilstedeværelse og pappalek. Knuse mine egne forventninger under Norseman!

Om vi noen gang blir kjent vil du lære at jeg aldri, i det minste uhyre sjelden, kommer med unnskyldninger! Grunnen til at 2017 ikke blir som planlagt handler altså ikke om unnskyldinger, men rett og slett at det finnes viktigere ting i livet. Misforstå meg rett; jeg skal ikke slutte å trene! Tids- og prestasjonsmål opprettholdes langt på vei, selv om treningsregimet blir mer normalt.

Der treningsplanen sa 12-17 timers treningsuker, skal nærmere halvparten av disse brukes til andre ting. Hvorfor?

– Jeg ble fullstendig betatt av vårt tredje barn. Han legger seg ikke kl. 19.00 som de andre.
– Jeg ble nyforelska i kona, som har hatt vel mange alenekvelder.
– Vi kjøpte nytt hus på tirsdag!

Meglertrynet til en nær kompis! Nå skal du få vise at du akn selge hus 😉

Med andre ord har 2017 bare blitt enda mer spennende! Nå gjenstår det bare å se om det er mulig å smøre megler og håndtverkere med sportsmat og treningsutstyr… Mine handyman-evner er ikke direkte velutviklede.

For slik er det med planer og mål, de må kunne endres. Med alternative planer i baklomma blir det ofte mer smidig.

 

Mål, motivasjon og vektreduksjon

Ingen mål – ingen tiltak. Ingen tiltak – ingen endring. Å utarbeide gode mål er vanskelig. Langt vanskeligere enn de fleste tror. Hadde bare målene vært gode nok, betydningsfulle nok, ville trolig varigheten og den totale intensiteten på endringsarbeidet økt. Flere ville beveget seg i riktig retning – og holdt seg der!
Vi snakker altså om selve kjernen i alt folkehelse- og endringsarbeid. Enten du skal vinne OL eller ønsker å gå ned i vekt. Om du skal begynne å spise mer fisk eller slutte å røye. Gjør et solid arbeid med målene dine!

Eksempel: Kvinne eller mann, 50 år, lett overvektig, ønsker å komme ned i det som de selv omtaler som trivselsvekta.
Mål: Gå ned 10 kilo og komme inn i bunaden til 17. mai.
Tiltak: Trene og legge om kostholdet.
Kontroll: Registrere vekt hver 14. dag.

For å forstå hva som skjer med motivasjonen og i hodet til vedkommende, skal jeg fortelle en historie.

Det er midtvinters på Jæren. Snø har ingen sett de siste 5 årene. Likevel er optimismen stor; akebrett, ski og staver ligger under alles juletre. Værmeldingen sjekkes hyppig og misunnelsen til øst- og nordlendingen er stor. Så skjer det i starten av februar. Snøen laver ned! Barna går helt bananas. Butikkhyllene er plutselig tomme for appelsiner, kakao og Kvikk Lunsj. Lek, kos, kalde tær og snue – paradis.

Så blir klokka 18.00 og de minste barna må inn. De litt eldre blir værende igjen ute. Den beryktede Kåsengjengen rotter seg sammen. Det resulterer i snøballkrig og snø i trusa på flere, før sjefen foreslår at de skal gå å kaste snøballer på vinduet til han sure mannen i Kåsenveien. Han som alltid har alle lysene av, er sint og har en skummel hund. Gjengen grugleder seg, er så spente at de holder på å sprekke. Krame, harde snøballer. En, to, tre! 




Inne i huset bor en helt vanlig mann. Han har et anstrengt forhold til høyt strømforbruk, ellers er han som meg og deg. Eller; han elsker Farmen! Og akkurat i dag er det finale, i KjendisFarmen. Han har gledet seg i ukesvis. Til og med kjøpt inn Cola og popcorn. Setter seg i godstolen, beina på puffen, fjernsynet på. Pang. PANG! PANG!!!

Han blir forbannet. Småunger som kaster snøballer på vinduet. Det klikker! Han løper til utgangsdøra, åpner den og skriker: SLUTT MED DET DER!!!

Og hva tror du skjer? Ganske riktig; kjeftingen er som å kaste bensin på bålet. Kåsengjengen kaster snøballer som aldri før. Hele kvelden.

Dagen etterpå er de tilbake. Begynner å kaste, litt hardere denne gangen. Mannen i huset drar opp døra, er rød i toppen, trekker pusten og sier: Neimen, hei! Er dere tilbake? Så bra! Jeg beklager at jeg ble så sinna i går, det var ikke meningen. Utrolig flinke dere er på å kaste snøballer. Spiller dere håndball, kanskje? Tror faktisk ikke jeg har sett noen kaste så bra tidligere. Vet dere hva? Jeg synes dere fortjener penger for dette her! Se, 50 kroner hver fordi dere er så flinke å kaste snøballer. Vær så god! Håper dere kommer tilbake i morgen.

Det gjør de. Selvsagt gjør de det. Hvem ønsker ikke å tjene penger på å kaste snøballer? Det samme gjentar seg. De får masse skryt. Jeg tror dere er blitt enda flinkere bare siden i går. Veldig, veldig bra jobba! Dessverre har jeg ikke så mye penger. I dag skal dere få 40 kroner hver, fordi dere er så flinke til å kaste snøballer.

Og slik fortsetter det. Den åttende dagen, som for øvrig er nye rekord hva gjelder hvitkledd landskap på Jæren, skjer følgende. Barna kaster snøballer, dog ikke like energisk og engasjert som tidligere dager. Mannen i huset kommer ut når han hører at det smeller på vinduet. Fantastisk! Der var dere jo igjen. Og helt seriøst, dere blir bare flinkere og flinkere. Ja, jeg hører stor forskjell på styrken i kastene – landslaget i håndball neste. Jeg har sagt at jeg ikke har så mye penger, beklager det. I dag skal dere få 5 kroner, fordi dere er så flinke å kaste snøballer.
Da sier en av ungene: Vi gidder ikke kaste snøballer for bare 5 kroner. Pøh! Så går de av sted…

Hva skjedde?
Barna ville kaste snøballer og lage rabalder. Den sparsommelige Farmenentusiasten sørget på finurlig vis for at motivasjonen ble endret fra indre til ytre. Deretter fjernet han gradvis den ytre motivasjonen. Til slutt var den ytre motivasjonen ikke stor nok til å opprettholde adferden.

Tilbake til eksempelet. Til den personen som ville gå ned i vekt, spise sunnere og trene mer, følge med på vekten hver andre uke.
Etter to uker: YES!! Tre kilo ned! Fytti så bra!
Fire uker: Woop woop!! 2,5 kilo ned! Det er jo knallbra! Yes, det virker dette her!
Åtte uker: 1,5 kilo ned. Det er jo bra det også! Ned er ned!
Tolv uker: 0,5 kilo ned. HÆ!? Hva skjer nå? Jeg jobber jo knallhardt og så er dette resultatet. Nei, det gidder jeg faktisk ikke!



I prinsippet to like historier. Dersom målene hadde handlet om andre ting enn 10 kilos vektreduksjon og riktig bunadsfasong, kunne enden på visa vært helt annerledes. Kanskje hadde det blitt et eventyr med lykkelig slutt?

Jeg tror ikke vi klarer å opprettholde endringsarbeid, eller trening om du vil, over tid – med mindre det berører de virkelig betydningsfulle verdiene i livet! Så hvorfor vil du gjøre en endring? Hva skal til for at du har det godt i livet? Hva gjør deg virkelig, virkelig glad? Livsførselen du har i dag, setter det noen begrensninger for deg? Er det noe du skulle ønske du gjorde mer av?


Ofte handler det om å ha fysiske forutsetninger og overskudd til å delta i aktiviteter og sosialt lag. Eksempelvis lek med barn eller barnabarn, være med venner eller drive med lystbetonte hobbyer. Ha styrke til å kunne hjelpe et sykt familiemedlem eller gå på den faste fjellturen med venninnegjengen i påsken.  

Hilsen Fysioterapeuten
 

Egg og brystvorter

Jeg kjenner ikke Ida Fladen, men tipper vi hadde hatt det fint i hverandres selskap. Denne gang var det hun jeg ramlet over på jakt etter blogginspirasjon. For jeg skjuler det ikke; i bloggverden, som på idrettsarenaen, tar jeg etter de beste for selv å komme meg ut av sumpen.

Hun kledde ironisk nok av seg i kampen mot kroppshysteriet, mens jeg har en baktanke om å normalisere og ufarliggjøre halvstekt plomme. Dagens ungdom skal liksom ha dem stekt på begge sider for enhver pris! Ellers liker jeg jo kropp. Alle kropper. Og all uhøytidelighet. Men det Ida Fladen ikke vet, er at de stekte eggene også har praktiske funksjoner her i huset…
Foto: Agnete Brun
Halvlunka egg lindrer nemlig såre ammebrystvorter og motvirker brystbetennelse! Og kaste mat, det driver vi ikke på med i dette huset.
 

Rydde ut av treningsbagen

Du kommer hjem fra hytta, en helgetur eller trening. Kanskje har du vært på ferie? Bagen, sekken eller kofferten er full. Det meste er skitten, noe er rent. Kanskje er det til og med vått. Tenker at når du kommer hjem skal du være flink denne gangen, rydde ut og få ting på plass. Om alt går etter planen setter du på en vask. Det var også min plan!

Kom hjem fra sykehuset, skulle rydde ut av den lille kofferten. Det er jo slik trebarnspappaer skal gjøre. Ha orden på ting. 

Vel, slik ble det ikke… Jeg vet ærlig talt ikke hva som skjedde. Må ha kommet en annen tanke inn i hodet i det jeg gikk inn døra. Kofferten ble plassert i gangen, 3 dager senere flyttet opp i trappa mellom 2. og 3. etasje. Der ble den stående til jeg fikk en kraftsalve om nyttelast; Ligger det noe i trappa tar du det med neste gang du skal opp, okay!? Ordene var kanskje ikke en kraftsalve i seg selv, men blikket og kroppsspråket var ikke å ta feil av.
Kofferten kom omsider opp på soverommet. Det var her jeg skulle skille mellom skitne og rene klær. Få de rene rett inn i skapet og de skitne til vask. 
Dag 8. Noen har vasket mye klær, felles bretting i stua. Bærer alt sammen opp på rommet, tenker at jeg kan legge det inn i skapet samtidig som jeg rydder ut av kofferten – i kveld! Blir invitert med på en løpetur, kan rett og slett ikke si nei. Tar det i morgen tidlig. Jeg lover!
Dag 12. Mer klær er vasket. Trebarnspappaen har ikke orden. Barna har dratt ut alle klærne som var brettet, lagt dem i store hauger og brukt dem som tjukkaser. Salto ned fra senga er gøy. 
Dag 13. Stemninga er mildt sagt dårlig. Samvittigheten likeså. Det er bare å komme igang. Har ingen kontroll på hva som er rent og skittent. Er jeg i tvil havner det i skittentøyskurven. Den blir fort full. Til slutt er det bare kofferten igjen på gulvet. Rota til alt vondt! Blir enige med kofferten om at dette er siste gang, fra nå av skal jeg rydde ut av alle kofferter og alle treningsbager i samme sekund jeg kommer inn døra. Hvor teit går det egentlig an å bli, jeg er jo en voksen mann! Starter herved en nytt og bedre liv. Er så dum at jeg til og med nevner det for kona. Hun tror nok ikke på meg, men det gjør noe med forventningene likevel.
Skal du henge opp vått sykkeltøy etter sykkelturene også da, eller?
 

Det er ikke meg, det er deg

Jeg er tilbake på jobb etter 14 fridager i forbindelse med fødsel. Det har vært rolige, fine og betydningsfulle dager! Takknemlig – få andre menn i verden har slike goder. Muligheten til å knytte bånd med den nyfødte, ta seg ekstra av storebrødrene og ikke minst; skjemme ut Mamsen som seg hør og bør.

I går kveld, vel vitende om hva morgendagen ville bringe, kom jeg til å tenke på noe en klok kollega av meg nylig sa:

Vi må aldri slutte å interessere oss for de menneskene vi møter! Undre oss over dem. Undre oss med dem. 

Ofte blir vi mer opptatt av å fortelle om oss selv enn ønske å forstå hvordan andre har det, og hvorfor de har det slik. La oss virkelig bry oss og være utforskende, fremfor å lage egne virkelighetsbilder og årsakssammenhenger.

Jeg skal sende to meldinger i dag. Én til et familiemedlem jeg ikke har snakket med på lenge, og én til en kompis jeg er halvredd for er sur/irritert på meg. 

Bli med på leken!