Jeg elsket gym.
Var best.
Fikk 6.

Du hater gym.
Er dårligst.
Får 2.

Vi er forskjellige. Du og jeg. Ulike utgangspunkt, ulike forutsetninger og krav. Men selv med alt som skiller oss fra hverandre, har vi flest likheter. Flest fellesnevnere. Så hvorfor får skilnadene så stort fokus?  Når alt de gjør er å skape dårlig/god, stygg/fin, taper/vinner?

På Robust Trening og Fysioterapi jobber jeg med ungdom som vil bli best i verden. Løping, ishockey, håndball, fotball. Men jeg jobber like mye, og trives like godt, med deg. Og når alt måles på innsats havner du på topp – hver gang.

For du har sekser i innsats.
Sekser i innstilling.
Sekser i fremgang.
Sekser i treningsglede.
Sekser i å løfte andre opp.

Likevel får du 2 i gym. Hater gym. Og tror du er en taper.

Jeg kan ikke forstå annet enn at vi ønsker å skape nettopp tapere, når alt skal måles på utseende, evner eller prestasjoner. At vi har mål om å gi, sånne som deg, dårlige opplevelser og assosiasjoner med aktivitet og trening.

Alle må ikke elske å trene, men det må være rammer rundt som legger til rette for at flest mulig opplever mestring- og aktivitetsglede fra barndomsalder. Og slik er det ikke i dag. Verken i skoleverket eller idrettslaget.

For det er vanskelig å forstå, at du elsker når vi trener sammen – men hater gym.

Jeg ser at du vokser. Blir sterkere. Får bedre selvtillit. Mestrer og vinner.

Du er ingen taper.
Ikke en to’er.

Alt jeg ser er en vinner, som er fanget i et taper-system.

Fra meg får du karakter 6, Champ!

Privat, mer enn personlig.
Om fallet, kaoset og resignasjonen.

Fra mitt ståsted.

Uviktig for verden.
Men det hjelper meg å sortere tankene.
Forstå hva som egentlig har skjedd.

Jeg minnes reisen.
Iveren, dedikasjonen og gleden over å bygge noe eget. Noe eget, som var ment for andre.

Jeg minnes de høye kravene, sene nettene og alt det aldri ble noe av. Usikkerheten. Lagarbeidet på hjemmebane. Hvordan Caroline jobbet nattevakter uten å gå hjem for å sove – men for å være mamma til en ettåring. Fire dager i uka! Jeg minnes den enorme rusen. Lykken! Hverdagsmagien, energien og overskuddet. Vi bygget opp et veldrevet firma på kort tid. For folkehelsa. 10 foredrag ble til 100. Antall konsulenttimer mangedoblet. Jeg fikk være med å gjøre Norge mer aktivt. Mer smilende!

All in. Alltid all in! 2020 skulle bli året det virkelig smalt! Bygget et helt spesielt treningssenter og fysioterapiklinikk. Finere, råere, høy faglig standard – med sosial profil slik at alle samfunnsgrupper skulle få delta. Gi tilbake til lokale aktivitetsformål. Det skulle bli et annerledessenter. I juni, oktober og desember skulle det avdukes flere smell.

Men det smalt lenge før den tid.
Høyere. Hardere. Og mer brutalt.
Alt ble kansellert. Avtaler avsluttet.
Ingen åpning av Robust Trening og Fysioterapi.

Inntektene forduftet. Tryggheten forsvant i dragsuget.
Fortsatt skulle ting betales.

Hjemmekontor når hus og hjerne brenner.
Med tre små apekatter.
Det var lettere sagt enn gjort.

Caroline permittert.
Jeg permittert.
Ga opp.

10 dager i kjelleren.

Det føltes så urettferdig. At alt vi hadde bygget opp ble revet fra oss.
Tilbake til start.
Så vi gråt.

Gråt.

Vi trengte de 10 dagene i kjelleren. Men det ble med dem! For vet du hva? Vi er friske! Vi har hverandre! Det går over! Og det blir bra igjen! Det er ikke mer synd på oss enn andre.

Uansett varighet – vi overlever.
Det gjelder ikke alle.

Vi måtte gå mange runder. Men nå, på den andre siden, er konklusjonen tydelig:

– Vi er heldige!
– Og alt vi har jobbet for er viktigere enn noen gang tidligere!
– Jo, også er jeg forelska og våryr!

Nå skal vi hjelpe hverandre. Hjelpe verden.
Det som trengs. Der det trengs.
Deretter skal vi skape mer glede, aktivitet og folkehelse enn noen gang tidligere!

Og Robust Trening og Fysioterapi, vil bli akkurat det treningssenteret vi drømte om. Bare bedre, og mer betydningsfullt!

Jeg håper det går bra med deg.
Hold motet oppe <3

– Lars Z

Annonse – Opplysningskampanje diabetes type 2, Boehringer Ingelheim

Den internasjonale opplysningskampanjen går, etter 4 måneder, mot slutten. Jeg var aldri i tvil på viktigheten rundt opplysningskampanjen, eller om jeg selv skulle være med å skrive disse artiklene. Men jeg var svært usikker på effekten! Gjør det egentlig noen forskjell, om X antall personer verden over skriver om diabetes type 2? Har det noe å si om media dekker temaet? Og hvordan skal det formidles uten å oppleves skremmende og/eller irrelevant?

Helt ærlig kjenner jeg ikke effekten av opplysningskampanjen på verdensbasis. Men jeg vet at innholdet har truffet og blitt lest av millioner av mennesker. Dersom det ikke gir stor endringseffekt på kort sikt, har jeg stor tro på effekten av kunnskap. At flere kjenner til sykdommen, komplikasjonene og verktøyene for å forebygge eller leve med – må ikke det bety at flere møter diabetes type 2 i forkant? At flere unngår å få diagnosen, oppsøker lege tidligere og er mer aktive? Jeg håper i det minste det!

Det kom en mail fra en datter for noen uker siden. Hennes far hadde fått diagnosen, diabetes type 2, etter at hun hadde lest et blogginnlegg. Hun hadde reagert på hans stadig hyppigere toalettbesøk, og oppfordret han til å nevne dette for fastlegen neste gang han var innom. Så om en slik opplysningskampanje ikke gjør at en hel verden gjør helomvending, kan det være avgjørende for enkeltindivid. Det er bensin på et allerede brennende bål i meg!

Sist runde nevnte jeg de 6 vanligste komplikasjonene ved diabetes type 2. To av disse ønsker jeg å gå nærmere inn på! #AtTheHeartOfDiabetes

Hjerte- og karsykdom
Personer med diabetes type 2 har dobbelt så stor risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom kontra personer som ikke har diabetes. Hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken til personer med diabetes. Det skyldes primært utfordringer med blodårene, hvor disse blir tykkere og svekker blodgjennomstrømningen – som i neste omgang kan føre til ulike hjerteproblemer og slag er mest hyppig. Det fremstår skremmende, men er altså slik det kan forløpe. Derfor er det viktig å ta seg selv og symptomene på alvor, dersom du merker at noe skulle endre seg.

Ikke minst burde kunnskap som dette, være en form for motivasjon til en aktiv hverdag. Du trenger ikke trene i timesvis, til krampa eller blodsmaken tar deg. Litt er bedre enn ingenting – men fortsatt veldig viktig. Les mine 10 beste tips for en aktiv hverdag her.

Nevropati

Nerveskade, eller nevropati, er en langsiktig komplikasjon ved diabetes type 2. Med vissheten om at mange går over lange perioder udiagnostisert, gjør at flere først reagerer på nettopp denne komplikasjonen.

Nervene sender signaler mellom hjernen og resten av kroppen. I tillegg til å gjøre at vi kan se, høre, føle og bevege oss, er nervene bindeleddet mellom kroppen, hjertet og lungene. Høyt blodsukkernivå kan skade de små blodårene som forsyner nervene, slik at de ikke får næringsstoffene de er i behov av. Dette kan, over tid, skade nervefibrene slik at de ikke fungerer som ønsket.

Rundt 50 % av alle personer med diabetes type 2 har én eller annen form for nerveskader. Man skiller ofte mellom to typer nevropati. Perifer nevropati, som forårsaker prikking, smerte, nummenhet eller svakhet i føtter og hender – og autonom nevropati, som påvirker nervene som kontrollerer kroppens systemer som hjerte og blodårer.

Din helse – ditt valg
Jeg vet at informasjon som dette ikke er nok. Fakta og kunnskap i seg selv skaper ikke endring. For ønsket og motivasjonen til å gjøre noe annerledes må komme innenfra. Det er du som bestemmer over ditt liv. Det er du som bestemmer hvordan du ønsker å påvirke din helse. Å trene for å ikke bli syk er for de fleste demotiverende – i det minste ikke nok til å opprettholde et visst aktivitetsnivå og en gitt livsførsel over tid.

Ikke tren for å unngå sykdom. Tren for å gjøre mer av det du liker best med livet! Tren for overskudd, godt humør og gode stunder med de du bryr deg om! Tren fordi du er glad i deg selv! Og for å være den du ønsker å være!

Små steg – stor endring.

– Lars Z

Annonse – Opplysningskampanje diabetes type 2, Boehringer Ingelheim

Det antas at 100 000 til 200 000 mennesker går rundt med uoppdaget diabetes type 2 i Norge. Det er mange mennesker! Mennesker som ville vært tjent med å vite om helsetilstanden, iverksatt tiltak og fått en bedre hverdag. Slik var det for en av personene jeg har vært personlig trener for. Sjekk om det gjelder deg! Sjekklisten under er rask å lese gjennom, og ser nærmere på noen av de vanligste symptomene på diabetes type 2. Fyll ut sjekklisten og ta den med til legen din ved behov.

1. GÅR DU OFTERE PÅ DO ENN FØR?
Det vanligste symptomet på diabetes type 2 er at man må tisse ofte og mye. Grunnen er at nyrene må jobbe ekstra for å skille ut alt det overflødige sukkeret av kroppen din. Kroppen kompenserer for det høye blodsukkeret ved å tilføre væske fra annet vev i kroppen. Den ekstra væskemengden forlater kroppen som urin, noe som fører til økt vannlating og væskemangel. Væskemangel får deg til å drikke mer, noe som i sin tur får deg til å tisse enda oftere.

2. ER DU OFTE SLITEN?
At sukkeret har fått dårligere evne til å tilføre kroppen energi, fører til at du føler deg mer sliten og utmattet enn tidligere. Siden blodsukkernivået holder seg høyt, blir blodet tykkere, og det blir vanskeligere å frakte oksygen inn i cellene. Dehydreringen av kroppen spiller også en rolle for slitenhetsfølelsen.

3. ER DU SULTEN UANSETT HVOR MYE DU SPISER?
Ettersom kroppens celler ikke er i stand til å ta opp alle næringsstoffene fra blodet, klarer ikke kroppen å omdanne maten du spiser til energi i like stor grad. Energimangelen dette medfører øker sultfølelsen. Siden du ikke føler deg mett er det naturlig å fortsette å spise, blodsukkeret stiger enda mer, og du føler deg både sliten og mer tørst.

4. HAR DU TÅKESYN?
Høye blodsukkernivåer trekker væske ut av vevet, også øyelinsen. Dette påvirker øyets evne til å fokusere og medfører tåkesyn. Dersom blodsukkernivået er for høyt over lang tid, kan det oppstå mer alvorlige skader som ubehandlet gir varige endringer av synet.

HAR DU EN PRIKKENDE FØLELSE I FØTTENE ELLER HENDENE?
Blodsukkerforstyrrelser kan påvirke og skade nervene i kroppen. Dette kalles nevropati og opptrer i ulike former. Ofte som en prikkende eller sviende følelse i ben, føtter og/eller hendene.

FORSVINNER SÅR OG BLÅMERKER SAKTE?
Når blodkarene blir stivere, blir det vanskeligere for blodet å sirkulere i kroppen. Da blir det mer utfordrende for næringsstoffer og oksygen å nå ut til skadestedene og reparere dem. Dersom nevropatien har utviklet seg, kan det føre til at det tar lenger tid å oppdage sår og blåmerker.

Kjenner du deg igjen i noen av punktene i sjekklisten? Det håper jeg ikke, men kunnskapsnivået har kanskje steget et par hakk 🙂 Skulle du derimot kjenne deg igjen i flere av punktene finnes det mange måter å påvirke diabetes type 2. Ta med sjekklisten til fastlegen din og legg opp et løp sammen med han eller henne. I denne artikkelen har jeg skrevet mine 10 aller beste tips til økt aktivitetsnivå i hverdagen – det er en god start.

For mer info om den internasjonale opplysningskampanjen om diabetes type 2, trykk her. Og du, del gjerne sjekklisten med andre, dersom du skulle ha noen rundt deg det kan være aktuelt for.

– Lars Z

Annonse – Opplysningskampanje om diabetes type 2, Boehringer Ingelheim

Noen sier at du ikke kan lære en gammel hund nye triks. Det er feil! Dersom hunden ikke vil, derimot, blir det vanskeligere. Men ikke umulig! Kanskje må bare trikset endres til noe mer lystbetont og spennende for hunden? Eller godbiten det lokkes med være en saftig biff?

Her er mine beste livsstilstips for deg som står i faresonen for, eller har utviklet, diabetes type 2. Angår det ikke deg, les videre likevel – for hverdagslige, enkle og helsefremmende tiltak har vi alle godt av.

Hvorfor være fysisk aktiv? Forskningen er tydelig. Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for å utvikle diabetes type 2, og de aller fleste andre sykdommer. Dersom du allerede har fått påvist diagnosen, er oppsidene ved å røre på seg mange. Fysisk aktivitet gir gunstig effekt på blodsukkeret og påvirker andre risikofaktorer som høyt blodtrykk, fettstoffer, overvekt og blodproppdannelse. Vi vet at diabetes type 2 disponerer for hjerte- og karsykdom. Med økt aktivitetsnivå vil sjansene for komplikasjoner av slik art reduseres betraktelig. Men så er du også mer, langt mer, enn sykdommen din! Mosjon påvirker hele deg og din livskvalitet. Overskuddet, kapasiteten, humøret og søvnkvaliteten for å nevne noe 🙂

Og det skal ikke mye til! Litt er beviselig bedre enn ingenting. Selv om effekten øker i takt med intensiteten, er det alltid slik at den beste treningen er den som blir gjennomført! De generelle anbefalinger viser til 30 minutter moderat fysisk aktivitet hver dag. Disse minuttene kan dog deles opp i små bolker, inkluderer dagligdagse rutiner og skal ikke gi blodsmak i munnen. Det klarer du!

10 tips til økt aktivitetsnivå ved diabetes type 2

1. Hvorfor?
Gå noen runder med deg selv. Finn svar på hvorfor du ønsker å være bare litt mer aktiv! Finn gjerne motivasjon i annet enn å «rømme fra diabetesen». Hva ønsker du mer av i livet dersom du hadde hatt større overskudd? Hva betyr mest for å kunne fortsette å gjøre, uten å bli begrenset av din egen helse?

2. Skaff en heiagjeng
Fortell om ønskene dine rundt økt aktivitetsnivå til de du har nærmest. Vær tydelig på hvordan de kan hjelpe, motivere og være deltakende i din endringsprosess. For menneskene du har rundt deg ønsker å bidra, de trenger ofte bare hjelp til å vite hvordan!

3. Finn riktig aktivitet
Søk etter aktiviteter du trives med, eller tror du kan lære deg med å trives. Det behøver ikke omhandle treningssenter eller voldsom andpustenthet. Gjør det enkelt! Gå tur, hage- og husarbeid, trappa foran heisen, etc.

4. Forventningsavklaringer
Ikke forvent at treningen er morsom og smilende fra første stund. Du vil bli støl og kjenne at det er krevende i starten. Men mestringsopplevelsen kommer kjapt, du vil merke at formen bedres og selvtilliten øker.

5. Ha en plan Søndags kveld
Bruk 5 minutter til å bestemme deg for hva du skal gjøre av fysisk aktivitet den kommende uka. Lag en grov plan over innhold og tidspunkt. Hold deg til planen! Kommer livet i veien gjør du tilpasninger.

6. Hjelp deg selv
Finn måter å gjøre det enklere å gjennomføre planlagt aktivitet. Eksempler kan være å finne frem treningsklær dagen i forveien, ta på seg treningsklær med en gang du kommer hjem fra jobb, skrive lapper til deg selv eller sette alarm på telefonen. Avtal gjerne med en venn eller et familiemedlem.

7. Dørstokkmila
Er du sliten og trøtt, dørstokkmila lang og kroppen seig? Finn frem et metermål og sjekk den reelle lengden på dørstokkmila! Nå har du reist deg opp og er så nærme, at det er like greit å bare gå ut 🙂

8. Oppvarming er nok!
Husk alltid at litt er bedre enn ingenting! Er det tøft å starte på en lang og hard treningsøkt? Bli enig med deg selv, og se viktigheten av, at det er nok å kun gjennomføre oppvarmingen. Når du er ferdig med den har du nådd dagens mål. Dersom du etter oppvarmingen kjenner at ting har løsnet kan du som bonus gjennomføre hele eller deler av treningsøkta som var planlagt i utgangspunktet.

9. Ta et tankeoppgjør
Gå titt og ofte tilbake til målene dine. Hvorfor startet du i utgangspunktet? Hvorfor ville jeg trene? Hva er positivt/negativt med å gjennomføre den planlagte økta? Hvordan vil det kjennes etterpå? Hvem vil jeg være? Viktig at du er ærlig med deg selv, og i minst mulig grad lar følelsene dine påvirke tankene.

10. Tren for din egen del
Så kan de rundt deg høste fruktene.

Viktigst av alt: Finn det som funker for deg! For det som funker – funker! Uavhengig av ekspertenes og mine tips. Det må fungere i hverdagen, i ditt liv og for din familie. Så da kan alt kokes ned til Whatever makes your boat float! Regn med at det krever innsats for å finne ut hva som skal til for at akkurat din båt flyter, men når den først flyter – da synker den ikke med det første. For mer om opplysningskampanjen rundt diabetes type 2, samt inspirasjon, tips og triks til positive tiltak i matveien, les her.

Annonse – Opplysningskampanje diabetes type 2, Boehringer Ingelheim

Jeg har møtt mange mennesker.
Spennende mennesker.
Fysiske syke.
Psykisk syke.
Friske Mennesker.

Det slår meg mange ganger hvor mye mer vi har til felles, enn det som skiller oss fra hverandre. Hvor kommer behovet for å differensiere inn? Kan vi ikke bare få lov til å være mennesker? Bli møtt som mennesker? Og elsket som mennesker?

I dag fikk jeg en telefon. Stemmen var kjent. Latteren like varm og åpenhjertig som for 4 år siden. Hun ringte for å takke. For å fortelle hva som hadde skjedd siden sist. Vi møttes ved LHL-klinikkene Nærland. Hun var deltaker på et livsstilsendringskurs. Kom primært grunnet overvekt, inaktivitet og livsstilssykdommer. Når legen nylig hadde skrevet ut medikamenter for diabetes type 2, gikk alvoret opp for henne. Vi fikk en helt spesiell kjemi. Hun tålte ærlige, omsorgsfulle tilbakemeldinger – engasjerte seg i seg selv og eget liv. Målet ble å kunne ta med tantebarnet på topptur til Trolltunga.

Planer ble lagt, treningsprogram ført i pennen og lovnader gitt. Slik var det med de fleste. Jeg overførte kunnskap, engasjement, motivasjon og verktøy – resten var opp til kursdeltakeren. Utenfor min kontroll. Uvissheten om utfallet og videre livsførsel, er noe jeg måtte lære meg å leve med. Å få en telefon slik jeg fikk i dag er derfor en gigantisk bonus. Spesielt når innholdet var som i dette tilfellet. I sommer nådde hun nemlig målet sitt! Hun og tantebarnet besteg Trolltunga. Uten problemer, hoppebilde på kanten, stor eufori og mestringsfølelse!

Fire år: Aktivitetsnivået og humøret opp – medikamentbruken og vekten ned. Et helt annerledes liv med overskudd og glede, uten at det krevde Hollywood-dietter eller daglige økter med personlig trener. YES!!

Men visste du at hun jeg pratet med i telefonen i dag, langt fra er alene om ha diabetes type 2? Bare i Norge i dag, har 200 000 denne diagnosen. Så mange som 100 000 – 200 000 av befolkningen kan gå med uoppdaget diabetes. I verden er forekomsten så høy som 425 millioner personer. Og i fremtiden vil tallene øke. I 2045 anslår de tallet på antall diagnostiserte til 629 millioner. Det er mange mennesker! Derfor, og på bakgrunn av mine menneskemøter og dagens telefonsamtale, vil jeg i tiden som kommer ta del i en stor, internasjonal opplysningskampanje, for å rette fokus på diabetes type 2. Du kan lese mer om opplysningskampanjen her.

Diabetes type 2 er en kronisk tilstand med forhøyet blodsukker, der kroppen enten lager for lite insulin eller så virker ikke insulinet som det skal. Dette kan føre til alvorlige helseproblemer, men livsstilsendringer og legemidler kan bidra til at du holder deg frisk. For å utvikle diabetes type 2 må man være arvelig disponert, men overvekt og mangel på fysisk aktivitet er de viktigste triggerfaktorene. Disse triggerfaktorene er også enklest å påvirke. I stedet for å måtte slokke branner, kan du og jeg legge til rette for at sykdommen aldri utvikler seg i utgangspunktet. Det må være målet!

Vi vet at dersom diabetesen ikke behandles, reduseres den forventede levealderen. Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer er opptil dobbelt så høy ved diabetes, og i verden er dør det et menneske hver 8 sekund på grunn av diabetes type 2. Bli med å endre framtidsutsiktene! La oss bremse opp og reversere utviklingen!

Vær aktiv i hverdagen, opplys menneskene du har rundt deg og ta deg selv på alvor. Har du eller noen du kjenner diabetes type 2 – husk at det aldri er for sent! Oppsøk hjelp ved behov, gjør små endringer og ta tilbake styringen 🙂

– Lars Z

Vi skulle være hjemme i høstferien. Barnehage, SFO og jobb. Samt en liten telttur på fjellet. Små, utbrukte og hullete regnklær var erstattet av nye – vi var klar. Men så ble vi lokket til Gran Canaria på familie- og treningsferie av Alice i Himmel og hav sykkelferie. Et nyoppstartet selskap med fokus på hygge, aktivitet og ferie. Valget var ikke vanskelig!

Det eneste jeg fryktet var charteropplegg og overturisme. Caroline var mest redd for at det siste passet ikke ville komme i tide. Men hva gjør vel det når politibetjentene på Sola har automatisert nødpassprosessen for familien Zachariassen fra tidligere?

Men passet kom dagen før avreise, og min frykt forsvant i det vi svingte inn til hotellet etter en kjapp tur med fly og taxi. Plutselig befant vi oss i en koselig, liten bukt utenfor Puerto Rico. Passe stort hotell, direkte adkomst til stranden og med et basseng gutta boys fikk testet lenge før badeklærne var på!

27 grader og sol. Hver dag. Regnklærne ble med andre ord igjen hjemme, det holdt i massevis med noen shortser og solkrem. Jaja, Caroline gikk strengt tatt ikke toppløs (ønsketanke) – bikinien var også med! Og treningsklær, selvfølgelig. For Alice ville vise oss hva Gran Canaria hadde å by på, fra både sykkelsetet og i løpesko. Og altså… For et treningsparadis! Jeg har syklet opp noen helt majestetiske fjell og fått oppleve noen utforkjøringer som ikke lignet grisen. Hårnålssvinger jeg tidligere kun har sett på bilder, stopp på koselige kafeer og en guide i Alice med oversikt, kontroll og spennende historier.

Og jammen fikk vi ikke løpt også. Til og med en felles, romantisk – dog svett, økt! Og svømming i sjøen, med Nemo og vennene hans. En opplevelse jeg sent vil glemme. Krystallklart vann, rikt fiskeliv og ingen form for forstyrrende turistaktiviteter som vannscooter eller bananbåt i nærheten. Men, og viktigst av alt, dette var først og fremst en familieferie. Treningen ble lagt til tidlig morgen, resten av dagen var kos, kos, kos!

Det er så fint med korte avbrekk fra hverdagen! Bryte opp i rutinene og ha tid kun til hverandre. Full oppmerksomhet og tilstedeværelse. Så er det akkurat som om barna vokser ekstra fort, blir bedre venner, mer kreative og løsningsorienterte på ferie. Pappahjertet blir stolt når de plutselig mestrer å svømme, lærer seg klokka og snakker engelsk.

Nå er regnklærne funnet frem. Hverdagen venter. Den møtes med overskudd og mange gode opplevelser å se tilbake på. Høsten og vinteren blir finfin. Helt rå, faktisk! Men jammen skal vi tilbake til Gran Canaria og Himmel og hav sykkelferie. Spørsmålet er bare når. Klarer vi å vente helt til neste høstferie?

Puerto de Mogan – definitivt verdt å sjekke ut om du skal til Gran Canaria! Går ferge fra Puerto Rico.

Det finnes mennesker som bygger andre mennesker opp.
Mennesker som bryter andre mennesker ned.

Det finnes mennesker som bygger seg selv opp.
Mennesker som bryter seg selv ned.

Noen mennesker bygger verden.
Andre river den fra hverandre.

Hvem er du?

Trolig begge.
Èn dag som byggeleder, den neste som rivningsarbeider.

Men hvem er du oftest?
Og hvordan bygger du?

Vi var fem kompiser den dagen. Praten gikk lett. Snakket om Ole Gunnar Solskjær og Manchester United. Om fremtidsdrømmer og trening. Men en av gutta var merkbart tilbaketrukken. Sa ingenting. Fiklet med telefonen. Plutselig bryter han ut:

– Jeg må bare si det. Jeg er så bekymret for deg, Stig!
– Høh?
– Ja, jeg er skikkelig redd for at du skal begynne å drikke igjen.
– Det trenger du ikke være, jeg har full kontroll!
– Nei, du er i fornektelse! Hør på deg selv, da! Du har ikke full kontroll. Jeg ser det. Du er blek, er oppe hele natta. Du har mistet overskuddet, gleden og er mye mindre med oss enn du pleier å være. Hva er det som skjer?
– Jeg vet hva jeg gjør!
– Det tror jeg ikke på! Jeg tror ikke på det du sier. Helt ærlig, tror du egentlig på det selv? I enden av dette venter alkoholen. Jeg orker ikke sitte å se på at du mister kontrollen og alt du har kjempet for… Tenk på deg selv, alle rundt deg. Du må ta deg sammen, for faen!

Stig ble irritert. Sint. Forbannet. Skuffet og lei seg. Hvordan kunne en kompis angripe han slik? Bryte han ned på det viset? Hvor ble det av positiviteten, heiaropene og klappene på skulderen han pleide å få for å ha sluttet å drikke? Hele kompisgjengen vendte seg mot han. Fire mot en.

Han møtte fire rivningsarbeidere i gjengen den dagen. Vi brøt han ned. Til grunns.

Akkurat det, er noe av det vakreste jeg har opplevd.
Pur kjærlighet, ærlig omsorg – uten filter.

Det gikk litt tid. Stig måtte gå noen runder med seg selv. Blåse ut. Så gikk det opp for han. Han så, forstod og kjente, at den eneste rivningsarbeideren her var han. Vi andre fire ville bygge. Ville hjelpe.

Og det var akkurat det vi gjorde.
Bygget opp.
Hjalp.

Jeg kjenner deg ikke. Men jeg tror du er en av dem. Byggerne! Han eller hun som liker å bygge opp, hjelpe og bidra. Som liker å være vennlig, positiv, kjærlig, gi omsorg og heie. Husk bare at det ikke alltid er nok. Vil du virkelig være en bygger, må du også være tøff nok til å bryte ned.

Være ærlig.
Direkte.
Tydelig.

Stille krav.

Har du en rivningsarbeider i livet ditt? Undersøk om det bunner i kjærlighet og omsorg, ta en titt i speilet, før du gjør deg opp en ny konklusjon.

Det eneste jeg vet, er at mennesker trenger mennesker for å bli mennesker.

– Lars Z

PS. Stig er et dekknavn, men teksten er skrevet etter hans ønsker om å fremme omsorgens mangfold. For han var det ikke nok å bare ha en skulder å gråte på. Hendelsen oppstod i sommer, og Stig – han har det fint om dagen 🙂

Jeg er så glad om dagen!
Alle tiltakene vi iverksatte, både privat og i selskapet, har gitt ønsket effekt. Det betyr bedre balanse, mer overskudd og hverdagsglede! Jeg gleder meg til å gå på jobb, gleder meg til å dra hjem fra jobb, trives i nuet og smiler når jeg tenker på fremtiden. Ofte drømmer jeg om å finne opp et redskap som gjør at jeg kan stoppe tiden. Tenk å kunne fått 3 timer ekstra på jobb, 5 timer ekstra med familien hver eneste dag! Enn så lenge får jeg nyte de 24 timene jeg har til rådighet som alle andre 🙂

I mange situasjoner får jeg spørsmål om hva jeg egentlig driver med. Her er svaret, og grunnet til at jeg har verdens beste jobb!

– Trene, motivere og coache enkeltmennesker
Jeg jobber tett sammen med 3 personer. Program, ukentlige treningsøkter sammen, tett oppfølging, kognitiv terapi, hjemmelekser, finner mål, oppnår mål, flytter fjell. Ler sammen, gråter sammen, vinner og taper sammen! Nylig løp en av «kundene», som egentlig er blitt vennene mine, et 10 kilometer langt løp. Det som startet med hurtig gange som intervaller, er nå løping med høy fart. Likevel betyr både distanse og hastighet lite, når hele liv, familier og relasjoner blomstrer.

– Trene, motivere og coache grupper
Leste du blogginnlegget om de fantastiske menneskene, tidligere rusmisbrukerne, som bekjempet egne barrierer under et døgns langt bakkeritt i Oslo? Om ikke, les det! 2-3 ganger hver måned trener, coacher og jobber jeg sammen med denne gjengen! I tillegg bidrar jeg med faglig opplegg, trenings- og behandlingsplaner, kursing av ansatte og arrangementer.

– Strategisk rådgiver for Mizuno
Jeg jobber tett sammen med Mizuno på flere områder. Utrolig gøy! Alt fra strategi- og planleggingsarbeid, oppfølging av ambassadørene, arrangementer, markedsføring og innholdsskaping. I tillegg også produkttesting og utvikling, skokurs og som faglig sparringspartner. Det er både gøy, spennende og utfordrende å jobbe med en så stor aktør i markedet! Da er det ekstra stort at de tør å satse på folkehelse og godt, faglig innhold – uten å bare tenke salg. Mennesker og utvikling i sentrum! At det betyr tett dialog og samarbeid med folk som Marit Bjørgen, Martin Johnsrud Sunby, Birgit Skarstein og mange andre, gjør meg slettes ingen ting 🙂

– Foredrag, kurs, teambulding med mer
Denne delen stortrives jeg med! Enten det er for skoler, idrettslag, kommuner eller store, nasjonale bedrifter. At temaene og publikum er varierende, gjør forberedelsesjobben svært lærerik! Alle foredrag, kurs og teambulding-arrangement blir tilpasset. Det gjør jobben mer tidkrevende, men så blir resultatet og effekten noe helt annet. Nylig hadde jeg en hel dag for ledergruppe og ansatte i en stor bedrift – spennende også for meg å kunne ta del i endringsprosesser! Av alle ting har jeg også blitt leid inn som toastmaster i et bryllup – variert arbeidshverdag og mange gleder! Som ekstra bonus får sett mye av landet.

– Blogg, Facebook og Instagram
Jeg bruker en hel del tid på sosiale medier. Først og fremst for å spre motivasjon, inspirasjon, verdier og glede. For at leseren skal stille spørsmål, reflektere, bli mer bevisst. Jeg skriver fordi jeg liker å skrive, fordi jeg vil spre kunnskap og skape debatt rundt temaer som engasjerer meg. Å nå ut til enkeltmennesker, og se at det har en verdi, skaper noe – det er for meg bensin på et allerede brennende bål. Nylig har jeg sendt ut over 1000 treningsprogram på melding. Det har tatt 5 fulle arbeidsdager. Men tenk så mange som blir mer aktive. Tenk på de potensielle ringvirkningene! Direkte tilbakemeldinger om viktigheten og effekten av dette, treffer meg i hjerterota gang på gang. At det er 3500 personer i Treningsprat-gruppa på Facebook som motiverer og hjelper hverandre – det er helt magisk. Fra tid til annen brukes de sosiale mediene også til reklameinnhold for samarbeidspartnere.

– Holdnings- og aktivitetskampanjer
Hva kan jeg gjøre i dag for å påvirke den fysiske og psykiske folkehelsen på sikt? Det spørsmålet stiller jeg meg selv hver eneste morgen. Jeg tror på at holdnings- og aktivitetskampanjer er en viktig del av dette. Derfor bruker jeg mye tid på å finne frem til enkle og hverdagslige opplegg, men lav terskel for å delta, som kan bidra i riktig retning. Presentert av meg eller andre. I skrivende stund har jeg en spennende dialog med Helsedirektoratet, så får vi se hva det fører til 🙂

– Annet
Konsulentvirksomhet! En del av tiden mellom 08.00 og 15.15 bruker jeg som konsulent. For andre gründere og selskap. Ofte handler det om fagkunnskap – sist et eksempel hvor Helseoversikt har utviklet en app som skal formidle treningsråd og program for gravide. Men også veivalg, strategi, bruk av sosiale medier og markedsføring. MiniMeis er et spennende selskap i stor vekst og gode verdier – her bidrar jeg med produktutvikling, sparring og markedsføringsbiten. For Møller Bil Sandnes & Jæren; bilder, film og tekst til Facebook.

Det var kort fortalt om hovedpunktene i min arbeidshverdag! Men, og dette er et viktig men. For noe har endret seg i firmaet. Jeg har skrevet jeg, mens det i virkeligheten er oss. Caroline jobber endelig 100% i bedriften etter en tøff periode med sykemelding. Det er nødvendig for å rekke over alt, og helt avgjørende for kvaliteten i alle ledd. Så er det store spørsmålet fremover om vi skal ansette flere for å kunne takke ja til mer, eller holde oss der vi er nå? Svaret vet jeg ærlig talt ikke. Noen dager drømmer jeg om å ansette fysioterapeuter, trenere, kognitive terapeuter – bygge opp et trenings- og behandlingstilbud. Ofte hadde det vært praktisk med noen som kan foto, film, tekst og markedsføring, også. Men det viktigste er at ting fungerer slik det er nå!

Det gir blant annet muligheter til å ta høstferien på Gran Canaria, med trening, sykling, bading og kos! En vel fortjent ferie om jeg skal si det selv =P For de morsomme dagene er også krevende, og arbeidsmengden er «hakket» over vanlige arbeidstider.

Aktivitet og gode hverdager til folket!

– Lars Z

Sylvi Listhaug postet et bilde på Facebook. «Norge skal ikke ta imot båtmigranter – En enklere hverdag», var budskapet. Jeg er ikke enig i førstnevnte, men registrerer at sistnevnte har fått fotfeste.

Behagelig.
Komfortabelt.
Enkelt.

Grunnpilarene livet bygges på. Samfunnet bygges på. Helst også raskt og effektivt. Digitalisert og automatisert. Men tidsnøden er like stor, samvittigheten like dårlig. Og ingenting tyder på at en enklere hverdag gjør oss verken friskere, sprekere eller mer tilfreds.

Barna våre!
Aldri kalde. Aldri våte. Aldri sultne.
Aldri slitne. Aldri vondt. Aldri alene. Aldri motstand.
Så smeller det.
Og da smeller det skikkelig.
Uten et eneste opparbeidet verktøy å ta i bruk.

En enkel hverdag, betyr en lik hverdag. Den oppleves trygg. Forutsigbar. Kontrollerbar. Men den skaper ingen endring. Maner ikke til kamp. Påvirker ikke andre.

Skal du endre livsstil, begynne å trene eller spise sunnere? Det ubehagelig. Gjør litt vondt. Her og nå. Men så begynner det å løsne.

Jeg ønsker meg ikke en enklere hverdag – men en bedre hverdag!

Heller krevende, men utviklende.
Heller kald, men varmende.
Våt, men avprellende.
Sulten, men bevisstgjørende.
Sliten, men energiskapende.
Vond, men bedre.
Alene, men sammenførende.
Motstand, men fremgang.

I morgen skal du velge et parti. Alle dager skal du velge deg selv.
Det enkle, er ikke alltid det beste!

– Lars Z